Skip to main content

Gode helgenyheter

I innboksen min i dag fant jeg to inspirerende tips fra lesere av Permaliv. Det gjør godt å vite at man ikke er eneste gjenværende idealist her til lands. De fleste har gitt opp, og de få som holder ut fryses ut av det gode selskap.


Fra storgård til økolandsby?


Første gode nyhet er at gården Storbuan i Meldal kommune sør for Trondheim kan bli omgjort til økolandsby. Den største tragedien for bygdenorge noensinne var jordreformen av 1859, hvor man oppløste klyngetunene og teigblandingen, for å erstatte dette allmenningsjordbruket med lockeanske kjernefamiliegårder. Et stort steg i feil retning.

Vil Storbuan gård gjenoppstå som en økolandsby?

Kan vi omgjøre den tragiske landreformen av 1859, og ta tilbake landallmenningene?

Kan vi fylle bygdenorge med nye viljesfellesskap?

Visjonene for Storbuan er derimot et enormt steg i riktig retning, den veien man skulle valgt i 1859, allmenningenes veg.
Tanken er at så mange som det er plass til lever og bor på Storbuan. Kanskje kan det også bygges flere hytter/hus/leiligheter her. I tillegg er det meningen at folk som bor og arbeider andre steder kan ha Storbuan som et sted der de tilbringer helger og ferier der de bruker fritida til å være med i arbeidet på gården. De kan også dyrke grønnsaker til eget behov på denne måten. Kanskje blir løsningen at folk kjøper seg inn i landsbyen.

Tenker Ingunn Grande seg dyrehold i økosamfunnet Storbuan?

- Ja, jeg tror at økologisk sauehold er fullt mulig å få til her. Kanskje kan det komme andre dyr etter hvert, også. Målet er å skape en arena for et bærekraftig landbruk og en sosial tilværelse. Dette tror jeg Storbuan egner seg glimrende til.
Les hele artikkelen:

Økolandsby på Storbuan?


Halmbyggerkunsten på frammarsj


Den neste gladnyheten er en artikkel av selveste Piet Jensen i Magasinet +KOTE, hvor han melder at halmbygging stadig vinner nytt terreng og gjennomgår en rivende utvikling. Piet er inkarnasjonen av håndverkeren, og av de dansker som har tilført vårt land mest. Han er av de få med svart belte i halmhusbygging.

Halmhus er rått, men ikke misforstå, mer enn tørt nok. Tvers igjennom organisk. Mer miljøvennlig går det ikke an å bygge, med mindre man slår seg til under ei gammel gran.
Likt tre er også halm lett antennelig og må tildekkes, og her er den enkleste løsning å bruke puss. Ettersom halmveggene er diffusjonsåpne og derfor transporterer fukt, blir en sementpuss for tett.  Da gjenstår enten kalkpuss eller - enda bedre - en leirmørtel. Leire er nok det mest suverene byggemateriale som finnes, men dessverre også det mest undervurderte!

Blåleire består av de fineste partikler fra istidens herjinger med den norske fjellheimen og ligger i massive avleiringer i lavlandet over det meste av Norge, hvor det kan hentes gratis. Det er et rent mineralsk naturprodukt som er kjent for sine gode helsemessige effekter, både til ut- som til innvortes bruk. Som puss virker den rensende og til dels avgiftende og demper både lyd og høyfrekvent stråling.  Videre kan den oppta og avgi store mengder fukt som følge av sin uovertrufne hygroskopitet. Derigjennom fungerer den som en naturlig klimaskjerm, som holder et stabilt fuktnivå i huset. Pusset på begge sider regnes halmen som en murvegg av forsikringsselskapene. Altså, ikke brennbar! Samtidig blir halmen også ugjennomtrengelig for skadedyr og sopp.

På grunn av den høye snølast er det ikke mulig å bruke halmballene konstruktivt i Norge. Bortsett fra et par forsøk med «Nebraska stilen», blir de fleste bygninger i dag derfor oppført med et reisverk som bærer taket og hvor halmen enten stables på utsiden av et kraftig rammeverk eller imellom et stenderverk av I-profiler. Halmen fungerer da kun som isolerende yttervegg, men med en vegg-tykkelse på 45 cm oppnår man likevel en U-verdi på 0,13W/m²k, hvilket svarer til ca 30 cm mineralull.

Selv om halmen er en problematisk overskuddsressurs i landbruket, er den imidlertid også å regne som en fornybar ressurs i økologisk sammenheng. Når tilgangen i tillegg er bort imot ubegrenset, - til og med i ferdigformet byggeklosser, - blir det svært vanskelig å finne negative sider ved denne byggemetode. Vurdert i et energi-, miljø- og CO² regnskap, vil den da også komme særdeles heldig ut og havne svært høyt - om ikke høyest på listen!

Med myndighetenes økende fokus på miljø og bærekraft har halmbygg absolutt fremtiden for seg. Dette gjenspeiles også i bransjen, som stadig utvikler nye og mer effektive byggemetoder. Det siste er halmelementer som nettopp nå blir lansert på det norske markedet. Disse vil ikke bare revolusjonere halmbyggeriet, men hele den prefabrikkerte ferdighusindustrien, ettersom de representerer et miljøvennlig og fullt ut prismessig bra alternativ til de eksisterende pottetette boligene, fylt med kunststoff og spesialavfall som ikke akkurat fremmer et sunt inneklima.
Les hele denne fremragende artikkelen hos KOTE:

HUS AV HALM

Halmhus fra Ottestad på Hedemarken

Foto: Rolf Jacobsen

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Hårdåg i engen VII

Please share coupon code 25in2019 or link below to give the gift of 25% off Flickr Pro now.

https://www.flickr.com/account/upgrade/pro?coupon=25in2019

Har du ikke rukket å kjøpe alle julegavene enda, kjøp et Flickr-medlemsskap til noen du er glad i, denne bildedelings-tjenesten er langt bedre enn Instagram. Den var gratis inntil i fjor, og den har nå blitt enda bedre, men de sliter økonomisk. Flickr er en viktig del av PermaLivs arbeidsflyt, sammen med Wikimedia, så støtter du Flickr støtter du også PermaLivs arbeide!

- Flickr Needs More Pro Members to Stay Afloat

Videre har Trond Andresen en hyggelig hilsen i dag, hvor han igjen tar et oppgjør med de progressive, som har tatt kontroll over media for å forherlige egen klasse og støte oss deplorable ned i helvetet, et sted uten tilhørighet, slik det har blitt her i enga vår!

Om rasisme og antirasisme
Av Trond Andresen
"Antirasisme" kan bare bli troverdig når man slutter med den nedlatende og sjølgode moraliseringa, og anerkjenn…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!