Skjærtorsdagstur til Eiktunet

Vi tar det med ro hjemme i påsken, mens storesøstra er hos besteforeldrene i Hurdal. I dag ble det igjen en liten tur opp til Eiktunet, Gjøviks eneste virkelige perle. Været var lettskyet med nordavind. Jeg bestemte meg for å ta med kameraet, og selv om det er litt kjedelig å fotografere tidlig på våren, ble ikke resultatet så aller verst.

Utsyn mot Tranberglia, Gjøviks svar på Holmenkollåsen

Vel oppe de bratte bakkene

Gravhaugen ved inngangen til Eiktunet

Vi passerte husflidsstua, en gammel tømmerbygning pusset med leire, en vanlig teknikk for å vindtette i gamle dager

Med oppgangssaga ble det vanligere med bordkledning for å beskytte mot vær og vind

Jeg elsker slipsteiner. La oss håpe vår sivilisasjon ikke faller så langt tilbake at vi mister slipsteinen.

Vegen videre gikk forbi den vakre prestestua fra Biri, det eneste stedet i Gjøvik hvor jeg drømmer om å bo

Herlig kulturlandskap innhyller de nydelige husene

En skjermet benk ved småsalamander-dammen, hvor vi slappet av med kakao og kaffe og delte en appelsin

Utsikta fra benken

Etter pausa våknet veslejenta

Hjem igjen gikk vi om Tranbergtoppen. Ingen tvil om at utsikta herfra er verdt noen ekstra millioner.

Til slutt en selfie av meg og minstejenta. Vi menn er heldige som bare blir penere jo eldre vi blir.