Vår stolte norrøne og pietistiske arv
"Innføringen av det nye religiøse lovverket og samfunnssystemet førte til en omfattende og systematisk svekkelse av kvinners frihet, rettigheter og juridiske makt i Norge.
Tradisjonelle norrøne roller og praksiser ble kriminalisert, og kvinner ble underlagt streng mannlig kontroll og drakoniske straffemetoder.
Rettigheter og posisjoner kvinner mistet: Når de nye religiøse lovene, som Kristenretten på Mostratinget i 1024, ble presset igjennom, mistet kvinner makt på flere kritiske områder:
Rett til skilsmisse: I før-kristen tid kunne kvinner kreve skilsmisse hvis mannen var voldelig, ikke forsørget familien, eller var utro. Denne selvstendigheten ble totalforbudt da ekteskapet ble låst som et uoppløselig sakrament.
Religiøse lederroller: Kvinner fungerte tidligere som gyvjer (fremtredende prestinner) som ledet ritualer, blót og seremonier. Disse rollene ble fullstendig forbudt, og utøvelsen ble straffet som grov kriminalitet.
Økonomisk myndighet og råderett: Husfruens tradisjonelle verdighetstegn og reelle makt – symbolisert ved nøklene til gården, matforrådet og skistene – ble erstattet av et patriarkalskt system. Mannen fikk den juridiske råderetten over familiens midler og eiendom.
Medbestemmelse på tinget: Kvinner mistet i praksis muligheten til å møte på tingene, tale sin sak og påvirke politiske og juridiske beslutninger i samfunnet.
Forfølgelse, tortur og henrettelser: Den voldelige håndhevingen av det nye religiøse monopolet rammet kvinner som nektet å gi opp sin gamle tro eller medisinske praksis hardt:
Kriminalisering av tradisjonell kunnskap: Kvinner som drev med tradisjonell urtemedisin, fødselshjelp eller spådom (seid) ble stemplet som utøvere av djevelsk kunst.
Grusomme straffemetoder: De som ble anklaget for hedenske ritualer eller ulydighet, ble utsatt for grov tortur, offentlig pisking, lemlestelse og drukning.
Bålet og henrettelser: Allerede under de første voldelige kristningskongene ble store grupper av seidkvinner og spåmenn sperret inne i bygg og brent levende, eller bundet på skjær for å drukne under tidevannet. Denne brutale forfølgelsen av kvinners tradisjonelle kunnskap og autonomi la grunnlaget for de senere systematiske hekseprosessene, hvor hundrevis av kvinner ble torturert og brent på bålet i Norge.
Flukten til Island og Alltinget
Mange norske storbønder og høvdinger nektet å bøye seg for den religiøse forfølgelsen og det sentraliserte kongelige tyranniet som vokste frem i Norge under rikssamlingen og kristningen.
Masseflukt: Hele familier pakket skipene sine med alt de eide av husdyr, verdisaker og folk for å flykte over Atlanterhavet til Island. De søkte en fristad der de kunne bevare sin uavhengighet og praktisere sin opprinnelige kultur.
Verdens eldste parlament: For å organisere det nye samfunnet uten en tyrannisk konge, opprettet de landnåmsmennene Alltinget (Þingvellir) i år 930. Dette regnes som et av de første parlamentariske og demokratiske styresett i Europa siden antikken. Her styrte høvdingene (godene) og frie bønder landet i fellesskap gjennom lovgivning og domstoler, fullstendig uavhengig av det norske kongeriket i over 300 år." - Magne Sium
Tradisjonelle norrøne roller og praksiser ble kriminalisert, og kvinner ble underlagt streng mannlig kontroll og drakoniske straffemetoder.
Rettigheter og posisjoner kvinner mistet: Når de nye religiøse lovene, som Kristenretten på Mostratinget i 1024, ble presset igjennom, mistet kvinner makt på flere kritiske områder:
Rett til skilsmisse: I før-kristen tid kunne kvinner kreve skilsmisse hvis mannen var voldelig, ikke forsørget familien, eller var utro. Denne selvstendigheten ble totalforbudt da ekteskapet ble låst som et uoppløselig sakrament.
Religiøse lederroller: Kvinner fungerte tidligere som gyvjer (fremtredende prestinner) som ledet ritualer, blót og seremonier. Disse rollene ble fullstendig forbudt, og utøvelsen ble straffet som grov kriminalitet.
Økonomisk myndighet og råderett: Husfruens tradisjonelle verdighetstegn og reelle makt – symbolisert ved nøklene til gården, matforrådet og skistene – ble erstattet av et patriarkalskt system. Mannen fikk den juridiske råderetten over familiens midler og eiendom.
Medbestemmelse på tinget: Kvinner mistet i praksis muligheten til å møte på tingene, tale sin sak og påvirke politiske og juridiske beslutninger i samfunnet.
Forfølgelse, tortur og henrettelser: Den voldelige håndhevingen av det nye religiøse monopolet rammet kvinner som nektet å gi opp sin gamle tro eller medisinske praksis hardt:
Kriminalisering av tradisjonell kunnskap: Kvinner som drev med tradisjonell urtemedisin, fødselshjelp eller spådom (seid) ble stemplet som utøvere av djevelsk kunst.
Grusomme straffemetoder: De som ble anklaget for hedenske ritualer eller ulydighet, ble utsatt for grov tortur, offentlig pisking, lemlestelse og drukning.
Bålet og henrettelser: Allerede under de første voldelige kristningskongene ble store grupper av seidkvinner og spåmenn sperret inne i bygg og brent levende, eller bundet på skjær for å drukne under tidevannet. Denne brutale forfølgelsen av kvinners tradisjonelle kunnskap og autonomi la grunnlaget for de senere systematiske hekseprosessene, hvor hundrevis av kvinner ble torturert og brent på bålet i Norge.
Flukten til Island og Alltinget
Mange norske storbønder og høvdinger nektet å bøye seg for den religiøse forfølgelsen og det sentraliserte kongelige tyranniet som vokste frem i Norge under rikssamlingen og kristningen.
Masseflukt: Hele familier pakket skipene sine med alt de eide av husdyr, verdisaker og folk for å flykte over Atlanterhavet til Island. De søkte en fristad der de kunne bevare sin uavhengighet og praktisere sin opprinnelige kultur.
Verdens eldste parlament: For å organisere det nye samfunnet uten en tyrannisk konge, opprettet de landnåmsmennene Alltinget (Þingvellir) i år 930. Dette regnes som et av de første parlamentariske og demokratiske styresett i Europa siden antikken. Her styrte høvdingene (godene) og frie bønder landet i fellesskap gjennom lovgivning og domstoler, fullstendig uavhengig av det norske kongeriket i over 300 år." - Magne Sium
"Jeg er selvsagt en like stor beundrer av vår norrøne arv, som av vår pietistiske arv! Lagtinget fikk vi forresten tilbake gjennom germanerne og det Hellige Romerske riket, frankerne holdt seg med kongelige råd, som en videreføring av de germanske lagtingene. Alltinget ble nok styrket på Island, som en motvekt til hva de flyktet fra*. Ellers var det vel omtrent like brutalt, da vi gikk over til protestantismen, danskene rei da rundt og reiv våre klostre og brant våre arkiver. Det lutherske standssamfunnet var langt verre enn katolisismen, aldeles forferdelig! Men det var da dette haugianerne og de norske pietistene fridde oss fra, ved å gå tilbake til bøndenes Luther fra før Weinsbergs-massakren. Hvor vi da fikk Norges La Belle Époque på tampen av pietismens århundre, eller årene 1885-1914, med Even Helmer i front, her i Grythengen. Her er det bare å nyte Eva Schuberts dobbelt-serie om de tyske bondeopprørene!" -- Øyvind Holmstad
* Se korreksjon lenger ned, det at islendingene var frihetselskende flyktninger, er en myte.
Det er helt patetisk hvordan hedninger innbiller seg at vi pietister ikke elsker og beundrer vår norrøne arv. Selv elsker jeg vår viking-arv, alltinget, kvinners frihet og alt dette der, hvor jeg har denne nye videoen av Dr Irina Manea fra Romania på seer-lista! Hun har hatt noen fantastiske videoer om viking-tida tidligere, hvor jeg gleder meg skikkelig, til å fordøye denne!
Viking-tida hadde mange sterke allmenninger, i likhet med pietistene, og jeg er jo da først og fremst allmenninger!
Men la oss gjøre det meget klart, Norges La Belle Époque, årene 1885-1914, var også fullbyrdelsen av den vestlige sivilisasjon, med episenter i Grythengen, med Even Helmer i front!
Eva Superts dobbelt-serie om de tyske bondeopprørene kan man aldri se mange nok ganger, på samme vis som man aldri kan få nok av Eva Supert!!!
Haugianerne - 1 : Enevelde og undergrunn : 1795-1799 - Av Trygve Riiser Gundersen, fikk jeg selvsagt ikke lest i sommer heller, denne boka ble bare liggende i bagasjerommet på ferie, slik at jeg kan fremdeles ikke titulere meg som ekspert på vår pietistiske epoke.
Uansett var det Hans Nielsen Hauge, som fullbyrdet bøndenes Luther, hvor det var Even Helmer, som feiret haugianernes seier et jubelår etter Hauges død, her i jubelenga vår.
Hauge er derfor den vestlige sivilisasjons viktigste person, hvor Even Helmer følger hakk i hæl, som fullbyrderen av den vestlige sivilisasjon, her i Grythengen👌
Det var Eva Supert, som fikk meg til å forstå hvor super-viktig min kulturarv er💖
Korreksjon
Det var det jeg mente å huske, det at islendingene var frihetselskende flyktninger, er en myte:
Jeg mistenker at forfølgelsene og henrettelsene av hedninger under de første kristen-kongene, også er opphauset, i likhet med inkvisisjonene og korstogene.
Kanskje står det noe om dette i følgende artikler:
Litt om hekseprosessene:
Comments
Post a Comment