Life in Grythengen Isn't Real Life

Kun 163.576 lukker-aktiveringer holdt min a7III, dette var litt skuffende, da Sony oppgir at lukkeren skal tåle minst 200.000 aktiveringer. Uansett får vi tro a7V annonseres i løpet av sommeren, selv om jeg nok får nøye meg med min lille Fujifilm X-T200 for Frankrike-turen.

"What a trash product. My Nikon D850 still has the original shutter with over 1.2 million shutter actuations." - bngr_bngr

Nikon, minst men best, ikke til å komme utenom dette👌

Dette fotografiet fra Øvre Birisjøtjønne er da tatt med elektronisk lukker.

Photography from the Huldrestigen Path by the Valdresflye Scenic Route, Norway, crossing the Jotunheimen Mountains, in June 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Gode nyheter, jeg har blitt anbefalt å erstatte lukkeren i min a7III med en lukker for a7R4, med betegnelse AFE 3379. Denne lukkeren skal være mye solidere. Nå gjelder det bare å finne noen som kan gjøre jobben til en fornuftig pris.

Å leve uten en levende kulturarv, som folk respekterer og elsker, er naturligvis umulig. Eneste mulighet for å overleve under slike forhold, er gjennom å sublimisere, slik filosofen Peter Wessel Zapffe anbefaler. Skulle vi fortsatt å leve i Grythengen, på Toten og i Mjøslandet, måtte kulturarven vår vært like levende, som jeg skisserer nedenfor.

"Hadde vi ønsket kunne vi hatt det skikkelig morsomt, med søndagsskole ved den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, toner på Stabburstunet til lyden av husorglet til Nils Lindstad med friske jordbær til fra jordbæråkeren til bestemor, St. Hans - feiring og det store Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin, vi kunne nytt stillheten over Stabbursjordet fullt av grønnsaker, vannet av ila øverst i jordet, slik bestefar gjorde, vi kunne latt oss fylle av det sublimes tredje stadium under stjernehimmelen på Stabburstunet i mørke vinternetter, i nyromantikkens ånd, barna våre kunne lekt ved Stysjinbekken, slik barna til Nils og Eli Grythestuen gjorde, vi kunne gått filosofistien mellom kjørbrua og filosofibjørka til Even Helmer ved stenelven Grýta, for å filosofere under denne til klukkingen av elva, vi kunne etablert Dahls-leden rundt Totenåsen, hvor vandrerne kunne stoppet opp her for å få servert ekte grytheng-graut, kvernet på mølla til herr Fossemøllen i Fossemøllen II, mens vi spilte litt for dem på den dobbelthalsede gitaren til Johannes Lindstad, en av fire kjente norskproduserte harpegitarer, vi kunne jublet over at det lutherske standssamfunnet var nedkjempet et jubelår etter Hauges død, her i jubelenga til Even Helmer, og mye, mye mer." - PermaLiv

Tror dere ikke lukkeren til min a7III gikk fløyten forrige onsdag, jeg oppdaget dette da jeg fotograferte Gjendevannet, jeg fikk til ett fotografi, da den affekterte delen ligger nederst i bildet:

Evening at Gjende Lake from the Valdresflye Scenic Route, Norway, crossing the Jotunheimen Mountains, in June 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Dette var det eneste fotografiet hvor jeg hadde lagt steinen så langt opp i komposisjonen, at det akkurat så vidt gikk med en 1:2 beskjæring, som var det formatet Vincent van Gogh foretrakk de siste månedene av sitt liv.

Først tenkte jeg det var noe elektronisk, hvor jeg bare tenkte jeg fikk finne meg en teltplass og reise hjem fortest mulig neste morgen, det var først etter at jeg hadde funnet en teltplass på oversida av vegen ved en rasteplass etter Sjodalsvatnet, at jeg kom på at det kunne være lukkeren. Hvor jeg da prøvde med elektronisk lukker, hvor heldigvis resultatet ble helt fint.

Men tror dere ikke, mens jeg fiklet med kameraet, stoppet det en bil 22:30 på kvelden, hvor de tok teltplassen min rett foran nesen på meg😠

Hvor jeg da kom til å tenke på at akkurat slik er det her i Grythengen også, hvor masse subeksurbanitter har snappet kulturarven vår rett foran nesen for oss. Fordi egentlig er det jo permanent villcamping vi har her rundt omkring kværnenga vår, i verdens viktigste kulturlandskap, på festsletta vår, i jordbæråkeren vår, i gardskoronaen vår, i Stuejordet vårt, i Grythenghågån vår, uten at hverken 150-meters regelen eller 2-netters regelen er overholdt!

Så da ble det en time til med leiting, hvor jeg fant meg en aldeles flott plass inne mellom furuene, hvor to gauker gol hele natta, men jeg sov som en stein allikevel.

Neste morgen fant jeg en flott rasteplass ved en arm av Sjoa, hvor jeg oppdaget et skilt for Huldrestigen i Stuttgonglia naturreservat. Jeg tenkte at jeg skulle gå over Knutshøe, men tenkte at jeg hadde tid til denne lille naturstien først. Men det ble med Stuttgonglia, da dette må være verdens vakreste natursti, her var det natur her!

Stuttgonglia heter det fordi kvegrøkterne som kjøpte opp kalver om våren og feitet dem opp på fjellet om sommeren, tok beinvegen over her da de om høsten skulle drive kveget over Valdres og Vestoppland for slakt i Oslo.

Så hele dagen gikk med her, jeg glemte caps så hele hodet glødet rødt da jeg kom hjem, sa jentene, og dessverre ble det ikke tid til ei natt til, slik at Knutshøe må vente.

Men Valdres blir det ikke, da det er fra toppen av Valdresflye og ned til Skjåk, at naturen er fenomenal. Det blir altfor langt å kjøre hele stykket fra Fagernes over mot Skjåk å fotografere, og over Tisleidalen ser det ut til å være altfor mye hytter og heller flatt. Det er lenge sida jeg var der, ikke siden jag var med i NOF og så på brushanespill i tenårene, så husker ikke landskapet, men på kartet ser det altfor flatt og hyttebefengt ut.

Derfor, dukker det opp en flokk med gudløse jesuitter i dress på Stabburstunet, stikker vi ikke til Valdres, men til Skjolden! Fordi Skjolden, dette er verdens mest fotogene sted det, og var det ikke for trusselen om vindkraftverket over Snøheia, ville vi reist med det samme uansett. Dessuten, selv om Sognefjorden kveles, vil jeg tro både Fortundalselva og Mørkriselvi fører med seg mye oksygen ut i fjorden ved Skjolden. Men du store min tid, jeg har skrevet "Mørkisdalen", men det heter da vitterlig Mørkrisdalen!

Norges lengste fjord har pusteproblemer

Da jeg kom hjem studerte jeg planene for Snøheia bedre, og dette er langt verre enn jeg forestilte meg! Snøheia vindkraftverk blir liggende paralellet med Gaularfjellet nasjonale turistveg der denne er på sitt aller vakreste, rett ovenfor Fossestien!

"Fossestien langs Gaula-elva følgjer gamle stiar og stølsvegar frå Gaularfjellet til Viksdalen. Stien er 21 km lang og passerer 14 fossar og 7 vatn. For å komme til turstien kan du parkere ved fire ulike stader: Eldal, Likholefossen, Longestølen og Torsnesstølen."

Så dette er helt totalvilt😡 Jeg fatter ikke at det er mulig å komme opp med slike diabolske ideer engang, og skjer dette er definitivt hele Sognefjorden ødelagt!

Og nå har de jo da gitt Statan lillefingeren med denne konsekvensutredningen til Høyanger kommune, hvor vi dessverre har gode erfaringer med hvordan det går når man gir Statans storebror, Satan, lillefingeren:

Minmening, Debatt | Et ja til energistrategien er et ja til vindkraft – ikke la dere lure

Så de har nok latt seg lure😫 Derfor forsøker vi å holde ut i Grythølet vårt enn så lenge, da vi herfra enklere kan ta turen til Nouvelle-Aquitaine.

"Bravo! Same here in Norway, everything has become weird. I survive through photography. Consider moving to France to return to Catholicism and walk on pilgrimage the rest of my life. There I hope to both photograph and meet interesting people to create something beautiful with." - PermaLiv

Slik at vi ender nok opp som franskmenn og katolikker, tenker jeg!

Da har jeg bestemt meg, nå kjører vi full rulle for Frankrike, men skulle det bli nei til vindkraft i Høyanger, bare flytter vi til Skjolden.

Sognefjorden kveles, men akkurat inne i Skjolden tror jeg det kan bli nokså oksygenrikt, med to store elveutløp.

E39 blir forferdelig, men jeg behøver ikke dra helt ut til denne vegen, jeg holder meg bare i Lustrafjorden.

Jeg tar da med Thorud-fløya vår, og ror rundt på Lustrafjorden med denne, det blir hyggelig, og den blir flott å ha som forgrunn i fotografiene mine.

Omkring Skjolden er det så fint at jeg trenger ikke bil engang, det er nok med sykkel og robåt. Skulle jeg ønske meg litt lenger vekk, kan jeg ta buss eller leie bil i kortere perioder.

Fra tid til annen kommer jeg nok til å ta turen opp over Sognefjellet og Valdresflye, men jeg kommer til å snu ved Knutshøe, videre herfra mot Valdres er det ikke spesielt spennende.

Men blir det vindkraft over Snøheia, da drar vi rett til Nouvelle-Aquitaine!

Knutshøe, som jeg ikke rakk å gå, er fjellet til venstre i bildet.

Forresten, veldig kult hvis min a7III fortsetter å gå med a7R4 - lukker, vi krysser fingrene🙏

Knutshøe Mountain, Besshøe Mountain and Nedre Leirungen Lake from the Valdresflye Scenic Route, Norway, crossing the Jotunheimen Mountains, in June 2025. Stock-bilde | Adobe Stock