Wednesday, November 27, 2019

Gjøviks og Hovdetoppens tapte Shinrin Yoku (Skogsbad)

Med det samme jeg så dette bokomslaget, ble det for meg et talende bilde på Gjøviks skjebne, som har blitt stubbenes by, hvor byens skogs-allmenninger er plyndret for å privatiseres og berike de få. Så opp mot frukthagene til Bondelia husmorskole forrige dagen, hvor de gamle frukttrærne lå nedhogde, hvoretter de vel skal males opp til flis og sendes opp gjennom pipa til byens nye stolthet, sentralfyrings-anlegget på Kallerud.

Tre viktige skogs-allmenninger i Gjøvik har nå gått med i løpet av et års tid, disse var grønne lunger for allmennheten, utrolig viktige Shinrin Yoku, hvor man kunne søke seg bort fra en stresset hverdag og rense sjelen i et skogsbad.

For meg, som allmenninger, har proletariatets by ved Mjøsa, blitt det ytterste eksempel på markedsliberalismens perversjon. En by hvor byens allmenninger er plyndret og uttært, med Hovdetoppen som en vanhelliget skamplett i byens midte. Selv kjenner jeg kun på avsky, avsky for disse psykopatiske rovdyrene som har revet til seg av byens allmenninger, samt byens tafatte proletarer, som bare står med lua i hånda og lar markedsliberalismens nådeløse tyranner få herje med proletariatets by, akkurat som de lyster.

"Guy Standing’s ‘Plunder of the Commons’"
The great contribution of Standing’s book is to show how enclosure is a pervasive phenomenon in contemporary politics – yet barely remarked upon by the political classes. In this, Standing shrewdly sees the strategic value merely in talking about commons. It resurrects issues that free marketeers – Tories, corporations, investors, Thatcherites – would prefer to ignore. Plunder of the Commons acts as a corrective by drawing a straight line from the royal seizures of common lands 800 years ago, to the cruel austerity policies of Thatcher/Reagan that continue to this day. In the 1200s, roughly 50 percent of British land was managed as commons; today, about 5 percent is recognized as common land. A predictable set of political abuses and wealth inequalities have followed. 

It reveals the essential similarity of medieval kings and modern capitalists: both demand thefts of the commons. Economic growth and “progress” have always depended upon the coercive seizures of the people's wealth – something that free-market economics has striven to disguise and ex-nominate (make invisible through words). That’s why talking about the commons amounts to a political act.

I confess that my understanding of the commons differs a bit from Standing’s. He sees many “public goods” and government services as commons. I like to call such things “state-trustee commons” or simply “government services” in that there is no bottom-up governance going on, as in classic commons. The state is in charge, ostensibly acting on behalf of commoners. Some people regard the commons as a shared or shareable resource; I regard the commons, strictly speaking, as a living social system directed and controlled by commoners themselves, and not the state.


"I love walking in the forest. This gives me energy to live and keeps me calm and reduces stress. Shinrin-yoku is a Japanese term of "forest bathing", which means feeling forest with your every sense." - sensitizemusic

Hovdetoppen avkledd og naken, klar til å voldtas av byens utbygger- og investorklasse, velsignet av byens politikerkaste, med unntak av den lille, herlige MDG-kleggen:-)

-Flickr.

-Wikimedia.

Takk skal dere ha! I høst overhørte jeg to politikere som snakket sammen på en kafé i Gjøvik, hvor jeg reagerte på følgende utsagn: "Ah, MDG, de har da ikke noe de skulle ha sagt allikevel". Så det er tydelig de bare ser på MDG Gjøvik som en irriterende, liten klegg, som de ønsker å slå flat og bli kvitt. Ellers er jeg totalt rasende på Gjøviks administrasjon og utbyggere, som raserte de tre viktigste skogsbadene til min familie i løpet av et halvårs tid, rundt forrige årsskifte.

Vi hadde et godt nettverk i Nordbyen, hvor storesøster har besøk av venner fra Fredheim skole nå i helga. De savner henne, og vi savner dem, men det har blitt håpløst å flytte tilbake til Mjøslandets Sodoma, og undertegnede skal sørge for at det skal regne svovel og ild over denne vårt innlandshavs Sodoma, så lenge han lever, på samme vis som det i sin tid regnet svovel og ild over Dødehavets Sodoma! - PermaLiv



Denne filmen burde de virkelig vist på Gjøvik kino! Tenk det, denne kommunen klarte å maltraktere tre unike skogsbad på under ett år! Hovdetoppen skogsbad, Bondelia husmorskoles frukthage-skogsbad, samt Blåmann-skogsbadet i Øverbymarka, med gammelskog og mektige furulunder, for barn og eldre.

Natur-ødeleggelsene i Gjøvik er ufattelige, hvordan kan dette gjøres godt igjen? Ja, ødeleggelsen av himmelengene er også ufattelige, og likeså min kultur-økologiske sorg. De tar hele landet nå, med vindkraftverkene sine, men de bare smiler og ler, alle sammen, i lag med Erna Solberg og Balke-presten. Så dette landet og dette folket, det må ha blitt narsopatisk. Med unntak av noen en skilte frøyaværinger, og skammingen i engen. Jada, jeg vet de mener jeg er narsissist også. Dette gjør de fordi de ikke selv har prøvd å sende 20.000 kubikk plank gjennom kløyva. Selvsagt, dette er slikt narsissister gjør hver eneste dag. For de er jo så sinnsvakt glade i monotoni, og så pliktoppfyllende, de folka der.

Nei, er man empat i dette landet her, da blir man skamming!

Herlig å se at det er foreninger for skogsbad, eller Shinrin Yoku, også her til lands. Vidunderlig å komme ned i Olteruddalen, til kulturelva mi, vekk fra det stakkars, ødelagte stabburstunet mitt, hvor man er omringet av modernitet og kveles av klaustrofobiske angstanfall. Dette som skulle vært gårdens hjerte!

"Tunet er gårdens hjerte"

Mitt hjerte har sluttet å slå, hjertet til himmelenga vår, og noen hjertestarter finnes ikke💔💔💔



I Japan är det en beprövad väg till inre frid – i Sverige är shinrin yoku en ny företeelse. Vi hängde med skogsterapiguide­n Petra Ellora Cau Wetterholm ut bland träden för att varva ner med ett skogsbad.

- Skölj bort stressen med ett skogsbad

Etter at teksten nedenfor ble skrevet, har de tatt skogen som her er avbildet, alt sammen. Kun et banner for "Miljøvennlig skogbruk" hang tilbake på stolpen for blå mann, her etter 3-kilometeren. Setter derfor teksten nedenfor i parentes.

"Fremdeles kan man ta seg et shinrin yoku etter folkestiene i Øverbymarka, som her etter tre-kilometeren. Men også her krymper skogsbadene inn, et tilsvarende område ble snauhogd etter fem-kilometeren for et par år tilbake, og folkehelsen svekkes.

Gjøvik var unik med sitt storslagne skogsbad midt i byen sin, likesom Budapest er unikt med sine sentrale kurbad. For et shinrin yoku er et kurbad like bra som noe annet. Selvsagt måtte proletarbyen vår forskusle sitt største unikum😰

Tradisjonen med shinrin yoku kommer fra Japan, men sprer seg nå til hele verden. Hadde vi verdsatt og markedsført skogsbadet vårt, ville japanerne kommet hit til byen i strie strømmer, og istedenfor å bli tempelhøyden for narsissismen, kunne Hovdetoppen blitt alle skogsbads mor."

-Wikimedia.

-GP.

Hovdetoppen skulle vært fredet som byens shinrin yoku for mange år siden! Selv elsket jeg å gå opp hit for å ta meg et skogsbad når stresset presset på. Tenk å ha et slikt fantastisk sted midt i byen:-) Nå høvlet ned av respektløse politikere og mennesker som ønsker å profittere på skogen og bytoppen vår. Hvordan kan man leve i en slik by? Nå må vi få stoppet dette og omgjort Hovdetoppen til en skogsbads-oase så raskt råd er, så får vi ta fatt på det møysommelige arbeidet med å hele skogen og villmarkstoppen vår. Vi trenger et shinrin yoku mer enn noensinne! Heller bør man styrke grøntkorridoren mellom Hovdetoppen og Bassengparken. Det beste ville være hvis man kunne oppnå en sammenhengende skogsbadsvandring fra Huntonstranda, over Hovdetoppen og opp til Eiktunet og Bergstoppen!

Et nokså pistrete skogsbad dette!

Hovdetoppen skal ikke være en aktivitetspark. Vi har Øverby aktivitetspark, i tillegg til at Jernbaneparken har blitt omgjort til en aktivitetspark. Nok er nok. Hovdetoppen skal være en skogsbadsoase, byens shinrin yoku!

+

Shinrin yoku är japanska och betyder ordagrant skogsbad.

De senaste åren har metoden blivit en internationell hälsotrend som också har nått Stockholm. Men snarare än att doppa sig i en skogssjö handlar det om att bada sina sinnen i skogen.

– Blunda och lyssna, försök att vidga din hörsel så långt bort som det är möjligt att uppfatta ljud. Och så ljuden som är nära. Om det är något ljud du tycker särskilt mycket om kan du bjuda in det lite extra, uppmanar Petra Ellora Cau Wetterholm.

Vinden som susar i träden, blandas med fågelkvitter och sorlet från barn som leker en bit längre bort bland träden i Nackareservatet.

– Lägg märke till vad du känner mot huden och kroppen, till hur temperaturen kan skifta och hur du upplever luften mot ansiktet, fortsätter hon.

Fortfarande med slutna ögon sätter vi oss ner på huk och känner på marken, lyfter händerna mot näsan, öppnar munnen och andas in för att med hjälp av smaksinnet förstärka doftupplevelsen.

– Som människa kan du uppfatta över en miljon olika dofter. Det här är några av dem.

Vi öppnar ögonen och fortsätter på en långsam promenad där vi iakttar omgivningen. Grässtrån som vajar och insekter som kryper.

– Genom att rikta våra sinnen mer medvetet på det här sättet kan de successivt öppna sig mot omvärlden.

Och det är som en slags medicin för hela vår organism, menar Petra Ellora Cau Wetterholm som själv upptäckte shrinin yoku för tre år sedan. När hon kände sig extremt stressad började hon vistas mycket utomhus, meditera och gå väldigt långsamt – det var det hon drogs till och orkade med.

– Då började jag märka att det var här jag verkligen började återhämta mina krafter.

I dag är hon certifierad skogsterapiguide och håller i shinrin yoku-vandringar och leder skogsterapi som del i sitt jobb som psykolog.

I Sverige tog sig ”skogsbad” in på svenska Språkrådets nyordslista först förra året, men i Japan har shinrin yoku varit en del av landets nationella hälsoprogram sedan 80-talet.

– Det var då de myntade begreppet skogsbad, för att göra folk nyfikna och vägleda dem ut i skogen för att återupptäcka lugnet. Sedan dess har japanerna inrättat över 60 skogsbadarparker.

Där har man bedrivit forskning inom området i över trettio år och med flera studier i ryggen har man nyligen kunnat konstatera att den här typen av skogsaktiviteter både minskar stress och stärker immunförsvaret.

Men hur skiljer skogsbad sig från en vanlig skogspromenad – och varför behöver man en allt annat än billig guide?

– Många av oss har glömt bort hur det är att vara i naturen utan att ha ett särkilt mål med det, vi blir lätt rastlösa, menar Petra Ellora Cau Wetterholm.

Hennes uppgift som guide är att hjälpa oss att sakta ner genom att vägleda i ett naturligt sätt att vara närvarande och komma med förslag på hur vi kan knyta an till naturen på ett lekfullt sätt. På samma sätt som de flesta av oss säkert gjorde som små.

– Barn upptäcker och undersöker med alla sina sinnen. Genom skogsbad kan vi återväcka den nyfikenheten och det gör oss glada.

Den glade skogsbadsjenta på Hovdetoppen ruiner.

+

Å ødelegge Hovdetoppen oppfyller alle kriterier for ondskap:
Egoisme – å tenke på seg selv på bekostning av andre
Machiavellisme – å mene at målet helliger middelet
Overlegenhet – å føle seg bedre enn andre
Selvpromotering – å ville øke og vise statusen sin overfor andre
Narsissisme – å være selvopptatt
Ondsinnethet – å skade andre med vilje
Psykopati – å mangle empati
Sadisme – å nyte å skade andre
Skruppelløshet – å være samvittighetsløs
- Ondskap: Forskere avslører personlighetens mørke kjerne

Med mordet på Hovdetoppen har man skrevet siste kapittel i Gjøviks byhistorie, og lykkes disse hurtigleverne med sitt forsett, vil byen ende opp som rein dystopi. (Ja, det ble et par etterord også, med utslettelsen av blå mann og frukthagene til Bondelia husmorskole, Sørbyens siste smil:-/)

- Review by David Brussat of Making Dystopia, by James Stevens Curl. Oxford University Press. 592 pages. U.S. publication date Oct. 23, 2018.

Hovdetoppen sett fra Huntonstranda like før man fikk tynnet ferdig sida mot sentrum. På Huntonstranda kommer snart kvartalsbebyggelse i nøytral funkis, kjedelig, men heldigvis ikke narsissistisk, slik som Barcode. Man burde imidlertid ha etablert Mjøsparken her.

Skjendingen av Hovdetoppen derimot er en narsissistisk handling, en nådeløs krenkelse av byrommet. Men mennesker har blitt likegyldige. Det er noe alvorlig galt med mennesker i dag. Man har liksom mistet respekten for alt som er hellig.

+

Relatert



Mangel på estetisk strategi - Gjøvik som eksempel (pdf)

PIKETTY BESKRIVER ALTSÅ en historisk utvikling der en liten gruppe mennesker får kontroll over stadig mer av verdiskapningen. I Norge skjer det samme, men oljerikdommen, og den økonomiske hjernerystelsen den har påført oss, har til nå overskygget denne prosessen. Men det foregår en massiv overføring av verdier fra oss som kollektiv, til private interesser. De som skulle beskytte statens verdier fungerer som medsammensvorne på innsiden.
Hovdetoppen og Bondelia husmorskole, med sine frodige frukthager, ble overført til private særinteresser, av medsammensvorne på innsiden, både i Gjøviks administrasjon og politikerkaste, som tenker mer på egne karrièrer enn byens beste. Nå er proletariatets by ved Mjøsa blitt ulevelig for sanne proletarer😖

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...