Skip to main content

Vinterlandskap over Balkehøgda

Verdens vakreste kulturlandskap, enkelt og greit. Selv tar jeg rett og slett til tårene, så vakkert er det. Dessverre er fotografiet tatt fra nye REMA 1000 på Skreia, som skjærer i landskapet, lik et glasskår på stranda.

-Wikimedia.



Interessant sammenligning av Jason Lanier mellom komprimert kontra ukomprimert RAW. Vel, jeg ser ingen forskjell, og a7iii skal ha enda litt bedre dynamisk omfang enn a7riii.

Var ikke klar over at Jason Lanier redigerer bildene sine i C1. Da må det være en kvalitetsforskjell mellom C1 og LR for Sonys råfiler. Må nok bare få til en overgang til C1. Det blir vel omtrent også slike solnedganger det blir over Helgøya, Mjøsa og Totenåsen, når vi kommer oss til Hamar. Selvsagt, ingenting slår Toten-landskapet, men akkurat solnedgangene er nok finere fra den andre sida😎

Men nå har jeg kommet til at jeg må øve på action-fotografering med jentene på skøytebanen. Jason Lanier er en lidenskapelig landskaps- og dyrefotograf, men det er ikke her han tjener pengene. Dette gjør han som bryllups- og motefotograf. Og han gjør det for å kunne finansiere sine foto-ekspedisjoner til eksotiske steder.

For meg blir nok allikevel Toten det mest eksotiske, så jeg kommer til å ta turen så ofte jeg kan over Mjøsa, for å fotografere Toten-landskapet. I tillegg til at jeg ønsker å dokumentere minnene om Bedehuslandet rundt Totenåsen, ned til minste detalj. Kanskje bør jeg her innlede et samarbeide med Solhøy bedehus i Hurdal? De synes å være stolte over sin arv.

Men først må jeg få avsluttet grendepoesien på en verdig måte.



Er så glad fordi jeg fant Mike Smith! Hva han viser her er en god grunn til å holde seg unna EOS R, da det er altfor lett å glemme å slå av IS-knappen på linsa.



Dette var nytt for meg, at man kan stille in zebra-settingen for å relatere til råfiler. Svært nyttig informasjon!



Et polarisasjons-filter kommer jeg nok ikke utenom, for å dempe gjenskinnet fra kvite våningshus og å poppe sommerhimmelen.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!