Landes-skogene, Strø i Valdres og ferieplaner for 2026

Man rekker nesten ikke noe i løpet av en kort norsk sommer, hvor potetferien kommer nesten før sommeren har begynt😕

Potato flowering of Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

-Wikimedia.

Det var da sannelig godt at denne videoen om Landes eller Landesskogene poppet opp nå før vi skal til Frankrike med Paris og Nouvelle-Aquitaine, fordi det ville vært veldig trist å komme dit uten å kjenne til den fascinerende historien om hvordan denne skogen ble til, og stylte-kulturen som var der forut!

Jeg har sett dette underlige skogsområdet på Google, som ser ut som en trekant, men ikke funnet ut av hva det var. Det er vel da samme type kystfuruer vi skal ligge under ved stranda ved Biarritz, en altfor dyr campingplass.

Den berømte sanddyna Dune of Pilat ser jeg ligger helt opp mot Bordeaux.

Igjen er det Napoleon III som er på ferde, mannen som redesignet Paris, hvilken ambisiøs fyr!

Men hva gjør franskmennene med Landes nå, etter de massive skogbrannene i 2022, grunnet klimaendringer? Løsningen ligger vel i å få en mer differensiert skog, samt at man kanskje bør tilbakeføre en del av sumpområdene, for å stagge skogbranner.

Neimen, her ser jeg at store deler av Landes-skogen er omgjort til en nasjonalpark, som er hele seks ganger større enn Totenåsen😲

Landes de Gascogne Regional Natural Park - Wikipedia

Blir turen en suksess kommer vi nok tilbake, så da får vi forsøke å utforske denne nasjonalparken sammen med Bordeaux og Dune of Pilat. Uansett går jo toget fra Biarritz gjennom Landes-skogen, slik at vi får da sett den gjennom togvinduet.

Stylte-kulturen her nede var råkul, og det er rart å tenke på at da Ovren Mikkelson holdt til som smed i Overnengen, gikk fremdeles folk på stylter i Landes. Nå har man da byttet ut stylter med surfebrett, da disse strendene er Europas surfe-paradis.

Ellers ble jeg i dag tidlig også gjort oppmerksom på at Strø i Valdres er selveste indrefileten av Valdres, slik at jeg tror vi prøver å komme oss dit i løpet av sommeren/høsten også. Nå har jeg dessverre dette irriterende mørkevernet over låvegrava, som må repareres, i tillegg til all plantingen, men nå gir jeg meg med tuja for i år, slik at var det ikke for alt dette, ville vi reist til Strø i Valdres NÅ med en gang!!!

(Her ser jeg at Strø er en del av Mjølkeruta, hvor nok da dette er det flotteste stykket av denne ruta, slik at jeg får ta med den gamle sykkelen min med nedslitte tannhjul, for å få syklet litt også, hvis vi kommer oss dit i sommer: Kart, høydeprofil og GPX-track - Valdres)

Hvor all denne sørgeligheten skyldes at man har laget til et suburbant ødeland av verdens desidert viktigste kulturarv! Som vi selvsagt bare skulle fått kost oss med i fred og ro, istedenfor å måtte reise omkring i Europa i hytt og pine, for å sublimisere og på sikt forsøke å flykte fra hele galskapen😖

Men nå er det nå slik det er, mennesker er like dumme som kaniner, hvor de bare sprer seg vettløst utover kulturlandskapet, på lik linje med villkaninene i Australia.

I Strø i Valdres ser jeg at vi også må forsøke å bestige Grønsennknippa, samt gjerne besøke naturreservatet Helin Plantepark.

Slik at Høgronden får jeg nok ikke besteget i år.

Men vi må ta oss en rundtur til i Norge før vi evt. flytter til Frankrike, hvilket vi definitivt gjør hvis det blir vindkraftverk over Snøheia, da jeg anser at dette vindkraftverket vil være norgeshistoriens desidert verste katastrofe noensinne!

Slik at jeg tror vi satser på å gjøre Paris i vinterferien, da er det hverken opptøyer, hetebølger eller turistinvasjon, bedre tross alt å fryse litt og bli litt våt på tærne.

Hvor vi neste sommer først bestiger Høgronden og besøker fangstanlegget i Gravskaret. Deretter besøker vi Vingelen kopargruve med Sara Oust, det kommende lommedemokratiets skytshelgen, før vi tar turen til Røros. Tilbake igjen om Einunndalen, Norges lengste sæterdal, som jeg besøkte i fjor, men som man alltid bør få med seg når man allikevel er i området. Hvor vi deretter bestiger Tverrådalskyrkja, som skal ha en fantastisk utsikt over Breheimen, og hvor denne toppen markerer grensa mellom Innlandet og Vestland. Videre går turen til Geirangerfjorden, før vi tar turen til Lovatnet, som flere mener at er Norges vakreste innsjø. Deretter besøker vi vårt elskede Skjolden igjen, hvor vi må gå tur innunder Feigumfossen, samt at vi må få gått oss en tur innover Mørkrisdalen, hvor vi da også tar en titt på vannkraftverket til Petter-Jon. For så å fortsette over Sognefjellet og Valdresflye, hvor bestemor Gjartrud Grue/Kvåle syklet over til Hurdal, hvor vi da går over Knutshøe, som jeg dessverre ikke rakk forrige uke.

Så slik må det bli, vi må ta Paris i vinterferien og ny norgesturne i 2026. Fordi dette MÅ vi få med oss hvis det blir vindkraftverk over Høyanger, slik at vi må flykte til Frankrike.

Men nå skal det bli spennende om det dukker opp noen gudløse jesuitter i dress på Stabburstunet i løpet av sommeren?

Gjør det det er det rett til Grue gård i Hurdal, hvor jeg drar fram Thorud-fløya vår under låven, setter denne på hengeren til gamlefar og fortsetter videre til Skjolden. Vi blir da i Skjolden til et vedtak om Snøheia, blir dette nei forblir vi i Skjolden, blir det ja tar vi turen videre til Frankrike og blir da heller der, hvor eldstejenta da får feire den franske nasjonaldagen i sognebunaden til oldemora si😍

Uansett ville det vært råkult hvis Thorud-fløya til Jørgen Sagen, han laget 3-4 Thorud-fløyer i Kloppen, blir verdensberømt som forgrunn i PermaLivs fotografier fra Lustrafjorden💝

Øyvind Holmstad - Vestland

Så ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe😂