Monday, May 18, 2020

Tårevandringer II

Grythengliljer.

-Wikimedia.

For ingen elsker stillheten i de grønne enger lenger, husmannstroens katedral, eller den hellige elva fra Tjuvåsen. - Mjøslandets tårefotograf

Tårevinduet.

En gang var dette et gledens vindu, kjøkkenvinduet til vår apostel, hvor han  nøt morgenkaffen mens han skuet nedover grenda si og utover Mjøslandet sitt.

-Wikimedia.

– Dette er mitt land. Det vakreste land på Jorden. Her har det levd folk i hvert fall i 10 000 år. Steinene de ryddet, ligger i lange steingarder mellom rydningene. De har bygget kirker og skoler. Ganske beskjedent, for rike var de ikke, men så vakkert de kunne få det til. (Odd Børretzen)

Dette var mitt land, enga mi, grenda mi, elva mi, sætrene mine, den urbane landsbyen min, industrielvetradisjonen min, bedehuslandet mitt, nå alt borte, og folk bare gliser og ler over denne skammingen, som savner alt dette gamle rælet, låven som ikke er, Thorud-fløya som ikke lenger flyter så lett på Totenåsens mange skogsvann, alt dette er reaksjonært nå, og å lengte tilbake til sitt landskap, til sitt land, er hat, atter hat og kun hat, for kultur-økologisk sorg finnes ikke for den liberale elite, da hva vi nå har er progresjon, og ikke regresjon, i deres øyne.

Hvilken fantastisk samling artikler av Harvest! Det samme som PermaLiv har vært opptatt av å verne de siste ti år. For denne min kultur-økologiske sorg er jeg foraktet og forlatt av alle, av alle fra bedehuslandet, av alle fra den progressive, liberale elite. Fordi de er kun universelle, abstrakte fragmenter, og de derfor har mistet tenkningens evne. Ikke engang tårefotografiet forstår de!

På tide å la denne eldgamle husmannsenga mi dø nå, i likhet med naboenga si, det vil nok ta noen år, men kun et nanosekund i jordens historie. Dette får bli siste våren sauene beiter i de grønne enger. Så får kanskje kaninene beite et par år til. Deretter kun myrer og kratt. For ingen elsker stillheten i de grønne enger lenger, husmannstroens katedral, eller den hellige elva fra Tjuvåsen.


Endelig😋

-Wikimedia.

Jentene kom til at skulle de takle eplepai med pistasj-is etter den mektige middagen, måtte det til litt kammers-dans. Selv tenkte jeg det fikk holde med at jeg løp opp og ned Hovdetoppen. Ja, jeg trodde korpset skulle marsjere ned igjen, så jeg kastet meg ned Hovdebakken i full gallop for å hente bilen, og det var skikkelig moro! Men så viste det seg at de bare skulle marsjere en runde på toppen, men da var jeg så full av adrenalin at jeg likeså godt galopperte opp igjen også, uten engang å bli andpusten.

Copyright: PermaLiv AS

-Flickr. 

Vel hjemme igjen fra en iskald 17. mai - feiring på Hovdetoppen ventet varm, fylt kylling i finstuggun.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

17. mai - feiringen ble streamet fra Hovdetoppen i år, men selv droppet jeg å synge med på "Ja vi elsker dette landet", for dette blir for hyklersk på toppen av skamferte Hovdetoppen, tidligere byens vidunderlige Shinrin Yoku, som skulle vært Gjøviks symbolske Stetind.

-Hovdetoppens fall

Men det er ikke kun Hovdetoppen som har falt, nå faller sannelig Dovre også!

- Kjære kong Harald, Dovre faller

Grunnlovseden «Enig og tro til Dovre faller», fra Eidsvoll 20. mai 1814, er som kjent uttrykk for opptakten til norsk folkestyre. De urokkelige fjellene ved Dovre blir en metafor for samholdet rundt den nye statsforfatningen. I videre perspektiv kan vi se Dovrefjell som et generelt symbol på nasjonale verdier. Eden har også et tidsaspekt. Her vises det ikke til en stortingsperiode. Eden gjelder inn i evigheten. For fjellene faller ikke, de er urokkelig en del av den norske identiteten, selvrespekten og folkesjela.

I 2020 opplever våkne innbyggere, lokalpolitikere og ordførere i Norge at vårt grunnfjell av verdier er truet. Ærlighet. Samvittighet. Tillit. Rettskaffenhet. Medfølelse. Åpenhet. Måtehold. Anstendighet. Verdighet. Moral. Hensyn. Respekt. Rettferdighet. Villighet til å se saker fra nye perspektiv. Ydmykhet og mot- til å endre standpunkt, til å innrømme feil.

Også i mer bokstavelig forstand. Unike naturområder sprenges. Frøya, Andmyran, Rásttigáisá og Øyfjellet i nord. Stadlandet, Haramsøya, Innvordfjellet, Dalsbotnfjellet i vest. Tysvær, Buheii, Vardafjell i sørvest.

I disse dager pågår det en nasjonal dugnad på oppfordring fra myndighetene, knyttet til koronaviruset. Lite omtalt er en annen dugnad som ingen myndigheter har oppfordret til. Den kjemper for nasjonal kulturarv, naturressurser og biomangfold. Det leses, skrives, lages opprop, det dannes spleis, det tegnes og fotograferes, analyseres og forklares. Det lages filmer. Det demonstreres foran Stortinget, og saker tas til retten. Det appelleres. Dugnaden prøver å forstå, se sammenhenger, formidle videre. Men det er ikke lett å forstå. Hvorfor landet vi elsker skal ødelegges av løgnen om det grønne skiftet. Det er en innfløkt og utspekulert løgn, de innvidde er utallige, sitter høyt og har mange hatter, også i media. At denne tragedien av historisk dimensjon holdes utenfor det offentlige ordskiftet er fremmedgjørende og dypt alvorlig. - Liv Marie Sandve

Og her kan man selvsagt legge til Hovdetoppen, klar til å sprenges, snauhogd, hun venter på å skjendes. Allikevel er det ingen som vil snakke om det, om denne tragedien for bytoppen vår, byens viktigste grønne lunge, del av hva som skulle vært Gjøviks grønne perlebånd!

Avskjedskonsert for Hovdetoppen. For der Fredheim skolekorps spiller nå, et voldsomt, fremmedgjørende UFO-Hotell snart skal stå.

-Wikimedia.

Det var mange fine damer til 17. mai på Gjøvik i dag, men ingen som hadde pyntet seg så flott som disse damene her.

-Wikimedia.

Bjørkeplantefeltet på Krabyskogen er en god trøst for en arme tårefotograf. En tid var det meget populært med løvtrær her i Mjøslandet, hvor undertegnede i blindt raseri gikk løs på granskogen i Olteruddalen, men heldigvis begynner det å komme tilbake litt gran nå, da denne er nyttig for småfuglene å gjemme seg i.

I bresjen for løvskog-satsingen gikk Knut Dæhlen og Jarle Nordengen, hvor Dæhlen mente hengebjørka var det naturlige rundt Mjøsa, og hvor Nordengen ville supplere med svartor, Nordens mahogni. De fikk med seg Biri planteskole på laget, men så døde begge disse to løvskogs-forkjemperne omtrent samtidig med at planteskolen brant, og i ettertid virker det som om hele engasjementet forsvant. Nå ser det ut til at det helst er MDF fra Polen som gjelder, ellers er det bare gran, gran, gran.

-Wikimedia.

Forunderlig at et plantefelt kan være så vakkert.

-Wikimedia.


Zoe Noble er en ekspert på kurver!

Mellom Holmstadengen og Vestby, hvor hhv. Totens største og Totens siste store tenker holdt til. Nå har tenkningens gave forsvunnet, hvor tankene har blitt til universelle, abstrakte fragmenter.

-Wikimedia.

De som vandret her var så langt fra universelle, abstrakte fragmenter, som det er mulig å komme, for det var her den kreaturlige kristendom nådde sin fullbyrdelse etter 2000 år. Men puff, så ble alt og alle til universelle, abstrakte fragmenter, på brøkdelen av et sekund. Skummelt!

-Wikimedia.

Etter at man gikk over fra brønnhus til pumpehus, ble menneskene universelle, abstrakte fragmenter..

-Wikimedia.

Her vandrer Mjøslandets tårefotograf i dype tanker.

-Wikimedia.

Maigull i mai.

-Wikimedia.

Mannen som levde her, nei han var ikke kun et universelt, abstrakt fragment, slik det har blitt av husmannstroens barn, det skal være sikkert og visst!

-Wikimedia.

By the way, my projects are for people not yet born. People today, at least in the West, are just abstract fragments. First our society has to collapse, and thereafter a new kind of humans will arise. My hope is that some of them might find my projects, maybe stored away in some abandoned house 150 years from now. - PermaLiv

-Wikimedia.

In fact, the view that contemporary inclusiveness means a broader recognition of common humanity demonstrates a lack of self-knowledge only possible to a ruling class that is self-satisfied to the point of blindness. As things are, if Bob prefers to associate with white Evangelicals and Rob prefers to associate with liberal graduates of prestigious universities, Rob's standards exclude many more people than Bob's. In spite of that, he is likely to believe that he has a broader recognition of common humanity and that Bob is rather a bigot. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 45

AOWS er ute med ny foto-bok!

- Becoming an American: Adrian Otero Vila (AOWS)

For meg ville vel heller tittelen blitt "Becoming a Deplorable", og kanskje lager jeg til ei foto-bok rundt dette temaet med tida? Selv er jeg totalt ekskludert i verdens mest inkluderende land, ikke bare fysisk, men også metafysisk, da hele min tro, mitt landskap og min historie er ekskludert. Alt har blitt forvrengt og blitt meningsløst under den herskende klasse, som er komplett blinde for all ødeleggelsen de lager til.

Dette er vel omtrent som det var å se Klaus, Even Helmer og Johan Albert komme løpende etter gamlevegen i sin tid, tenker jeg.

-Wikimedia.

Her er det store og raske fremskritt i sykkelferdighetene, men ellers har tilbakeskrittene vært voldsomme i denne grenda hvor de fem store vandret etter gamlevegen, hvor hun sykler nå, der den gikk over Stabburstunet.

"Fremskritt, det er menneskets trivsel det", proklamerte Knut Hamsun.

-Flickr.

The global economy remains market-centered, even though the evidence has been mounting that these markets are failing us and the planet. Tweaking this model isn’t good enough. We need a new Copernicus who will provide a new theory that fits our unfolding reality, a new environment-centered economics that can maximize not profit but the well-being of living things. - John Feffer

PermaLiv responded:

"We need a new Copernicus who will provide a new theory that fits our unfolding reality, a new environment-centered economics that can maximize not profit but the well-being of living things."


Nobody cared about his research though, and neither anybody wanted to translate his book.

Minsta er ute og ser om kaninene sammen med dokka si.

-Flickr.

Lamungene synes å trives godt med det ytterst lille som er igjen av gardskoronaen i denne lille husmannsenga mi, dessverre ikke så med undertegnede. Trolig har de mistet tenkningens evne, i likhet med de aller, aller fleste i vår fragmenterte, postmoderne verden.

-Wikimedia.


Daniel Milnor fortsetter å inspirere, ikke minst ved å vise hvor vigorøs en 52-åring kan være, stadig like entusiastisk og energisk, som om han bare såvidt skulle ha tippet 20.

Mine prosjekter er mange, og de synes å bli langvarige, her hvor jeg forsøker å fange fragmentene av min tapte historie, min tapte tro, mitt tapte landskap og mine tapte tradisjoner, for å sette dem sammen til noe meningsfylt. I en fragmentert, universell verden, befolket av fragmenterte, universelle mennesker, disse som engang var husmannstroens barn.

Det er underlig å være tårefotograf i en post-moderne, post-kollapset verden, en verden som engang var min egen, i et landskap som var mitt eget, hvor alt nå er fragmentert, universelt og abstrakt.

Planetreisen er av de mest populære spillene her i våningshuset, hvor jeg kom til å tenke på at planeten vår er en bitteliten planet som farer gjennom rommet, alene og forlatt, og på denne planeten er det ei bitte lita eng, ei himmeleng, alene og forlatt, som ingen som helst bryr seg det ringeste om lenger, hvor det bare blir verre og verre å leve, som på planeten vår. Hvordan kan det ha blitt slik? Jeg tror James Kalb gir noen viktige svar nedenfor.

-Flickr.

-GP.

From James Kalb's book "Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It", page 60:

  • Mass markets, mass education, the welfare state, and other large impersonal institutions eliminate local arrangements and the relevance of local knowledge. The social order comes to seem a straightforward overall structure to be organized and reorganized by reference to universal standards.
  • Television and the Internet abolish privacy, particularity, and settled connections. They fragment experience, put every fragment on a par, make every point on earth equally present to every other, and let people reassemble the fragments however they want.
  • Easy travel, mass tourism, global markets, and the instability of employment* dissolve stable local relationships in favor of individual choice within a universal abstract order that treats everything as interchangeable with everything else.
  • Electronic entertainment, fast food, and day care replace family life. Pop culture and advertising inculcate self-indulgence and consumerism as all-sufficient goals in life.
***

* Selv ble jeg kastet ut av min bedrift etter 38 år med fire timers varsel, innenfor en universell abstrakt orden hvor jeg ble ansett som utskiftbar i likhet med alt annet, hvor en jobb bare er en jobb og ikke en industrielvetradisjon, hvor en bedrift bare er en bedrift og ikke en industrielvegud, av mennesker som ser konsumerisme som alt-tilstrekkelige mål for livet.

I himmelenga mi har det blitt umulig å utføre mitt oppdrag som kulturbærer og historiemaler, den beskyttende gards-koronaen er ikke-tilstedeværende, hvor alle lokale relasjoner, lokale arrangementer og lokal kunnskap har forsvunnet og blitt irrelevant for alt og alle. Hvor ingen er istand til å se det store bildet, hvor mennesker kun re-arrangerer fragmentene etter eget forgodtbefinnende. Alt er individuelt valg, uten tanke for andre enn seg selv, innenfor en universell abstrakt orden som anser alt som utskiftbart med alt annet. Konsumerisme er det eneste, altoppslukende mål for livet, i grenda til Totenåsens apostel, mannen som kunne fornekte seg selv det meste!

Kan noen hjelpe oss vekk fra denne galskapen, hjelpe oss med et sted hvor vi kan finne hvile fra en verden på veg mot full oppløsning, hvorfra jeg kan gjøre utflukter sammen med min a7III, for å dokumentere fragmentene av et landskap og en tapt kultur som faller fra hverandre, er jeg meget takknemlig!

Tjuvåskampen gjør seg godt nede fra bygda, og det er forbløffende at man kan fotografere den uten å få med ei eneste Toten-bunker-hytte👌 Derimot har det blitt meget vanskelig å fotografere de gamle historiemaleriene i kulturlandskapet på Toten, uten at det blir med en bunker eller annet fanteri, så Toten-park-prosjektet er en nesten like stor katastrofe som alle vind-"parkene", som spretter opp som paddehatter i disse dager.

Vi skal imidlertid være klar over at vindkraftverks-katastrofen er en hevn over landet fra vindkraftverks-mafiaen, fordi Nils Faarlund og storbøndene etter Balke-høgda ydmyket dem og jaget dem fra Totenåsen Skyline, og at de derfor har planene klare for den ultimate hevn ved å totalt maltraktere Totenåsen, inklusive Tjuvåsen, når tiden er moden!

Vi MÅ derfor allerede NÅ bygge opp igjen motstandskraft for å stå imot dette voldsomme og nådeløse angrepet mot Totenåsen og Tjuvåsen, fordi dette kommer brått og uventet, slik som det gjorde det for resten av vårt arme fedreland!

-Wikimedia.

I don't care about these numbers, what I care about is the footprint in Norwegian nature from wind power plants, which already is 10 times larger than all former human activity in Norway, including all cities, all villages and all industrial areas until now combined. The Norwegian people is furious, and this might get worse than the revolts of France. The TOTAL destruction of the Norwegian coast and mountains for Germany, Google and Facebook, which own all these wind power plants to green-wash themselves, is not worth it! - PermaLiv

-GP-

-Flickr.

Mange er ikke klar over det skadeomfanget som allerede innvilget vindkraft vil påføre norsk natur. Tallene fra KS burde være egnet til å få opp øynene på de fleste av oss. Det er kort og godt snakk om en naturvandalisme uten sidestykke i norsk historie.

Deres regnestykke er som følger:

– Til nå er det gitt 88 konsesjoner for vindkraft, med antatt gjennomsnitt per konsesjon på 20 kvadratkilometer. Det medfører at 1760 kvadratkilometer areal er omdisponert fra friluftsområder (LNFR) til bygge- og anleggsområder for vindkraft i kommuneplanen.

– Det er over ti ganger mer enn samlet industriareal i Norge. Samlet by- og tettstedsareal er på 1 138 kvadratkilometer. Det er altså langt større områder som går med til vindkraft enn til både by-, tettsteds- og industriarealer til sammen. - Jan Herdal
- Naturvandalisme uten sidestykke

Norge har kollapset i en kakofoni av naturødeleggelser! Hvordan kunne dette skje? Selv tror jeg årsakene ligger i det at Norge har gått fra å være et land preget av odels-tankegangen, til å bli et land gjennomsyret av konsum-tankegangen. Vi har gått fra å være en gjeng odlere til å bli en flokk konsumenter, som best kan illustreres med min slekt, hvor vi begynte med vår apostel, som var en sann odler, ikke kun i enga si, men også i grenda si og rundt hele Totenåsen, samt Namdalen og andre daler, men hvor vi endte opp med Fyrsten og fyrsteparet, som nå har konsumert alt og alle, hvor hele vår apostels prosjekt ligger i ruiner!

Mange mener at bedehus-kulturen var en forløper til det moderne prosjekt, inklusive James Kalb, men dette vil PermaLiv si seg sterkt uenig i. Tvert imot vil PermaLiv hevde at Kjøpesenterlandet er en forvrengning av Bedehuslandet, hvor alt kan kjøpes, og intet trenger å odles. Enga mi var ei odlings-eng, som nå er konsumert, slik at her ikke nytter å odle videre, dvs. å overlevere enga i bedre hold til neste generasjon, enn slik man fikk den overlevert. For da alt er konsumert, er her intet å odle, og derfor heller ingenting å overlevere. Kun tårefotografiet står tilbake!

Hele Norge er nå i ferd med å lide samme skjebne som himmelenga mi, hvor alt er konsumert, derfor er intet tilbake å odle, og slik heller ingenting å gi videre til kommende slekter. Her odle som verb, en aktiv handling, men ikke på samme vis som å konsumere, som på tross av at dette også er et verb, er en falsk handling. Konsum er derfor et falskt verb, ikke så med odling!

Tenkningen har falt i knas hos de fleste mennesker, den nådde en topp under Bedehuslandet, og har nå nådd en bunn under Kjøpesenterlandet. For man kan ikke konsumere og tenke samtidig, på samme og motsatt vis som at man ikke kan odle uten å tenke!

Det er virkelig katastrofe i vårt fedreland nå, et land som startet ut som et odels-land, men har endt opp som et konsum-land. Noe å tenke på, men dette er det nok ikke mange som er i stand til!

Derfor går vi til grunne!

Tror det blir bra saker:-) Fikk endelig kjøpt oppladbare batterier til min eksterne blitz, da den sluker batterier, så nå blir det nok mer til at jeg benytter denne sammen med min 70d, for å fotografere i jpeg. Har vært for sløv med hverdags-fotograferingen i det seinere.

-Wikimedia.

LANDSDELEN VÅR DØR.

Her ser vi hvordan det vil bli like vest for Trondheim. Slaktet av Fosenhalvøya pågår for fullt. Men nå rettes fokuset også mot Orkland og forhenværende Snillfjord.

Her går ufattelig store uerstattelige naturområder tapt. I Geitfjellet er turbinene snart under montering i et grusomt istykkerskutt forhenværende stykke Norge, omgjort til en industriell slagmark. Planene for de neste anleggene er lagt, og spikra.

Det jobbes samtidig intenst med å kapre de sentrale fjellområdene midt i fylket, sør for Trondheim.

Industrianleggene planlegges helt inn til grensen for nasjonalparkene, som for eksempel Femundsmarka og Forollhogna. En vil ikke kunne være der heller uten å se de enorme blinkende lysene fra turbintårna. Ingen plass i fylket vil en kunne ha utsikt uten å bare se naturdrap.

Naturens åndedrett blir svakere og svakere og tilslutt vil det bare være død igjen.

Vær snill og bli med i kampen mot dette. Meld dere inn i MOTVIND.

Vindkraft er en bløff. Det er en pengejakt. Den muliggjøres av at den samtidig bygger ned demokratiet, som er akkurat like sårbart som naturen. - Erlend Leirdal

Måtte bare ta med sitatet av Erlend Leirdal ovenfor, dessverre kunne overskrifta like gjerne vært GRENDA VÅR DØR, og dette er så uendelig trist, her som de fem store vandret, her som Totenåsens apostel holdt til, her hvor bedehuslandet fant sitt største under.

- Naturkapital og økosystemtjenester – to begrep med misvisende og uklart innhold

I grunnen er det en fordel med litt overskyet når man fotograferer disse kvite våningshusene, for etter at man gikk over fra sink-dioksid til titan-dioksid som fyllstoff i malinga, har den fått en slik ekstrem briljans at den brenner ut på sensoren og skjærer en i øynene.

Tipper låven gikk under de ekstreme snømengdene vinteren 2018, mange gamle låver og skåler bukket under da. Får håpe ingen satt i kjerra i 2. etasje?

-Wikimedia.

Da er det bursdag igjen, hvor Mjøslandets tårefotograf blir like gammel som sitt store forbilde Daniel Milnor. Milnor har viet hele sitt liv til fotografiet, og det samme tenker Mjøslandets tårefotograf å gjøre med resten(e) av sitt liv, og er han riktig heldig blir dette like lenge som de år han har forspilt her på jorden i flishaugen.

Dagen feires i all enkelthet i finstuggun, hvor det fyres nå, og heldigvis ble det godt og kaldt ute, slik at vi slipper å plages ute i de grønne enger. For det er inne i våningshuset og nede i dalen vi har det best.

Jentene er i gang med å bake sjokoladebløtkake, et kompromiss mellom at de ville ha sjokoladekake og jeg bløtkake, så dette blir riktig spennende🎉

-GP.

-Flickr.

Det grønes. Ps! La på enda mer kontrast hos fila som er lastet opp hos Wikimedia nedenfor, og da ble bildet skikkelig friskt😃

-Wikimedia.

Mørke skyer over Totenåsen.

-Wikimedia.

Skogsparti ned mot Mjøsa på Ringsaker.

-Wikimedia.

Fikk satt på igjen min nye tele-zoom og stakk utpå trappa her i enga for å se om det var noen motiver, hvor jeg fikk øye på disse tre bjørkene i Stysjin på andre sida av vegen, og med det samme tenkte jeg at dette blir fint i svart-kvitt, hvilket jeg synes det ble.

Hadde vi enda hatt en slik gardskorona rundt hele denne bitte lille himmelenga vår, kunne det nok gått å leve her i meditasjon over husmannstroen, sammen med husmannsteknologien og husmannskosten, men det har vi altså ikke, og mellom meg og dette motivet ligger både pumpehuset, vegen og lavspenten. Vegen lager en barrière mellom enga og elva, som var sammenknyttet under min oldefars tid, hvor han vandret filosofi-stien ned til filosofi-bjørka ved Olterudelva.

Selv får jeg bare fortsette å fotografere, da Ordet ikke lenger er i de deplorables hender, slik det var under min oldefar og hans apostel, men er tatt fra oss og gitt tilbake til geistligheta, som denne gangen bærer betegnelsen meritokratiet.

-Wikimedia.


Mads Peter Iversen har i denne videoen meget gode tips om håndholdt fotografi. Selv tenkte jeg at jeg måtte bære med meg det supertunge Bøverbru-stativet mitt for min nye tele-zoom, men etter disse rådene tror jeg jammen at jeg forsøker meg på håndholdt.

Nysnøen rakk ikke å smelte i de grønne enger i går, og til natten skal det komme mer.

-Wikimedia.

Da jeg ikke fant igjen boka av James Kalb om liberalismens tyranni, kom jeg til at jeg heller vil sitere litt fra boka brennsæterfolket i Hurdal skrev til Fellesmisjonens 100-års jubileum. For det er slik at det er nettopp den visjonen av verden Kalb forestiller oss som løsningen på den krisa vi befinner oss i,  som Dahl dyrket fram her i Øverskreien og ikke minst i grenda mi.
Kalb goes on to lay out his positive alternative: a religiously grounded traditionalism that does not reject reason but recognizes that reason is not coterminous with technical rationality and that it is interdependent with, not antithetical to, ­tradition. He provocatively suggests that the Catholic tradition is the most viable basis for a neo-traditional society under modern conditions. The book ends with various strategies for undermining liberalism and promoting traditionalism, including recommendations for publicly challenging dominant secularist assumptions. - James Kalb

Som følgere av denne bloggen kjenner til forsøker PermaLiv å følge Kalbs anbefalinger om å offentlig utfordre liberalismens dominerende, sekulære antakelser. Videre provoserer PermaLiv med å foreslå at bedehuskulturen, særlig den rundt Totenåsen, er det mest levedyktige fundamentet for et neo-tradisjonelt samfunn under moderne forutsetninger.


Her må det påpekes at PermaLiv til en viss grad utfordrer Kalb, som ikke synes å være videre begeistret for noe som helst som kom i kjølvannet av Luther og reformasjonen, ved å foreslå husmannstroen som et bedre fundament enn katolisismen. Men så kjenner da neppe heller Kalb til M.J. Dahl!

"Magnus Johansen Dahl ble født i Spydeberg i Østfold 25. mars 1862. Han vokste opp i enkle kår på en husmannsplass som den femte i en søskenflokk på åtte. Begavet, og med stor kunnskapstørst planla han å bli skolelærer, men Gud ville det annerledes. Overraskende både for seg selv og andre bestod han ikke opptaksprøven, men etter hvert kom han i skomakerlære i Oslo. I mellomtiden hadde han, tilsynelatende ved en tilfeldighet kommet over noen av C. O. Rosenius' skrifter. Gjennom lesing av disse ble han en glad og frigjort kristen, noe som synes å ha preget både han og hans forkynnelse resten av livet." - Fellesmisjonen 100 år, s. 8

I pur inspirasjon fra Dan Bailey i foredraget nedenfor, stakk jeg ut og tok dette fotografiet av stabburet i jpeg med min gamle eos 70d.

I bakgrunnen til venstre skimtes våningshuset i Grythe, hvorunder Grythengen var eneste naturlige satellitt i århundrer, fram til bureisningstida.

-Wikimedia.


De fleste fotografer ser ned på jpeg, mens Dan Bailey har gått tilbake til jpeg, som i framtida kanskje byttes ut med heif, slik I Phone har det. Selv har jeg vurdert å kun gå for min Sony, men tror jeg trenger et eget familie-kamera kun for jpeg. Muligens går jeg for det kommende 850d allikevel? Men kanskje en Fuji er bedre? Uansett, å redigere familie-bilder er dønn kjedelig, mens å redigere landskaps-fotografi er en sann fryd!

Fotografering er et evig utstyrs-styr, og jammen kunne det vært herlig hvis jeg hadde fått lov til å kun eksponere historie-maleriet mitt. Men nå får jeg heller fortsette å eksponere kamera-sensoren istedenfor, så får det bli så mye styr det vil. Kom til å panikk-bestille to objektiver under korona-krisa, en Sigma 14-24 mm Art og en 100-400 mm GM, hvor førstnevnte er litt stor, og sistnevnte er bra, men liker ikke helt zoom-justerings-ringen, som etter mitt syn burde strammet bedre. Men da det ikke finnes noe bedre alternativ for tiden, får man leve med dette.

Noen 75 mm fra Samyuang blir det ikke, tror min Tamron er omtrent like bra på 75 mm, og det blir heller ikke noen 24-105 mm i første omgang, da jeg har bestemt meg for å fortsette med min trofaste Tamron 28-75 mm. Den kan gi litt stressende bokeh ved urolige bakgrunner, men skal man skyte portrett får man heller passe på å ha en rolig bakgrunn. Det er uansett så mye som er viktigere enn optikk ved portrett, og behersker man ikke det grunnleggende, blir det bare dumt med egen portrett-linse uansett.

"The Three Most Important Parts of Any Portrait"

Det eneste som har irritert meg med min Tamron er den slarkete solblenderen, men tror jeg bare dropper dette og setter på et nytt beskyttelses-glass istedenfor.

Heller enn mer optikk vil jeg investere i en skikkelig fotosekk, slik at det blir morsommere å ta med ut på tur min nye Sigma 14-24 mm Art og Sony GM 100-400 mm. Mark Denny, en dyktig landskaps-fotograf, benytter kun en zoom vidvinkel og en zoom super-tele i sitt fotografi, noe å tenke på:-)

Da ble det en liten tur på stolpejakt i dag også, her etter Lenaelva nedenfor Skreia.

-Wikimedia.

Maigull ved Olterudelva.

-Wikimedia.

Kvitveisstien etter Olterudelva.

-Wikimedia.

Stien vår etter Olterudelva, den gamle filosofi-stien opp til Grythengen tar av til høyre. Her nede i dalen og inne i våningshuset har jeg det rimelig bra, men enga vår får jeg ikke gjort noe med, da man ikke lenger får være i fred der med husmannstroen og husmannsteknologien.

-Wikimedia.


Tenkte jeg skulle tatt med et sitat fra boka til James Kalb om liberalismens tyranni, som jeg leste i 2011, men så finner jeg den ikke igjen. I verste fall må jeg bestille den på nytt, da alt av Kalb må man ha, slik at man kan forstå hvorfor samfunnet vårt ble så grusomt etter bedehuslandets fall.

Tar derfor med denne videoen av Anita Sweeney istedenfor, fordi alt hun forteller er dessverre sant, da det nå ikke lenger er noe tilbake til hinder for narsopatenes frie utfoldelse, etter at slekten, troen, og nedarvede særegne kulturelle tradisjoner, har blitt borte.

Selv har jeg mistet kontakten med alle på Toten, har hverken slekt eller venner tilbake, og naboene aner jeg ikke hvem er. Men hva er vitsen? Vi har jo ingenting til felles lenger, og uten slekten, troen og tradisjonene kan man heller ikke ha tillit til noen. Dessuten er himmelenga mi død, slik at jeg ikke kan leve som stolt historiemaler og kulturbærer. Selv mine industrielvetradisjonsverdighetsklær ble meg fratatt. Uten stolthet og verdighet er det selvsagt å foretrekke å holde seg for seg selv.

Tro hva Magnus Johansen Dahl ville tenkt hvis han kom tilbake til Øverskreien i dag?


Tok flere action-fotografier fra vår lille sykkeltur til stolpejakt ved Toppenplassen i går, men må bare innrømme at jeg er en elendig action- og event-fotograf, så det får bli med dette still-bildet. Trafikken her etter Nylinna har blitt aldeles forferdelig, like ille som i Hurdal, et resultat av den ekstreme soningen som råder på Toten, hvor urban og rural kultur er utslettet. Alt vi står tilbake med er ei tynn, subeksurban suppe😖

Tenker videre på Stalins Gulag, som var et grusomt sted, hvor menneskene var lik barbarer, lik barn fostret av ulver. Men hva var det man manglet i Gulag? Jo, det var hva James Kalb slår fast at er de viktigste fundamentene for menneskelivet; slekt, felles religion og nedarvede, særegne lokale kulturelle tradisjoner. Uten dette fundamentet får man et slags Gulag-samfunn i en eller annen form, hvor menneskelivet de-humaniseres.

Og det er jo akkurat dette vi har tapt her i Øverskreien, slekt, vår tro husmannstroen, samt alle særegne, nedarvede kulturelle tradisjoner. Det nærmeste man kommer en nedarvet, kulturell tradisjon nå, er at alle setter ut flagget til 8. mai, men dette er ikke en særegen tradisjon, den er ikke lokal, dessuten er den helt overfladisk, samt at jeg selv ikke lenger ser at vi har tilbake stort av frihet.

Til venstre har vi våningshuset i Østby, hvor tippoldemora til disse jentene kommer fra, samt hvor deres tippoldemors mor ble hevet fra et liv i ytterste fattigdom i ei steinhytte med jordgulv et sted etter Owren-vegen, til å bli standsmessig bondekone. I bakgrunnen skimtes Olterud handel, hvor deres tippoldefar drev kremmeri. Opp til høyre holder musikeren Knut Anders Sørum til i stabburet sitt.

-GP.

-Flickr.


Matt Irving har en god, ny video om viktigheten av fotografiet som tidsreise, og det er dette oppdraget som holder meg i live den tiden vi er her i Øverskreien, å fange noen tids-minner for etterslekten. Aller helst skulle jeg bevart historiemaleriet vårt som et tids-minne for etterslekten, men dette er det ikke lenger noen som ser noen som helst slags verdi i, aller minst Østre Toten kommune, som ikke viste den ringeste interesse for å lytte til mine behov som kulturbærer og historiemaler. Alt de ser som verdifullt er implementasjonen av de subeksurbane idealer, hvor fellesskapet oppløses i selvet, uten relasjoner til landskapet, historien, religionen og særegne, nedarvede kulturelle tradisjoner.

Dessverre har jeg en lang, meget lang veg å gå før jeg når samme nivå som Matt Irving, men man får gjøre sitt beste.

Det ble et par stolper i dag, jentene liker denne stolpejakten, men selv forstår jeg meg ikke på den. Da jeg var barn fant vi poster med tang da, hvor man klippet et klippekort, det var morsomt. Nå bare drar man telefonen over en strekkode, hva er vitsen med dette? Minner meg mest av alt om denne nye selv-skanningen av varer på REMA 1000!

-Wikimedia.

Har sett en serie om Stalins Gulag de siste dagene, hvor det med ett slo meg at vi deplorable er vårt samfunns Gulag-fanger, utstøtte, de som ikke har underkastet seg systemet, de som må gjøre alle drittjobbene. De som ikke aksepterer meritokratiet, samtidig som de er meritokratiets ofre.

På sett og vis har himmelenga mi endt opp som en Gulag-leir, et sted uten mening og håp, hvor de som er system-tro terroriserer denne ynkelige skammingen, foraktet av alle, en utstøtt, et problem, som straffes ved å se dette engang så herlige stedet forvrengt, hvor alt jeg elsker er latterliggjort og avkledd.

For det er helt klart at forskjellene mellom husmannstroen og progressiv liberalisme, er minst like omfattende som forskjellene mellom vestlig kapitalisme og sovjetisk stats-sosialisme, som faktisk begge er avskygninger av moderniteten. Hvor våningshuset vårt representerer odels-tankegangen, og Toten-bunkeren er realiseringen av fellesskapet oppløst i selvet, hvor man konsumerer disse vidunderlige enger, og hvor man definitivt ikke overleverer disse i bedre hold til neste generasjon, enn hva de var.

Representerer Toten-bunkrene i gards-koronaen min odels-retten, retten til å overta husmannsenga si i bedre stand enn forrige generasjon? Står pumpehuset for odels-idealet? Alle kraftgatene etter og over elva mi? Nei, enga mi er konsumert av ett-fellesskapet, de lever i kuvøser, hvor alle kommunitaristiske idealer er oppløst i selvet, i Toten-bunkeren, den ultimate progressive visjon!


Daniel Milnor er like genial som alltid! Selv har jeg kommet til at det beste stedet for meg å satse er på Koigen i Hamar, da ingen blir profet på egen side av Mjøsa, samt at der kan jeg sette opp fuglekikkerten min skarpstilt på kulturelva mi, hvor den kaster seg så mektig ned fra Tjuvåsen, slik at hamarsingene kan få et forhold til hvor mitt store foto-prosjekt befinner seg i terrenget.

Så når jeg får til noen foto-bøker og fine prints, kommer nok somrene i fortsettelsen til å tilbringes på Koigen, mens jeg fotograferer vår, sommer og høst. Trist at ikke min tidligere bedrift så noen verdi i å promotere kulturen vår, tross alt hadde jeg slitt for dem hele livet, helt fra barndommen, mens de bare skummet fløten uten å få så mye som ei flis i fingeren.

Så slik er det å være Mjøslandets tårefotograf, hvor ingen lenger synes å se verdien av vårt landskap og vår tro. Hvor fotografiet er mine tårer.

Dette ble et skikkelig honky-tonk - fotografi uten ambisjoner, derfor ble det så ekte! Var bare et bilde tatt uten tanker for Røros vindusfabrikk, da vinduet til venstre er punktert, og nå er det så fullt av svertesopp at jeg orket ikke å se på det lenger.

Elsker det brede blomster-brettet, som ikke kun egner seg for blomster, men til det aller meste. Ja, det blir trist å flytte fra våningshuset vårt, det er fantastisk, men det var huset i lommehullet vårt også. Bare så synd at de beste husene ser ut til å havne i de verste hølene, det være seg lomme-hølet eller grythe-hølet. Allikevel må vi glede oss over alle de hundreder av år Grythengen fikk ligge i fred å skinne her på kanten av Grythe-platået, som Grythes eneste naturlige satellitt, samt den skjønne tiden Klaus, Even Helmer og Johan Albert fikk dele i deres kommunitaristiske grendeklynge deretter, forenet i troen, tradisjonene og teknologien.

Så punkterte alt og ble infisert av modernitetens svertesopp, og for denne finnes ingen reklamasjonsrett😰

-Wikimedia.

"Alt blir bra" er Totens nye slagord, og selvsagt blir det det, alt ligger jo til rette for at alt skal bli bra nå, nå som vi har erstattet Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme, nå som vi har avskaffet alle irrasjonelle autoriteter og kun står tilbake med de rasjonelle autoritetene markedet og byråkratiet, hvor alle har hengitt sine liv til de eneste, sanneste, dypeste verdier, karrière, konsum, og politisk korrekthet.

-Wikimedia.

Here our economy crashed and everybody are very sad, and German wind industry invaded our country, blew up our mountains and filled them with wind power plants. We became a banana republic and the green battery of Germany, and nobody care about our country anymore. - PermaLiv

Illustrasjon: Johan-Anton Sandnes

Vi opplever en okkupasjon basert på pengegriske nordmenn. Hvor er patriotismen? Den er det få nordmenn som har etterlevd. - Roald Atle Furre

Kvitveisen ligger i et teppe etter Stysjin-bekken nå, eller hva som var en bekk, hvor jeg lekte som barn.

-Wikimedia.

Da jeg kjørte hjem fra Gjøvik i dag og så opp mot den vakre grenda mi, den grenda som strekker seg aller høyest opp mot Totenåsen, var det nesten så jeg begynte å gråte. Tenk, her hvor det er så vakkert, her hvor de fem store vandret, her hvor den kreaturlige kristendom nådde sin fullbyrdelse, råder nå kun likegyldighet, heslighet og hat. Hvordan kunne vi ende opp lik en kalbiansk dystopi? Hvorfor er Mjøslandets tårefotograf den eneste som sørger? Hvorfor ønsker alle at han skal dø?

Men Mjøslandets tårefotograf skal ikke dø, han skal leve og fotografere, hvor han sprer budskapet om denne engas og grendas storhetstid og fall til alle Mjøslandets barn, med episentrum ved Koigen på Hamar, hvor han skal stille seg opp med fuglekikkerten sin skarpstilt på kulturelva si, hvor han tilbyr sitt fotografi og sin grendepoesi. For ingen blir profet på egen side av Mjøsa!
...including such humanly necessary ones as family, religion, and particular cultural tradition. - James Kalb
Himmelenga vår var vår slekt, vår religion og vår særegne kulturelle tradisjon, derfor har vi ikke lenger noen slekt, en tro eller en kulturell tradisjon som er vår, ingen av herr Fossemøllens barn. Hvorfor ønsker de å utslette seg selv? For ved å angripe meg, og ved ikke å stå opp for meg og himmelenga vår, er vi ikke lenger annet enn marked og byråkrati. Er virkelig ingen av dem lenger istand til å tenke? Eller å føle?

Får bli enda et bilde fra min serie av Holmstadengen ved nysnø i vår, da jeg ikke tok med kameraet på turen etter elva i dag. Må få levert denne hersens næringsoppgaven først.

-Wikimedia.

Gikk etter elva i dag mellom Grythengen og Vestby, da jeg fikk en knekk i ryggen i går da jeg skulle dra på land grana som har falt over elva bak telthuset i vinter, så ryggen må myknes opp igjen. Forresten må det hekke et fossekall-par bak telthuset et sted, har sett dem etter elva der flere ganger nå, så helt død kan ikke elva mi være, selv om bekkørreten har forsvunnet. Dessverre var det mye landbruks-plast etter dalsida nedover, så mye at det var utrivelig, så dette bør ryddes opp i. Fikk heldigvis igjen normal gange på veg ned igjen, etter at jeg begynte å vri vandrings-kjeppen hardt mot korsryggen mens jeg gikk, en litt knudrete kjepp gamlefar spikket til for lenge siden. Tror dette kan virke litt som vannkanonen på Badeland, som har hjulpet meg før, så kommer til å fortsette med denne taktikken når rygg-vondtet melder seg igjen. Ja, faktisk hadde det raskt en betydelig effekt, hvor jeg gikk fra å være en gammel krok til å bli en rakrygget ungdom på kun få hundre meter. Merk at man må gni en knudrete kjepp mot korsryggen mens man går, man kan ikke stå stille, og man må ta i skikkelig hardt skal det hjelpe.

Tenkte på sitatet av Kalb (under forrige foto) mens jeg gikk, hvor han konkluderer med at vi har fått et inhumant regime, og det har vi jo så absolutt!


Man må bare se ødeleggelsene i hvitøyet, som en følge av at de eneste autoritetene som nå teller er penger og byråkrati, hvor familie, religion og særegen tradisjonell kultur er avskaffet. Samtidig har de aller, aller fleste underkastet seg penger og byråkrati som eneste autoriteter i livet, hvor det eneste som betyr noe og som tillates, er karrière, konsum, og politisk korrekthet.
This suppression is comprehensive: sex, culture, family, ethnicity, religion, and tradition are not a natural outgrowth of commerce or bureaucracy, so they must in effect be done away with. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 7
Kjønn, familie, etnisitet, religion og tradisjon er inkludert vekk nå, dette spiller ikke lenger noen rolle for identitet og verdighet, all identitet og verdighet må man derfor finne innenfor markedet eller byråkratiet, hvis ikke er man ingenting, en ekskludert, en deplorabel, slik som meg.

Hva gjør man med dette? Finnes det fremdeles andre der ute som er istand til å tenke? Kalb har jo slått fast at man nå i flere tiår bevisst har ødelagt folks evne til tenkning, og dette ser man da jammen også, det er bare å søke opp Dagens Næringsliv eller lignende.

Finnes det en mulighet til å stable på beina en slags ny-dahlisme, de første følgere av Dahl ble kalt dahlitter? Er det realistisk å etablere kommunitaristiske grendeklynger rundt Totenåsen? Kan vi makte å raske sammen en pamflett med tittelen Fotografiets Kraft, Dahlitten eller lignende? Hvor man utforsker det gamle landskapet, det gamle leveviset, den gamle troen, de gamle menneskene, etc. Eller er vi bare fortapt, vi som ikke orker å underkaste oss markedet og byråkratiet? Er eneste mulighet for oss å vandre hvileløst omkring sammen med kameraet, uten identitet, uten tilhørighet, uten verdighet, lik spøkelser fra en tapt tid? Eller er det verden som har blitt et spøkelse, mens vi er de siste engler?

Uansett, spennende skog ovenfor Nygardsæterdammen. Tror jeg prøver meg litt på skogs-fotografi der når næringsoppgaven er levert.

Holmstadengen Farm, the farm of our Apostel, with Olterudelva Valley to the right.

-Wikimedia.

In fact, though, secular progress has meant an attempt to unite a scientistic view of truth and a hedonist and egalitarian view of justice in a bureaucratic and commercial system of power. The result has been an inhuman regime that suppresses every authority except money and bureaucracy, including such humanly necessary ones as family, religion, and particular cultural tradition. - James Kalb


Min slekt og familie har gått i oppløsning, tæret vekk av progressiv liberalisme lik en femøring i Cola, hvor deres eneste autoriteter nå er penger og byråkrati. Min religion er glemt og avskrevet som bakstreversk, trangsynt og irrelevant av vårt nåværende inhumane regime, for slik å rettferdiggjøre sitt regime og sin inhumanitet, hvor Gitar-Dahl og Toten-Dahl anses som den reineste talibaner og deplorabelt avskum, en hvit mann uten utdanning og posisjon i samfunnet. En skrullete, irrasjonell, omstreifende emissær og ynkelig sliter i gråsteinsjorda i Øverskreien, hvor han sleit til fanatiske bedehus-sanger, lik slavene i bomullsplantasjene i Louisiana.

Alle engene i Øverskreien er nå døde, Holmstadengen, Overnengen og Grythengen, som huset slike karakteristiske personligheter av husmannstroen.
So if Simone Weil’s gestures seem quixotic and futile, and secular progress has turned destructive, how do we bring power, truth, and justice together? Now as always, it seems that the right course is political prudence, which is realistic about secular movements, combined with a constant effort to live by and propagate a better vision of man and the world. That is the Church’s classic strategy and is now as valuable as ever. - James Kalb
Det var jo dette jeg ønsket med fabrikken min og himmelenga mi, å propagere en bedre visjon av verden. Fabrikken vår dreiv vi etter de beste haugianske prinsipper i nøkternhet, hvor vi arbeidet selv og tok vare på de gamle maskinene, uten sløseri og jåleri, uten asfalt men med en spartansk, haugiansk grusplass. Så ble den om-forvandlet til et status-leketøy for en anti-haugiansk, hedonistisk, ubegrenset sløsende livsstil! Og i himmelenga mi er det umulig å leve som vår apostel gjorde det, her har blitt umulig å meditere over husmannstroen i stillhet til lyden av Olterudelva, kulturelva vår, den hellige elva fra Tjuvåsen, bak Toten-arden til tippoldefar.

Terje Bongard er vår fremste haugianer i dag!
The difficulty is practical as well as theoretical: the basic problem of politics is how to join truth and justice with power.

Can we do that? If so, how? - James Kalb
Gjennom Bongards ultimate kommunitaristiske demokrati kan vi forene sannhet og rettferdighet med makt, slik haugianerne ønsket det, samtidig som vi blir kvitt stats-makten og alle verdsligsinnede, oppblåste, stolte, hovmodige, late og gjerrige norske statskirkeprester og statsbyråkrater, alt fra kommunalsjefer til statssekretærer!

-GP.

-Flickr.

We think of “rooms” as being only private structures, but in fact, there are room-like places within public space too (e.g. “urban rooms”). Moreover, there is a complex network of room-like spaces in the connected system of transitional spaces between the most public and most private realms. Like ordinary rooms, these spaces offer us membrane-like edges or “walls” that restrict movement, sound or sight, and gateways or “doors” that admit these interactions, but under some degree of user control. I have referred to this complex system as a “place network”—and the best urban places offer them in abundance. - Michael Mehaffy

"...these spaces offer us membrane-like edges or “walls” that restrict movement, sound or sight..."

Akkurat hva jeg refererer til som GARDSKORONAEN, denne celle-membranen som er så UTROLIG viktig for ethvert historiemaleri, men som himmelenga mi har tapt. Uten denne er det selvsagt umulig å leve her som historiemaler og kulturbærer, hvorfor er dette så vanskelig å forstå!?! Samtidig, skal vi få til ei skikkelig kommunitaristisk grendeklynge her på kanten av Grythe-platået, er vi helt avhengige av et velfungerende "place network". Alle som har motarbeidet meg for å få på plass disse nødvendige strukturene, vært likegyldige eller gjort narr av meg, har sviktet vår apostel, de fem store, husmannstroen, kulturelva vår, husmannstroens katedral, himmelengene og vårt fedrealter.

Nei har du sett, Børli tok feil han, månen var i ny. Så det er når man kan gripe månen i venstre neve at den er i ny, så kanskje kan man si at månen er venstrevridd?

Da jeg lastet opp fotografiet kom teksten at månen er jordens eneste naturlige satellitt, og det er igrunnen Grythengen også, den eneste naturlige satellitt til Grythe. Slik var det her på Grythe-platået i flere hundre år, men så bestemte Klaus, Even Helmer og Johan Albert seg for å lage til ei lita, kommunitaristisk grendeklynge etter gamlevegen her på kanten av Grythe-platået. Dette prosjektet gikk bra i deres levetid, da de var forenet i troen, tradisjonene og teknologien. Så forsvant troen, tradisjonene og teknologien, slik at ingen lenger er forenet, hvor de kommunitaristiske idealer visnet hen.

Derfor må Grythengen enten tilbakeføres til Grythes eneste naturlige satellitt, slik man har tilbakeført Nordlia kirke til den opprinnelige fargen. Ellers må man re-etablere ei fungerende, kommunitaristisk grendeklynge her på kanten av Grythe-platået, hvor alle ser det som sin oppgave å ære husmannstroen, å hylle kulturelva vår, og å minnes vår apostel. Som var litt av en apostel!

Månen er fotografert rett over gamlevegen i Grythengen.

-Wikimedia.

Eg på mi side tenkte at heile den absurde ideen om vindkraft i vår finaste og mest verdfulle natur kunne leggjast død då rapporten frå FNs naturpanel kom i fjor. Den som påla oss å ta vare på det vi har att av urørt natur, og som til overmål gir uttrykk for at vi bør strekkja oss langt for å reparera øydelagd natur. - Knut Langeland

Kunne den samme filosofien anvendes for hva som var av Nord-Europas mektigste og mest verdifulle kulturlandskap, i aksen Furnesfjorden-Helgøya-Østhøgda? Eller for bærekraftsdalen i Hurdal, som er fortapt uten slektsgården vår i sin midte, etter hva de kaller et utvalgt kulturlandskap. Hva er vitsen med utvalgte kulturlandskap, hvis de gamle gårdene er parterte og forstyrret i en slik grad, at reflekterte, sensitive mennesker ikke orker å leve der som kulturbærere og historiemalere? Er poenget at alle disse vakre, gamle historiemaleriene, skal ende opp lik bil-kirkegårder for skrotnisser?

Hovinsholm gård på sørspissen av Helgøya. Denne gården skråner nydelig ned mot Mjøsa, på samme vis som enga mi skråner nydelig ned mot Olterudelva. Men mens Hovinsholm har fått ligge helt i fred for å utføre sin gjerning i kulturlandskapet, er enga mi maltraktert, hvor det har blitt plent umulig å utføre noen som helst slags gjerning overhodet.

-Wikimedia.

Norge blir i disse dager ødelagt totalt, hvor hele vårt fedreland omformes til et monstrum av Monsteret.

- Monsteret

Hele statsforvaltningen har blitt ond inn til margen, ikke kun i hovedstaden, men ned på kommunenivå. Min kommune er absolutt ond, de som arbeider i forvaltningen er like onde som Tina Bru, de bryr seg overhodet ikke om sitt landskap, sin historie eller sin kultur. Himmelenga mi er revet i filler av et monster og har blitt et monstrum, kulturelva mi er stein død. Men de bryr seg ikke, og hevder jeg er ond, som ikke anerkjenner at mennesket har tatt Guds plass, eller at scientisme har tatt tradisjonenes plass. Derfor måtte jeg og himmelenga mi tilintetgjøres, sammen med minnet om vår apostel, fordi jeg er en kjetter av vår nye religion, progressiv liberalisme. En uendelig intolerant religion, som James Kalb omtaler vår nye religion.

Vår apostel var ikke sann, han var helt vanvittig, råsterk, jernhelse, ukuelig, han gikk og gikk og holdt flere møter om dagen, dreiv mønsterbruk, skrev og utgav pamfletter, sang og spilte dobbelthalset gitar så det ljomet dalimellom i Namdalen, Numedalen, Hurdalen og Olteruddalen. Sannelig, jeg tror han gikk både Paulus, Peter, Augustin og Hans Nilsen Hauge en høy gang. Maken til personlighet har neppe eksistert i hele den vestlige kristne historie. Allikevel glemt og ringeaktet av alle, ikke minst av hans eget grendefolk og bedehusfolk.

Hva kan gjøres med dette? Jeg vet sannelig ikke? Kanskje tar jeg med min a7III til Namdalen og ser om det kan finnes tilbake noen spor etter vår apostel der? Vi får se.

Allikevel, inntil videre legger jeg vekk min nye GM 100-400 mm, har fått skutt litt med den, som bildet av Hovinsholm ovenfor og Torsæterskaret nedenfor. Men som det ved årsskiftet var aksjonærregisteroppgaven, er det nå årsregnskapet, som jeg i fjor fikk beskjed om på turen til Venezia, med trusler om kjempebøter. Det ble hengende med en feil fra i fjor, som nok må rettes opp i år.

Det kan også være greit å få ordnet opp litt mer i albumene mine hos Flickr og andre steder før sommeren, samt kanskje kan jeg få fotografert av de numrene jeg har av Evangeliets kraft og andre ting, slik at man kan gå sommeren i møte med et litt ryddigere foto-sinn.

Torsæterskaret med Østhøgda til høyre, hvor man i Torsæterlia naturreservat finner Nord-Europas største forekomst av huldrestry, juletrelaven vår. Til venstre ligger Grøna skysstasjon med den gamle Kongevegen.

-Wikimedia.

Da jeg kom hjem etter den lille grende-vandringen i går kveld, lå kveldslyset så fint over disse tre bjørkene etter gamlevegen over Grythengen, hvor jeg kom i tanker om at de kanskje står som minner over Klaus, Even Helmer og Johan Albert, som levde her sammen i husmannstroen?

-Wikimedia. 

Klaus, Even Helmer og Johan Albert fikk dele en fantastisk tid sammen her på Grythe-platået, forenet i troen, tradisjonene og teknologien. Nå er det som om alt sammen har syknet hen, alt liv blir borte, og ingen forstår hva som skjer, på samme vis som med Oslofjorden.


Det er kun penger og det materielle som teller nå, bedehuslandet har gått fortapt, og selv våre fjell har vi solgt til høystbydende.


Bare ELSKER dissa gamle låveportene i tre, dette flotte eksemplaret er å finne på vestveggen på låven i Holmstadsveen💖

-Wikimedia.

Tenke-tanken i Holmstadengen.

På et vis kan man si at tankekraften her til lands har forfalt i takt med våningshuset til vår apostel, hvor, når dette faller sammen, vi har mistet tankens kraft for godt, hvoretter vi entrer et reint psykopatisk samfunn.

-Wikimedia.

Er det ikke pussig, for 100 år siden var det tenkeren i våningshuset i Holmstadengen, som influerte vårt tankesett, nå er det Bill Gates:


På Dahls tid leste alle i Øverskreien, svært mange i Mjøslandet, og også mange i Namdalen, Evangeliets kraft, med eget trykkeri på Skreia, hvor man også trykte opp sangbøker. Før Evangeliets kraft utgav Dahl også en annen pamflett helt på egenhånd, husker ikke i farten hva denne het, det kunne være "Veiviseren", men mulig jeg husker feil. Poenget er at på denne tiden var denne husmannssønnen vår veiviser, nå er det milliardærene som er våre veivisere, det er de som har kontrollen på media, og slik også kontrollen på våre tanker. Slik mistet vi evnen til å tenke, mens på Dahls tid, gullalderen i norsk historie, tenkte folk så det knaket. Og du verden hvor mange fantastiske personligheter denne tiden gav oss, tenkeren i Holmstadengen var kun en av svært, svært mange. Her er enda en jeg ikke visste om:


Nå har vi tenketanker i lassevis, stort sett fylt opp av milliardærer og deres lakeier. Men samme hvor mange millioner man putter inn i disse tenketankene, hva som kommer utav dem er heller verdiløst. Våningshuset i Holmstadengen var også en tenketank, og hva som kom ut av denne tenketanken var gull verdt! Dette på tross av at Dahl ikke ble avlønnet med mer enn 15 kr/måned. Selv fikk jeg 12 kr/time da jeg begynte i Holmstad Trevare AS som 11-åring, og du verden hvor jeg jobbet, mens nå bare tenker jeg, ved siden av fotograferingen. Dette er ikke verdt 15 kr/måned engang, synes bedehus-slektene på Toten nå. De har helt andre verdier, hva de tenker på aner jeg ikke?

Det eneste jeg vet er at de har forkastet tenkeren i Holmstadengen. Og snart er tenketanken hans borte fra jordens overflate, dette synes de nok vil bli en lettelse. Selv om de nok er litt irriterte fordi jeg foreviger denne flotte tenketanken fra en svunnen tid,  på kamerasensoren til min a7III.

Litt pussig å fotografere kvitveis med 400 mm supertele på 4000 iso, og hvorfor jeg gjorde dette, det vet jeg sannelig ikke helt? Uansett synes jeg resultatet ble tilfredsstillende.

Disse kvitveisene var å finne ved ei gammel osp etter gamlevegen langs jordene i Holmstadengen.

-Wikimedia.

Mørke regnværsskyer over Helgøya.

-Wikimedia.

It is common at all times for those who dissent from established views on basic points to be rejected, ridiculed, and ignored, but the extreme vehemency of the response with regard to inclusiveness and the inability or unwillingness of those attacked to defend themselves deserve special comment. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 84
For meg var det en stor overraskelse å bli avvist og latterliggjort med ekstrem giftighet av bedehus-slekta på Toten, men nå har de visst tydd til den eldgamle strategien med å kun ignorere meg, og dette ser ut til å gjelde de fleste andre også. Allikevel, jeg er møkka lei av den manglende evnen, eller uvilligheten, av oss som blir angrepet, til å forsvare oss selv. For vi er ekskludert, med inkludering som våpen. Hva kan gjøres med dette? Kan man gjøre noe som helst, nå som evnen til å tenke er ødelagt i de brede lag i befolkningen?
Inclusiveness also insists on supervised mechanical unity of unlike components, and productive thought and discussion can neither be supervised or mechanical. Complex and subtle activities such as scholarly inquiry and speculative thought are aided by common histories, understandings and commitments, as well as freedom of association, and inclusiveness intentionally disrupts such things. For this reason, it disrupts thought and discussion even regarding topics that appear to have nothing to do with it. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 93
Her vil jeg påstå at skal man ha mulighet til å forsvare seg, da må man forstå hva som foregår og hvordan verden "tenker", derfor kommer man ikke unna et dyp-studium av James Kalb.

Gårdsdammen i Østby, såvidt jeg husker ble denne tidligere benyttet til ørret-oppdrett for Kronborgsætra gjestgiveri.

-Wikimedia.

Storbøndene over Balke-høgda, skutt håndholdt fra Holmstadsveen, burde sikkert benyttet stativ, men det er nok uansett for mye urolighet i atmosfæren til å få det helt skarpt på denne tiden av året, så får se om jeg finner fram stativet en iskald høstdag, og gjør opp igjen motivet da.

Storgårdene over Balke-høgda har stort sett fått ligge i fred, mens disse gamle husmannsplassene i Øverskreien har ikke folk, politikere og administrasjon sett noen som helst verdi i, så disse har man stort sett fått herje med som man vil. Himmelenga mi er langt fra den eneste husmannsplassen eller småbruket i Øverskreien, som er maltraktert.

Utrolig synd, for bedehus-kulturen som rådde her i Øverskreien, gikk finkulturen over Balke-høgda en høy gang!

-Wikimedia.

Stuevindu i Vestby hvor Olav holdt til, en av Totens siste store tenkere.

-Wikimedia.

Har tenkt en del på hvordan vi kunne falle fra å tilhøre en av verdenshistoriens flotteste og mest inkluderende kulturer (hvor man ble inkludert ved troen alene, og ikke gjennom karrière, konsum og politisk korrekthet), bedehuskulturen, med alle disse rause, inkluderende, intelligente menneskene, i et ufattelig vakkert landskap, til å bli barbarer, uten evne til å snakke sammen, uten kultur, tradisjoner og Gud, hvor Mjøslandet hurtig forvandles til en svinesti. Til min store forskrekkelse, men også lettelse, finner jeg at James Kalb har skrevet et helt kapittel i sin bok om inkludering kalt "The Destruction of Thought". Folk er rett og slett ikke istand til å tenke lenger, slik våre forfedre var det. Våre tenke-evner er ødelagt, et resultat av det moderne prosjekt.
The denial of the good, beautiful, and true in favor of rhetoric and power leads to the replacement of thought by politics, propaganda, and partisanship throughout intellectual life. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 93
Tenker på det, den eneste jeg har ført en intelligent samtale med de to årene vi nå har vært på Toten, er Nils Faarlund. Ikke det at jeg vil hevde at Faarlund er den siste på Toten som er i stand til å tenke, men han er nok en av de siste. Og selv om jeg vandrer mye rundt omkring i Mjøslandet, går det ofte flere måneder mellom hver gang jeg snakker med noe menneske overhodet. Trolig ville jeg snakket med flere mennesker om jeg hadde streifet vilkårlig omkring på Hardangervidda i romjula. Og treffer man folk på Hardangervidda, er dette gjerne folk som er glade i å tenke, for hvis ikke klarer man jo ikke å være alene med seg selv og stillheten.

I den gamle bedehus-slekta mi tror jeg ikke det er igjen noen som er istand til å tenke lenger, hvor Fyrsten tilslutt mistet enhver evne til tenkning og selvrefleksjon. Tviler på om noen av dem makter å forstå den gamle bedehus-kulturen nå, hvor folk tenkte så det knaket. Nei, det er nok best jeg holder meg for meg selv med mine tanker, hvorfor dele dem med mennesker som har mistet tankens kraft?

Det at folk har mistet tenke-evnen lover svært, svært dårlig for mjøslandskapet, de er selvsagt helt ute av stand til å skille mellom urban og rural kultur, slik våre forfedre var så flinke til. Kan man ikke tenke, kan man heller ikke forstå himmelengenes betydning, ei heller hvorfor vi trenger ei levende kulturelv. Så min konklusjon om at det beste man kan gjøre er å finne et mest mulig avsondret sted hvor man kan trekke seg tilbake med tårefotografiet, står fast.

Får se til å få lest kapitlet av Kalb om hvordan og hvorfor vi i Vesten og på Toten mistet evnen til å tenke. Uansett godt å vite at det ikke er meg det er noe galt med!

Brua til framtida går gjennom de haugianske, kommunitaristiske idealer og lommedemokratiet til Terje Bongard. Her symbolisert ved vakre Nessundet bru over til Helgøya. Et vakkert motiv, enn så lenge, fram til Mjøskuken reiser seg høyt, vulgært og hovmodig på Tjuvholmen i Hamar, midt bak brua.

-Wikimedia.

Michael Moore presents Planet of the Humans, a documentary that dares to say what no one else will this Earth Day — that we are losing the battle to stop climate change on planet earth because we are following leaders who have taken us down the wrong road — selling out the green movement to wealthy interests and corporate America. This film is the wake-up call to the reality we are afraid to face: that in the midst of a human-caused extinction event, the environmental movement’s answer is to push for techno-fixes and band-aids. It's too little, too late. - Michael Moore
Hvilket vidunderlig sitat! Og hvilke ledere er det så vi bør følge? Dette er selvsagt Hans Nielsen Hauge, Magnus Johansen Dahl og Haakon Sæteraasen, personligheter som ledet an i verdenshistoriens fremste kultur, den norske bedehus-kulturen. Hvor vi fullbyrder denne kulturen gjennom å etablere kommunitaristiske grendeklynger rundt Totenåsen, samt å innføre det ultimate haugianske, kommunitaristiske demokrati, lommedemokratiet til Terje Bongard, vår fremste haugianer, slik at vi kan bli kvitt disse verdsligsinnede, oppblåste, stolte, hovmodige, late og gjerrige norske statskirkeprestene og stats-byråkratene for godt!

Motvind har kommentert filmen her, og Post Carbon Institute her.


Tenk det, Michael Moore har vært generøs nok til å dele sin glimrende dokumentar fritt tilgjengelig på nettet:-) På samme vis som PermaLiv deler sine fantastiske fotografier fra Mjøslandet.

Syntes det var fin dis over Lenaelva da jeg kjørte hjem fra Bilitt i kveld, så hoppet ut og tok et bilde, dette var det eneste jeg tok, men synes allikevel det fikk en god stemning. Det var nokså mørkt, så skjøt på f1.4 på 32o iso.

-Wikimedia.

Krabyskogen oppover Owren-høgda. Nederst i forgrunnen løper Owren-vegen eller Byvegen, man kan ikke se den, men jeg vet den ligger der. Dette er en fin vandringsveg, og var tidligere hovedvegen mellom Øverskreien og bygda.

-Wikimedia.

Med dette svekkes en viktig del av det menneskelige dyp i vår kultur. Gjennom Platons idealer om en treenighet av det Sanne, det Gode, og det Skjønne, er europeisk historie, arkitektur, kunst og moral tradisjonelt knyttet til åndelige visjoner og erkjennelse. Dette er alle ideers prinsipp i vår sivilisasjon, et prinsipp som tilsvarer oppfatning innen indisk filosofi om den meditative Væren som det dypeste Gode og Sanne i tilværelsen. - Dag Hol

I dag tidlig kom jeg i tanker om hva er det sanneste sanne, det godeste gode, og det skjønneste skjønne i norsk kultur?

A) Det sanneste sanne må være bedehus-kulturen, denne som frigjorde oss fra stands-samfunnet, gjorde oss til frie borgere, og la Ordet i fattigfolkets og hverdags-menneskets hender.

B) Det godeste gode må være slektsgården, det var denne og bonde-kulturen vi konstruerte vår nyvunne nasjons-identitet omkring. Slektsgården er også et fedrealter og et historiemaleri, som voktes av kulturbæreren. Dør fedrealteret, dør slekta.

C) Det skjønneste skjønne må være stavkirkene, hvis forbilde vi benyttet i dragestilen, som var identitets-givende for vår nye nasjon.

Stavkirkene representerte og uttrykte naturens orden, en refleksjon av vårt land og vår natur!


Nå går vårt land og vårt samfunn i oppløsning!


Hvorfor? Fordi vi forkastet det Sanne, det Gode og det Skjønne...

Toppen av Lensbygda med masse Negative Space, og slik måtte det bli, da like nedenfor var det bare rot. Tenkte på å konvertere det til svart-kvitt, men så syntes jeg det var fint å få med det grønne i vollen til venstre. Synes bildet ble bra, tross alt, jeg liker komposisjonen😃

-Wikimedia.


Er det noe jeg virkelig savner på Toten, er det Toten-kulturen, for den døde med Olav. Nå er her kun et svinnende landskap tilbake. Misunner MITCHELL KANASHKEVICH, som reiser verden rundt og fotograferer lokale kulturer. Det eneste jeg kan tenke på her, som har tilbake litt av den gamle kulturen i seg, er bedehus-kulturen rundt Solhøy bedehus i Nord-Hurdal, men der tenker jeg brennsætringene gjør en langt bedre jobb enn undertegnede kunne klare uansett.

Risdalen med Riselva løper nedover Lensbygda, hvor den entrer Lenaelva ved Kloppen.

-Wikimedia.


Smaragden Haramsøya i et azurblått hav skal ofres, ubegripelig! Men ikke like ubegripelig hvis man leser James Kalb, for han har slått fast at kjernen i progressiv liberalisme består i å erstatte Gud og tradisjonene med mennesket og scientisme.

Kurt Oddekalv fremstiller det her som at det er Djevelen som planter disse vindturbinene på Haramsøya, og han har rett, det er Djevelen i dress. For er modernitetens kjerne å erstatte Gud og tradisjonene med mennesket og scientisme, snakker man om en forvrengning av kristen tro og lære, hvilket vil si satanisme. De som kler seg i djevelmasker, tatoverer seg og drikker flaggermusblod, de bare leker de, mens de ekte satanistene, de ikler seg dress og er pertentlig kledd, uklanderlige i sin framferd.

Man finner dem som klima-profitører på Haramsøya, og som kommunalsjefer i din kommune, alle ivrig opptatt med å erstatte Gud og tradisjonene med mennesket og scientisme, for å fullbyrde vår vidunderlige, nye verden.

Hvordan kan alt bli bra, nå som vi har entret kapitalismens alderdom med et brak?

"Koronakrisen slår opp portene til kapitalismens alderdom med et brak"

-Wikimedia.

Et lite minne fra korona-påska 2020 og Nedre Hongsætra på Totenåsen, etter den forhenværende sæterstien grenda mi ledet opp til.

Tro om vi også er her neste påske? Uansett får man gjøre det beste utav tida vi er her, og forsøke å bringe videre en best mulig fotografisk arv til kommende slekter. For annet å gi videre er her ikke.

-Flickr.

-GP.

Dette bildet av nemånen er egentlig et tullebilde jeg tok ute på låvegrava her i Grythengen, men så så jeg videoen av Aows lenger ned, hvor han redigerer et tilsvarende fotografi i Lr CC, og jeg fikk lyst til å prøve det samme. Og det er jeg glad for, fordi her har jeg hatt riktig flaks, av en eller annen grunn ble månen sylskarp, samt at den ble fint omrammet av skyene, uten at noen av dem dekker månen.

At månen er i ne ser jeg etter anvisning av Hans Børli, da han lærte av sin far at kan man ta månen i venstre neve, da er den i ne, og kan man ta den med høyre neve, da er den i ny.

-Wikimedia.

But the basics remain. To deal effectively with human reality we must understand humanity. So today as always, the most important thing the Church can do is change fundamental understandings of man and the world. What we need is not better strategies and policies so much as a better understanding of the world, one that recognizes man’s transcendental dignity as well as his natural, historical, and cultural dimensions. When we have that we can talk effectively about what to do. Without it we are lost. - James Kalb

Tja, syntes nemånen virket litt "lost" her over låvegrava i enga mi, og tenkte derfor at sitatet ovenfor av James Kalb, kunne passe godt i fotografiets anledning. Selv er jeg minst like "lost", da ingen anerkjenner min transcendentale verdighet så vel som mine naturlige, historiske og kulturelle dimensjoner, her i himmelenga mi, i grenda til Totenåsens apostel. Aller minst anerkjenner Teknisk Etat i Østre Toten kommune min transcendentale verdighet, samt himmelenga mi sine naturlige, historiske og kulturelle dimensjoner, og aller, aller, aller minst verdsettes og respekteres denne verdigheten og disse dimensjonene av sjefen for Byggteknisk Etat i Østre Toten kommune. For dem er dette intet annet enn et partert kjøttstykke for deres elskede, corbusianske Toten-bunkere, samt en dumpingplass for subeksurban gjennomstrøms-teknologi. Og ja selvsagt, som deplorabel har jeg naturligvis INGEN transcendental verdighet!!!

Så gjenstår spørsmålet, er det teknokratene i Østre Toten kommune, eller skammingen i engen, som har en fundamental forståelse av virkeligheten? Dette, det viktigste spørsmålet i vår tid, hevder Kalb!

To gårder øverst i Rossgutua opp mot Totenåsen.

-Wikimedia.


Aows er en meget talentfull spansk fotograf, han fotograferer mest på film med et gammelt mellomformat kamera, men tidvis også med et lite Sony aps-c - kamera, som han alltid har med seg i lomma. Disse redigerer han i Lr CC, som jeg fremdeles har, og som fotografiet ovenfor er redigert i. Lr CC er det desidert enkleste redigerings-programmet for nybegynnere, men er tregt hvis man skal redigere mange bilder på en gang. Stort sett får jeg best resultat i Capture One, men enkelte ganger må jeg ty til Lr CC.

Svart-kvitt - foto krever enkle komposisjoner og sterke kontraster, slik jeg synes jeg fikk det til med fotografiet ovenfor fra Rossgutua på Toten. Trolig blir det enklere å få til minimalistiske komposisjoner med min nye GM 100-400 mm, slik at jeg kan satse mer på svart-kvitt, men å gå helt over til svart-kvitt slik som Aows, tror jeg neppe kommer til å skje.

Uansett en nytelse å se Aows radbrekke bildene sine, som han sier det, i Lr CC.

Øst for Torsæterskaret inn til Totenåsen.

-Wikimedia.

For en norsk nordmann er det ikke lenger ærerikt nok, og viktig nok, å være utenriksminister. - Ove Bengt Berg 

For meg var det ærerikt nok, og viktig nok, å være kulturbærer av og historiemaler i enga mi. Men ingen ønsket å levne meg denne ære, heller ikke syntes de dette var viktig nok til å bry seg med. Nå er himmelenga mi, sammen med grenda si, like ødelagt som Kvenndalsfjellet.


Forøvrig, nok en gang en stor takk til Nils Faarlund og storbøndene over Balke-høgda, som berget oss for dette marerittet etter Totenåsen Skyline. Norge ødelegges i disse dager, i det store og det små, i et liberalt inferno vi aldri har sett maken til. Enga mi var ei bitte lita eng, men av langt større betydning enn hva størrelsen skulle tilsi. Hva har gått tapt?
  • Gardskoronaen
  • Gamlevegen
  • Husmannstroen
  • Stillheten
  • Teknologien
  • Brønnhuset
  • Låven
  • Kulturelva vår fra Tjuvåsen
  • Kulturlandskaps-aksen mellom Furnesfjorden-Helgøya-Østhøgda
  • Vårt fedrealter
  • Grythengmost og lokalprodusert gråsteins-potet på torget på Skreia
  • Minnet om våre forfedre og de fem store
  • Mørket
  • Stabburstunet
  • Sangen fra "Pris Herren" på stabburstrappa
  • Totenåsens og Mjøslandets apostel
  • Bedehuskulturen
  • Vår historie
  • Slekta
  • Grenda
  • Mjøslandet
For å nevne noe. Samt alt til de progressives lettelse, de fryder seg over alt som har gått tapt og fortapt.
It tells us that the people at the top deserve everything they have, and the deplorables have nobody to blame but themselves. Further, their preference for settled habits and local connections is the source of the racism, sexism, and general bigotry that (we are told) is the only real flaw in an otherwise just and meritocratic system. - James Kalb
Finnes det noen mulighet til å vinne tilbake det tapte?
Rod Dreher and Patrick Deneen say people who don’t like the direction our rulers are taking us need to build local communities that enable them to live more in accordance with their aspirations. - James Kalb

Å bygge natursamfunn var noe jeg drømte om lenge, men så ble alt tatt fra meg, hvor jeg ikke hadde annet valg enn å fokusere mitt liv rundt min a7III for å holde tilværelsen og hverdagen sammen. Her er en artikkel jeg skrev i 2014 for +Kote, en helt annen tid, alt var så annerledes da:


Som sagt, enga og grenda mi har gått tapt og fortapt, og med dem hele Mjøslandet, perspektiver det er umulig for de progressive å trenge inn i. Men det virker som at hele vårt land destrueres og går til grunne i vår tid, hvor det kun, i beste fall, blir tilbake små pustehull, som Mjølkevegen i Valdres.


De gamle haugianerne levde etter kommunitaristiske idealer, det samme gjorde Klaus, Even Helmer og Johan Albert her på Grythe-platået, vår apostel var jordbruks-kommunitarist. Selv har jeg blitt meget bevisst på at det er kommunitarist jeg ønsker å være.

De centrale kommunitariske idéer er:
  • Der findes ingen tilstand forud for fællesskabet. Mennesket har ikke etableret fællesskabet for at opnå bestemte mål – det har altid eksisteret
  • Fællesskabet er bygget på nogle fælles værdier, som alle i fællesskabet anerkender
  • Initiativer i værdifællesskabet kommer nedefra – ikke fra staten
  • Fællesskabets værdier er dybt rodfæstet i traditioner

Kunne det være mulig å etablere kommunitaristiske grendeklynger rundt Totenåsen, på lik linje med bedehusene som ble reist rundt Totenåsen, i fotsporene til vår apostel?

-GP.

As a highest principle, equal freedom ends in soft, smothering tyranny. Such a tyranny is likely to become increasingly chaotic. Systems tend toward entropy, political systems being like all others. The tendency is strengthened in the case of liberal inclusiveness by the dislike of coercion and by the destruction of informal and implicit principles of social order. Liberal principles aspire to universality, and so they suppress non-liberal traditions and practices that involve exclusion on grounds now forbidden. They are also progressive, valuing clarity and logic and insisting on continual self-purification. The result is that they destroy the conditions of their own functioning. They sacrifice social ties to self-definition and erode the standards of competence and the informal habits of understanding needed for formal public institutions to work. Such effects can be masked to some degree by the refusal to recognize them and by making them universal and thus part of the general conditions of life. Nonetheless, they are real and lead to increasingly radical dysfunction. The question is how much damage they will do while they are with us and what will happen when the system falls apart.  - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 150

Det er rett og slett skremmende hvor sylskarpt Kalb ser, og denne selv-destruksjonen han her beskriver, har nå rammet min familie, slekt og grend med full tyngde. Dette er svært underlig, og ikke minst sørgelig, da vi var bedehus-slekta og -grenda på Toten. Hvordan kunne dette skje, og hvordan kunne vi ende opp som den rake motsetning til grenda og slekta rundt Solhøy bedehus i Nord-Hurdal?

Uansett, vi har blitt ofre for en tiltagende radikal dysfunksjonalitet, slik Kalb uttrykker det, som et resultat av at vi har omfavnet den liberale orden, med en benektelse av ikke-liberale tradisjoner og praksiser, samt av uformelle og implisitte prinsipper for sosial orden. Og det eneste de gjør i møte med liberalismens konsekvenser er å nekte å anerkjenne dem, samt å maskere dem som universelle og derfor del av livets generelle forutsetninger.

Så er spørsmålet, hvor mye mer ødeleggelse vil følge i kjølvannet av den liberale orden? Og hva skjer når systemet faller fra hverandre? Finnes det en mulighet for at noen kan innse at den tradisjonelle orden og bedehuskulturen var et bedre fundament for livet og hverdagen, enn den liberale orden?

Dette ble ikke et godt fotografi av Mjøsa, dårlig komponert, dårlig eksponert etc., men tar det allikevel med i sakens anledning, for å slippe å re-publisere et gammelt fotografi, lover å gjøre opp igjen motivet ved anledning.

I forgrunnen ser vi Sundvika, hvor Lenaelva munner ut, med Stange-landet på andre sida. La meg bare slå fast at det ikke lenger finnes noen rett eller gal side av Mjøsa, da mjøsbarbarene har gått amok og er like gale på begge sider av vårt innlandshav.

For å se PermaLivs beste fotografier av Mjøsa, gå til vårt galleri:

"Gallery Lake Mjøsa"

-Wikimedia.

Selv om dagens bilde av Mjøsa ikke er noe å skryte av, velger jeg å publisere det for å promotere en virkelig flott artikkel fra Harvest, så får jeg tro jeg med tiden får et fotografi av samme motiv, som matcher Harvests bidrag.


Med tiden var vi de eneste som rodde. Vi tviholdt på en annen tid og ville ikke gi etter for modernitetens krav til fart og spenning. Skjønt vi hadde også et forsøk med en liten to-takter. Bestefar ble eldre og tenkte nok at motorisert hjelp ville få han oftere ut på sjøen. Det ble med forsøket. Startvansker, oljesøl og støy var liksom for fremmed. Bruddet med tradisjonen ble for hardt. Sesongen etter var motoren solgt og vi tok årene fatt igjen.

I vår tid skal alt gå fort og være spennende, slik at man slipper å reflektere over livet, hvilket man uunngåelig tvinges til hvis man ror i en gammel trebåt på Mjøsa. For skulle vi moderne mennesker komme til å se våre sanne selv i speilet, ville våre falske speilbilder knuses, og det ønsker vi jo ikke.

Det er vel neppe noen som ror i gamle trebåter på Totenåsen lenger heller, men under låven i Hurdal har vi fremdeles et flott eksemplar av Thorud-fløya, trolig den siste. Thorud-fløya ble laget av Arthur Thorud i Thorud her i Øverskreien, og hadde ord på seg for å være svært lettrodd. Har tenkt på å prøve å få den utpå igjen, husker ikke om den har årer, men kanskje byr det seg en mulighet denne sommeren?


Tar med denne flotte, nye videoen av Mads Peter Iversen om minimalistisk fotografi fra Danmark, for dette er jo akkurat hva jeg ønsker med min nye GM 100-400 mm, å skille ut enkeltelementer fra det tiltagende kaoset i kulturlandskapet, for å skape minimalistiske komposisjoner.

Med tida anskaffer jeg nok en 24-105 mm for mine vandringer i Mjøslandet, ser for meg at min nye GM 100-400 mm blir noe jeg mer tar med meg ned på brygga på Kapp eller Panengen, hvor jeg ikler meg termodress, tar med en stor termos kaffe og campingstol, setter linsa på stativ og venter på gode øyeblikk hvor jeg kan fotografere Nessundet bru og Hovinsholmen gjennom åpninger i mjøsskodda, eller staselige storgårder ned mot Mjøsa på Ringsaker, Helgøya og Stange-landet.

Alt med masse "Negative Space", for å gjøre det hele mer positivt.

Dette fotografiet av Holmstadengen tok jeg rett etter skolelevering i dag, det er tatt på 198 mm fra helt nederst i Holmstad-jordene, og var det ikke for noen gamle telefonledninger kunne jeg tatt det fra kjørbrua i Grythengen. Uansett greit å slippe å gå så langt når man ser det er fint lys over Holmstadengen.

Bildet ble meget skarpt, noen oppskarping i etterkant var ikke nødvendig, hvilket jeg måtte legge på for 400 mm håndholdt. Sannsynligvis bør man fortrinnsvis benytte stativ ved brennvidder over 300 mm.

Egentlig skulle jeg tatt flere bilder av Totenåsen Skyline fra Skreia-banen nå ved skolehenting, men da jeg skulle trykke på utløserknappen viste det seg at jeg hadde glemt igjen batteriet i laderen hjemme. Nå satser jeg heller på at det kan være igjen litt nysnø til i kveld, og at det kan komme litt fint kveldslys over det hele.

-Wikimedia.

Da jeg skulle fyre opp i dag tidlig, slo denne overskrifta mot meg fra Totens Blad:
Her skal fortida bevares for framtida.
Hva det gjaldt var det nye gjenstands-magasinet på Eiktunet friluftsmuseum ved Gjøvik. Med det samme slo det meg: Hvorfor kan ikke fortida bevares for framtida her? Ville det ikke vært litt hyggelig for alle totningene, hedmarkingene og ikke minst hamarsingene i Innlandets nye hovedstad, om det kunne vært igjen litt av fortida vår etter denne gamle kulturelva vår, som kaster seg så mektig ned fra Tjuvåsen og som de alle skuer opp mot i hverdagen? Hvorfor skal fortida stues vekk for framtida på et gjenstands-lager, istedenfor å praktiseres i levende live?

Men nei, dette ville slå hull på myten om det moderne prosjekt, hvor Gud og tradisjonene skal erstattes med mennesket og scientisme.
It’s not surprising that a public order dominated by bureaucrats, billionaires, and their hangers-on should insist on ideals that suppress non-market and non-bureaucratic connections. Even so, a decent human life requires such connections. Those in a position to have careers can give their lives shape and function through careerism and high-end consumerism, but other people suffer severely from the loss of the normal ways—family, religion, inherited cultural community—in which people have always ordered their personal and social worlds. - James Kalb
Selv har jeg ingen karrière, og jeg finner ingen glede i "high-end forbrukerisme", hvor jeg lider alvorlig hver dag av tapet av det gamle leveviset, familie, religion, nedarvet kulturelt fellesskap, hvilket de fem store og deres familier ordnet sin personlige og sosiale verden gjennom, her etter gamlevegen i grenda til Totenåsens apostel.
What’s left as a standard is either the will of the people of the world collectively, or the will of every person in the world individually. The first is a fiction, the second useless as a standard because individual wills clash. So the real standard becomes the will of whatever small group is strongest and best able to persuade people it can give them what they want.

That turns out to be billionaires and bureaucrats who are sufficiently aware of their common interests to act together. Such people run the media companies and educational system, so they’re in a position to promote the claim they advance everybody’s interests and make it difficult for others to dispute it effectively. In recent years even the Church has come to accept the claim, and now offers them her full cooperation, sometimes even at the expense of her claimed principles. - James Kalb
- The Conundrum of Progressivism

Så nei, for billionærene og byråkratene er det en utenkelig, kjettersk tanke, at fortida skulle bevares for framtida i levende live her etter kulturelva mi. Fortida skal stues vekk på gjenstandslagre, slik at den ikke kan forkludre det moderne prosjekt!

Her ble det et flott foto av Torsæterskaret eller Skreiskaret som noen kaller det, inngangsportalen til Totenåsen fra Toten. Var heldig at det skar gjennom noen solstråler også:-)

Tja, som sagt ble jeg litt skuffet over Tamrons nye 75-180 mm og bestilte derfor Sonys GM 100-400 mm istedenfor. Var det i dag ville jeg satset på Canon RS og deres fantastiske RF 70-200 mm, men ikke snakk om at jeg gidder å bytte tilbake til Canon, så man får tilpasse seg som best man kan. Og det er jo litt praktisk med en 400 mm også.

-Wikimedia.

Hans Anton Grønskag, skyggevokteren av store Frøya, har et godt innlegg i dag, samt at det gleder meg at han også har latt seg fascinere av Venezia, i likhet med undertegnede.


Vårt problem er at vi er en ung kulturnasjon. Vi har så liten humankapital at vi tror det skal være slik. Gud har vi avskaffa. Solidariteten er stein dau.

Selv ble jeg kastet ut av fabrikken min i stort tempo ei kveldsstund av mennesker uten den ringeste evne til å reflektere, aller minst over sitt forbruk, hvor de nå farer opp og ned i stor fart på nazi-vegen vår (Hitler planla å bygge Autobahn mellom Berlin og Nordens hovedstad Trondheim, et prosjekt vi nå snart har fullført for ham), til hyttepalassene sine. Ja, to hyttepalasser, mens det ligger et leirsted bygget etter kommunitaristiske idealer ved innkjørselen til villreinens rike. Men nei, alle haugianske idealer er forkastet, og solidariteten er stein dau hos husmannstroens barn. Var det noen som brøy seg da jeg ble avrevet mine industrielvetradisjonsverdighetsklær? Nei, de skulle korsfeste meg, på samme vis som de korsfestet Kristus etter å ha revet av ham hans kjortel.

Og ja, Gud har vi avskaffa og erstattet med mennesket, samt tradisjonene med scientisme, hvilket James Kalb slår fast at er kjernen i det moderne prosjekt. Er man kommunalsjef har man derfor viet seg til dette prosjektet, og har man viet sitt liv til å erstatte Gud og tradisjonene med mennesket og scientisme, så minner ikke dette så reint lite om satanisme, eller en forvrengning av den kristne tro og lære.

Er det ingen av dem som har reflektert en smule over Haakon Sæteraasen, som var fornøyd med å kjøre rundt i bygda med en gammel moped, samt ta med fiskestanga og bibelen for meditasjon ved Totenåsens mange skogstjern? Inkarnasjonen av Snusmumrikken og vel så det!

Uansett, nå er både store og lille Frøya ødelagt. Og selv om vi er en ung kulturnasjon, stod ikke bedehuskulturen rundt Totenåsen det ringeste tilbake for Le Scuole i Venezia!

Hentet min nye Sony GM 100-400 mm i går, og tok en prøvetur med den i dag etter skolelevering, hvor jeg skjøt fotografiet ovenfor av Owren-gården fra Solgløtt i Øverskreien. Hadde trodd jeg skulle kommet enda nærmere, men det gikk akkurat å få kuttet ut en Toten-bunker rett nedenfor billedflaten og en like til høyre. Bunkeren bakenfor denne flotte gården ble heldigvis nokså godt skjult av stabburet.

Lyset var kanskje ikke det mest spennende, men får man inn sollys brenner disse kvite våningshusene ut på sensoren med en gang, og det ble en fin remse mellom skogen og de noe dramatiske skyene ovenfor, samt at nysnøen gir en god tekstur.

Fotografiet er skutt håndholdt på iso 500, litt tung å håndholde denne linsa, så må nok øve inn en bedre teknikk her. Videre må jeg nok få meg en liten foto-sekk, da jeg måtte rive ut all innmaten i min foto-bag for å få plass til linsa liggende.

-Wikimedia.

Michael Moore har kommet med en ny, bra dokumentar:


Ja, hvor får han pengene fra? Mens ingen gidder å støtte Mjøslandets tårefotograf for å dokumentere bedehus-kulturen rundt Totenåsen med flott foto-bok. Kulturen som frigjorde oss fra stands-samfunnet og gjorde oss til frie borgere. Hvorfor skulle ikke denne kulturen kunne frelse oss nok en gang!?!

Stabburet, Husmannstroens katedral, uelsket av alle, unntatt Skyggevokteren.

-Wikimedia.

An adequate understanding of the world is something that today only the Church can provide. Everyone else has forgotten too much. But she can provide it only if she acts as the Church rather than just another NGO. She helps redeem the time by referring us to what is beyond time. That is now more true than ever. - James Kalb

Til 100-års jubileet for Husmannstroens katedral finnes ikke tilbake noen som helst slags adekvat forståelse av verden på Toten, alle har glemt altfor mye, alle i grenda til Totenåsens apostel, alle av husmannstroens barn, alle i randsona nedenunder Totenåsen, hvor husmannstroen stod så sterkt. Alt og alle har glemt alt, med et lite unntak av Nord-Hurdal, i den nærmeste omkretsen for Solhøy bedehus.

Kirken hjelper oss til verdsette tiden ved å henvise til hva som er hinsides tiden, skriver Kalb. Nå er her ingen lenger som verdsetter de tider som var, fordi de ikke lenger ser forbi tiden, derfor teller ikke lenger deres forfedres spor. De tror at alt som betyr noe er nuet, fordi mennesket og scientisme alltid bringer oss nærmere Singulariteten, hvor de som kom før oss var på et lavere stadie. Hvorfor da minnes dem, eller lære noe av dem?

Dessverre, det var bedehus-kulturen som brakte oss ut av stands-samfunnet og gjorde oss til frie borgere, noe lignende har aldri skjedd, og uten bedehus-kulturen kunne det ikke ha skjedd, at de laveste av de lave ble frie borgere med stemmerett, med Ordet i sine egne hender, med egen apostel, sangbok og dele-religion. Ikke engang i Grekenland fant man noe lignende!

Nå forsvinner alt hva våre forfedre vant for oss, våre borgerretter, de kommunitaristiske idealer til haugianerne, ytringsfriheten de kjempet fram, fulle av avsky til statskirkeprestene. Nå har vi statsbyråkratene, som får statskirkeprestene til å blekne i sitt hovmod og sin forakt for folket. Bare se til Tina Bru!
Til mine barn, eller mine barns barn, eller hva det nå er igjen av den engang frie menneskeheten, som skulle komme til å grave opp disse ordene i en gudsforlatt fremtid som vi nå er i ferd med å tre inn i med gåsegang: Jeg beklager. Jeg sviktet dere. Vi alle sviktet dere.

Men husk dette: Så lenge blodet fra forfedrene dine strømmer gjennom blodårene dine, skal ikke menneskets frihetslampe slukkes for alltid.

La den skinne, kjære sauer. La den skinne. - James Corbett
From a sociological standpoint the Church is in very bad shape. Even so, she has an unbreakable link with the most basic realities through her sacraments and doctrine, and they are what win ultimately. - James Kalb
Ja, mon tro det? Kirken er i en elendig forfatning, husmannstroen er borte, Øverskreien har blitt et gudsforlatt sted. Kun Solhøy bedehus skinner stolt, verdig og nymalt mot alle som kommer over Totenåsen.

Tar med et bilde fra Mjøsa sett mellom blokkene i Gjøvik også, det blir ikke med i mjøs-galleriet mitt, kun som en liten stemnings-rapport fra distriktet denne kalde vårkvelden.

"Gallery Lake Mjøsa"

-Wikimedia.

Da måtte jeg til pers igjen, var sikker om at det ikke ble noe mer korps denne sesongen, men jammen fikk vi streng beskjed om å møte opp til uteøvelse ved Fredheim skole på Gjøvik i dag. Heldigvis var de flinke til å holde god korona-avstand, da det ser ut til at det er vi 50-åringer som rammes hardest av denne pandemien. Som vanlig, vil jeg si😟

-Wikimedia.

Tenk det, nå tar Canon et kjempesprang med sin EOS R5 og hopper langt forbi alle konkurrentene, inklusive Sony, samtidig som de har kommet med sin killer 70-200 mm RF, hvor Tamrons nye 70-180 mm ble en gedigen skuffelse. Men fremdeles er det ingenting som slår min GM 24 mm, som jeg har benyttet her, samt at man med Sony får Capture One til halv pris.

-Wikimedia.


Hvilken utrolig foto-bok anmeldt av min favoritt-fotograf Daniel Milnor. Tenk om man kunne fått til noe lignende om bedehus-kulturen rundt Totenåsen. Men da må det nok minst en gjeng brennsætringer til. Så jeg får satse på å få til noen enkle pamfletter i første omgang, på andresort papir.

Bedehus-kulturen rundt Totenåsen var også en lang historie, som ble bygget bit for bit, men så falt alt sammen sønder og sammen med moderniteten, hvor målet er å erstatte Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme. Nå er det moderne prosjekt fullført, de tidligere bedehus-slektene på Toten endte opp som progressive liberalister, og du verden hvor lykkelige vi ble!

Vi er så utrolig frie nå, hvor hele bedehus-fellesskapet er oppløst i selvet, fordi innen moderniteten finnes intet annet fellesskap enn ett-fellesskapet!

Milnor stiller spørsmålet: "Hvorfor skal noen amerikanere være interesserte i Vest-Afrika i dag?" På samme vis vil nok det moderne mennesket rundt Totenåsen stille spørsmålet: "Hvorfor skal vi være interesserte i bedehus-kulturen i dag?" Vel, faktum er at bedehus-kulturen langt overgikk vår kultur, den var av de ypperste kulturer verden har sett, helt på høyde med Le Scuole i Venezia under høymiddelalderen!

Men noen fotografier har jeg da, fra grenda til Totenåsens apostel, som kanskje kunne være aktuelle for et slikt foto-bok-prosjekt:

"Gallery "Grenda vår" (my road)"

Samtidig som jeg innser at her er man kun helt i startgropa av nødvendig billedmateriale, samt at jeg er minst 50 år for seint ute.

***

Kommentar av Michael Mehaffy til Steigans initiativ “Tolfa Economic Forum”:

Just a quick note – I think there is a major difference between the libertarianism of Hayek, and the more “polycentric governance” and “commons-based economics” of Ostrom, Jacobs, Alexander et al. It is really a question of a balance between scales, versus an extreme focus on one end of the scale or the other – either too focused on a singular state (which has all the severe limitations of non-distributed agencies) or on an atomized citizenry (which has all the severe limitations of uncoordinated agencies, prey to the opportunism of gangsters). Both extremes are pathologies, in that they are dysfunctional systems, out of balance, not whole, and prone to become unstable and unsustainable. (Have we not seen this in history?) Both have their counterparts in what I would characterize as political pathologies of the “left” and “right” — too focused on “command and control” on the one hand, and too focused on “let the market decide” on the other — which translates into “let those smart enough to game the market decide.” Both are therefore anti-democratic, in the subsidiary sense of the term.

As Shakespeare put it, “a pox on both their houses!”

Best, m

-Wikimedia.

The difference between the discriminations the liberal order allows and those it does not has little to do with any reasonable understanding of justice. At bottom, inclusiveness is merely one aspect of an attempt to turn social life into something like an industrial process in which human beings become components of a machine. To demand inclusiveness is to demand that these human components be distinguished only by the demands of the machine and otherwise be treated as interchangeable. This is why educational certification is acceptable as a distinction, while sex and cultural affiliation are not.  - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 3

Skal man inkluderes i dag, må man oppfylle maskinens behov, hvis ikke ender man opp som en kassert reservedel, slik jeg ble det, en deplorabel. Her sitter jeg i våningshuset og skriver dette, i denne urgamle husmannsenga, som er slukt av maskinen. At enga mi skal være ei himmeleng, at kulturelva mi er ei hellig elv, at husmannstroen er kulminasjonen av den kreaturlige kristendoms historie, nei, slikt har intet rom i maskinen, dette er irrelevante distinksjoner. Personlig preferanse, private hobbyer og en del av det egosentriske univers, hvor fellesskapet oppløses i selvet. Man kan ikke inkluderes på et slikt grunnlag, slik min oldefar ble det, av sin apostel. Fordi den gangen var det ingen maskin å tilfredsstille. Nå er hele vårt land, alle mennesker, i ferd med å bli en maskin, fylt opp at vindkraftverk og Toten-bunkre. Derfor måtte jeg ekskluderes av husmannstroens barn, fordi jeg skulle ikke være noe, annet enn en del av maskinen, men var sand i maskineriet, og er nå ekskludert av alt og alle, sammen med denne arme, urgamle enga mi!!!

Alle foto fra kveldsvandringen ligger i kronologisk rekkefølge, skutt utelukkende med min lille 24 mm GM.

-Wikimedia.

Gikk en tur etter Lenaelva i går aften, mellom Skreia og Sundvika, da det er godt å komme seg vekk fra de grønne enger på slike varme, skjønne vårkvelder. Tenker på det, egentlig skulle jeg vært i full gang med å eksponere videre på historie-maleriet vårt nå, istedenfor kamera-sensoren, men det nytter ikke, da gards-koronaen er ødelagt og de uhyggeligste skapninger holder til der. Så da er det håpløst, man mister alt initiativ og all glede. Derfor kan det aldri bli noe lokal-produsert, småskala mat fra enga mi på torget nede på Skreia, hvis de har noe torg der lenger da? Uansett ville jeg ikke orket å stå der, da Fossenfelte ligger tungt og dystert over mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene nå. Noe "Tolfa på Toten", nei en slik tanke kunne ikke totningene utstå. På samme vis som de ikke tåler himmelenga mi, eller husmannstroen. For man skal ikke ha noe å tro på på Toten, da er man en skamming, og aller minst skal man ha tro på sitt eget landskap og arven etter sine forfedre.

-Wikimedia. 


-Wikimedia.



Kvitveis og gulveis i skjønn forening.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Quote o' the Day: beuler
"Printers are an instrument of psychological torture. Printed photographs are a fabulous byproduct of this infernal instrument."
—beuler, via comment

-Wikimedia.

-Wikimedia. 

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Da jeg vandret her i løvskogen etter Lenaelva kom jeg til at det ikke nytter å slutte å kjempe for enga mi, for dette er jo ei eng som er sviktet, foraktet og forhatt av alle, akkurat som meg selv, derfor ville jeg jo på et vis svikte meg selv.

Dessverre endte jeg opp som Jokeren, fordi de ville det, hvor de lyktes.

- Lyset i mørket og mørket i lyset

I motsetning til Jokeren har jeg en historie og noe å forsvare, ellers er vår skjebne den samme, hvor husmannstroens barn og totningene har forfalt til den samme karakter-type som råder i Gotham City.
Lind, an heir to the tradition of New Deal liberalism, finds it outrageous for our smug and prosperous elites to divide a troubled and increasingly diverse working class on racial and sexual lines so their woes can be blamed on the white men among them. And he has nothing but contempt for claims that populist resistance to the neo-liberal program of free trade, free migration, and free love amounts to incipient Nazism promoted by Vladimir Putin. - James Kalb

Det bedrives klappjakt på oss kvite, middelaldrende menn uten status og posisjon i samfunnet nå. Alt er vår skyld, vi skal klandres for alt, og bare vi prøver å åpne munnen stemples alt vi har å si som reaksjonært hat, før vi får sagt noe som helst. Allikevel vil jeg kjempe, men med fotografiet, hvor "vegen er fotografiet", for å omskrive vår store elvefilosof Sigmund Kvaløy Sætreng en smule. Slik kan jeg ikke tape!

-Wikimedia.

at
Labels: ,

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Subscribe to: Post Comments (Atom)

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...