Diogenes av Sinope

Dette fotografiet ble tatt mens jentene handlet for helga nede på Skreia, hvor jeg på en halvtimes spasertur nedenfor Skreia sentrum fikk hele 19 fotografier godkjent hos Adobe, tatt med min Sigma 50 mm f2.0. Dette var da i Januar 2025, med et herlig kveldslys💓

Øyvind Holmstad - Inland II

I dag overlever jeg kun på fotografiet, da landet vårt har blitt en fullkommen forvrengning av storhetstiden mellom 1885-1914, hvor seinpietismen, nyromantikken og dragestilen smeltet sammen i et unikt brennpunkt her i Grythengen.

På samme vis er det med menneskene, de er ingenting i seg selv lenger, kun patetiske simulasjoner av the Matrix.

Derfor finnes friheten kun i flukten, hvor jeg da har flyktet inn i fotografiet, hvor noe av det jeg nå ser mest fram imot, er å ta i bruk Nik Collection versjon 7.0😂

What's new in Nik Collection 7? - Nik Collection by DxO

Men dette kan jeg ikke belønne meg selv med, før jeg har fått katalogisert alle fotografiene mine, fullført Frankrike-turen, fått plantet ferdig rundt Stabburstunet, samt byttet ut det solskadeded mørkevernet over Låvegrava, med mer.

Fordi denne herligheten skal jeg virkelig nyte og føle at jeg fortjener!

Photography from the rural landscape below Skreia, Toten, Norway, an afternoon of January 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Diogenes of Sinope hadde jeg ikke hørt om, hvor dette må være den kuleste filosofen som noensinne har levd! Han fulgte selvsagt i kjølvannet av Sokrates, som brakte det kreaturlige inn i hellenistisk kultur, slik at uten Sokrates ville nok ikke kristendommen, en slavereligion, fått innpass i Romerriket.

Den norske pietismen var naturligvis en blåkopi av Diogenes of Sinope sin filosofi, da pietismen var foredlingen av vår slavereligion og det kreaturlige i høyeste potens! Haugianerne hånet standssamfunnet med sin askese og sin flittighet, hvor de industrialiserte landet, hvor pietistisk askese smeltet sammen med kunstnerlig askese i nyromantikken, hvor man dyrket storheten i det enkle, på bakgrunn av naturalismen, som fulgte rasjonalismen og nasjonalromantikken i kunsten.

Franskmennene hadde den samme dynamikken, bare at der ble naturalismen etterfulgt av impresjonismen, som jeg mener vi finner igjen i sein-nyromantikken, slik vi ser dette uttrykt i Nikolai Astrups kunst. Vi ser da naturalismen best uttrykt hos Jacob Gløersen, og impresjonismen best uttrykt hos Nikolai Astrup, men de er begge nyromantikere, da de begge hyller storheten i det enkle.

Derfor mener jeg at vi i seinpietismen og nyromantikken finner det sublimes tredje stadium, hyllesten av storheten i det enkle. Hvor da Edmund Burke hyller det sublime i det trolske i naturen, Immanuel Kant storheten i naturen, og nyromantikken da storheten i det enkle.

Av denne grunn, for at vårt land skal kunne gjenfinne sin identitet, er det helt essensielt at vi uforstyrret kan få stå på Stabburstunet, for å la oss fylle av det sublime i det enkle, det sublimes tredje stadium, under stjernehimmelen i mørke vinternetter!

Det er i dag pussig å tenke på at det sublimes andre stadium, eller Kants definisjon, finansierte 80 prosent av den trans-amerikanske jernbanen. Dette var da øst-amerikanere som skulle til Rocky Mountains, for å la seg fylle av storheten i det mektige i naturen.

Mens vi, som nyromantikere, kun skulle kunnet stått på Stabburstunet, for å la oss fylle av det sublime i det enkle.

Men dette kan vi da ikke lenger, slik at alt mellom Diogenes of Sinope og aftenstjernen M.J. Dahl, har vært forgjeves!