 |
| Gamlevegen etter jordene i Holmstadengen, med sine mange seljetrær. The old road along the fields of Holmstadengen farm, with its many willow trees. -Wikimedia. |
Finally I got time for a short walk and share 15 images from the trip. The weather was bad, fog and a little rain, with rotten snow. When I got home to edit the images, I found that my sensor is chocking dirty, so much dust spots against the white. Cleaned it myself for summer holidays, but do now have to clean it again. Envy EOS R, where the shutter is locked while changing lenses. But think I'll stick to my Sony, as I now know it, and maybe I don't care to learn anything more than Capture One either. After all the most important is to get out to make images, not to sit inside and see gear reviews and learn new software.
 |
| The old road between the farm of the Apostel of the Totenåsen Hills and Vestby farm. -Wikimedia. |
 |
| The outdoor toilet of Vestby farm. -Wikimedia. |
 |
| The stabbur of Vestby farm. -Wikimedia. |
 |
| Vestby farm, where the last man doing traditional agriculture at Toten lived. His son became so sad of modern life and what it became of modern man, that one day he shot himself. Since then the farm has been empty. Now there are only three options left to bear the pain, the gun, the bottle or the camera. I choose the last. -Wikimedia. |
For mine tidligere medaksjonærer var fotografiet ME, ME, ME, og det siste de kunne tenke seg var at jeg skulle være noe, derfor nektet de meg en stilling som fotograf. Men for meg er ikke fotografiet ME, ME, ME, tvert imot er det eneste mulighet jeg har tilbake for å dele noe verdifullt med verden. Men dette er verdier de ikke er istand til å se, fordi de er 1-bits mennesker. Selv ser jeg verden i 16 bit, og det gjør nesten ingen over 50 år.
 |
| The well house of the Apostel of the Totenåsen Hills. For meg er brønnhuset synonymt med autonomi og verdighet. For de progressive, liberale tyranner, er det et uttrykk for opprør mot deres makt over enkeltmennesket og lokalmiljøet. Derfor er brønnhuset her i Holmstadengen hatsk og reaksjonært for Teknisk Etat, i likhet med apostelen som drakk av dette vannet, og gav oss livets vann. -Wikimedia. |
 |
| The farm of the Apostel of the Totenåsen Hills. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
Det begynner å bli vanvittig mye bra bilderedigerings-programmer nå, alt fra gratis til dyrt, og selvsagt ville det vært fint å kunne alt dette her. Men skal man ta seg tid til det? Capture One er tross alt et godt alternativ, det også, og er det ikke bedre å benytte tiden til å komme seg ut på vandringer i Mjøslandet?
 |
| -Wikimedia. |
En morsom video. Utrolig hvor mange dyktige vloggere det finnes der ute. Har helt gitt opp NRK og TV, det blir liksom ingenting i forhold. Ikke det at jeg liker YouTube, men bidragsyterne er fantastiske. Er nok umulig å nå opp som vlogger, så tenker jeg holder meg til fotografiet😏
 |
| Tenkte egentlig å sate på svart-kvitt i dag, og satte søkeren på svart-kvitt, men da jeg kom hjem ble det meste i farger allikevel. Men dette er i svart-kvitt. -Wikimedia. |
Craig Roberts er full av godlynt, britisk humor. Og det gjelder å holde det enkelt. Vi kompliserte, vi er svært glade i alt som er enkelt. Dette fordi vi foretrekker å benytte tankekraften til å tenke, ikke til å holde styr på alt mulig rart. Enkel teknologi, enkel underholdning, enkle klær, you name it!
Avslutter vår fjortende vandring i Mjøslandet med dagens lille grendevandring, samt en tilbakelent vlog om gatefoto. Er så underlig, en gang i tiden var det fullt av liv etter gamlevegen gjennom grenda mi, nå er det kun igjen en svak glød av ilden bakenfor, som jeg forsøker å fange det siste svake lyset av, på kamerasensoren.
 |
| The Holy River. -Wikimedia. |
 |
| Ahhh, elsker grus! Elsket fabrikken min også, helt til den ble nedsenket i et hav av asfalt. Mange ønsker sikkert å legge asfalt her over Tømmerholshøgda, men da kommer jeg ikke til å fotografere denne vegen mer. -Wikimedia. |
 |
| Once I walked bold and proud, on Kloppvegen Road. Det var en gang i tiden jeg vandret her etter Kloppvegen, som stolt klopping, men det skulle jeg ikke få lov til å fortsette med, mente husmannstroens barn. Fordi jeg ikke danset spøkelsesdansen! Samme hvor man vandrer på Toten og i Mjøslandet nå, renner tårene. All identitet, all tradisjon, all skjønnhet, er tatt fra meg. Kun min a7III gråter med meg. -Wikimedia. |
 |
| Håjenbrua Bridge across Lenaelva River. -Wikimedia. |
 |
| A glimpse of the sun today, I jumped out of my car, it rapidly faded away. But one shot I got before driving my girls to the library, I drive them around day and night, it never stops. As at Toten everything is zoned and segregated, like visioned by the visionaries of the 1930's: "The cities will be part of the country; I shall live 30 miles from my office in one direction, under a pine tree; my secretary will live 30 miles away from it too, in the other direction, under another pine tree. We shall both have our own car. We shall use up tires, wear out road surfaces and gears, consume oil and gasoline. All of which will necessitate a great deal of work … enough for all." - Le Corbusier, 1935 På biblioteket så jeg et skilt med følgende påskrift: "Vi i Østre Toten kommune tar kun kort." Dette fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg, da jeg med det samme forstod at kommunens mål er å gjøre Østre Toten kontantløst, for at de, i samarbeide med Totens sparebank, kan fryse mine bankkonti, slik at vi, skammingene i engen, må gå rundt på jordene for å grave fram stivfrosne poteter og tigge fra dør til dør. For Østre Toten kommune har en covert-narsissists personlighet, hvilket PermaLiv har bevist, derfor MÅ jeg straffes! Vi lever i sannhet i uhyggelige tider her i Mjøslandet. Anti-Krist er i ferd med å etablere seg på Hovdetoppen, kult-høyden for vår nye verdensreligion, hovdetroen, avtakeren til husmannstroen, samt at totningene går en kontantløs framtid i møte, hvor enhver som trosser kommunens "grenseløse godhet og visdom", i samarbeide med Toten-banken får frosset sine midler, hvor de ender opp lik fredløse leilendinger i de endeløse potetåkrer. Samtidig forkynnes det fra Balkehøgda hvor grenseløst vidunderlig vi har det her på Toten. Ja, slikt er lik musikk i en covert-narsissists ører. Geistligheta og overklassen har det med å samarbeide. -Wikimedia. |
 |
| Shades of grey, with gloomy days. My shoulders were like a butterfly, I run around like a rabbit, in autumn frost with reds and greens, like a fairy tail. Now is just grey and grey, rain and snow, my joy is gone. -Wikimedia. |
Is Beauty, Then, The Purpose of Life?- Beauty and the Nature of Matter: The Legacy of Christopher Alexander
Why not? The proposition makes a lot of sense. By contrast, the mechanistic view of life and humankind is technically useful, but ultimately meaningless. Traditional religion, although its rituals are man-made, provides an antidote to thinking that life is pointless. It helps to link the words “beauty” and “religion” in this larger context. If matter were truly mechanistic, then the approach to understanding the universe put forward by Alexander is only palliative; it would not change a basic reality of emptiness.
There is more at stake than feeling desperate and empty. The ongoing rift between the mechanical-material world and our perception of life and self is destroying our sense of self-worth. It is consequently destroying us, and also whatever we make. It has diminished humanity into a manipulated mass of consumers fast destroying the earth. Our architecture today is spiritually barren, the most it has ever been in human history. What “beauty” comes out of our mechanistic cosmology is arbitrary, and that act eventually turns into pretension. Art turns into the cynical fabrication of artificial images.
Profound works hardly exist in recent architecture. By forcing themselves into a tiny intellectual box, mainstream professionals have forgotten how to create living structure. Of course, hundreds of thousands of new buildings with living structure are being erected every day, but those are ignored by dominant architectural culture. Owner-built neighborhoods and modest buildings that today follow local and vernacular traditions are never shown in the media, nor featured in architectural magazines, because those are so far removed from the “official” styles. Architects making an intentional effort to capture spirituality either miss it altogether, or achieve results that are too soft, too self-conscious, and not profound enough to reach any genuine depth. Those architects may have good intentions, but their works are governed by style, image, appearance without emotion, and are consequently without substance.
In conclusion, Alexander insists that life does have meaning, and its point is to achieve union with the universe through beauty. Architecture that routinely fails to create beauty is irrelevant to life, and to the world’s larger order. It ultimately denies human beings their humanity. - Nikos Aron Salingaros
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
Pussig er det å vandre omkring i Mjøslandet, som Mjøslandets tårefotograf, og være den eneste som lever, fordi jeg er den eneste som ser at Mjøslandet vårt har gått fortapt, nå til jubileet for stabburet etter oldefar. Et stabbur som ble skapt i en tid hvor meningen i livet var skjønnhet.
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Everything was so nice, now it's just black and white... -Wikimedia. |
Så rart, i New Mexico har man fremdeles tilbake unik kultur. Noen tror kanskje vi har dette på Toten, som om her var et slags Norges svar på New Mexico, men dette er bare tull. De siste spor av levende, unik kultur, har her forsvunnet. Kun skyggene fra ilden bakenfor er tilbake, og disse falmer raskt.
Kanskje finnes det igjen litt unikhet på andre sida av åsen, omkring Solhøy bedehus? Vi får se, hvis vi klarer å rote oss over åsen en gang.
Kanskje finnes det igjen litt unikhet på andre sida av åsen, omkring Solhøy bedehus? Vi får se, hvis vi klarer å rote oss over åsen en gang.
 |
| The origins of the Holy River up on the Tjuvåsen Hills, part of the Totenåsen Hills. The Holy Spirit rests here now, as it could not find any soul to take dwelling in anymore, after searching for many years. -Wikimedia. |
Trengte en liten rusletur på Tjuvåsen i dag, og heldigvis ble det også noen gode minner, som jeg deler her med PermaLivs følgere. Selv elsker jeg barfrost, og håper det blir lenge til det kommer noe snø. Men noen Voigtlander blir det ikke, umulig med manuell fokus når man opererer med hansker, fryser på fingertuppene og søkeren dogger.
Tross alt er det godt man kan fotografere, for noe annet er det jo ikke noen vits i lenger, nå som vi har lagt øde hele Mjøslandet. Ja, det finnes intet annet enn maltraktert skjønnhet, og de som tror vi har noe tilbake å være stolte over sammen, eller overhodet noe som binder oss sammen, må være rimelig blokkerte. Skal man få til noe i fellesskap, må man ha en felles tro og tradisjoner, og troen og tradisjonene er nå utdødde arter. Derfor er det heller ikke noen mening i å snakke sammen lenger, da i en slik babelsk forvirring kan ingen forstå hverandre allikevel, og man vil ha langt større utbytte av å snakke med en stor gråstein i Olterudelva, eller en gammel granlegg her ute på Tjuvåsen.
Eneste realistiske mulighet ser ut til å være å forsøke å finne et sted hvor man kan trekke seg mest mulig vekk, så får man bare gå rundt å tårefotografere og ellers håpe på at vårt babelske tårn, det progressive, liberale tyranniet, snart knekker sammen. Kanskje vil da mennesker igjen forsøke å finne tilbake til sine røtter og husmannstroen?
 |
| -Wikimedia. |
 |
| Dagens beste bilde fra Østre Tjuvåstjern. Ventet på at sola skulle titte fram, men den klarte aldri å trenge gjennom skodda. Ellers slo jeg fra meg Voigtlanders nye 50 mm på turen, det nytter ikke å drive med manuell fokus når man fryser på tommeltottene og det dogger i søkeren. Så dette er nok noe som passer best for varmere breddegrader. -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| This used to be the Holy Mountain of my town Gjøvik, a place of peace, wilderness and silence. A place to clean your soul with a Shinrin Yoku, Japaneese for Forest Bath. The hole top was like a huge Shinrin Yoku in the middle of our town. But our wealthy couldn't tolerate this island of silence and darkness, so they went to our politicians, who sold it to them behind our back. Now they're going to make our forest mountain into a huge disco ball! On the slopes they will build hundreds of white, sterile apartment blocks, where there used to be birds and venison, and on the very top they will crown our top with a huge UFO-Hotel, which is an almost exact copy of Apples headquarter in Cupertino, California, United States. Here, where I had my Shinrin Yoku when I felt tired and stressed, full of anxiety from modern life, soon will come the new Hotel King, flying in with helicopter to his top suit, with view all over town and the Lake Mjøsa Land, taking a bath in his gold bubble bath, filled with pure champagne and the most beautiful girls of my town Gjøvik. While I, the Photographer of Tears of the Lake Mjøsa Land, will have nowhere to go with my despair, nowhere to refresh my soul with a Shinrin Yoku. The golden bubble bath filled with champagne and beautiful girls, will be just for one man. While Hovdetoppen Hill was the Shinrin Yoku for everybody living in what was my town:-( -Flickr. -Wikimedia. |
My town Gjøvik was blessed with a huge Shinrin Yoku, this holy forest mountain was the towns heart. Now the town has become heartless, and there's nowhere to go to clean your soul anymore.
 |
| Balke Medieval Church. -Wikimedia. |
Such aspects of the current regime are exaggerated. A diverse technological society of 325 million that is increasingly integrated into a global political and economic order is not going to be run democratically or through broad-based public discussion. It’s going to be run by networks of full-time professionals and the institutions that employ them. These inevitably become conscious of their common interests and act together to promote policies and ideological perspectives that advance those interests and defuse or fend off conflicting popular concerns. - James Kalb- Christians & the Revolutionary State
Siden julegudstjenesten 2018 har jeg fundert mye på hvem Balke-presten hadde i tankene da han snakket om OSS, VI, OSS man SKAL lytte til, i motsetning til DEM, idelistene, skammingene, narrene, de som stiller spørsmål ved de rådende narrativene, raringene det er best å la surre rundt i sin egen boble, la dem sprelle til de slites ut, visner hen og dør. Men hva Balke-presten og hans like ikke visste, det er at fotografiet, det spreller ikke, det visner ikke hen og dør. Det lever! I all evighet! Lik Kristus! I Himmelen og på Wikimedia😁
Ja, det var selvsagt disse som James Kalb så godt identifiserer, som Balke-presten assosierer seg med, da han snakket om VI og OSS. Og som han sa, VI har fremdeles arbeid igjen å gjøre, men det er like før vi entrer Singulariteten!
Og ja, Balke-presten og hans medsammensvorne har vært flinke i året som har gått. De har fullført nye Rausteinshytta, de er godt i gang med utvidelsen av Fossenfeltet, nye Bilitt Næringshage utvides stadig, og han synes vel dette er en enda vakrere rose i kulturlandskapet enn Fossenfeltet, der han skuer utover bygda fra kirka si. De som ser øyensår og ikke roser i hva som var Nord-Europas mektigste kulturlandskap, de er hatister og reaksjonære!
Glemte nesten Frøya og Kjølberget, øya til kjærlighetsgudinnen vår, toppen vår for Finnskogens mystikk. Der har de vært skikkelig flinke i året som har gått. All kjærlighet, all mystikk, har forduftet som dogg for solen!
- Den daglige manipulasjonen
Massepropaganda fungerer med enkle, men kategoriske påstander. Gjennom en påtrengende repetisjon av innhold og ved hjelp av passende nøkkelord – diktator, slakter, hersker, gal, regime etc – dannes en tilsvarende stemning og en effekt av psykologisk smitte. Også her blir prosessen forsterket av mange menneskers ønske om å slutte seg til flertallet – medløper-effekten, bandwagon-effekten – å tilhøre, i stedet for å bli marginalisert og stigmatisert for å ha avvikende synspunkter.
Så vandrer jeg omkring her i Mjøslandet da, stigmatisert av Balke-presten, marginalisert av hans menighet og husmannstroens barn. Fordi jeg har avvikende synspunkter om Himmelengene, Totenåsens Apostel og våre forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene.
 |
| PermaLivs visjoner for Skreia urbane landsby. Ja, dette kunne vært Skreia, dette, beliggende i et bend i Lenaelva, med Totenåsen i bakgrunnen. "Development Patterns-Reinventing Local-Planning for 7 Generations" Dessverre er denne visjonen for Totibanerne og Mjøsbarbarene ikke annet enn et uttrykk for reaksjonært hat! Illustrasjon: Richard Elmore |
What does it mean to reinvent local?
Build communities
where people enjoy
living connected lives
within walking distance
 |
| Hvilket tragisk skue😱 Se på Fossenfeltet! Det eser ut! Mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene har blitt til ei utesende billørje😩 Dette er helt McDonalds, hun som var så slank og smekker, ei man virkelig kunne svinge seg i valsen med og ta en Tolfa for to på Toten! Ja, Steigan han fikk det til han. PermaLiv prøvde også, her i vårt engang så vakre Totscana, han satset alt og tapte alt. Totningene har blitt lik orker, der de arbeider dag og natt for å implementere Saurons rike i vår mest fruktbare jord. Tar jeg en tur ned i Skreia nå, dette som skulle vært en herlig landsby for urbant påfyll, blir jeg aldeles svimmel, jeg raver omkring grønn i ansiktet og spyr nedi Lenaelva, der jeg forsøker å kare meg over brua, klamrende til rekkverket. Ja, så sykt har det blitt på Toten nå! -Wikimedia. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.