Skogsskoddestillevannmaleren Ludvig Skramstad

Dette er et av mine bedre fotografier av Totenåsens stille vann i skodde, hvor jeg tror Ludvig Skramstad ville satt pris på dette motivet.

Skurvetjern Lake of the Totenaasen Hills in fall. Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Øyvind Holmstad - Norway I

Grunnet dårlig vær har jeg nå så vidt fått begynt å lese om Lillehammermalerne, mens jeg venter på kulturskolen, da været ikke innbyr til spaserturer, dessuten får man nok trim med all snømåkingen. Lillehammermalerne ser jeg de skriver med stor L selv uten bindestrek, så da får vel jeg gjøre dette også.

Jeg begynte med å lese om den berømte Vågåsommeren i 1894, hvor et titalls av våre beste malere fra den gylne tiden var samlet i Vågå denne sommeren. Her var også Thorvald Erichsen, som tok til seg Pierre Bonnards skimrende fargepalett seinere i livet, men denne sommeren var han preget av mørke, duse fargenyanser.

Sammenkomsten ble arrangert av Vågå-maleren Kristen Holbø, selv om han egentlig bare inviterte med seg Halfdan Egedius, som var den eneste som bodde sammen med Kristen på gården hans. De andre kom til mer eller mindre på eget initiativ, og tok losji andre steder i bygda.

Vågå-sommaren 1894 – Ullinsvin

Så vi får ta en titt innom Ullinsvin til sommeren, selv om Vågå har gått i dass, i motsetning til Lom.

Derfor blir det Lom som blir Lillehammermalernes siste skanse, hvor vi tenker å forskanse oss, og ikke Vågå, selv om Lillehammermalerne har sitt utspring fra Vågå og Vågå-sommeren 1894. Slik går det dessverre når man velger å bli et arkitektonisk høl!

I artikkelen ble også Ludvig Skramstad nevnt, selv om han ikke var en del av Lillehammermalerne, men vokste opp på Hamar. Skramstad hadde jeg ikke hørt om, men det burde jeg ha gjort, da han elsket å male stille skogsvann i skodde!

Ludvig Skramstad – maler – Store norske leksikon

Er det noe jeg elsker, er det stille skogsvann i skodde, hvor, da jeg slo opp i porteføljen, dessverre ble smertelig klar over at jeg har altfor lite av denne typen motiv!!!

Hadde vi kunnet sette opp ei mikrohytte på Oksbakken, ville dette ikke vært så katastrofalt, men med den nye renovasjonsavgiften, må vi satse på glamping. Og da blir det ikke like lett å ta turen fra Lom på høsten, for å ta et par uker på Totenåsen, for å fotografere de mange skogsvann i høstskodda😰

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Fra hytteliv til glamping på Totenåsen

Det er også forferdelig å tenke på at Finnskogen, som har aller flest av disse mystiske skogsvannene, nå skal teppebombes med vindturbiner😱

NINA-forskere: Naturen – en glemt ressurs i Støres plan for Norge

Ja, hvor ble det av naturen? Vi har en del fine skogsreservat på Totenåsen, men straks man går opp på toppene, blir man vettskremt av vindkraftverkene over Odalen. Helt fortvilet er det at Tjuvåskampen i hjertet av Totenåsen, nå har gått tapt som turmål, grunnet tanngarden over Songkjølen😭

Til sommeren kommer jeg til å prioritere de søndre deler av Totenåsen, hvor jeg har vært minst. Her bør jeg nok også forsøke å tilbringe natta ved noen av disse stille skogstjernene, hvor jeg forsøker å komme meg opp grytidlig, for å fotografere disse stille vannene i morgendisen.

Til ære for Ludvig Skramstad!

Ah, det glemte jeg nesten, jeg fikk inn 10 fotografier fra Oksbakklia i dag:

Oksbakklia – royaltyfrie arkivbilder, illustrasjoner, vektorfiler og videoer

Så det gjorde tross alt godt, for plutselig en dag er Oksbakklia borte også, på samme vis som naturskogen på Tjuvåsen. Gjett om jeg gruer meg til å se skogsmaskinene i sjelehelbreden Oksbakklia, dette blir økosorg det!