Magical Photography I

Landskapsbildet med Skibladner på Mjøsa mellom Toten og Stange, er tapt for alltid!

-Wikimedia.

Her forsøkte jeg i aften å ta et helt regulært fotografi av Skibladner på Mjøsa med 400 mm, det er en vanlig brennvidde for landskaps-fotografi, nok en god del mindre forstørrelse enn en alminnelig kikkert, og hva ser jeg når jeg skal redigere dette fotografiet? Jo, masse vindturbiner fra Raskiftet vindkraftverk oppe i høyre horisont, de dominerer hele horisonten over Mjøsa!

Det var disig, svært disig, så jeg måtte sette på full kontrast i svart og kvitt, for at turbin-tårnene skal komme godt fram, men på en klar høstdag behøver man ikke dette.

Så her over Mjøsa med Stange-landet, hvor Innlandets blå dronning er på sitt flotteste, er landskapsbildet helt ødelagt. Jeg gadd ikke å forsøke å redigere fotografiet engang, og å klone vekk tårnene ser jeg på som juks, det har jeg ikke samvittighet til. Derfor er dette et landskapsbilde, med Skibladner på Mjøsa mellom Toten og Stange, som er tapt!

Raskiftet vindkraftverk ligger ca 70 km unna fra der fotografiet er tatt. Hvordan i all verden skal dette bli, med Engerfjellet vindkraftverk over de søndre deler av Mjøsa? Her snakker vi kanskje om kun 10 km, og fra de søndre deler av Helgøya blir det vel omtrent 30-40 km, altså om lag halvparten av hva vi ser her.

Så dette er en katastrofe for hele Mjøslandets landskapsbilde!

"Grunnmurene i betong i Odal’n ruver allerede med sine 64 m langt av lei- og oppå der kommer 80 m stålpilarer, turbinhode og 72,5 m lange vinger😡 En ulykke for naturen dette…." - Unni Høiberg

Elvestein ved Hurdalselva.


"CANIKONY, what a brilliant therm! Three brands in one word! Just like Nikon has three formats in one mount! That's why Nikon is going to win in the long run!" - PermaLiv

"Akkurat det samme med Mjøslandet, man har valgt å ødelegge dette landskapet også, tårnene er allerede oppe på Engerfjellet, som man i bildet ser til høyre mellom Hovinsholmen og Skreifjella. Så dette er altså 10-års gaven fra Odalens politiske elite, etter at vi berget Totenåsen Skyline for 10 år sida" - PermaLiv

"Et bilde sier mer enn tusen ord. Tusen bilder er ikke nok. Vi må stoppe det."

Tusen bilder er ikke nok, forteller Salen, men PermaLiv har nå 1786 fotografier hos Adobe Stock Photo, og mange flere vil det bli! Men hvor mange bilder er nok, for å få ned Engerfjellet vindkraftverk? Vel, vi får se, vi fortsetter uansett å skyte med vår a7III, fram til Engerfjellet vindkraftverk er nede igjen. Allikevel, vi må få budskapet ut, vi må få bildene våre fra Mjøslandet ut blant folk, særlig i Innlandets Hovedstad Hamar, samt Norges hovedstad Oslo, to hovedsteder som MÅ overflømmes av PermaLivs fotografier fra Mjøslandet, sammen med budskapet om av vi har ødelagt alt sammen, Innlandets blå dronning er rett og slett MYRDET!!!! 

"Den vakreste planeten.

Det er null diskusjon. Jorden er den vakreste planeten vi kjenner i universet. Livet her er det mest forunderlige som finnes. Hva som foregår i våre hjerner er det mest uforståelige vi vet.

Det gjelder på mange sett og vis.

Vi er født inn i dette fantastiske livet, på denne fantastiske planeten, som del av en fantastisk og helt ufattelig helhet.

Og vi velger å ødelegge det.

Dette er Stadlandet. Her bygges Okla vindkraftverk.

Et bilde sier mer enn tusen ord. Tusen bilder er ikke nok. Vi må stoppe det.

Derfor Motvind." - Eivind Salen

"Akkurat det samme med Mjøslandet, man har valgt å ødelegge dette landskapet også, tårnene er allerede oppe på Engerfjellet, som man i bildet ser til høyre mellom Hovinsholmen og Skreifjella. Så dette er altså 10-års gaven fra Odalens politiske elite, etter at vi berget Totenåsen Skyline for 10 år sida" - PermaLiv


Det er psykopatene og narsissistene som leder samfunnet, vår politiske elite består tilnærmet kun av narsissister, mens byråkrater og bedriftsledere i det store og hele er psykopater og/eller overt-narsissister, som i perioder blir borderlinere og sekundær-psykopater, før de blir narsissister igjen.

"Why not?", er psykopatenes valgspråk, forteller professor Sam Vaknin. "Why not?" et vindkraftverk på Engerfjellet? "Why not?" et vindkraftverk på Totenåsen. "Why not?" et vindkraftverk på Stadtlandet?

Så bare rugger de på skuldrene, skriver ut en statlig arealplan, og maltrakterer vår fantastiske, lille blå klode, helt uten grunn.

"Jeg selger kun mine fotografier gjennom Adobe Stock Photo, og så lite de betaler, vil jeg nok aldri kvalifisere som medlem. Dessuten er jeg kulturlandskapsfotograf, ikke naturfotograf. Samt har absolutt ingen interesse av video." - PermaLiv

https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

Var innom sida til Norske Naturfotografer, og der var det sære opptakskrav der, så det blir nok aldri aktuelt.

Solgte bildet ovenfor i dag, av ei lilje i gråsteinsmuren til oldefar, og 0,99 USD inn på konto igjen. Tenk det, mine inntekter ligger på rundt 50 N.Kr., per måned, og allikevel hevder folk at jeg bedriver fotografiet med hat og grådighet som motivasjon.

Forstå det den som kan!

"Hei!

Fikk bare lyst til å takke dere alle for deres fantastiske innsats, og da særlig Solveig, som er helt rå!

Selv har jeg dessverre låst meg helt i noen fundamenter jeg må få opp før telen setter seg, samt at nå er jeg satt ut av Engerfjellet, det er et komplett sjokk at dette vindkraftverket kommer over de søndre deler av Mjøsa. Så jeg kommer nok ikke til å klare å fokusere på andre vindkraftverk før Engerfjellet er nede igjen. Det er slik jeg fungerer, er veldig ensporet og låser meg helt på enkeltsaker.

Jeg mener det trengs en mjøslands-aksjon nå, da så mye går galt med landskapet vårt, men Engerfjellet vindkraftverk, det gjør så det klikker helt. Selv ønsker jeg først og fremst å kjempe gjennom fotografiet, men også med banneraksjoner mellom Gjøvik og Minnesund, samt at jeg må nok bare innse at jeg med dette her må bevege meg inn i Hedmark igjen, for å demonstrere i Odalen.

Jeg er meget takknemlig fordi jeg fikk være med i styret, men mener jeg til neste år bør byttes ut med en person som klarer å tenke helhetlig. For meg kommer all fokus og energi til å gå mot Engerfjellet, til vindkraftanlegget der er nede igjen. Jeg kan simpelthen ikke leve med å bli møtt av dette her på Helgøya, når jeg passerer Falken i Skreifjella, eller når jeg kjører Minnåsen over fra Hurdal til Feiring.

PermaLiv"

Er det noen vits i å berge himmelengene i Øverskreien med mikro-kongeriket Grythengen, når Innlandets blå dronning ligger der livløs, tatt av dage av Engerfjellet vindkraftverk? Dette kan man sannelig lure på, hvilket jeg gjorde under en sykkeltur i går kveld.

Så hva jeg tror, er at Mjøsa og himmelengene må berges samtidig, av en helhetlig statlig arealplan for befrielsen av Engerfjellet med Holmstadengen og Grythengen, samt at man også må se hva man kan gjøre for Overnengen, enga til Ovren Mikkelson, min kjære tipp-tipp-oldefar.

Dette blir en frihetskamp for hele Mjøslandet, som må kjempes med min a7III. Jeg må rett og slett få til et enormt fotografisk gjennombrudd, hvor jeg forteller historiene til Engerfjellet, himmelengene, husmannstroen og Mjøslandet.

Å arbeide opp mot lokale myndigheter, har intet poeng. Man må simpelthen gå rett i strupen på den store Statan, for å riste en statlig arealplan ut av dette uhyrets gap!



Fantastisk, en forelesning med James Kalb, verdens fremste tenker, det er lenge sida:-) Selv er jeg jo også tradisjonalist, og jeg føler på en utrolig sorg fordi enga vår ikke lenger er et sted hvor det er mulig å ivareta tradisjonene, ikke minst Thorud-fløya! Men nå har vi jo tapt hele Mjøslandets tradisjonelle landskap, med vindkraftverket på Engerfjellet over de søndre deler av Mjøsa. Med slike overgrep mot våre tradisjons-landskap, må selvsagt alle tradisjoner, og med det all skapeglede, visne hen og dø, hvor vi kun står tilbake med en hermetikk-kultur.


Ellers er det jo også pussig, når vi hører Kalb oppsummere hvor mye kirkegang teller i ung alder, at vi skulle få denne Balke-presten, som står som en barriere mellom jentene våre og kirken. Vår lokale utgave av pave Franz.


Hva man får gjøre, er å fotografere de siste rester av våre tradisjoner og vårt landskap, samtidig som man forsøker å forestille seg hva dette var, samt ikke minst hva Grythengen skulle ha vært.

I dag gikk jeg forbi en butikk som heter Skapeglede, hvor jeg kom til å tenke på at skapegleden, den er helt borte fra enga vår. For den magiske brønnen vår, som ikke engang tørket ut under tørkesommeren i 1947, lik ei Sareptas krukke, er borte for alltid, og erstattet med et durende pumpehus. Demningen til Johan Grythengen er også borte, hvor krafta fra Olterudelva er erstattet av et virrvarr av høgspent- og lavspent-ledninger, på kryss og tvers av enga vår. Vi, som skulle laget Thorud-fløya fra direkte vannkraft i Johans første trevare. Selvsagt skulle denne åfløya fra Thorud i Øverskreien vært laget her, av vann fra Tjuvåselva, kulturelva vår!

Låven er borte, og ny låve kan vi ikke sette opp, da der er altfor trangt.

Gardskoronaen er borte den også, som alt annet, og nymånen over elva vår har fått konkurranse. Det er ikke noe sted hvor man kan sette seg ned i gardskoronaen, for å nyte vårt lille kongerike. Et kongerike ment for kulturelva vår fra sagnomsuste Tjuvåsen, for husmannstroen og den norrlandske pietismen, samt for grytheng-ættene.

Og nå har Odalens politiske elite også tatt Mjøslandet vårt, med vindkraftverket sitt over de søndre deler av Mjøsa.

Så det er klart, å finne skapeglede i dette her, det er umulig. Derfor får alt gro til nå, og falle inn i sin Tornerose-søvn.

Men fotografere, det kan man heldigvis fremdeles gjøre:-) Så får jeg fortelle verden om de tragediene som har blitt vårt fedrealter, himmelengene i Øverskreien, samt Mjøslandet vårt til del, gjennom fotografiet, som best man kan.

Helt uten skapeglede, men full av fotoglede, med tårefotografiet.

Fotografiet viser blåklokker ved såmaskina til oldefar, som er parkert ved siden av Husmannstroens katedral, hvor pipeorglet til Nils Lindstad skulle ha ljomet over de grønne enger.

Nøkkerose ved Laupen på Totenåsen, med en liten edderkopp på.

Fred.

Å være en nøkkeblomme
i stille tjenn i skogen,
det måtte være noe--

ligge blikkstille i bekkeoset
ei natt i juli,
ligge med det reine liljeansiktet
tålmodig vendt mot stjernene,

søstrene på himmelsjøen,

bare være,
bare la den store gåta
være sitt eget svar. (Hans Børli)

En mikro-stol i vårt mikro-kongerike for husmannstroen og kulturelva vår fra Tjuvåsen😥


Når jeg leser dette her, undres jeg hvorfor alle disse menneskene lever sine MEGA-liv omkring mikro-kongedømmet vårt? Hvorfor har de bygd disse megalomane bunkrene, denne stormannsgale etterkrigs-generasjonen? Og dette rundt mikro-enga vår, hvor det snart er 150 år siden Herman og Mina slo seg til. Hvorfor kunne de ikke bare la deres drømmer få blomstre i fred, i ei eng i ei grythe? Hva gjør de her? Har de noen kultur å viderebringe? Bærer de 2000 år med vestlig kristen sivilisasjon på sine skuldre, hvorav 1000 år i Norge? Er de til for Tjuvåselva vår, slik som elvebruket Grythengen? Var de her fra evigheten av, slik som Grythengen under herregården Grythe? I århundrer Grythes eneste naturlige satellitt.

Nei, vårt mikro-kongerike var ment for husmannstroen og kulturelva vår fra Tjuvåsen!

"“This project is a proof of concept for us.” Will Johnston, Founder, and CEO of MicroLife Institute said. “When people see these homes, they are shocked, they can’t believe the cottages are under 500 square feet, and that’s exactly the reaction we want. Every inch of this space was intentionally built to challenge our perception of space and make us reflect on how we can better utilize it.” 

The development was originally approved in May of 2019, on the heels of 14 months of work with Councilmember Jamie Carroll and then Mayor, now DeKalb Commissioner Ted Terry to write and pass the city’s first tiny-home ordinance. 

“I’m thrilled to see this project come to fruition,” DeKalb Super District 6 Commissioner Ted Terry said. “The goal of this project was to get innovative with our development ordinances to allow for a greater diversity of housing options. We recognize that the past 50 years of urban sprawl has segregated communities, contributed to climate change, and exacerbated housing inequality, and we can only start to address these challenges if we push the boundaries of what’s possible and start to rethink how we’re using space.” 

Following the project's groundbreaking in late 2019, the cottages had already developed an interest list of more than 1,500 people from around the country. 

Rich Pasenow, the owner of the 250 square foot micro-cottage home was among the first on the interest list for the development when it launched. 

“Once I learned about MicroLife and their plans to build the Cottages on Vaughan I was sold,” Paenow said. “I embrace minimalism and was looking forward to being in a community of like-minded people. I’ve been moved in for a little over a month and the sense of togetherness is incredible. I have spoken to at least one of my neighbors every day.”"

"LESS SPACE MORE LIFE"


Et fotografi tatt innimellom alt sommerstresset, arbeidet med Motvind Innlandet i kombinasjon med lysskjermingen, tar nesten knekken på meg. I dag satte jeg ned første rør, men grov det opp igjen, da jeg etter å ha satt det opp bestemte meg for å bygge en mur under hele skjermingen i høyde med gråsteinsmuren på våningshuset. Så nå blir det å dra masse kampestein fra Olterudelva, det blir et slit hinsides fatteevne.

Egentlig en tragedie, da jeg ikke lenger er i tvil om at PermaLiv har blitt Totens dyktigste mjøslands-fotograf. Ja, jeg vil ikke ta på meg all æren for dette alene, mye skyldes at fotograferings-teknologien har blitt så vanvittig bra den siste tiden, det begynte med a7III på 50-års dagen, og med de nyeste tilskuddene til Lr CC og C1 gir jeg meg ende over.

Så PermaLiv burde vært ute i felt og fotografert absolutt hele tiden, da de resultatene vi oppnår nå, er intet mindre enn enestående!

https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind


PermaLiv bedriver magisk fotografi, og nå har C1 kommet med en magisk pensel, kan det bli bedre😃

Lr CC har blitt magisk i år, og nå ser det jammen ut til at C1 blir magisk også. I det seinere har jeg tenkt på å kun benytte Lr CC, men det blir for kjedelig, man må kunne veksle mellom Lr CC og C1, for å få variasjon.

Men med alt dette her håper og tror jeg at PermaLiv kan nå langt, hvor vi gjennom fotografiet formidler kunnskapen om det tapte kongeriket Grythengen, hvor det ikke lenger er noen konge i engen, bare en skamming, med en a7III.

Samt at vi må få verden til å forstå hvilken ufattelig forbrytelse Engerfjellet vindkraftverk er mot Mjøslandet og Innlandets blå dronning.

"But what is crucial is that all these changes radically altered the agricultural way of life: its rhythms and its profound reverence for the land. Once the yeoman was the lord of his small domain, now he had become a slave to time, which meant money. When the farmer attempts to “find his ancient bearings, he discovers his provincialism rapidly disintegrating…the country church languishes, the square dance disappears, and camp meetings are held, but they have lost their vitality,” Lytle wrote. Folkways were replaced by “canned music and canned pleasure.” - Jack Trotter


Tenk det, at alt har blitt borte, her finnes ikke tilbake fnugg av kultur eller tradisjoner, og enga mi er maltraktert langt hinsides fatteevne. Egentlig skulle Grythengen vært et bitte lite kongedømme, et kongerike for husmannstroen, kulturelva vår fra Tjuvåsen, samt for grytheng-ættene. Men det er rett og slett ingen som ønsker dette lenger, de ser ikke meningen med det hele, og istedenfor å være kongen i engen, ble jeg skammingen i engen.

Men det går ikke an dette her, at alt blir søppel og at de gamle bedehus-ættene mener at det å videreføre vårt landskap, vår historie, våre sanger, vår kultur og våre tradisjoner, er noe skammelig, og ikke kongelig.

Nei, Grythengen skulle vært et kongerike, et av de minste, men allikevel aller mest verdifulle kongedømmer på vår jord.

Så langt jeg forstår er det Engerfjellet man ser her fra sørenden av Helgøya, mellom Hovinsholmen og Skreifjella. Man setter da ikke et vindkraftverk her i dette ikoniske landskapet! Dette er et landskapsbilde på linje med ikoniske Stadtlandet, her har Skibladner fått seile i fred i 160 år, så ødelegger man plutselig alt sammen, etter at vi på Toten reddet horisonten etter Skreifjella over Totenåsen. Dette går bare ikke! Og hvorfor har ikke avisene vært fulle av denne saken? Hvor er turistkontoret? Hvor er Mjøsmuseet? Hvor er Skibladners venner? Så snart vi får skikkelige foldere, og så snart jeg får tid til vinteren, skal jeg jammen ta en rundtur til storbøndene på Helgøya, og forhøre meg om hva de synes om dette her? Selvsagt sammen med min trofaste a7III, for å forevige nye minner på kamera-sensoren, fra vårt tapte Mjøsland.

"Om Åsens Venner og planene om de 70 vindturbinene på Totenåsen"

"En friluftslivspolitikk som åpner for naturvennlighet og naturglede i dagliglivet!"

-Adobe.

"Nå er det akkurat en uke siden jeg oppdaget at Odalens politiske elite har ødelagt hele Mjøslandet mitt med Engerfjellet vindkraftverk, og jeg er fremdeles i totalt sjokk. Skal stikke innom Stjernetrykk en dag og se hva de tar for trykking av foldere. Selv om Fiskvik mener de skal distribueres under personlige møter supplementert av en samtale, har jeg kommet til at jeg ønsker å distribuere foldere til de forretninger, kafeer og foreninger, som ønsker å ha dem liggende fremme for publikum. Trodde Mjøslandet var reddet etter seieren på Totenåsen, men nå er alt sammen lagt i grus med vindkraftverket på Engerfjellet, som vil ruve over de søndre deler av Mjøsa, ja jeg frykter at man tom. vil se dette fra Helgøya." - PermaLiv

Er du glad i Mjøslandet ditt? Støtt Motvind Innlandet, a'gitt!

Da kom de med alle fotografiene mine fra vår lille tur til Knaisætra på mandag😂

https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

Ellers er teksten nedenfor utrolig bra, ja rett ut inspirerende!

"Folkways were replaced by “canned music and canned pleasure.”"

Amen!

"For those who did remain in possession of their holdings, there was little consolation in the prospect of passing the land along to their sons, most of whom, “instead of becoming the leaders of the farm communities, went North and West and to the growing Southern cities to make their fortunes,” Lytle wrote. To survive, the yeoman had to invest more and more in labor-saving machines and fertilizers; he was forced industrialize his production, perhaps by diversifying, but always in cash crops. The way back to self-sufficiency was closed. When he doubled his crop, “he double[d] his seed, his fertilizer, his work, his anxiety.”

But what is crucial is that all these changes radically altered the agricultural way of life: its rhythms and its profound reverence for the land. Once the yeoman was the lord of his small domain, now he had become a slave to time, which meant money. When the farmer attempts to “find his ancient bearings, he discovers his provincialism rapidly disintegrating…the country church languishes, the square dance disappears, and camp meetings are held, but they have lost their vitality,” Lytle wrote. Folkways were replaced by “canned music and canned pleasure.”

Meanwhile, there emerged a “vast propaganda teaching him, but particularly his children, to despise the life he has led.” All the instruments of “progress”—the schools and universities, the press, advertising, and all the agents of industrialism have “set out to uplift him.” They say, among other things, that “the South will now come to glory, to ‘cultural’ glory, [only] by a denial of its ancestry,” Lytle wrote.

The Agrarians’ arguments in 1930 met with almost universal disapprobation: Lytle and his brotherhood were thought hopelessly reactionary. They were romantic pastoralists with no understanding of the modern world, or else quasi-Marxists or unpatriotic racists. Very few, including Southern farmers, were inclined to listen to the Agrarian message. Yet today, those arguments sound increasingly compelling. Americans are realizing that much of what the industrial era has produced is grotesque and inhuman. We have a dim but troubling awareness that we are, virtually all of us, wage slaves to government bureaucracies and amoral corporations, even when we earn six-figure salaries. Even the most intimate aspects of our biological humanity are now being incorporated into the industrial process, as seen in the genetic manipulation of reproductive cells.

Where will this end? As Lytle was fond of saying, we have “chewed the mad root’s poison” and are learning we are not exempt from judgment." - Jack Trotter


Nå går det galt med Norge nå, ja det går så galt, at jeg simpelthen ikke ser annen råd enn bare å poste dette fotografiet av myrull i vinden ved Sønstebytjernet på Totenåsen.

Så et bilde av Bondelia strand i dag, og det blir stygt det, men tenk at de også har revet Bondelia husmorskole på andre sida av vegen, for å gjøre det like djevelsk der. Ja, jeg veit neimen ikke hvordan man skal kunne klare å ta seg inn til Gjøvik lenger, når man må passere alt dette her?

Og kjører man fylkesvegen den andre vegen, mot Skreifjella, da blir man møtt at Engerfjellet vindkraftverk, faktisk er jeg redd man vil kunne se dette allerede i Totenvika.

Så det er apokalypse, og folk blir gale også, de blir jo narsissister alle sammen nå!

Så jeg vet sannelig ikke hvordan dette skal gå?


Er det ikke underlig, nå som vi snart vet alt om narsissisme, så blir alle narsissister...

En konsekvens som ikke er tatt med i denne konsekvens-utredningen, er at PermaLiv sammen med andre totninger må vie store deler av vår framtid, til bekjempelse av Engerfjellet vindkraftverk.

Ikke en eneste konsulent eller odøl har vært her på døra i Grythengen og spurt meg, jentene eller kaninene, om hva vi mener om å få maltraktert Mjøslandets horisont, etter at vi berget Totenåsen Skyline fra vandaliseringen.

Dette skal ned igjen!

http://kabelaksjonen.no/

-GP.

-Flickr.

-Wikimedia.

Jeg er fremdeles i sjokk etter at jeg oppdaget at Engerfjellet ruver over de søndre deler av Mjøsa forrige uke. Selv ble jeg valgt inn i styret for Motvind Innlandet da jeg på daværende tidspunkt var eneste representant fra Oppland, og jeg tenkte jeg fikk være med til vi fikk feiret seieren over Totenåsen Skyline til neste år, for deretter å trekke meg vekk med min store lidenskap fotografiet, i Oppland og Mjøslandet, da jeg tenkte at disse landskapene som jeg elsker mest, var sikre etter to seire.

Men så fikk jeg da altså plutselig vite at Mjøslandets horisont allikevel har gått tapt, etter at totningene vant en slik stor seier for Innlandets blå dronning for snart ti år siden. Hvordan er dette mulig? Selv kjenner jeg det som om vi på Toten rett og slett er dolket i ryggen, tror ingen totninger var klar over dette her. Så nå, istedenfor å trekke meg vekk sammen med min a7III, må jeg nå vie store deler av min framtid til å bekjempe Engerfjellet vindkraftverk, for jeg kan ikke på noe vis akseptere at noen forstyrrer vår blå dronning og Mjøslandets horisont på dette viset.

Etter å ha tenkt på dette noen dager, har jeg kommet til at jeg vil satse tre steder med banneraksjoner: 1) Ved Skibladnerbrygga på Gjøvik. 2) Ved Lillo-brua over Fv. 33 på Lena, Toten, for de som kommer kjørende fra Gjøvik mot Minnesund. 3) Ved E6 ved Minnesund.

I tillegg vil jeg forsøke å få til fotoutstillinger og fotobøker mot denne krenkelsen av Mjøslandets horisont, som jeg som totning ser på som en personlig krenkelse av kjernen av hele min identitet.


Låvedør ved Hoff prestegård. Ei nydelig, bortgjemt dør ikke mange legger merke til. På samme vis som RID-modellen, som er døra inn til vår frelse og menneskehetens fortsatte eksistens og blomstring på jorden, hvor narsissisme-problemet er løst.

"«The 1st level of RID is the most important buffer: Non-cooperative or corrupt representatives will be filtered out here first. When implemented, the democracy itself can decide on which level decisions should be made. Both top-down and bottom-up decisions will be anchored within the democracy, giving acceptance to unpopular decisions that most likely must be taken in the near future.»

Som dere ser vi vil løse det voksende narsissisme-problemet allerede på første nivå av RID-modellen! Dette er ekstremt viktig, fordi uten en demokratisk modell som filtrerer ut narsissistiske individer, kommer vi ingen steder. Dagens demokratiske system derimot fører dessverre i stadig større grad mennesker med en narsissistisk personlighet, helt til topps.

Jeg håper å få Sam Vaknin til å forstå at demokrati-modellen til Bongard kan løse verdens eksploderende narsissisme-problem, slik at disse to kan diskutere RID-modellen videre. Nå viktig at også Rødt begynner å innse disse sammenhengene, har tro på dere, da dere var de første som så gjennom vindkrafts-bløffen!" - PermaLiv



PermaLiv og Sam Vaknin har forunderlig nok gjort seg de samme refleksjonene over samfunnet helt uavhengig av hverandre:-)

"«The 1st level of RID is the most important buffer: Non-cooperative or corrupt representatives will be filtered out here first. When implemented, the democracy itself can decide on which level decisions should be made. Both top-down and bottom-up decisions will be anchored within the democracy, giving acceptance to unpopular decisions that most likely must be taken in the near future.»


I posted the link to the document on Instagram. As you see Terje Bongard has resolved the narsissist problem with his RID-model, as they'll be sorted out by the in-group (Amotz Zahavi / Arabian Babbler) already on the first level, never being able to reach the top to ravage society.

Bongard's model is a network model exactly as figured out by you here as the only hope for humanity, and it really is!

Hope you can read the English abstract at the end of the document, and then contact Bongard for an online discussion:-)" - PermaLiv

Skal bli spennende å se om Sam Vaknin, som en av verdens ti mest intelligente mennesker, er intelligent nok til å forstå at Bongard har funnet en løsning på narsissisme-problemet?

Ellers har The Chronicles mye bra sommerlektyre:

"The most painful European divide is that between the heart and the mind. It is manifested in the increasing abandonment of Christianity by residents of Western Europe. Unbelief results in the loss of man’s sense of place and history, and makes resistance to rationalistic humanism difficult. It also facilitates the spread of quasi-religious cults like climatism, transgenderism, and multiculturalism." - Srdja Trifkovic


"Unbelief results in the loss of man’s sense of place and history, and makes resistance to rationalistic humanism difficult."

Godt poengtert og helt i tråd med PermaLivs observasjoner! Verken i slekta, i grenda eller i Mjøslandet finnes lenger fnugg av forståelse for plass og historie, det er helt borte alt sammen. Det er overhodet ingen som makter å trekke ut en eneste liten rød tråd av den 2000-årige kristne historie som ledet fram til husmannstroen og himmelengene i Øverskreien, faktisk har kaninene som hopper rundt i hagen en større bevissthet og forståelse av landskapet og de historiske linjer.


"Perhaps that’s why Brutalism was such a hallmark of socialist architecture. If it can depress society and take the beauty out of the world, it can repress and discourage the individual, making him think he has little worth in the sight of others, and especially in the sight of God." - Annie Holmquist

Godt vi fremdeles har Husmannstroens katedral!


Hvilken storartet konsert av hans Bobhet, og det i selveste Praha, men det er vel kanskje ikke så rart da😊

Artikkelen nedenfor hos Resilience var illustrert med et av mine fotografier fra Dyssekilde økolandsby, hvor vi i dette fotografiet ser deres berømte domer.

Leser en god artikkel nå, og det ser ut til at vi må redusere konsum opp mot 90 prosent. Dette er kun mulig innenfor RID-modellen til Terje Bongard, hvor produksjonen demokratiseres fullt ut gjennom små, selvorganiserende inngrupper i nettverket.


«For about a hundred years the standard socialist perspective on strategy made sense, but the advent of the global sustainability crisis has invalidated it. The task was to take control of the productive machinery off the capital-owning class and run it for the benefit of the workers, releasing the forces of production to increase output, distributing the product fairly and raising the material “living standards” of the people. Well isn’t that still the right goal? No it is not.

This is because the global situation has changed dramatically since Marx’s time. We are now confronted by the fact that we have far exceeded levels of sustainable resource use and environmental impact. Most socialists and almost everybody else fail to understand that the goal now has to be degrowth, that is reducing production, consumption, GDP, trade, investment,” living standards” and GDP. And even within the degrowth camp most people do not realise just how enormous the degrowth must be. Rich world levels of per capita production and consumption would have to be reduced by something like 90% before we reached levels that all people could share. (For the arithmetic see the published case or TSW.Limits.)

This has enormously profound implications for rethinking the nature of a sustainable and just society, and for the best strategy to achieve it. It rules out almost all thinking on these issues by environmental and justice movements, because most of these do not realise the magnitude of the degrowth required, nor that capitalism has to be scrapped, let alone that some of the fundamental Enlightenment principles that have driven the world for two hundred years also have to be scrapped. “Progress” and “development” and the good life have to be defined in ways that contradict the old assumptions.

Most of those in Marx’s camp take it for granted that the good post-capitalist society will be heavily industrialised, centralised, urbanised, globalised, tech-driven, affluent, and run by the state (which these days is usually assumed to be democratically elected.) But it can’t be any of these; none of these elements can be characteristic of a sustainable and just society.» - Ted Trainer

Vil særlig stresse følgende utsagn:

«Most socialists and almost everybody else fail to understand that the goal now has to be degrowth, that is reducing production, consumption, GDP, trade, investment,” living standards” and GDP.»

Fotografi fra drivhuset ved Grue gård i Hurdal.

For å kompensere for manglende banneraksjoner fra min og jentenes side, er en prioritert oppgave å få opp et banner mot vegen bak våningshuset, hvor gamlemor og gamlefar får starte dagen med å vinke med flagg et kvarter hver morgen.

Når jentene er på besøk, blir de selvsagt med😃

"Får kraftbransjen og alle forretningsinteressene som følger den det som de vil, så vil ikke en fjell eller fjord eller hei eller skog være trygg, ikke i sør, ikke i nord, ikke langs kysten, ikke i innlandet.

Motvind Norge representerer folkebevegelsen mot dette ranet, der natur og bomiljø blir tatt fra nåtiden og ettertiden, for at noen ytterst få skal få en kortsiktig og gigantisk gevinst. Det er ikke bærekraftig, for å si det forsiktig, og folk som har sett og skjønt hva dette er for noe strømmer til folkebevegelsen så vi har vokst fra ingenting til 20 000 medlemmer på to år.

Men det er ikke nok. Vi må også gjøre motstanden synlig og merkbar. Det holder ikke å ha rett, om vi ikke også får rett. Til det trenger vi stor aktivitet, vi trenger bannere og materiell, vi trenger å arrangere Motvind festival i Haugesund 10-11 august og markering foran Stortinget 4. september, og mye, mye mer. Dette koster penger. Så vær med i kampen og gi hva du kan, hver for oss er vi enkeltmennesker, samlet er vi alle – bli med og gi!"


Selv føler jeg at jeg har gjort altfor lite for å bekjempe vindterrorismen denne sommeren, selv om jeg vel er en av de som har gjort mest. Men det er for mye som tar tid, som den absurde lysskjermingen. Og nå får vi vindkraftverk ved Mjøsa også, og å møte dette etter å ha passert Falken i Skreifjella, blir vel omtrent som å møte kjempe-TV'en på kjørbrua her i Grythengen, når man runder hjørnet på våningshuset.

For å kompensere litt for alt jeg skulle ha gjort, håper jeg å få opp i alle fall ett banner på våningshuset i Hurdal så snart råd er, så får heller gamlemor og gamlefar stå ut mot vegen og vinke litt med flagg hver morgen, før det blir for varmt.


I det siste har jeg begynt å se på Kings&Generals, likte ikke stilen deres først, men nå har jeg blitt helt hektet. I går så jeg ferdig denne 2,5 t lange dokumentaren om tidlig muslimsk ekspansjon.

PermaLiv har blitt hektet på Kings&Generals i sommer, tror jeg kunne sittet inne hele sommeren og fordøyd dokumentarene deres, kanskje fordi vi nå har så mange slag å kjempe selv?

  • Slaget om våre fedrealtre med himmelengene i Øverskreien og kulturen og landskapet som omkranset dem.
  • Slaget mot vindkraften, hvor hovedkreftene må rettes mot å få ned vindkraftverket på Engerfjellet ved Mjøsa, en total forbrytelse mot Innlandets dronning og en komplett hån mot oss totninger som berget Mjøsas horisont for ti år siden.
  • Slaget mot kapitalismen og kampen for å få innført nettverks-demokratiet til Terje Bongard.
  • Slaget mot modernismen.
Hvordan man skal prioritere er ikke godt å si, da egentlig veves alle disse slagene inn i hverandre og blir ett. Men man bør vel ha en litt særlig preferanse for sitt fedrealter, da man er alene om å kjempe for dette. For Grythengen og himmelengene i Øverskreien burde hatt en særlig plass i mjøslandskapet, som nå har gått tapt til vindkraftverket på Engerfjellet.

Uansett er det godt å vite at man kjemper med en a7III mellom hendene✌

"FNs miljøprogram advarer med større tyngde for hvert år at det går feil vei med verdens natur- og ressursgrunnlag. Forsøkene med biobrennstoff vil legge beslag på ti ganger mer landbruksareal i 2050. Da er det minst ni milliarder mennesker på jorda. En grønn revolusjon til er ikke mulig. Det er ikke mer brukbart areal igjen på kloden. Er det mulig å bitvis selge aksjer for å kjøpe flybåren mat produsert i den siste regnskogsresten?" - Eivin Røskaft

Nei, det går ikke å satse på flybåren mat produsert i den siste regnskogen. Vi må nok til å plukke blåbær igjen, gamle som unge.

Så pussig, her fant jeg nettopp en oppfrisket, gammel artikkel med Terje Bongard:


Og her har vi løsningen på vår situasjon, vi kunne i stor grad implementert denne nå, istedenfor satset våre klin gale politikere, byråkrati og næringsliv på det reineste vindterror-helvetet!


Ellers nok et interessant intervju med Sam Vaknin, hvor en del narsissistiske avarter blir godt forklart, som at borderlinere er feilede narsissister, som kan gå over i en psykopatisk fase, hvor de, hvis de lykkes, går tilbake til å være narsissister. Disse psykopatene er enda farligere enn vanlige psykopater, da de ikke er målrettede, kun ute etter å ødelegge.


Ikke bare det at verden er på full fart mot 9 mrd. mennesker, vi er også på full fart mot 9 mrd. narsissister, da narsissismens virus har gått viralt, siden husmannstroens fall, sammen med himmelengene i Øverskreien.

Den norrlandske pietismen var den beste vaksine mot narsissisme.

Sørgelig også hvor mye rart vi ble utsatt for i lommehullet vårt på Gjøvik. Tenk, hadde det ikke vært for dette svineriet, og da særlig covert-høna i D, kunne lille M og store T fremdeles vært de beste venner.

Verden ble et langt farligere sted ved tapet av dette vennskapet, for her snakker vi om to ekstremt intelligente og empatiske jenter, som grunnet denne Djevelens utsending ikke fikk lov til å utrette store ting sammen.

Bildet er tatt med min Canon 50 mm med MC11-adapter, men neste gang kona bestiller ei reise, bestiller jeg Sonys nye, bitte lille 50 mm f2.5, som da blir den eneste reise-linsa til min a7III, eller muligens a7IV, hvis det hele drar ut i tid.

Dette tror jeg blir skikkelig moro, derfor venter jeg med å bestille denne linsa til reisen er bestilt, da dette blir en del av moroa med turen.

Fotografiet er av ei kjørbru etter Pilegrimsleden over Toten. De fleste pilegrimer kommer vel til å ta ruta over Toten fra nå av, for å unngå spetakkelet odølingene setter opp på Engerfjellet over de søndre deler av Mjøsa.


"Yes, I'm sure, next time my wife order a travel again, I'll order this lens, and bring only this lens with me, and just have fun with it. Seems like no travel can be boring with this lens as your companion:-)" - PermaLiv

Nå er jeg ikke lenger i tvil, denne linsa (50 mm f2.5) bestiller jeg neste gang kona bestiller ei reise, hvor jeg tar den i bruk den dagen vi reiser, slik at denne linsa blir en del av moroa med reisen.

Hvor det blir, er usikkert? På Filippinene er det harde tak, da svigermor har blitt stormannsgal og bygger både større og finere enn avtalt med kona, "dess større, dess bedre", hevder hun.

Og å reise til Cambridge i Wisconsin, det føles også litt tomt, uten å ha kommet i kontakt med etterkommerne til tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson, samt at man gjerne vil føle seg trygg om at man virkelig er velkommen.

Så kanskje blir det rett og slett en kosetur til Praha, hvor vi koste oss skikkelig sist gang vi var der. Ja, det var flott i Venezia, men i Praha, der koste vi oss enda mer😘

Er det ikke rart, men Norge har nå blitt så ille at man ikke lenger kan arbeide for landet sitt, man må rett og slett benytte all sin tid til å arbeide mot sitt land.

Hittil trodde jeg at Mjøslandet ville gå fri for vindkraftverks-infernoet, men så gjorde det ikke det, og selv til Evjua i Totenvika, hvor bildet ovenfor er tatt, vil det bli tungt å reise, da man vet at fortsetter man litt til, vil man få djevelskapen til odølingene rett i fleisen.

At det til slutt skulle bli odølingene som skulle myrde vår blå dronning, hadde jeg aldri kunnet forestille meg i mine villeste fantasier. Jeg har sett på odølingene som et skogsfolk langt inne i Hedmark ved Glomma, og har fremdeles vanskelig å begripe at nettopp de kunne sette opp et vindkraftverk over søndre del av Mjøsa.

Men man kommer nok ikke unna å reise til Minnesund på banneraksjoner, samt at ved Lillo-brua på Lena kommer jeg og jentene mine til å ha en masse banneraksjoner for alle som reiser sørover fv. 33 til Minnesund. På Grue gård i Hurdal blir det en kjempestor, permanent banneraksjon. Videre må vi få til banneraksjoner for turistene som reiser med Skibladner, kanskje får vi lov av driverne av Evjua caming til å sette opp et banner på Skibladner-brygga her?

Så vi gir oss ikke før vindkraftverket over Mjøsa er nede igjen! Og de som er ansvarlige for dette her, de skal få hakke opp igjen betong-fundamentene med meisel og hammer, for deretter å bære til småstein for å fylle i hullene med egen muskelkraft, for til slutt å legge et friskt moseteppe på toppen.

Ingen krenker Innlandets blå dronning ustraffet😡

"Jeg hadde også tenkt å trekke meg tilbake med mitt kamera i fred og ro i Oppland og i Mjøslandet, da jeg trodde begge disse mine land skulle gå fri for vindkraftverkene, men så feil kan man ta. Nå kommer all min tid til å gå med til å få dette svineriet vekk fra Mjøslandet vårt, men jeg vil forsøke å kombinere det hele med fotograferingen, da dette også er en form for selvmedisinering, hvilket nok kan komme godt med." - PermaLiv

Torsdag 15. juli 2021 ble mitt kjære Mjøsland lagt i grus, da jeg denne dagen ble klar over at vindkraftverket i Odalen vil komme på høydedraget over de søndre deler av Mjøsa mot øst. Dette vil slå imot en straks man passerer Falken i Skreifjella, hvortil man ser innerst i fotografiet ovenfor.

Så nå blir det å slåss mot dette vindkraftverket, hver eneste dag, fram til vi får tilbake Mjøslandet vårt.

Da kan man likeså godt kjempe for sine fedrealtre, og da først og fremst Grythengen, samtidig. Da all tid uansett vil gå med til denne kampen, og da enga vår har en helt spesiell gjerning å utføre i Mjøslandskapet, som bærer av husmannstroen, hyller av kulturelva vår fra Tjuvåsen, samt som fedrealter for grytheng-ættene, går disse kampene ut på det samme, de er ett, da de begge er en kamp for Mjøslandets sjel.

Vi skal mobilisere voldsomt nå, og bygge oss opp dag for dag, måned for måned, år for år, til kampen er vunnet.

"Etter kanten på Totenåsen mellom Torsæterskaret og Falken i Skreifjella, bl.a. området som vises i fotografiet. Bare å søke på Google Maps, helt unikt landskapsbilde. Men nå kommer altså, så langt jeg kan forstå, turbinene fra Odalen rett i glaningen straks man passerer Falken i Skreiberga, som man kan se i enden av fotografiet. Så hvorfor gjør man dette, etter all den dokumentasjonen som ble framlagt på Toten? Dette er jo helt unike landskapsverdier som går tapt, det ikonsike Skibladner-landskapet mellom Ringsaker og Eidsvoll. Så jeg er helt knust i dag, trodde totningene hadde berget Mjøslandets horisont for alltid, men så skal det nå ødelegges allikevel. Selv tenkte jeg å trekke meg tilbake fra vindkraftverks-galskapen i Oppland sammen med kameraet, men så har de altså tatt mjøslandskapet fra oss totninger, dette landskapet som vi elsker så inderlig høyt. Vi har ikke vært klar over dette på Toten, så her blir det mobilisering, det kan jeg love deg! Vi skal ha tilbake mjøslandskapet vårt, ingen gjør slikt mot vår blå dronning!!!!" - PermaLiv




Selv er jeg helt satt ut i dag, tenk at de har tatt ikoniske Mjøslandet, hvor Skibladner har fått seile i fred i 160 år, etter at vi berget Totenåsen Skyline!

Hver dag nå må det kjempes for å ta tilbake mjøslandskapet vårt. Min kamp vil i veldig stor grad foregå gjennom fotografiet, alle skal få vite hva slags uerstattelig landskap vindkrafts-mafiaen har tatt fra oss, Prøysens, Skibladners og Totenåsens apostels land. Det skal lages fotoutstillinger, fotobøker, prints og mye mer.

Sonys nye, bitte lille 50 mm f2.5, ser ut til å kunne bli et fantastisk bidrag i denne kampen, og kanskje må jeg med tiden skaffe meg Sonys 24-105 mm også, men 50 mm'en frister for tiden mest.

"The 24-105 is unbelievable mate! So sharp and versatile… don’t rule it out just yet 🙂" - Benjamin Thorpe

Fotografiet er tatt etter Pilegrimsleden over Toten, med Mjøsa sløret i bakgrunnen. Dette er ved en plass hvor det er tilrettelagt med benker og kunstprosjekter, for at man skal kunne sitte ned og innta kulturlandskapet over Mjøsa i ro, fred og meditasjon. Snur man seg, vil man se Totenåsen Skyline vindturbinfritt.

Bare tre dager siden vi hadde banneraksjon på Lena, over Fv. 33 som fortsetter til Skreifjella, hvor man snart blir møtt av et spetakkel uten like, da odølingene av alle ting har klart å sette en tanngard av vindturbiner på åsen sin ut mot Mjøsa! Hvordan er dette mulig!

Så PermaLiv er i sjokk, og i dyp, dyp kulturøkologisk sorg, ikke bare over tapet av himmelengene, men av hele Mjøslandet med vår blå dronning i sin midte.

Dette er en katastrofe, nå skal vi på Toten feire 10-års jubileum fordi vi fikk reddet ikoniske Mjøslandets horisont, hvor Skibladner har fått seile fritt i 160 år, så kommer plutselig odølene og ødelegger alt sammen, uten at vi på Toten har fått vite noe som helst. Tror ikke en eneste totning er klar over dette her. Dette blir et sjokk for alle. For meg har Odal vært et sted langt inne i Hedmark ved Glomma, at de kunne være i stand til å sette en tanngard med vindturbiner etter Mjøsa, fatter jeg ikke? Har de intet forhold til Mjøsas ikoniske, rolige landskap? Så skal vi med ett få dette spetakkelet ved Mjøsa, uten at det har vært folkeavstemning for alle som bor etter Mjøsa, Innlandets dronning!

Fotografiet er tatt etter Pilegrimsleden over Toten, med Mjøsa sløret i bakgrunnen. Dette er ved en plass hvor det er tilrettelagt med benker og kunstprosjekter, for at man skal kunne sitte ned og innta kulturlandskapet over Mjøsa i ro, fred og meditasjon. Snur man seg, vil man se Totenåsen Skyline vindturbinfritt.


Men så kommer da altså odølingene og ødelegger alt dette her, eller rettere sagt Odalens politiske elite, vil ikke skylde på vanlige folk.

Vil avslutte med en kommentar av Jon Fiskvik:

“Bare vent til de er i full høyde med rotorblader og lysvarsling på plass. Snakk om visuell forurensning i tillegg til konsekvensene lokalt i Nord-Odal. En katastrofe for både folk og natur – i tillegg til at vi – folket – rent økonomisk betaler for hele gildet gjennom dramatisk høyere strømregninger i mange tiår fremover… Det er en skandale – og de ansvarlige vil levnes liten ære og bli stilt til ansvar i fremtiden 🤬”

  • Vindkraftverket ligger i Nord-Odal kommune på grensen mellom Innlandet og Viken Fylke, rett øst for Minnesund og Mjøsa
  • Består av 23 vindturbiner på Songkjølen og 11 på Engerfjellet
  • Vindkraftverket planlegges med de mest effektive og moderne turbinene på markedet. Høyden på turbinene er planlagt til totalt 217 meter (navhøyde på 144 meter og en rotordiameter på 145 meter)
Kommentar av Vera Braathen:

"Hei, Øyvind Holmstad 😊

Du skriver sannferdig og godt, og jeg er glad for at du korrigerte til «Odalens politiske elite».

Folket er i bunnløs sorg over den fullstendige, unødvendige raseringen av sin fredfulle, vakre natur, og helt sikkert ulykkelige over visuell, milevis spredning av denne invasjonen.

Vakre Norge blir aldri slik det en gang var, ødelagt for alltid.

Sabotasje!

Griskheten spiser opp landet vårt!

EU styrer våre strømpriser. EU spytter på den norske Grunnloven, bifalt av de folkevalgte.

Hvilken veg går vi? Hvilken veg ønsker vi å gå? Uten håp er vi intet. Vi gir oss ikke!"

- Mjøslandet er tapt til vindkrafts-mafiaen!

Nå er jeg så forbannet at jeg har ikke ord! Vindturbinene i Nord-Odal kommer på et høydedrag øst for Mjøsa ved Minnesund, og ødelegger Mjøslandet vårt👿 Jeg som trodde jeg kunne få kjøre vindturbin-fritt til Gardermoen, for å komme ut av vindkraftverks-landet vårt😬

Så dette er den totale dystopi!

Vi gir oss ikke nå før dette er nede igjen, her blir det krig på alle fronter, både for våre fedrealtre og vårt fedreland🙏

Foto: Jón Wilhelm Steinson Lysgård

  • Vindkraftverket ligger i Nord-Odal kommune på grensen mellom Innlandet og Viken Fylke, rett øst for Minnesund og Mjøsa
  • Består av 23 vindturbiner på Songkjølen og 11 på Engerfjellet
  • Vindkraftverket planlegges med de mest effektive og moderne turbinene på markedet. Høyden på turbinene er planlagt til totalt 217 meter (navhøyde på 144 meter og en rotordiameter på 145 meter)
Dette er jo helvetet på jord! Svina i Nord-Odal har ødelagt landet til Mjøslandets tårefotograf. Trodde svineriet lå godt inne i Hedmark, men så har de satt det på et høydedrag over Mjøsa, får det vel i glaningen rett etter Falken tenker jeg. Samt Minnåsen, totalt ødelagt.

Så nå er jeg glad jeg ikke bor i Hurdal, for man kan jo ikke leve der uten å kunne nyte Minnåsen i fulle åndedrag, det går ikke!

Grue gård i Hurdal får jeg pepre med bannere mot vindkraft, hele våningshuset, låven og jordet etter vegen skal bekles og fylles opp av bannere.


Da vi hadde banneraksjon ved Lena på tirsdag, ante jeg ikke at vindturbinene i Nord-Odal skal stå og forpeste søndre del av Mjøsa. Og vi på Toten som klarte å redde Mjøslandet for ti år siden, så kommer disse forbannede odølene og ødelegger ALT!


Men nå, nå blir det en ENORM banneraksjon ved Grue gård i Hurdal, og denne skal stå permanent til vindkraftverket ved Mjøsa er nede igjen. For nå, NÅ har vindkrafts-mafiaen virkelig tråkket i vepsebolet, det skal jeg love dem😡

Geitramsenga til Johan Grythengen. Snart eneste stedet hvor det ikke vokser lupiner, i sporene av det nye v/a-anlegget. Så geitramsen er en tøffing🙌


Er det noe jeg aldri kommer til å forstå, er det hvorfor mennesker heller ønsker å bo i gardskoronaen i Grythengen, enn i et chapinsk lommetun. Istedenfor sier de at jeg må bo i skogen. Men det må jeg jo, bare at vi skal bo i skogen i Grythengen, her ved Stysjin og Tjuvåselva vår. Med en stor og kraftig, beskyttende og nærende gardskorona-skog omkring himmelenga vår.

For som Ross Chapin sier det, skal man ha et fellesskap, da må man ha et privatliv!

Privatliv har vi ingenting tilbake av her i enga, dette forsvant med gardskoronaen, derfor kan vi ikke lenger dyrke jorda vår, etter permakulturens prinsipper.

Og med dette forsvant den siste rest av vår vestlige, kristne sivilisasjon, som nå ligger begravet her i Grythengen. Dette var den norrlandske pietismen, brakt hit av vår apostel i Holmstadengen, pleiet av metodikeren i Grythengen.

Tilbake har vi kun narsissismen, da vi ikke lenger er vaksinerte mot narsissismens virus, hvor vaksinen var den norrlandske pietismen.

Da er porteføljen oppdatert igjen😌

https://permaliv.myportfolio.com/work

Det ble 18 nye fotografier siden sist, hvilket vel vil si tre per dag. Har blitt mye fotografering denne våren og forsommeren, som har gått utover mye annet, men det er så mye å ta vare på.

Denne dokumentasjonen føler jeg er viktig, for å forsøke å tette igjen det Orwellske Minnehullet, som alle ønsker å putte Grythølet vårt nedi, slik at Grythengen aldri skal kunne gjenoppstå fra de døde i tidens fylde.

Forresten er det rabarbra-is det kuttes til her, hvor halvparten ble rabarbra-is og halvparten blåbær-is, da det ble litt blåbær på søndag.


Dess mer jeg hører av Sam Vaknin, dess sikrere blir jeg på at den vestlige, kristne sivilisasjon, den ligger begravet her i Grythengen. Nå har vi fått en anti-vestlig, narsissistisk sivilisasjon. Så skal vi igjen kunne bli siviliserte, må Grythengen hentes tilbake, man må rett og slett fjerne Grythølet og tette igjen det Orwelleske Minnehullet, som det var like før himmelenga vår forsvant nedi for godt, da vi kom tilbake hit i 2018.

På disse tre årene har PermaLiv gravd fram igjen enorme mengder historie, som syntes å være glemt av alle, samt frambrakt en enorm mengde fotografier av ypperste verdensklasse, som har fylt godt igjen i det Orwellske Minnehullet. En bragd som ingen andre ville ha klart!

Men er det noen som er takknemlige for dette? Nei, selvsagt ikke, fordi de føler sin nye status som narsissister truet, samt ikke minst deres nye religion, narsissismen, hvor hvert enkelt menneske i seg selv er gud, tilbeder og et tempel, i møte med den norrlandske pietismen, som i sin tid blomstret vel så frodig her som hva  narsissismen gjør det i dag.

Vaknin avklarer mange moderne begreper og fenomener for deres sanne innhold, som "mindfulness", som egentlig er en form for narsissistisk meditasjon, hvor man lærer seg å ignorere både fortid og framtid, for slik å kunne leve i en evig narsissistisk nåtid.

Videre er termen individ-humanisme en forskjønning av narsissisme, da dette bare betyr at alle skal kunne dyrke seg selv, innenfor den likefordelte like friheten. Hvor vi alle er guder på likefot😖

Verdisympatisører verdisympatiserer ved Lillo-brua på Lena.

"Ingenting er vunnet for alltid. Vi ser stadig at gamle planer plukkes opp av skuffen. Kampen fortsetter til vindkraft som energikilde i Norge er lagt fullstendig dødt💪🤬" - Jon Fiskvik, leder av Motvind Innlandet

-Wikimedia.

Merkelig å komme over denne fb-sida i dag, fra kampen mot vindturbiner i Vang i Valdres for åtte år sida: https://www.facebook.com/NEI-til-vindkraftverk-i-vakre-varierte-Valdres-243839589080432
Så i Oppland vant vi begge slagene i forrige tiår, og reddet således både Valdres og Totenåsen

Men så ble vi slått sammen med Hedmark og ble Innlandet, så var vi plutselig ikke vindkraftverks-frie
allikevel, hvor vi har tapt tre slag til nå

Men heldigvis har vi fremdeles Mjøsa som en buffer mot galskapen mot hva som nå definitivt er den gale sida av Mjøsa. Gruer meg allikevel til å se hinderlysene fra Kjølberget og Engerfjellet oppe fra Totenåsen

- Energipolitikk på naturens premisser – til beste for klima, naturmangfold, mennesker og næringsliv



Sommerfugler på en myrhatt ved Sønstebytjernet på Totenåsen.

"Stå vakt om naturen! Slå angrepet ned!
Dem opp med de hissige hjerner!
La fjellvidda hvile i soldagens fred -
i dryss av de evige stjerner! -
   Da fanger du stillhetens lydhøre sinn
   og drømmer med alt hva som lever,
da hører du Guds, den allmektiges trinn
så tyst over vidden han svever."

- Theodor Caspari


Narsissisme brer om seg lik et Big Bang, som eksploderte på 1980-tallet. Har aldri likt 80-tallet, nå vet jeg hvorfor!

Ah, så glemte jeg det igjen, har jentene Disney-caps på seg, er det avslag på opphavsrett med en gang. Ja, Adobe ser ut til å være livredde for å bli saksøkt av Disney, bare det finnes den minste antydning til Disney i et bilde, om enn bare en halv, sløret Elsa som her, avslag!

God støtte til arkitekturopprøret fra professor Birger Sevaldson:

"Det hele har sitt utspring fra forbryteren Adolf Loos som basunerte ut at ornament er forbrytelse. I titusener av år har menneskeheten dekorert gjenstander og sine omgivelser. Så kommer en arkitekt forbi og sier at det er forbrytersk. Og det store flertallet dukker nakken og underkaster seg. Denne underkastelsen er i dag så total at det som utøvende arkitekt føles vanskelig å anvende ornament på en bygning. Hvilken tristesse!"


Tristesse ja, det får man si. Selv orker jeg ikke tanken på å gå til nye Rausteinshytta, da jeg bare blir trist, samt at den nye skitrasemotorvegen de har laget til etter mine forfedres gamle sætersti til Hongsætrene, er en rein tristesse å vandre etter.


Kanskje ikke den beste intervjueren, men hva gjør vel det når man har det beste intervju-objektet, Sam Vaknin:-) I videoen poengterer han at vi nå gjennomlever den verste eller nest verste epoken i menneskehetens historie. Noe å tenke på for Balke-presten!

"Richard Dawkins, the famous evolutionary biologist, traces the roots of evil to organized religion and to faith itself: the belief in a God has spawned all manner of wickedness and malice throughout history, he claims.

But, religion is merely a private case of a much-larger phenomenon: Man’s quest for meaning; the search for an organizing, exegetic, hermeneutic, overriding, all-encompassing, and all-pervasive principle; the yearning for sense and justice amidst apparent randomness and chaos.

Indeed, secular “religions”, known as ideologies, have proven to be even more lethal and pernicious that the epiphanous variety. Nazism, Communism, and Fascism have wreaked more mayhem and death than any “divinely”-inspired counterpart. So did Nationalism and Liberal-Democracy.

This still leaves the perplexing question of Evil and its convoluted relationships with all manners and modalities of faith. Whether atheist, agnostic, or a fervid believer, the questions of why Evil exists; what purpose it serves; and how are evil and justice intertwined torment all of us on a daily basis." - Sam Vaknin


Yepp, akkurat som James Kalb hevder, alle former for og avarter av moderniteten er pur djevelskap, og kan kun føre oss inn i den ultimate katastrofe, gang etter gang.

PermaLivs siste godkjente fotografi hos Adobe, fra Rognlisaga etter Høverelva i Hurdal, tatt med min 50 mm prime med MC11-adapter.

https://permaliv.myportfolio.com/

Når man fotograferer med en prime, tvinges man til å tenke på en helt annen måte enn med en zoom, hadde jeg hatt dette her, ville jeg selvsagt ikke valgt portrett-format. Ville da bildet blitt like kreativt?

Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg vurderer Sonys bitte lille 50 mm f2.5, som eneste reise-linse.


Dette er historisk! Her får man GM-kvalitet til en tredjedel av prisen😵 Selv har jeg investert i GM, fordi da var ikke andre alternativ, men skulle denne linsa gå, blir det Samyang.

Har fått benyttet min GM 24 mm altfor lite, tenker å benytte denne til langsomt fotografi med filtre for lange eksponeringer, som av Olterudelva og Mjøsa. Men det blir for lite tid og ro, håper dette kan endre seg når jeg blir ferdig med lysskjermingene?

Linsa er dessuten utmerket for natt-fotografering, på høyde med eller bedre enn GM, en type fotografi jeg også håper å utforske med tiden.

Da går vår fotografiske vandring videre, hvor PermaLiv har beveget seg over fra korstogs-fotografiet til det magiske fotografiet, selv om vi ikke har gitt opp håpet om å samle 1000 totninger til korstog for å hevne Solveig Austmo, samt å ta tilbake Hans Børlis rike fra hedningene i Våler på Hedmarken, som vi fra nå av får kalle Hedningemarken, da naturen er vår religion, som friluftsfolk.


Under vår forrige fotografiske vandring ble det meget klarere, som PermaLiv har hevdet lenge, at vi MÅ finne et sted hvor vi kan trekke oss vekk fra verden med tåre-fotografiet, for det er kun slik vi kan frelse verden med vårt magiske fotografi.


Derfor er vi svært takknemlige hvis noen, etter råd fra selveste den hellige Benedict, kan hjelpe oss med å finne et avsondret sted for tåre-fotografiet, da det er kun slik vi kan frelse verden, eller i alle fall Norge, som kanskje er det landet i verden som har gått aller mest fortapt, som har falt dypest og raskest.

Etter John Michael Greers siste, revolusjonerende essay, har det blitt meget klart for PermaLiv, at vår fremste oppgave er å forføre verden med fotografiets magi.

Et essay som MÅ leses!

Comments