Landes-skogene, Strø i Valdres og ferieplaner for 2026
 |
| Man rekker nesten ikke noe i løpet av en kort norsk sommer, hvor potetferien kommer nesten før sommeren har begynt😕 Potato flowering of Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock -Wikimedia. |
Jeg har sett dette underlige skogsområdet på Google, som ser ut som en trekant, men ikke funnet ut av hva det var. Det er vel da samme type kystfuruer vi skal ligge under ved stranda ved Biarritz, en altfor dyr campingplass.
Den berømte sanddyna Dune of Pilat ser jeg ligger helt opp mot Bordeaux.
Igjen er det Napoleon III som er på ferde, mannen som redesignet Paris, hvilken ambisiøs fyr!
Men hva gjør franskmennene med Landes nå, etter de massive skogbrannene i 2022, grunnet klimaendringer? Løsningen ligger vel i å få en mer differensiert skog, samt at man kanskje bør tilbakeføre en del av sumpområdene, for å stagge skogbranner.
Neimen, her ser jeg at store deler av Landes-skogen er omgjort til en nasjonalpark, som er hele seks ganger større enn Totenåsen😲
Oppdatering fra 2026!
Under Frankrike-turen vår i 2025 var det store skogbranner i Aude-regionen, hvor vi fikk røyken innover den Baskiske kyst ved vårt forbaskede opphold der. I år har vi en mye større skogbrann i Gironde- og Landes- regionene, som følger en stor skogbrann i samme område fra 2022.
Så det ser ut til at Napoleon III burde latt Landes-våtmarkene i fred, og latt dem få være våtmarker, og ikke skog. Da kunne sikkert innbyggerne fortsatt å gå på stylter også, hvilket nok ville vært en kjempestor turistattraksjon i dag.
Fantastiske Dordogne ligger midt mellom Aude- og Gironde- regionene, og kan nok bli hardt rammet av røyken fra disse skogbrannene. Men i Dordogne har de kun løvskog, og det ser ut til at flatehogst der er forbudt, da vi ikke så en eneste hogstflate i Dordogne.
Ellers ser jeg at ferieplanene for 2026 ble helt annerledes enn planlagt, hvor vi raskt havnet i Stryn, for å møte storesøster. Fra Stryn besøkte vi Lovatnet, gikk til Kyrkjenibba, samt tok turen til Geiranger derfra. Sistnevnte tur var vi glade for at vi tok fra Stryn, da Geiranger var totalt kaos, vi har da aldri opplevd verre turistfelle!
Turens høydepunkt ble faktisk Lovatnet, hvor hele familien fikk en 4 timers båttur tur/retur på dette fantastisk vakre vannet i knallvær, med en lokal guide som visste alt om absolutt alt, og fortalte levende om den naturen og det kulturlandskapet vi bevitnet. Hele turen for kun 700 kr. for hele familien!
Videre ble jeg dønn forelsket i Breheimen og Sota Sæter. Jeg visste ikke at Sota Sæter tilhøte DNT, men dette sæter-anlegget skal de virkelig ha skryt av, hvor de tom. hadde oppført et nybygg i tradisjonell stil, som føyet seg fint inn i dette gamle tunet.
Jeg forsøkte å bestige Tverrådalskyrkja, men klarte å gå opp på feil fjelltopp, hvor jeg faktisk nesten ble sittende fast uten mobildekning. Så hadde jeg ikke med nød og neppe klart å komme meg ned igjen, ville jeg nok snart vært skjellett nå, da jeg aldri kan forestille meg at noen ville klart å finne meg oppe i denne steinura.
På toppen av det hele oppdaget jeg at DNT har ei vandringsrute med hytter fra Skjolden opp gjennom Mørkisdalen til Sota Sæter, hvor jeg nå virkelig håper vi kan komme oss til Skjolden. Men dette avhenger først og fremst av hvordan det går med Snøheia?
Ellers ser jeg at jeg helt har glemt Grønsennknippa i Strø i Valdres, så kanskje vi heller bør satse på denne sammen med en liten tur til Stølsvidda, på tampen av sommeren eller til høsten?
Grønsennknippa anbefales for barn helt ned til tre år, slik at da bør vi være nokså sikre på å få denne toppturen i boks👌
Så tilbake til gammelteksten!
***
Blir turen en suksess kommer vi nok tilbake, så da får vi forsøke å utforske denne nasjonalparken sammen med Bordeaux og Dune of Pilat. Uansett går jo toget fra Biarritz gjennom Landes-skogen, slik at vi får da sett den gjennom togvinduet.
Stylte-kulturen her nede var råkul, og det er rart å tenke på at da Ovren Mikkelson holdt til som smed i Overnengen, gikk fremdeles folk på stylter i Landes. Nå har man da byttet ut stylter med surfebrett, da disse strendene er Europas surfe-paradis.
Ellers ble jeg i dag tidlig også gjort oppmerksom på at Strø i Valdres er selveste indrefileten av Valdres, slik at jeg tror vi prøver å komme oss dit i løpet av sommeren/høsten også. Nå har jeg dessverre dette irriterende mørkevernet over låvegrava, som må repareres, i tillegg til all plantingen, men nå gir jeg meg med tuja for i år, slik at var det ikke for alt dette, ville vi reist til Strø i Valdres NÅ med en gang!!!
(Her ser jeg at Strø er en del av Mjølkeruta, hvor nok da dette er det flotteste stykket av denne ruta, slik at jeg får ta med den gamle sykkelen min med nedslitte tannhjul, for å få syklet litt også, hvis vi kommer oss dit i sommer: Kart, høydeprofil og GPX-track - Valdres)
Hvor all denne sørgeligheten skyldes at man har laget til et suburbant ødeland av verdens desidert viktigste kulturarv! Som vi selvsagt bare skulle fått kost oss med i fred og ro, istedenfor å måtte reise omkring i Europa i hytt og pine, for å sublimisere og på sikt forsøke å flykte fra hele galskapen😖
Men nå er det nå slik det er, mennesker er like dumme som kaniner, hvor de bare sprer seg vettløst utover kulturlandskapet, på lik linje med villkaninene i Australia.
I Strø i Valdres ser jeg at vi også må forsøke å bestige Grønsennknippa, samt gjerne besøke naturreservatet Helin Plantepark.
Slik at Høgronden får jeg nok ikke besteget i år.
Men vi må ta oss en rundtur til i Norge før vi evt. flytter til Frankrike, hvilket vi definitivt gjør hvis det blir vindkraftverk over Snøheia, da jeg anser at dette vindkraftverket vil være norgeshistoriens desidert verste katastrofe noensinne!
Slik at jeg tror vi satser på å gjøre Paris i vinterferien, da er det hverken opptøyer, hetebølger eller turistinvasjon, bedre tross alt å fryse litt og bli litt våt på tærne.
Hvor vi neste sommer først bestiger Høgronden og besøker fangstanlegget i Gravskaret. Deretter besøker vi Vingelen kopargruve med Sara Oust, det kommende lommedemokratiets skytshelgen, før vi tar turen til Røros. Tilbake igjen om Einunndalen, Norges lengste sæterdal, som jeg besøkte i fjor, men som man alltid bør få med seg når man allikevel er i området. Hvor vi deretter bestiger Tverrådalskyrkja, som skal ha en fantastisk utsikt over Breheimen, og hvor denne toppen markerer grensa mellom Innlandet og Vestland. Videre går turen til Geirangerfjorden, før vi tar turen til Lovatnet, som flere mener at er Norges vakreste innsjø. Deretter besøker vi vårt elskede Skjolden igjen, hvor vi må gå tur innunder Feigumfossen, samt at vi må få gått oss en tur innover Mørkrisdalen, hvor vi da også tar en titt på vannkraftverket til Petter-Jon. For så å fortsette over Sognefjellet og Valdresflye, hvor bestemor Gjartrud Grue/Kvåle syklet over til Hurdal, hvor vi da går over Knutshøe, som jeg dessverre ikke rakk forrige uke.
Så slik må det bli, vi må ta Paris i vinterferien og ny norgesturne i 2026. Fordi dette MÅ vi få med oss hvis det blir vindkraftverk over Høyanger, slik at vi må flykte til Frankrike.
Men nå skal det bli spennende om det dukker opp noen gudløse jesuitter i dress på Stabburstunet i løpet av sommeren?
Gjør det det er det rett til Grue gård i Hurdal, hvor jeg drar fram Thorud-fløya vår under låven, setter denne på hengeren til gamlefar og fortsetter videre til Skjolden. Vi blir da i Skjolden til et vedtak om Snøheia, blir dette nei forblir vi i Skjolden, blir det ja tar vi turen videre til Frankrike og blir da heller der, hvor eldstejenta da får feire den franske nasjonaldagen i sognebunaden til oldemora si😍
Uansett ville det vært råkult hvis Thorud-fløya til Jørgen Sagen, han laget 3-4 Thorud-fløyer i Kloppen, blir verdensberømt som forgrunn i PermaLivs fotografier fra Lustrafjorden💝
Så ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe😂
Comments
Post a Comment