Skip to main content

Fotokurs på Abelvær 2017

Oppdatering! Olemartin Evensen har kommet med en herlig portofolio:

- Fine Art Photo of Olemartin Evensen

Bildene hans er utrolig inspirerende og personlige. Skulle egentlig lære Photoshop på Abelvær, men det ble aldri noe greie på, så har nå hoppet over til Capture One. Men håper snart å kunne kjøre Nik Collection gjennom Lr CC, som blir en malbasert form for Ps, hvis DoX tar meg på alvor.

Se særlig billedserien The House. Tenk å kunne få til noe lignende for Holmstadengen. Er selvsagt altfor gammel til å nå Evensens nivå, hvis jeg da ikke skulle råke til å bli 150 år. Kanskje kunne Evensen stikke innom og hjelpe meg en gang?

***

Helga (17.-19./11) er tilbrakt på fotokurs på øyværet Abelvær i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. I dag har vært en avslapningsdag etter hardkjøret, slik at jeg kan ta de elleve kjøretimene og 70 milene hjem i morgen i en jafs. Her har vært god mat og fin stemning, og kanskje har jeg lært litt billedbehandling også, selv om det er vanskelig. Men er da i gang.

Fin rekke med fiskeværshus ut mot havet. Flere av dem så imidlertid ut til kun å bli benyttet som ferieboliger. Dette er synd!

-Wikimedia.

Tenkte i går at jeg ikke er dyktig nok til a7r3, samt at jeg er redd de store filene. Trolig kommer både a73 og 7dm3 til neste år, kanskje bør jeg vente på disse? Men når jeg nå har redigert ei 70d-fil og ser hvor mye støy det blir selv fra raw, kan man få lyst på et kamera med skikkelig dynamisk omfang på base-iso. Allikevel er det slett ikke sikkert at a73 får noe dårligere dynamikk enn r3, så kanskje satser jeg på denne?

Fikk lyst opp dette bildet av disse to flotte hagehusene på Abelvær i Photoshop, men man ser allikevel bildestøyen i raw. Glemte oppskarping, men allikevel. 80d, som kom rett etter at jeg kjøpte 70d, er betydelig bedre, men i a7r3 ville man neppe sett noe bildestøy overhodet.

Joviale trøndere ;-) Kursleder i front. Serveringen til kurset var overdådig!

-Flickr.

Vi holdt til i væreierboligens venstre fløy. Denne har oppnådd Olavsrosa som unikt kulturovernattingssted. I høyre fløy var tidligere landhandleri, men denne er nå omgjort til pub, hvor en advokat og en lege arbeider som kelnere.

Væreierboligens venstre fløy er omgjort til ferieleiligheter. Det originale interiøret er godt bevart, med eksklusive antikke møbler. Her kan man virkelig kjenne seg som en væreier.

Vinterstid er leien rimelig, og et godt valg hvis man føler på å trekke seg vekk fra verden en periode, så langt ut mot storhavet det nesten er mulig å komme.

Inngangspartiet til baren i høyre fløy.

Abelværsgata er riktig trivelig.

-Wikimedia.

Ved havna på Abelvær lå denne flotte tråleren.

Den gamle hermetikkfabrikken er nå kjøpt opp av en finnmarking, som skal til med lakseforedling.

-Wikimedia.

Brandtzæg Canning.

Tre perler.


Et riktig godt og gammelt hus.


Barneskolen har 8 elever per 2017.


Det lille fyret ved Fyrlykthaugen ytterst på Abelvær.

Badebrygga.

Sjark.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…