Bob Holmes, ja det er en fyr som ikke er redd for gjengrodde skygger! Tenk å være så samstemt med sitt kamera og det naturlige lyset. Ja visst, skulle selvsagt ønsket jeg hadde gjenopptatt fotografiet for lenge siden, men da hadde jeg sikkert kastet bort mye tid på Adobes produkter, da Capture One nok passer bedre for min personlighet.
Han er heldig, Bob Holmes, som får betalt for å reise rundt i verden og fotografere. Selv får jeg vel begynne å vandre rundt Totenåsen, i vår apostels fotspor, og dele ut Fotografiets kraft på min veg, men hva er vel her igjen å fotografere? På vår apostels tid var det skikkelig kultur, karakter-mennesker, lokalt særpreg og tradisjoner rundt åsen vår, nå er alt dette forsvunnet. Menneskene har blitt kalde, komfortable og konforme, hvor de tilbringer dagene med karrière og konsum, alle disse husmannstroens kardinalsynder. Hvor de bor i sjelløse Toten-bunkere, som stadig blir mer dekonstruktivistiske, for slik å skrike utover de bølgende kornåkrene at her er jeg, jeg er spesiell og tør å stikke meg ut. Men så er de ikke annet enn pill råtne komfort-rotter med altfor mye penger, ribbet for tradisjoner og egenart, annet enn hva deres herrer har implementert i deres sinn, gjennom utspekulerte fb-algoritmer.
Her lever de i et reinspikket sone-helvete, hvor alle aspekt ved livet er segregert, mens de kjører rundt i landskapet innhyllet i plast og metall, der de sprer mikroplast i vegkantene, hvor det snart kun er lupinene som trives.
Hadde jeg enda kunnet reise tilbake i tid, for å følge vår apostel rundt åsen i hans tid, sammen med min a7III...
I tried film when a youth, and I hated it and gave up. Then I got a 550d and shot in jpeg, and thought it looked good. Loved that camera! So I got an a7III and started editing RAW with Adobe, and hated it. So I got Capture One in March, and I love it! - PermaLiv
En interessant samtale om fotografiet! Selv har jeg gått gjennom fire fotografi-stadier, hvor jeg fikk en svært dårlig start med film-foto, bl.a. grunnet uflaks med optikk. Fikk vel egentlig kun ett godt fugle-foto. Med min 550d koste jeg meg lenge, og brøy meg ingenting om utbrente himler eller bevegelses-uskarphet. Med min a7III var jeg over i råfoto, men fant meg aldri til ro med Adobes redigeringsprogrammer, selv om jeg lærte å elske Nik Collection. I mars slo jeg til på Capture One til halv pris, og dette er i mine øyne et behagelig redigerings-program, hvor det nå skal bli skikkelig spennende med Pro20 på nyåret.
For min del ble det Sony, selv om jeg nå sikler etter Canons nye R-glass, men tross alt er Adobe og Canon liksom ett, dessuten tror jeg Sony, særlig i kombinasjon med Capture One, er best egnet for tårefotografiet.
Undertegnede, enga mi, grenda mi, samt Mjøslandet mitt, har de siste årene vært utsatt for et slikt voldsomt emosjonelt misbruk, at jeg er nå overbevist om at hele fedrelandet har blitt psykopatisk, samt at ødeleggelsene, likegyldigheten og hatet til kultur- by- og naturlandskapet vårt, bare vil tilta i styrke!
Det er neppe mulig å vekke folk lenger fra den psykosen de befinner seg i, med fotografiet, men i det minste er fotografiet en måte for å takle min kultur-økologiske sorg, samt finne litt mening i tilværelsen, etter at min tro, mitt landskap og mine tradisjoner er meg fratatt.
Relatert
Family Photography | How To Take Stunning Family Portraits (Viktig for "Hårdåg i engen".)
The Importance of Finding Your Photo Family and Genuine Relationships (Kanskje er jeg den eneste tårefotografen i Mjøslandet, men da får jeg være det, man kan trenge et nettverk allikevel. Men først må kona få sertifikat!)
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.