Grue-slektas fedrealter for Husmannstroens katedral?
 |
| -Wikimedia. |
Som kjent ødelegges alt i våre dager, og er det noen som våger å elske noe, da skal man utstøtes og stemples som hatist og sinnsvak. Dette gjelder alt, Haramsøya, lille Frøya og Hovdetoppen. Veldig mye av denne ødeleggelsen skyldes våre suburbane idealer, som også tok knekken på Grue gård i Hurdal.
Vi er nå på leiting etter et nytt sted for Husmannstroens katedral etter Dahlsleden rundt Totenåsen, hvor Grue gård, i likhet med Grythengen, ligger sentralt plassert etter Dahlsleden, like ved gamle Kjerkevegen og Skrukkelivegen, samt mellom bedehusene Rustad og Solhøy. Så nest etter Grythengen finnes intet bedre sted for stabburet etter oldefar.
Men som sagt, gården er ødelagt, skal vi kunne etablere oss med stabburet her, må gården heles, og det stykket som ble tatt fra gården i sin tid, tilbakeføres. I tillegg må krysset flyttes noe, samt våningshuset skjermes fra vegen.
Dette må bli en oppgave for Grue-slekta, det er mange av dem også, hvis de ønsker å ha et fedrealter og noe å samles om for framtida? Selv har jeg kjempet nok for begge våre fedrealtre, og er derfor utmattet, og vil heller konsentrere meg om å finne et helt nytt sted for stabburet, hvor det kan gjenoppta sin gjerning.
Men skulle Grue-slekta klare å frigjøre vårt fedrealter, tar vi med stabburet dit. Men dette kommer an på om det er noe to i dem, slik som hos våre helter på Frøya og Haramsøya? Fossemøllings-ættene på Toten viste seg dessverre å ikke inneha noen som helst slags kjærlighet til sitt fedrealter, men kanskje er Grue-slekta annerledes, hvis de først våger å innse realitetene? Nemlig at uten sitt fedrealter er de intet!
Der de fem store vandret
 |
| -Wikimedia. |
Bedehuslandets tid er omme for grenda mi, enga mi gikk fortapt og jeg er lyst fredløs, er utstøtt og hatet, en spedalsk. Men det kan være det samme, jeg bryr meg rett og slett ikke det ringeste, da min sorg over mitt fedrealter og bedehuslandet er så stor, at den uansett overvelder alt hat og all ringeakt. Ja, jeg merker det rett og slett ikke i min sorg, en kultur-økologisk sorg intet menneske kan fatte uten å ha opplevd det samme selv.
De fem store var knyttet sammen gjennom tradisjonene. Hvorfor Klaus, Even Helmer og Johan Albert fant på å lage denne grendeklynga her, det vet jeg ikke? Kanskje var det min oldefar som tryglet og bad dem om å slå seg ned her, fordi han elsket sin bror og sin venn så høyt? Uansett, deres kjærlighet til hverandre kvalte til slutt enga mi, slik at hele deres prosjekt forliste, sammen med grenda deres. Nå, etter at tradisjonene er borte, har vi ikke lenger noen mulighet til å leve sammen her.
Derfor burde de latt den naturlige orden bestå, med Grythengen som Grythes eneste naturlige satellitt til evig tid. Kun hvis den naturlige orden gjenopprettes, samt at Grythengen får en skikkelig kraftig gardskorona, kan Husmannstroens katedral forbli i Grythengen for å utføre sin gjerning.
Mine forfedres arme urbane landsby ved Kværnumsstrykene
 |
| -Wikimedia. |
Arme Skreia, mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene! For det har gått akkurat like ille med Skreia, som med himmelenga mi. Fatter ikke hva som har skjedd med Norge, vi må ha mistet alle tradisjoner og siste rest av vett og forstand. Tenk at vi har laget til ei slik billørje, på linje med Irvin, California, når vi kunne hatt verdens herligste gangbare urbane landsby, med verdens vidunderligste beliggenhet!
"What does it mean to reinvent local?
Build communities
where people enjoy
living connected lives
within walking distance"
Men nei, i Norge har vi kverket all urban og rural kultur!
"Many of the answers to global environmental threats are local answers.
Build greenfield communities that identify the toxic practices - and then opt out.
The biggest opt-out is to stop driving on a day-to-day basis.
Eliminate the need to drive by building all daily destinations within walking distance."
Amen! Amen! Amen!
Hadde vi bygget Skreia som et levende urbant sentrum, med levende, bilfrie gater, et Village Town på 10.000 mennesker, med sunne urbane mønstre ville ikke dette tatt større plass enn Fossenfeltet i dag, kunne vi revet ALLE de malplasserte Toten-bunkrene som maltrakterer kulturlandskapet i Totscana nå.
Lær mer her.
Kategorier av tradisjoner
 |
| Her har du stått i hundre år, men nå er alle tradisjoner borte, og jubileumsåret ble ingen fest. Vi har entret en ny, mørk mellomalder nå, så det beste man kan gjøre, det er å trekke seg vekk. Håper vi finner et nytt sted for deg, du vår kjære lille katedral, før du faller ned, da du står litt skakt. Sammen skal vi rehabilitere bedehuslandet ditt, en institusjon av folket, ikke av staten, kanskje Norges flotteste allmenning gitt. Bedehuslandet var en misforstått tid, på samme vis som middelalderen, snakket ned og misforstått, men vi tar en Douglas Rushkoff vi! -Wikimedia. |
Fant en meget oppklarende liten sak av Kalb:
"Tradition
Tue, 07/13/2004 – 7:47pm — James Kalb
Tradition is a collective term for the beliefs, habits, attitudes, institutions, stories and so on that grow up among a people living together and give them a common mind and spirit that enables them to make a life together. Tradition is also the knowledge of things that can’t easily be put into words, diffused and made concrete in the life of the people.
Catholics sometimes distinguish
– Sacred Tradition, which is a vehicle of revelation equal to scripture,
– Other ecclesial traditions, which develop and order the particular forms religious life takes in various communities, and
– Secular tradition, which constitutes human culture considered without specific regard to the Catholic Church.
There are many useful resources on tradition on the web."
Hittil har jeg skilt mellom troen og tradisjonene, men troen er også tradisjon, rettere sagt hellig tradisjon. Man kan kanskje kalle troen tradisjonenes fundament, eller hjørnesteins-tradisjonen?
Etter de hellige tradisjoner finner man kirkelige tradisjoner, som er det viset de hellige tradisjoner materialiserer seg på til hverdag og fest. Disse varierer fra fellesskap til fellesskap.
Til slutt har man sekulære tradisjoner.
Klaus, Even Helmer og Johan Albert klarte å leve sammen i denne grendeklynga de laget til, nettopp fordi de hadde sterke tradisjoner innen alle de tre kategoriene. De hadde en meget sterk tro felles, den grunnleggende, hellige tradisjon, men også felles minner, historier, holdninger, vaner og institusjoner. Bedehuslandet var en sterk institusjon, samtidig som den var en allmenning, i motsetning til statlige institusjoner.
"Tradition is a collective term for the beliefs, habits, attitudes, institutions, stories and so on that grow up among a people living together and give them a common mind and spirit that enables them to make a life together."
Nå er alle tradisjoner borte, vi som bor her i dag har overhodet ingen felles tro, minner, historier, holdninger, vaner eller institusjoner. Det samme med slekta mi, og ellers det norske folk. Man kan si at ligninet, bindemiddelet i levende trevirke, har blitt borte. Vi har rett og slett ikke tilbake fnugg av felles sinnelag og ånd!
I dag er det tvert imot det motsatte av tradisjoner som er idealet, dette kommer av at teknokratiet ønsker å avskaffe tradisjonene, slik at de kan administrere oss. De leser Max Weber og anser at det er byråkraten som står mellom oss og barbariet, men sannheten er at dette er tradisjonene, som de har avskaffet. Derfor har ikke teknokratiet frelst oss fra barbariet, det er tvert imot de som har ledet oss inn i barbariet og en ny mørk mellomalder.
"With nothing to limit them such abstractions eventually get pushed to extremes. The religion that defines the American cause has thus become more and more explicitly the religion of man: each of us is a divinity who creates his world in the image of his own desires and purposes, and the point of politics, morality, and social order is to help each do that equally." – James Kalb
– Is America good or evil?
Grythengen skulle fått ligge helt i fred her på kanten av Grythe-platået, da kunne vi brakt videre minnet om de flotte tradisjonene bedehuslandet utgjorde. Kalb skriver også om dette i sitt siste essay, at vi skal legge mer vekt på “boundaries”, som både betyr grenser og omramminger på engelsk, altså gardskoronaen. Det var kun med en svært kraftig og beskyttende omramming eller gardskorona vi kunne hatt noen mulighet til å videreføre arven etter bedehuslandet, samt å hylle kulturelva vår, her i enga, nå som tradisjonene er borte. Av denne grunn var det en kjempetabbe av Klaus, Even Helmer og Johan Albert å lage til denne grendeklynga deres, selv om jeg ikke betviler at hadde de ikke gjort dette, da ville det bare vært enda en tre-fire Toten-bunkre fullpakket med konsument-gods omkring denne arme himmelenga vår, hvor det har blitt umulig å synge himmelsanger.
"But how? Some practical points are obvious. The first is the need to strengthen particular human ties. That requires stability of populations and a greater emphasis on local connections. And that means, among other things, less globalism, more emphasis on boundaries, restraint on immigration, and a bias toward localism and decentralization generally. And it further means restraining unaccountable elites—in the current jargon, draining the swamp." – James Kalb
Så vi har ikke annen mulighet enn å finne et nytt sted for Husmannstroens katedral, sammen med Toten-arden etter tippoldefar og oldefars eksemplar av “Pris Herren” fra 1921. Grunnen til at stabbur ligner slik på katedraler, skyldes vel at man ønsket å prise Herren som takk for maten.
"More importantly, we need as Catholics and citizens to present our best understanding of God, man, and the common good. To do that we need to reject scientistic and technocratic understandings in favor of something more classical, organic, and in line with longstanding Catholic understandings of man and society. We are, after all, living beings with natural, historical, cultural, and spiritual dimensions rather than abstract economic agents, self-creating supermen, or components in an industrial process.
The task is obviously very difficult. But what can’t last won’t last, so the work of reconstruction will eventually begin. Today we need to do what we can to hasten that day and make ready what is needed so that when the work begins in earnest it can go forward as intelligently as possible. And that requires, most of all, self-understanding and conversion of life." – James Kalb
 |
| Levende struktur omgitt av død struktur. Dette er omtrent som for denne eldgamle husmannsenga vår, det er igjen noen pistrer av levende struktur her og der, ellers er alt dødt. Ja, himmelenga vår er nedsenket i et hav av modernitet, uten den beskyttende, livgivende gardskoronaen. Slikt er selvsagt ulevelig, hvor det er umulig å utføre sin rolle som kulturbærer og historiemaler. -Wikimedia. |
"We judge living structure based on visceral feeling rather than logical analysis. Our whole body connects with all its sensors to a beautiful artifact, building, or place. This sounds very much like artistic inspiration, yet it has philosophical implications. Christopher Alexander develops practical design techniques in The Nature of Order that help to connect one’s self with whatever is being made. Every detail and every portion of an emerging whole must connect to one’s self. That’s the goal; otherwise what we make is dead.
In creating living structure, Alexander finds himself searching for this intimate connection. How does one imbue a self-like quality into what one is making to make a direct one-to-one connection possible? Can we identify the “personal nature of existence” in the object itself? Alexander tries to feel this in the object, or space, imagining what exactly would establish such an intimate connection, before he even begins to make anything. He takes his time to discover the right conditions. He does not start the creative process before he feels this latent life there already. Stated differently, the creative process begins by establishing this personal connection with matter.
But this is not standard procedure. Society convinces us to ignore and suppress our inner instincts of connecting to life, because they seem primitive and even childish. This sensitivity is not considered “modern”. Architectural education teaches students to look outside themselves for expertise; whereas what’s truly important lies within themselves. Architecture schools thus cut students off from the sensitivity of their own body, which is what generates and judges living structure." - Nikos Aron Salingaros
"We judge living structure based on visceral feeling rather than logical analysis. Our whole body connects with all its sensors to a beautiful artifact, building, or place."
Det er på dette grunnlaget jeg konstaterer at himmelenga vår nå er død materie, og vi derfor er forpliktet til å ta med Husmannstroens katedral vekk herfra, slik at den kan gjenoppta sin gjerning.
La ellers inn tre gode småartikler fra tre gjesteskribenter hos LeveVeg i dag, som jeg virkelig anbefaler å ta en titt på:
 |
| I natt har jeg sovet som en stein, i vissheten om at stabburet skal få gjenoppta sin gjerning på et nytt sted, etter anbefalinger av Fr Peter Morello, PhD. For det kan ikke lenger være tvil om at Norge har havnet inn i en mørk mellomalder, og da får man gjøre som i tidligere mørke mellomaldre, hvor kirken har trukket seg tilbake for å hegne om restene av sivilisasjonen, til omdanningen av en ny sivilisasjon tar til. "During a previous Dark Age mountaintop monastery communes held out to eventually restore civilization." Ja, jeg kan se at stabburet gleder seg også, for her finner det ingen mening lenger, hvor det er umulig å utføre sin gjerning, rehabiliteringen av bedehuslandet. For det var under høymiddelalderen og høybedehuslandet den vestlige sivilisasjon nådde sine høyder. Douglas Rushkoff har rehabilitert middelalderen, hvor det nå er min og stabburets oppgave å rehabilitere bedehuslandet, samt å klargjøre fellestrekkene mellom høymiddelalderen og høybedehuslandet. -Wikimedia. |
 |
| Likhetene mellom Grythølet og lommehullet vårt på Gjøvik er skremmende. Begge steder hadde vi verdens herligste og koseligste hus, men omgivelses-designet var håpløst, hvor mennesker som hatet oss mer intenst enn alle andre, hadde bosatt seg aller mest strategisk for å kunne ødelegge oss, hvilket de klarte. Men der som her var det ikke bare vi som ble ødelagt, da lille Marlin mistet bestevenninna si, og hun gråt og gråt i ukesvis, og gråter vel enda. Og Fredheim skolekorps ble lei seg de også, særlig dirigenten. Ja, mange mistet venner. Her mister flere slekter på Toten fedrealteret sitt, kulturelva vår fra Tjuvåsen slutter å være ei kulturelv, og bedehuslandet taper sine siste minner. Samtidig er alle likegyldige, her som der, ingenting betyr noe som helst for noen lenger. Ja, og en ting til, i lommetunet vårt var det bare vi som forstod hva et lommetun er, mens her er det kun vi som fatter hva ei grytheng er, ei eng i ei grythe, hvor det bobler og syder av liv og velbehagelige dufter. Så her kan ikke stabburet etter oldefar være lenger. Det fortjener bedre! -Wikimedia. |
Håper jentene blir glade for sin Fujifilm X-T200 til jul, som skal være en drøm for jpeg-fotografiet:-)
 |
| Ah, da kom jeg meg ut gitt, gikk elva opp til Vestby, herlig! Og selv om himmelenga mi er under stadige angrep, på samme vis som Frøya og Haramsøya, vet jeg at jeg har stått opp for den til siste slutt, i likhet med Hans Petter Thue og Hans Anton Grønskag. Men nå har jeg fått marsjordre, da det ikke kun er jeg som er lei av hvordan enga vår har blitt behandlet, men også høyere makter. Det var nok meningen vi skulle komme hit til 100-års jubileet for Husmannstroens katedral, men nå har den gjort jobben sin her, for i denne enga har ikke lenger stabburet etter oldefar noen misjon, da dette har blitt et meningsløst sted. Så på tide å finne et nytt sted for stabburet, sammen med Toten-arden etter oldefar og "Pris Herren" fra 1921. Ja, vi må ut på leiting nå, finne ei ny mini-eng eller noe, hvor vi kan rehabilitere husmannstroen og bedehuslandet, på samme vis som Douglas Rushkoff har rehabilitert middelalderen. Men trist med Olterudelva, kulturelva vår fra Tjuvåsen, som har mistet både troen sin og begge himmelengene sine. Ikke mye til kulturelv da lenger. Og hva er vel Tjuvåsen uten ei skikkelig kulturelv? Så det er mange refleksjoner man kan gjøre seg. -Wikimedia. |
Etter Østvollen
 |
| Ja, nå orker jeg ikke mer av Østvollen uansett, nå driver de jammen på og skal ta enda mer av gardskoronaen min, vi som allerede er eksponert på alle kanter. Nei, er det noe man får lære seg, er det at gardskoronaer rundt slike eldgamle himmelenger, de må få stå i fred, ellers ramler de lukt ned i avgrunnen. Dette må bli tradisjon! Så nå vil jeg ikke uti Østvollen mer, den er fortapt, satser på å stenge av utsynet mot hele Østvollen med halmballer etter gamlevegen. Ute av syne, ute av sinn. Prosjektet "Minus låven" flytter jeg til Sørenga, der bor min onkel så der er det hyggelig enn så lenge, men når han blir borte går det nok samme vegen med Sørenga som med Østvollen, så det gjelder å finne et nytt sted for stabburet innen den tid, hvor Husmannstroens katedral kan gjenoppta sin gjerning. For enga mi, den har gått fortapt den! Ikke fnugg av håp om å bringe denne eldgamle husmannsenga vår tilbake til liv igjen. Takk og lov har jeg fotografiet! Ja, og vi har det hyggelig inne i våningshuset, og når jeg får stengt av mot Østvollen kan det godt hende det blir litt triveligere ute i hagen også. Så i fortsettelsen blir det to prioriterte oppgaver, fotografiet, samt letingen etter et nytt sted for Husmannstroens katedral etter Dahlsleden. For stabburet etter oldefar, det skal vekk herfra. Dette er ikke et verdig sted for Husmannstroens katedral lenger! -Wikimedia. |
Et mini-Grythengen for stabburet og husmannstroen
 |
| Et lite utsnitt av Totenåsen, Norges svar på Appalachian Mountains. -Wikimedia. |
“During a previous Dark Age mountaintop monastery communes held out to eventually restore civilization.”
I natt ble jeg liggende å tenke på denne setningen av Fr Peter Morello, PhD, hvor jeg kom til at dette er eneste mulighet, å ta med stabburet for å etablere et nytt mini-Grythengen et sted etter Dahlsleden, hvor vi forsøker å ivareta arven etter bedehuslandet gjennom den mørke tiden vi nå er inne i, til man på nytt begynner å gjenopprette sivilisasjonen, da vår sivilisasjon har falt sammen og vi nå er langt inne i barbariet.
Også Kalb syntes denne kommentaren var meget interessant, og han fant det oppmuntrende at prester hadde begynt å tenke etter disse linjer. Men det er slik man må tenke, for her stabburet ligger nå finnes verken framtid eller håp. Å videreføre arven etter bedehuslandet ute på stabburstunet eller i himmelenga vår, har blitt plent umulig, da alt hva som gjorde dette til ei himmeleng er borte. Landskapet, menneskene, teknologien, landbruket, friluftslivet, alt har blitt altfor brutalisert og modernisert. Hadde de fem store vært forutseende, da ville de bestemt allerede ved stiftelsen av Fellesmisjonen ved Romedal bedehus i 1899, at landskapet og teknologien etter grenda til Totenåsens apostel skulle forblitt akkurat slik det var da, slik at dette landskapet kunne fortsette å være et troslandskap.
Fotografiet ovenfor viser et lite utsnitt av Totenåsen, hva som var Norges svar på Appalachian Mountains, country-musikkens vugge. De musikklagene som formet seg rundt Totenåsen, hvor de sang gamle bedehussanger Dahl hadde samlet, sanger uten forfatter eller notetekst, som antok nye former fra grend til grend, var akkurat det samme fenomenet som de mange musikk-gruppene som samlet seg rundt Appalachian Mountains i samme tidsrom, hvor de sang gamle religiøse sanger med lokalt særpreg. Så country-musikken kunne like gjerne oppstått her, hadde vi hatt personligheter som Johnny Cash, Dolly Parton, The Carter Family og andre til å løfte opp og fram denne musikkarven.
"But how? Some practical points are obvious. The first is the need to strengthen particular human ties. That requires stability of populations and a greater emphasis on local connections. And that means, among other things, less globalism, more emphasis on boundaries, restraint on immigration, and a bias toward localism and decentralization generally. And it further means restraining unaccountable elites—in the current jargon, draining the swamp.
More importantly, we need as Catholics and citizens to present our best understanding of God, man, and the common good. To do that we need to reject scientistic and technocratic understandings in favor of something more classical, organic, and in line with longstanding Catholic understandings of man and society. We are, after all, living beings with natural, historical, cultural, and spiritual dimensions rather than abstract economic agents, self-creating supermen, or components in an industrial process.
The task is obviously very difficult. But what can’t last won’t last, so the work of reconstruction will eventually begin. Today we need to do what we can to hasten that day and make ready what is needed so that when the work begins in earnest it can go forward as intelligently as possible. And that requires, most of all, self-understanding and conversion of life." – James Kalb
– Is America good or evil?
“The task is obviously very difficult. But what can’t last won’t last, so the work of reconstruction will eventually begin. Today we need to do what we can to hasten that day and make ready what is needed so that when the work begins in earnest it can go forward as intelligently as possible. And that requires, most of all, self-understanding and conversion of life.”
Oppgaven er utvilsomt svært vanskelig, dette er bare å innse, å finne et nytt mini-Grythengen etter Dahlsleden hvor Husmannstroens katedral kan få stå i fred og utføre sin gjerning, blir ikke lett. Dette må være et sted ved en liten bekk el., som kan symbolisere Olterudelva, den hellige elva fra Tjuvåsen, samt et sted som innehar en kvalitet uten navn, og dette er steder det er igjen svært få av.
– Quality Without a Name
Men Husmannstroens katedral må få stå på et sted som innehar en kvalitet uten navn, hvis ikke kan den ikke utføre sin gjerning, hvilket er å videreføre arven etter bedehuslandet gjennom vår mørketid, inn i tiden hvor den vanskelige rekonstruksjonen av sivilisasjonen tar til. For Kalb er meget klar på at denne rekonstruksjonen må ta til en dag, fordi hva vi nå har kan ikke vare. Og Kalb er like klar på at uten kirken som fundament, har man intet å bygge på under en rekonstruksjon, ingenting annet er adekvat, slår han fast.
Vil allikevel repetere de fire H’er:
- Husmannstroen
- Husmannskosten
- Husmannsteknologien
- Husmannsdemokratiet
“Today we need to do what we can to hasten that day and make ready what is needed so that when the work begins in earnest it can go forward as intelligently as possible.”
Vi må gjøre hva vi kan for å skynde på denne dagen, skriver Kalb, og dette kan gjøres på mange vis, som ved å melde seg inn i Motvind, motsette seg det tilrettelagte friluftslivet, boikotte å gjøre karriere eller å konsumere vettløst, protestere mot nye Rausteinshytta, etc.
Men vi må også gjøre klart hva som trengs, skriver Kalb, og her er mitt ønske at Husmannstroens katedral kan spille en nøkkelrolle gjennom vår nåværende misære, ved å peke tilbake til bedehuslandet og klargjøre hvilken stor tid dette var, ja jeg ser ikke bort fra at bedehuslandet var den flotteste og sterkeste allmenning Norge har fostret. Dessverre en tid like misforstått som høymiddelalderen, som hadde mange likheter med høybedehuslandet!
"2. Single-handedly Rehabilitating the Middle Ages
DR: So for about three centuries, the middle and merchant classes were doing really well. Towns that had been in shambles since the fall of the Roman Empire and had lived under strict feudalism were finally coming into their own. This all hinged on the use of local currencies — grain receipts — through which people transacted. They were what we would now call “demurrage” currencies that were earned into existence. Towns ended up creating more value than they knew what to do with. They started investing in their infrastructure and their windmills and their water wheels; and also in their future in the form of cathedrals and other tourist attractions.
PN: They didn’t get money from Rome to fund their cathedrals?
DR: They did not. The Vatican and central Rome did not build the cathedrals. The funds came from local currency, which was very different than money as we use it now. It was based on grain, which lost value over time. The grain would slowly rot or get eaten by rats or cost money to store, so the money needed to be spent as quickly as possible before it became devalued. And when people spend and spend and spend a lot of money, you end up with an economy that grows very quickly.
Now unlike a capitalist economy where money is hoarded, with local currency, money is moving. The same dollar can end up being the salary for three people rather than just one. There was so much money circulating that they had to figure out what to do with it, how to reinvest it. Saving money was not an option, you couldn’t just stick it in the bank and have it grow because it would not grow there, it would shrink. So they paid the workers really well and they shortened the work week to four and in some cases three days per week. And they invested in the future by way of infrastructure — they started to build cathedrals. They couldn’t build them all at once, but they took the long view — with three generations of investment they could build an entire cathedral, and their great-grandchildren could live in a rich town! That’s how the great cathedrals were built, like Chartres. Some historians actually term the late Middle Ages “The Age of Cathedrals.”
They were the best-fed people in the history of Europe; women in England were taller than they are today, and men were taller than they have been at any point in time until the 1970s or 80s (with the recent growth spurt largely the result of hormones in the food supply). Life expectancy of course was still lower; they lacked modern medicine, but people were actually healthier and stronger and better back then, in ways that we don’t admit.
That was right before the corporation and the original chartered monopolies were created, before central currency was created and local currencies were outlawed. When everything gets moved into the center, things began to change.
PN: It seems like the Dark Ages were not perhaps so “dark.”
DR: Yes, I think that’s disinformation. I’m not usually a conspiracy theorist about these things, but I think the reason why we celebrate the Renaissance as a high point of western culture is really a marketing campaign. It was a way for Renaissance monarchs and nation-states, and the industrial age powers that followed, to recast the end of one of the most vibrant human civilizations we’ve had, as a dark, plague-ridden, horrible time.
Historically, the plague arrived after the invention of the chartered corporation, and after central currency was mandated. Central currency became law, and 40 years later you get the plague. People got that poor that quickly. They were no longer allowed to use the land. It shifted from an abundance model to a scarcity model; from an economy based on annual grain production to one based on gold released by the king.
That’s a totally different way of understanding money. Land was no longer a thing the peasants could grow stuff on, land became an investment, land became an asset class for the wealthy. Once it became an asset class they started Partitioning and Enclosure, which meant people weren’t allowed to grow stuff on it, so subsistence farming was no longer a viable lifestyle. If you can’t do subsistence farming you must find a job, so then you go into the city and volunteer to do unskilled labor in a proto-factory for some guy who wants the least-skilled, cheapest labor possible. You move your whole family to where the work is, into the squalor, where conditions are overcrowded and impoverished — the perfect breeding ground for plague and death." – Douglas Rushkoff
– DOUGLAS RUSHKOFF Interview. By: Peggy Nelson. November 4, 2011
På samme vis som Douglas Rushkoff har rehabilitert middelalderen, ønsker PermaLiv å rehabilitere bedehuslandet, med sentrum i stabburet og nye Grythengen etter Dahlsleden.
 |
| Nei og nei, nå ringer de gamlefar og maser på å få hogge enda mer i gardskoronaen til denne arme himmelenga mi😱 Som om den ikke har lidt nok😭 Galskapen vil visst ingen ende ta, samme for vårt fedrealter som for vårt fedreland😖 Dette ville eksponert meg for enda en Toten-bunker, som om det ikke var nok med den som dukket fram sist. Folk forstår at man trenger hekker, men gardskoronaer er det visst ingen som forstår at man trenger. Ellers viste det seg at det var ifbm. tråkkemaskina og skitrasemotorvegen øvre del av gardskoronaen ble tatt. Så dette var ekstra ille, det var ikke med lett hjerte jeg lot denne gå over Østvollen, og nå var det altså min godvilje som var skyld i ulykka. Selv avskyr jeg da også alle former for tilrettelagt friluftsliv, men innser at jentene har glede av å ake kjelke etter traseen nedover jordene fra Kronborgsætra. Men blir det tatt en eneste liten busk til etter Østvollen, da er det slutt for tråkkemaskina, da orker jeg ikke mer. Synd vi ikke lot Østvollen gro til allerede for 20 år siden, da kunne den kanskje vært godt tilgrodd nå. Og om 20 år til er vi nok borte herfra, men forhåpentligvis om to år, og i mellomtiden satser jeg på å stenge av for Østvollen med halmballer etter gamlevegen. Man får beskytte seg selv som best man kan. Nei, Klaus skulle holdt seg langt borte fra enga mi, da det var han som startet galskapen. Med dette sparket han beina under hele bedehuslandet sitt, da det kun var vi som kunne båret denne arven videre her i enga vår, som skulle vært full av himmelsang. "Without the 15 Transformations of Wholeness a New Permanent Culture Can Not Grow" -Wikimedia. |
 |
| Da ble det en liten vardeild nedenfor kjørbrua, da det ikke ble noen markering på Totenåsen. Tenkte å ha den oppå kjørbrua, men var redd det skulle blåse gnister på trampolina, så i praksis var det nok ingen som så denne vardeilden. Det er to flagg, ett for mitt fedrealter og ett for mitt fedreland, men begge deler ser ut til å ha gått fortapt. Kan ikke se at vi har tilbake annet enn tårefotografiet, så velger å vie resten av mitt liv til dette. Dessverre ser det ikke lenger ut til at nordmenn ser noen verdi hverken i fedrealtre eller i fedreland, eller betydningen av levende landskap, da de skriker opp mot alt og alle som søker å verne om alt dette. Tror det dreier seg om progressivt hat. Men å fotografere gir mening dette også, og håper å kunne både utforske og promotere de 15 verdiene for helhet og annen alexandrinsk design-teknologi gjennom fotografiet. Fordi det er gjennom å styrke sentra man kan oppnå enhet med Gud, det være seg i fotografiet eller i landskapet. Landskapet er alt vi har, det er gjennom landskapet vi finner mening med våre liv på jorden, hvor vi i landskapet enten kan søke enhet med Gud, eller fjerne oss fra Gud. Vindkraftverks-katastrofen er et symptom på et folk som har forkastet Gud, og derfor også har forkastet landskapet, og med dette hele fundamentet for sin eksistens. -Wikimedia. |
"Ellers er årsdagen for ‘dødsdommen’ over turbinprosjektet på Åsen den 4. januar (2012)."
Godt å vite! Ble ingen vardetenning på Totenåsen i år, men vi har da to år å mobilisere på for jubileumsåret 2012. Hadde nok ikke gått å redde Totenåsen i dag, med det generelle forfallet i felles ånd og samhold, hvor det beksvarte mørke nå har lagt seg over vårt fedreland.
Så et godt utdrag fra en tekst av PermaLivs gode venn Nikos A. Salingaros, som selvsagt også er relevant for monsterturbiner!
"We can make things that preserve and sustain the beauty of the world as reflected in natural forms. But the tools for making living structure are compromised if we insist that they be understood within a mechanistic framework. They cannot be! Alexander points out that we require a new worldview, one that is consistent with the feeling of life in artifacts and buildings. The present-day worldview of the industrialized world cannot accommodate living structure. This serious gap necessarily changes our conception of the nature of matter since such connective feelings need to be validated as part of reality.
Many buildings of the past several decades ignore connectivity, yet they also fail to fit even within the mechanical worldview. An architecture that is properly mechanistic has to respect mechanical and natural forces, principally gravity. What we find instead is a consistent violation of gravity. For decades now, massive shapes are made to float and hover over humans. The same old juggling tricks keep being re-used, and they provoke anxiety each time. An architect sketches some arbitrary form, and the structural engineering firm makes it stand up. It’s a game played at the expense of human feelings.
Man-made beauty has to start by respecting gravity; otherwise it makes no sense in physics. Structures express a set of forces that we perceive, and we need to feel comfortable with them. It’s possible to defy gravity as an artistic stunt (which makes us feel uncomfortable), and this seems to have become common practice in architecture. Some individuals may enjoy this feeling of disquietude, but it is not beauty based on life. Human creations that fight natural forces remain lifeless and oppressive." - Nikos Aron Salingaros
 |
| Dessverre har jeg ikke selv anledning til å følge studiet av Christopher Alexanders arbeider nedenfor, men anbefaler dette varmt for PermaLivs følgere. For egen del har jeg kun lest bind 1 og 4 av The Nature of Order, og jeg håper å bli mer bevisst på å benytte Alexanders funn i fotografiet med tiden. Aller helst skulle jeg benyttet Alexanders design-teknologier til å eksponere himmelenga mi, men denne er totalt ødelagt nå, hvor siste rest av mening forsvant med siste rest av gardskoronaen, og med dette forsvant siste rest av bedehuslandet på Toten også. Derfor er mitt ønske nå å finne et avsondret sted hvor jeg kan ta med stabburet som galleri, for å vie resten av livet til tårefotografiet, med utgangspunkt i Christopher Alexanders arbeider i The Nature of Order. "The Nature of Order" “What it would be like to live in a mental world where one’s reasons for making something functionally, and one’s reasons for making something a certain shape, or in a certain ornamental way are coming from precisely the same place in you? Precisely the same place.” — Christopher Alexander -Wikimedia. |
"Hei alle sammen, hvis dere har fulgt denne siden en stund, vet dere kanskje at Christopher Alexanders arbeid med mønsterspråk, helhet og liv er grunnlaget for meg. Chris arbeidet i 25 år med å skrive sin 4-binds avhandling, The Nature of Order. Det er mye å fordøye, men prinsippene er ganske rett frem.
Heldigvis er det et webinar arrangert av www.BuildingBeauty.org som går gjennom sine essensielle elementer hver torsdag de neste 3 månedene. STARTER 8 OKTOBER! Vevd inn i kurset blir en diskusjon om oppdagelsen av arkitektur, skrevet av to indiske arkitektfilosofer, Manishwar Ashish Ganju og Narendra Dengle. Kostnaden er gratis, men det forventes at deltakerne leser arbeidene i løpet av kurset.
For mer info, besøk nettsiden eller skriv natureoforder@buildingbeauty.org.
OGSÅ - sterkt anbefalt for alle som er interessert i å følge design og konstruksjon som ditt kjernearbeide, som et mål for ditt arkitektoniske grads-program, etterutdanning eller som selvstendig studie, sjekk ut deres toårige program!" - Ross Chapin
 |
| Det har blitt bakt mye her i enga, ikke minst under bedehuslandet, men også nå etter bedehuslandet bakes det mye, bare med den forskjellen at nå må vi spise alle kakene selv. Under bedehuslandet derimot turte de vel knapt å ta ei eneste kake selv, av frykt for at det ikke skulle bli nok kaker til alle som kom på husmøter. Ja, tenk det, dette var en forferdelig tid, hvor folk samledes i stuene til hverandre, hvor de koste seg med kaker, Ordet, som nå var i hverdagsmenneskets hender, med konventikkel-plakaten i papirkurven, hvor de sang av hjertens lyst til unike bedehussanger med lokalt særpreg, rundt Norges svar på Appalachian Mountains. Bildet er tatt med min 70D, men gleder meg til vi får vår Fujifilm X-T200, da fokuset må flyttes inn i våningshuset etter at de tok siste rest av gardskoronaen her i enga. Hvem dette kunne være, eller hvorfor de gjorde det, er et stort mysterium??? Men samme kan det være, vi bare stenger oss inne her i stua vi, for husmøtenes tid, de er definitivt forbi. Fordi nå er fellesskapet oppløst i selvet, og da har man jo ikke annet valg enn å spise alle kakene selv uansett!!! -Wikimedia. |
Morgenlys på kvisten
 |
| Det er forunderlig å tenke på hvor mange generasjoner og århundrer lyset har skint inn på kvisten her i våningshuset på Grythengen, og å vite at snart er alt slutt. For det er bare å se ut av vinduet, så ser man at alt her har blitt til en salig miks av Le Corbusier, Norman Borlaug og William Blackstone. Så noen norsk versjon av Wendell Berry og mønster-bruket hans ved Kentucky-floden, kan aldri skammingen i engen og enga hans ved Olterudelva bli. Meget synd, for ikke bare ligner vi hverandre utvendig, men innvendig også. "Wendell Berry" Nei, det er nok ikke annet valg enn å finne seg et egnet sted nede i bygda, så får man ta med seg stabburet til galleri, og nyte enga og grenda mi på avstand. For vårt gamle troslandskap etter kulturelva vår fra Tjuvåsen er det best å innånde på litt distanse nå, da alt hva som gjorde dette til et troslandskap, har forduftet. I mellomtiden får man barrikadere seg som best man kan inne i våningshuset. -Wikimedia. |
Photographing Oppland
 |
| -Wikimedia. |
As Norway is destroyed by wind power plants, I find myself trapped at Toten and in Oppland, our last county not affected by wind terror.
In no way I can reach Mads Peter Iversen's levels of skills, but that's not my goal either, as I want to use as simple technologies as possible. I though don't make any kind of composites, and don't plan to learn it.
My country is gone, the same with my religion and my meadows. Norway is collapsing in every possible way, on every scale. The only thing to do is to withdraw yourself from society, and devote your life to the photography of tears, to catch the last remnants of our once great country with such proud cultures, where the history of Christianity reached a pinnacle with "bedehuslandet", and the Totenåsen Hills were the Norwegian counterpart of the Appalachian Mountains, the cradle of Country&Western - music.
Still, I'm blessed to live in the last part of Norway not tortured to death by wind power terror.
Oppland is by the way at about the same size as Denmark, and my hope is to separate Oppland from it's host country, making a small, new country free of wind terror, where poor Norwegians torn apart in their souls by this new evil can find a rescue.
The light around Lake Mjøsa has some of the same qualities as the light at Skagen in Denmark.
Høybedehuslandet var en kulminasjon av den kristne kirkes historie
 |
| Balke middelalder-kirke. -Wikimedia. |
Balke kirke ligger nesten like flott til i kulturlandskapet som Solhøy bedehus i Nord-Hurdal. Men nå er det ingen på Toten som vet hva et bedehus er, og om 50 år er det nok ingen som vet hva ei kirke er heller. Mest sannsynlig er denne kirka ved neste århundreskifte omgjort til en luksusbolig for en finansfyrste.
Er lenge sida nå husmennene og leilendingene her i Øverskreien fikk avviklet konventikkel-plakaten og ristet av seg det lutherske standssamfunnet, hvor de stolt holdt Ordet i egne hender, med egne bedehus, åskultur, sangbok og musikklag, ja tom. egen apostel holdt de seg med.
Men nå er alt borte, overhodet ingen reflekterer over denne bragden av våre forfedre, de klarer ikke å fatte og begripe at Totenåsen var Norges svar på Appalachian Mountains, country-musikkens vugge, og de tror bedehuslandet bare var for noen forkvaklede særlinger.
Så feil kan de ta, fordi høybedehuslandet var en kulminasjon av den kristne kirkes historie. Og nå ligger himmelengene døde og livløse tilbake, i en pøl av modernitet og avansert liberalisme.
Men tilbake til Solhøy bedehus, for selv om dette bedehuset nok ligger enda en anelse flottere til enn Balke middelalderkirke, må man til Rustad bedehus i Sør-Hurdal for å finne skikkelig gammeldags, koselig bedehus-interiør. Så planen er derfor å fotografere Solhøy bedehus i kulturlandskapet, mens Rustad bedehus egner seg best for interiør-fotografiet. Håper jeg rekker dit før det blir nedlagt!
- Høybedehuslandet var en kulminasjon av den kristne kirkes historie
Tanker mot slutten av stabbursjubileet
 |
| Jens Bjørneboe og Husmannstroens katedral feirer 100-års jubileum sammen. På stabburets tid var det de ti bud av Moses man forsøkte å følge, mens i vår tid setter man sin ære i å følge de ti bud etter Bjørneboe. På individbasis kan nok dette være lurt, men for vårt fedreland samlet sett ser det ikke ut til å ende særlig godt. Jeg tror rett og slett vi kunne ha godt av litt husmannstro igjen jeg. Men vil man ha det, da må Husmannstroens katedral komme til sin rett igjen, sammen med himmelenga si. Her kunne vi virkelig trengt en statlig arealplan! -Flickr. |
100-års jubileet for Husmannstroens katedral endte i total tragedie, ikke kun for Grythengen, men for hele vårt fedreland, hvor alle våre landskap forsvinner og Norge har blitt diktatorisk. Har sagt det lenge, Tina Bru er ingen svak maskot, men er Norges kvinnelige svar på Stalin.
"OED har i dag godkjent konsesjonen til Gismarvik vindkraftverk i Tysvær, og til og med vedtatt statlig plan. Så her er igjen lokaldemokratiet totalt overkjørt da både Tysvær kommune og Rogaland Fylkeskommune sterkt har motsatt seg denne utbyggingen.
Turbinene i Gismarvik vil sammen med Tysvær vindkraftverk rasere og være synlige over hele Haugalandet.
19. juni i år vedtok Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivningens krav, skal forvaltningen stanse vedtaket.»
OED tar svært lett på dette vedtaket og sier bare:
«Departementet konkluderer med at det ikke foreligger feil eller mangler ved vedtakene, som kan medføre ugyldighet.»
Så her overkjører OED også Stortinget!
Demokratiet i Norge er totalt tilsidesatt av Høyre og Tina Bru." – Bjarne Hansen
I tillegg har Motvind motbør, med interne problemer, og heller ikke ser det ut til at det blir noen vardetenning på Totenåsen torsdag. Får tenne en liten ild ute på vollen her, både for vårt fedrealter og vårt fedreland, for det ser ut til at alt forsvinner nå.
I OA leste jeg at man ifbm. ny E6 nordover fra Mjøsbrua skal løse ut hele fire campingplasser og en haug med eneboliger, galskap dette også, vi trenger verken vindkraftverk eller motorveger, men levende enger og noe å tro på, og er det en tro vi virkelig trenger i dette vanviddets tid, er det husmannstroen.
Så istedenfor nok en statlig arealplan i Rogaland, samt å benytte en haug av fellesskapets midler for å frikjøpe disse campingplassene, burde man få en statlig arealplan for himmelenga mi med tilhørende utløsninger, slik at husmannsenga vår kunne bli fri igjen. For ei så lita eng må ha en skikkelig gardskorona, og det er bare et faktum at min tenkning krasjer fullstendig med alt og alle omkring her, slik at det har blitt håpløst for meg å realisere en eneste visjon for denne enga, hvor det nå på toppen av det hele har blitt umulig å benytte Østvollen som frilufts-atelier for tårefotografiet.
Ellers er det et 100-års jubileum til i år, dette var jeg ikke klar over, da det også er 100 år siden Jens Bjørneboe ble født. Da stabburet var nytt var det fremdeles slik at de fleste forsøkte å holde de ti bud av Moses, mens nå er det nok de ti bud etter Bjørneboe som settes høyest blant den jevne norske mann og kvinne.
Av Jens Bjørneboe
I
Det første bud er ganske lett:
De som er flest, har alltid rett.
II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.
III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.
VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)
IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)
X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
– én time forut for din tid!
 |
| Noe så merkelig, her kommer det kjørende ei bitte lita jente med en kjempestor traktor, med en diger, rumlende vegstikke-maskin foran, og setter opp vegstikker for vinteren. Ja, noe slikt noe må da i sannhet være etter bedehuslandet! -Wikimedia. |
Noe mer klassisk, organisk, på linje med husmannstroen
 |
| -Wikimedia. |
"Given these principles and our current problems, American politics today needs to emphasize the promotion of common understandings. We also need to develop those understandings into a usable vision of the common good, and weave our increasingly diverse histories into a common history guided by cooperation in realizing that good.
But how? Some practical points are obvious. The first is the need to strengthen particular human ties. That requires stability of populations and a greater emphasis on local connections. And that means, among other things, less globalism, more emphasis on boundaries, restraint on immigration, and a bias toward localism and decentralization generally. And it further means restraining unaccountable elites—in the current jargon, draining the swamp.
More importantly, we need as Catholics and citizens to present our best understanding of God, man, and the common good. To do that we need to reject scientistic and technocratic understandings in favor of something more classical, organic, and in line with longstanding Catholic understandings of man and society. We are, after all, living beings with natural, historical, cultural, and spiritual dimensions rather than abstract economic agents, self-creating supermen, or components in an industrial process." – James Kalb
– Is America good or evil?
Ingen tvil om at Norge har blitt et meget ondt og angstfylt land, Kai oppsummerer svært godt i denne artikkelen:
– Norway willing to destroy their nature….to save it.
Personlig holder jeg fast på de fire H’er:
- Husmannstroen
- Husmannskosten
- Husmannsteknologien
- Husmannsdemokratiet
Husmannstroen har jeg kommet til at ikke kan leve uten himmelengene, derfor må disse frigjøres. Men man kan ikke sloss for dette, man kan kun tårefotografere, og håpe på fotografiets kraft.
Himmelsanger uten himmelenger?
 |
| Kan man synge himmelsanger uten himmelenger? -Wikimedia. |
"Allerede ved århundreskiftet hadde M.J. Dahl samlet mange sanger privat og gitt ut sangbok; “Sange om vejen”. I 1912 ble sangutvalget utvidet til 417 sanger, og navnet på boka endret. Tittelen hentet han fra Salme 107,1: “Pris Herren”. På Fellesmisjonens årsmøte i 1920 ble det vedtatt at Fellesmisjonen skulle stå som eiere av boka, etter tilbud fra Dahl. Boka ble ganske umiddelbart revidert og utgitt på nytt. Prisen var 2 kroner og 25 øre for billigste utgave."
"Det har aldri vært utgitt noen notebok til “Pris Herren”. For at sangene ikke skal gå tapt, og for å gjøre dem mer tilgjengelige, har det nå i flere år vært trykket noter i hvert nummer av “Evangeliets Kraft”. Alle notene er nedtegnet av Lars Sørumshagen. På grunn av at sangene har vært sunget uten notebilde, har det utviklet seg forskjellige varianter av melodiene omkring i bygdene. Ingen av sangene har opplysninger om hvem som er forfatter eller komponist.
Om sangutvalget skal beskrives, vil det være riktigst å betegne det som enkle evangeliske sanger, som kaller til oppgjør og omvendelse, og som peker på Jesus som frelser og venn. Det kan understrekes at det i den første utgaven er fire sanger som innledes med: “Jeg har en venn…”. Himmelsanger er det også flere av."
– Fellesmisjonen 100 år, s. 23-24
Banjo var også med i musikklagene rundt Totenåsen, hvor de sang og spilte sangene Dahl hadde samlet. Hvor sangene utviklet lokal karakter fra bygd til bygd. Dette var så nært musikkmiljøet i Appalachian Mountains man kunne komme i Norge, country-musikkens vugge, og Johnny Cash ville stortrivdes her.
Synd det forsvant, og at himmelengene ligger døde og livløse, kvalt av moderniteten. Disse sangene skulle ljomet over stabburstunet, til ære for Husmannstroens katedral. Men nå er det kun vi som forstår hva her var, som må reise.
Tårefotografiets kraft
 |
| -Wikimedia. |
Etter at Østvollen er tapt, kom jeg i går til at det beste er å stenge av for hele Østvollen, ved å simpelthen bygge opp en halmvegg etter gamlevegen, så høyt jeg tør eller får til. Der er hardt og jevnt underlag, slik at dette er noe jeg kan drive på med i ro og mak utover vinteren. Hvem som tok gardskoronaen mot den gamle steingards-vegen til Harald Faraasengen, ja gamlefar husker så godt Harald gå oppå steingards-vegen fra barndommen, kan være det samme. Samme med hvorfor? I den tida var det uansett denne som var den naturlige grensa til Grythengen, og jeg ser at restene av steingards-vegen er helt inn mot Grythe-jordet.
Uansett, en tragedie for tårefotografiet, foto-prosjektet “Minus låven” har jeg måttet avblåse, og heller ikke vil jeg i fortsettelsen kunne fotografere våningshuset fra Østvollen, den sida hvor det kommer aller best til sin rett.
Men tårefotografiet må gå sin gang, jeg trodde kanskje det var slutt, men det kan aldri ta slutt. Derfor, istedenfor å fotografere i de grønne og gylne enger, flytter jeg fokuset inn i våningshuset.
"Further, the view that man is divine has turned ever more Americans into secular progressives who see no point bothering with the God of the Bible. And their views have continued to evolve. Today they have become “woke,” and the Great Awokening has become the most dynamic, disruptive, and aggressively intolerant religious movement in American history." – James Kalb
– Is America good or evil?
Etter at mennesket ble guddommelig, finnes det ikke lenger noen grunn til å bry seg med bibelens Gud, konstaterer James Kalb, og derfor finnes heller ingen grunn til å bry seg med arven etter M.J. Dahl og bedehuslandet. Det er kun jeg, jentene og kaninene som bryr oss med dette nå, men enga vår har kollapset, slik at vi ikke lenger kan videreføre denne arven, på samme vis som hele vårt fedreland nå kollapser. Kanskje en konsekvens av at mennesket ble guddommelig?
– Norway willing to destroy their nature….to save it.
"More importantly, we need as Catholics and citizens to present our best understanding of God, man, and the common good. To do that we need to reject scientistic and technocratic understandings in favor of something more classical, organic, and in line with longstanding Catholic understandings of man and society. We are, after all, living beings with natural, historical, cultural, and spiritual dimensions rather than abstract economic agents, self-creating supermen, or components in an industrial process." – James Kalb
Vel, det var jo nettopp dette vi ønsket her i himmelenga vår, men det kan vi ikke lenger, så vi får trekke oss tilbake i våningshuset og beskytte oss som best vi kan, inntil vi finner en ny base for tårefotografiet.
“We are, after all, living beings with natural, historical, cultural, and spiritual dimensions rather than abstract economic agents, self-creating supermen, or components in an industrial process.”
Skulle det norske folk igjen innse at vi er levende skapninger med naturlige, historiske, kulturelle og spirituelle dimensjoner, heller enn abstrakte økonomiske agenter, selvskapte supermenn, eller komponenter i en industriell prosess, får de hente tilbake himmelenga vår, slik at vi kan leve ut husmannstroens og bedehuslandets naturlige, historiske, kulturelle og spirituelle dimensjoner her, med organisk sang av glemte “Pris Herren” – sanger på stabburstunet, foran Husmannstroens katedral. Vi skal ikke mase på dette, vi bare holder på dette stedet så lenge vi kan, mens tårefotografiet går sin gang, og Norge fortsetter sin ferd ned i avgrunnen.
"With nothing to limit them such abstractions eventually get pushed to extremes. The religion that defines the American cause has thus become more and more explicitly the religion of man: each of us is a divinity who creates his world in the image of his own desires and purposes, and the point of politics, morality, and social order is to help each do that equally." – James Kalb
Gjentar:
“…each of us is a divinity who creates his world in the image of his own desires and purposes, and the point of politics, morality, and social order is to help each do that equally.”
Som sagt, himmelenga vår er nå omringet på alle kanter av guddommeligheter som skaper sine egne verdener i bildet av egne begjær og hensikter, hvor poenget med politikk, moral og den sosiale orden er å hjelpe hver enkelt å fullbyrde dette likefordelt. Lenger fra grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert er det ikke mulig å komme!
Derfor, skulle det norske folk igjen ønske å søke tilbake til sine røtter, finnes ikke annen mulighet enn å tilbakeføre Grythengen, samt Holmstadengen og den gamle sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra, til urtiden, hvor husmannsenga vår er eldre enn alt annet, med unntak av Grythe.
Høybedehuslandet, arven etter vår apostel og de fem store, kan kun leve videre her.
Himmelsangene forsvant med himmelengene
 |
| Slik skulle himmelenga vår ligget ved kanten av Grythe-platået, ei gammel husmannseng full av husmannsteknologi, husmannskost og husmannstro, hvor jeg kunne meditere til troen, landskapet og historien i stillhet etter Toten-arden til tippoldefar, omgitt av en god og solid gårdskorona. Illustrasjon: Arne Olerund, Brandbu -Flickr. |
"With nothing to limit them such abstractions eventually get pushed to extremes. The religion that defines the American cause has thus become more and more explicitly the religion of man: each of us is a divinity who creates his world in the image of his own desires and purposes, and the point of politics, morality, and social order is to help each do that equally." – James Kalb
Inntil rådslagningsfurua til Klaus, Even Helmer og Johan Albert ble tatt forrige uke, har jeg hatt en slags drøm om at denne lille grendeklynga deres her på kanten av Grythe-platået, kunne kommet til live igjen. Men nå er furua borte, og med dette forsvant denne drømmen.
Det var kun jeg og jentene mine som kunne bringe videre arven etter de fem store her i enga vår. Derfor burde de tvert imot allerede under stiftelsesmøtet av Fellesmisjonen i 1899, ha helligkåret himmelengene til evig tid, og bestemt at de skulle ligge helt i fred, med både gårdstunet og gårdskoronaen intakt, hånd i hånd etter Olterudelva, for å utøve sin gjerning sammen, som husmannstroens budbringere til framtida. Nå er derimot begge himmelengene stein døde!
Med dette forsvant husmannstroen fra Norge, hvor vi har fått en ny religion, troen på mennesket.
“The religion that defines the American cause has thus become more and more explicitly the religion of man: each of us is a divinity who creates his world in the image of his own desires and purposes, and the point of politics, morality, and social order is to help each do that equally.”
Så nå, som den siste husmannstroende, lever jeg i en helt annen verden enn alle omkring her, ja alle i slekta og grenda, hvor de bare ser på min virkelighetsforståelse som en av mange, hvor hver enkelt er en guddommelighet i seg selv, som definerer eget verdensbilde og verdisett, innenfor prinsippet om lik frihet, som administreres av nøytral byråkratisk ekspertise.
Husmannstroen derimot var en felles virkelighetsforståelse, hvor hverdagsmenneskene rundt Totenåsen definerte forståelsen av Ordet i fellesskap, en tro som var deres egen og som knyttet dem sammen i stolthet, etter at det lutherske standssamfunnet var avviklet og konventikkelplakaten opphevet.
Tenk det, Ordet var fratatt geistligheta og lagt i de tidligere husmenns og leilendingers hender!
Det var synd det ikke ble noen jubileumsbok for 100-års jubileet til stabburet etter oldefar, dette tror jeg det kunne blitt hadde de fem store vært litt mer framsynte, og helligkåret himmelengene. En ironi dette, at himmelsangene, som M.J. Dahl var så glad i og samlet så mange av i “Pris Herren”, aldri igjen skal lyde i himmelengene. For det var jo her disse sangene hørte hjemme, jentene mine skulle sunget disse med stolthet her ute på stabburstunet, men det kan vi ikke lenger, da himmelenga vår rett og slett har kollapset.
Himmelengene var svært skjøre, det var ikke mye de tålte før de falt sammen, skulle de fått leve måtte de vært underlagt en meget var teknologi, de måtte fått ligge i stummende mørke omgitt av stillhet, med en god og solid gårdskorona, gårdens tredje lag, etter våningshuset og gårdstunet. For skal ei slik lita himmeleng overleve, da må den ha alle tre lagene intakt, hvis ikke fryser den i hjel og dør under kuldeperioder og ved stiv kuling.
Den de-humaniserende og anti-permakulturelle gjennomstrøms-teknologien
 |
| Statnett mener at jeg bør betale eiendomsskatt for disse kraftgatene deres etter Olterudelva og over enga vår. Forresten gikk filosofi-stien til oldefar under dette lednings-virvarret, ned til filosofibjørka hans ved Olterudelva. -Wikimedia. |
Av de tingene som gjør det skikkelig utrivelig her i Grythengen er all den anti-permakulturelle gjennomstrøms-teknologien, ikke minst alle kraftgatene som skjærer gjennom enga og skogen vår på kryss og tvers. Dette er en del av industrialismens de-humaniserende karakter. Vi ville selvsagt hatt det mye bedre med permakulturelle systemer, og dette her er jo ikke til for oss, men for at alle mulige andre folk skal kunne leve i komfort omkring i de grønne enger, og ikke i tradisjonelle, gangbare landsbyer, slik at vi kunne hatt skikkelige urbane og rurale kulturer, nå har vi ingenting, vi har kun en suburban kvasikultur her i enga, og det samme nede i Skreia, slik at de i Skreia ikke kan komme hit for å nyte rural kultur, og vi ikke kan dra ned i Skreia for å oppleve vibrant, urban kultur, da må vi ta flyet ut av landet.
Som om ikke dette er nok ønsker Statnett at jeg skal betale eiendomsskatt for at de har ødelagt skogen og enga mi, det er ikke til å tro, og jeg skal love at det var ingen nåde da kontrakta skulle fornyes ved linjefornyelse i 2011. I tillegg lovet de å fjerne lavspenten bak hytta mi, men hørte ikke noe mer fra dem, så de holder ikke engang hva de lover.
– Statnett ville at grunneierne skulle betale eiendomsskatt for kraftlinjer som går over eiendommen – tapte i retten
Videre kom staten med det stygge, ruvende, skakke, lysforurensende og rumlende pumpehuset sitt nedenfor låvegrava vår, og nå til slutt har altså noen tatt siste rest av gardskoronaen i enga vår. Så det er helt ufattelig hvordan alle bare driver på og ødelegger og ødelegger denne arme husmannsenga vår i all evighet, denne som har vært her siden evigheten.
Tapet av Østvollen som frilufts-atelier og eksponeringen av enga vår
 |
| -Flickr. |
For meg var det en absolutt tragedie å komme hjem etter en liten spasertur bare for å oppdage at mitt eneste frilufts-atelier igjen av brukbar kvalitet, Østvollen, var herpedert. Gardskoronaen mot øst i Østvollen utgjorde en spenstig diagonal og et flott bakteppe for mitt fotografiske prosjekt “Minus låven”, som jeg tenkte å ta opp igjen i høst. Men neida, dette blir umulig å fortsette med nå, allerede har det blitt håpløst å operere som kulturbærer og historiemaler her i enga, og nå ble det jammen like trevalig som tårefotograf. Stakkars Toten-arden til tippoldefar og de andre maskinene etter oldefar, som ikke lenger kan komme til sin rett på denne eldgamle Grytheng-jorda.
***
Här fungerar avkoppling i naturen bäst
Miljöer i naturen som verkar stärkande och avstressande är de som du upplever som…
… naturliga – där du får en känsla av orörd, vildvuxen natur.
… skyddande – plats för gömställen och känsla av trygghet.
… lugna – med en känsla av ro, stillhet, tystnad i naturen.
… sammanhängande – ger en känsla av helhet, av en egen värld som hänger samman.
– Ny forskning: Urskog bäst för att sänka stress
***
Når man leser disse punktene fra svensk forskning, går det klart fram at Grythengen IKKE lenger er et sted som virker styrkende og avstressende, folk synser og mener selvsagt det er meg det er noe feil med, men jeg reagerer kun sterkere enn andre mennesker fordi jeg har min biofilia intakt. Tar punktene ett for ett:
“… naturliga – där du får en känsla av orörd, vildvuxen natur.”
Denne følelsen av urørt, viltvoksende natur hadde jeg så vidt i hva som var igjen av gardskoronaen, men nå er denne borte, og ellers er det kun bebyggelse, kraftgater og stålporter.
“… skyddande – plats för gömställen och känsla av trygghet.”
Denne resten av gardskoronaen gav en beskyttende effekt, hvor den Toten-bunkeren som lå bakenfor plutselig ble veldig stor og nærgående, med utsyn over hele Østvollen og Stabburstunet. Så nå er vi ikke beskyttet på noen kanter rundt denne eldgamle husmannsenga vår. Det er nettopp derfor gardskoronaen er så viktig, fordi den er rammen rundt historiemaleriet, uten denne kan ikke historiemaleren kjenne seg trygg, hvor han heller ikke har noe sted å trekke seg tilbake for å nyte sitt verk.
“… lugna – med en känsla av ro, stillhet, tystnad i naturen.”
Hele tiden når jeg er ute går jeg anspent i frykt for at gorillaen oppe på Golan-høydene skal brøle i. Eller at det skal starte en gressklippertanks. Eller at en eller annen sak av alle slag starter opp og surrer og går i timesvis. Dette går ikke som historiemaler og kulturbærer, man må ha en følelse av ro og stillhet, for slik å kunne meditere over husmannstroen, landskapet og historien.
“… sammanhängande – ger en känsla av helhet, av en egen värld som hänger samman.”
Sammenhengende ja, en følelse av helhet, en egen verden som henger sammen. NEI, HER I GRYTHENGEN HAR JEG ABSOLUTT INGEN FØLELSE AV HELHET, Å VÆRE I MIN EGEN VERDEN, I EI ENG I EI GRYTHE, SOM HENGER SAMMEN!!! Gardskoronaen er jo borte, jeg er eksponert for andre mennesker og fremmed teknologi på absolutt alle kanter, hvor ingenting har noe som helst med min verden å gjøre.
KAN IKKE ALLE SAMMEN BARE PAKKE SAMMEN OG REISE NEDI FOSSENFELTET, SOM DE ER SÅ GLADE I ALLE SAMMEN, SLIK AT JEG, JENTENE OG KANINENE KAN FÅ VÆRE I FRED MED HUSMANNSENGA VÅR HER PÅ KANTEN AV GRYTHE-PLATÅET, SLIK DENNE ENGA VAR DET I FLERE HUNDRE ÅR FØR BUREISNINGSTIDA, SOM GRYTHES ENESTE NATURLIGE SATELLITT. VI ER DE MEST UBRUTALE MENNESKER SOM FINNES, OG Å KALLE DET Å IKKE AKSEPTERE DE BRUTALES BRUTALITET SOM BRUTALT, JA ENDOG HAT, ER DA FULLKOMMENT BRUTALT!
Men neida, slik går det selvsagt ikke, det er alltid de ubrutale, de som har en gjerning å utføre, som må reise. Slik var det i lommehullet vårt. Slik blir det i Grythølet vårt. Ja, og ikke våg å hevde at denne urenga vår ikke er natur, da den er urnatur, og skulle vært kjernen i vårt troslandskap på Toten.
 |
| -Wikimedia. |
Skapte Fellesmisjonen Grythølet?
"Norge koker av misfornøyde og sinte mennesker.
Mennesker som gråter i fortvilelse og går inn i depresjon.
Vår natur blir kynisk ødelagt på så altfor mange steder.
Vårt urfolk må kjempe sitt livs kamp for å prøve å redde sitt livsgrunnlag i retten.
Barnefamilier blir rasert av barnevernet.
Grunnleggende menneskerettigheter som demokrati og gode levevilkår blir rasert.
Vi må sjekke vannet vi tapper i krana på morgenen, kommer det hydraulic-olje i dag?" – Hans Petter Thue
Enga vår skulle vært ei fantastisk himmeleng hånd i hånd med naboenga etter Olterudelva, full av mening, historie og liv, men her har blitt meningsløst, historien er borte og livet har visnet hen. Ja, tvert imot kjenner man en stiv kuling fra alle kanter av progressivt hat, brutal idioti og sosial redsel mot denne eldgamle husmannsenga vår, det er nesten så man ikke orker å gå ut av våningshuset.
Kjenn på ordet Grythengen, ei eng i ei grythe, hvor det syder og bobler av liv, av overflod, av liflige dufter. Slik lå Grythengen i flere hundre år her på kanten av Grythe-platået, som Grythes eneste naturlige satellitt, i fred og ro i de grønne enger til Olterudelvas klang.
Men nå har Grythengen blitt til Grythølet, det begynte sakte men sikkert med bureisningstida og låven til Klaus, hvor det hele ble avsluttet forrige uke ved at man tok siste rest av gardskoronaen, hvoretter Grythølet ble lik et sort hull som suger alle krefter ut av kroppen, ja jeg tror faktisk at troen og hele den kristne sivilisasjon, som har fulgt Vesten i over 2000 år, har blitt sugd ned i Grythølets svarte hull.
Da var jeg tilbake igjen fra jentekjøring, er mye av dette, men har bestemt meg for at under ventetiden skal jeg lese, ikke redigere, evt. fotografere hvis det er bra lys, men nå kommer jo mørketiden.
Leste videre fra Fellesmisjons-boka i dag, og så at Bjarne Holmstad startet musikklag i Kolbu i 1945, dette var på høyden den tiden han var med, så han måtte være en god musiker. Men samtidig er det så trist, fordi jentene mine er jo så glade i sang og musikk og spiller allerede flere typer instrumenter, hvor vi skulle spilt og sunget unike Pris Herren – sanger her ute på stabburstunet, men det kan vi jo ikke, da her er altfor meget støy, forstyrrelser og ødeleggelser.
Hvorfor ble stabburstunet, hvor vi finner Husmannstroens katedral, et slikt angstfylt sted? Jo, nettopp grunnet troen og Fellesmisjonens folk, alle Toten-bunkrene, alle gressklippertanksene, traktorene, gorillaen oppe på Golanhøydene, motorsyklene, voldsomme vedkløyvere, lysforurensningen, nedhoggingen av gardskoronaen, alt sammen skyldes at troens barn gjennom Fellesmisjonen søkte sammen her rundt enga vår. Mennesker trives best i inngrupper, slår humanøkolog Terje Bongard fast. Nå er her kun en mengde utgrupper, under evolusjonens femte lag.
Inntil i går trodde den første bunkeren som ble reist her etter at drømmen om suburbia slo gjennom etter krigen, ble bygget av en Frodal, men så var det Kløvrud, ei Fellesmisjons-slekt det også, som bygget her for å være sammen med venner. I dag totalt ødeleggende for stabburstunet og den sakrale stillheten som skal omgi Husmannstroens katedral.
Så var det ikke for Fellesmisjonen og M.J. Dahl er det ikke sikkert det hadde blitt bygget noe som helst rundt himmelenga vår, slik at den kunne fortsatt å skinne som Grythes eneste naturlige satellitt her ved kanten av Grythe-platået og Olterudelva.
Slik tok husmannstroens barn selv knekken på troen, alt hva de ønsket å overbringe til sine barn og etterkommere, ved at de ikke respekterte husmannsenga vår i tilstrekkelig grad, og holdt seg på ærbødig avstand, slik at vi kunne beholdt gardskoronaen og stabburstunet som gårdens hjerte. Med dette forsvant troen, hvor vi ikke lenger kan videreføre arven etter bedehuslandet og vår apostel.
Hadde Grythengen blitt bevart, tror jeg Norge kunne fortsatt som et kristent land, som del av den vestlige sivilisasjon.
Relatert
Tunet er gårdens hjerte
Ord i vinden
Ny forskning: Urskog bäst för att sänka stress
Appendix
"Bear in mind the original suburbanization of America (including Norway) back in the 20th century — along with its accessory automobiles — must be regarded as the greatest misallocation of resources in the history of the world." – J.H. Kunstler
- Skapte Fellesmisjonen Grythølet?
Appendix
"Bear in mind the original suburbanization of America (including Norway) back in the 20th century — along with its accessory automobiles — must be regarded as the greatest misallocation of resources in the history of the world." – J.H. Kunstler
- Skapte Fellesmisjonen Grythølet?
Etter bedehuslandet
Etter ødeleggelsen av den siste rest av gardskoronaen rundt enga vår, gav jeg helt opp, og avslutter tårefotografiet her i enga og grenda. James Kalb har heidundrende totalt rett, uten troen til å knytte oss sammen, samt uten tradisjonene til å hjelpe oss til å leve sammen, faller samfunnet sammen. Kalb går meget sterkt i rette med Hobbes og Locke og den sosiale kontrakt disse utviklet, som administreres under prinsippet om lik frihet, av nøytral byråkratisk ekspertise. Etter Kalbs filosofi er tradisjoner evige mønstre nedfelt i landskapet og menneskenaturen, som folk respekterer og forstår ut av sedvane og naturlig lov, og gardskoronaen i enga mi var nettopp et slikt mønster, som ethvert tradisjonelt, religiøst menneske ville respektert som en naturlig ramme rundt enga mi, uten tanke på noen streker en nøytral byråkratisk teknokrat har nedtegnet på et kart ved hjelp av GPS. Det tradisjonelle mennesket forholdt seg ikke til slike abstrakte streker, men nedarvet bevissthet om eget landskap gjennom generasjoner.
Hva jeg drømte om var en voldsom, beskyttende gardskorona rundt denne bitte lille husmannsenga til Herman Evensen Fossemøllen og Marie Andersdatter Holmstad, men da 100-års jubileet til Husmannstroens katedral tvert imot avsluttes med at man kverker den siste resten av gardskoronaen vår, må jeg bare slå fast at folk her i grenda har blitt til hva James Kalb kaller "barn fostret av ulver", som er slik han omtaler mennesker uten tro og tradisjoner. Men dette gjelder ikke kun her i grenda, faktisk har størstedelen av det norske folk og hele statsforvaltningen endt opp lik barn fostret av ulver, hvor Kalb beskriver det moderne prosjekt som et forsøk på å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme. Nå begynner vi å se konturene av hvordan dette prosjektet endte i Norge, hvor jeg tror vi kan si at vårt forrige store prosjekt, bedehuslandet, var å foretrekke.
Det ble ikke noe fotografi til å innlede denne tårevandringen, som jeg kaller Etter bedehuslandet, for her i enga lever vi nå i sannhet etter bedehuslandet, da dette er helt utradert. Har kanskje igjen noen fotografier jeg ikke har fått postet enda, men avslutter stort sett fotograferingen her i grenda, da Østvollen var et godt atelier for fotograferingen min, som nå har tapt rammen sin, hvor hele enga vår nå er eksponert på alle kanter.
Tar opp igjen tårefotografiet når vi finner et nytt sted hvor vi kan få leve i fred, mens samfunnet kollapser omkring oss på alle vis.
 |
| Et siste bilde her fra Grythe-platået tatt fra gardskoronaen som nå er kvestet, noen dager før ugjerningen. Dessverre var det ikke lenger plass til denne eldgamle husmannsenga vår her på kanten av Grythe-platået, etter flere hundre år som Grythes eneste naturlige satellitt. Men ingen bryr seg, absolutt ingen, ingen av de slektene som har dette som sitt fedrealter og herr Fossemøllen som stamfar. Dette er kun mulig for mennesker som har mistet sin tro og tapt sine tradisjoner, og slik har blitt lik "barn fostret av ulver". Å fortsette som tårefotograf her i enga og grenda ble dessverre umulig etter at siste rest av gardskoronaen vår forsvant, på tampen av jubileumsåret for Husmannstroens katedral, i sannhet et sørgejubileum. -Wikimedia. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.