Monday, November 18, 2019

Hårdåg i engen VI

Hurdalsrosa Rose - winter leaves.

-Wikimedia.

Da var det jammen 26 fotografier her, tror dette kan være nok for sjette versjon av "Hårdåg i engen". Mye likt, men litt forskjellig. Maleriene av Dahl, som hang på bedehusene rundt åsen, var visst heller ikke opptrykk, men malt originalt av en maler på Toten, med små variasjoner. De ble til etter en idé av Bjarne Holmstad, ut fra et svart/kvitt-foto han hadde liggende. Neppe en stor maler, men skulle vært artig å vite hvem det var?

Kona fikk sjokk da hun kom hjem fra handletur i Sverige og fikk se portrettet av Dahl i stua, så han må nok henge i stabburet under stabburs-jubileet, men allikevel ikke så bortgjemt som i garasjen på Bethel. Dessuten var poenget at han skulle delta i dette jubileet, da ingen andre har noen interesse av det. Husmannstroens barn har jo fått helt andre verdier med tiden, og synes ikke å lide nevneverdig av kultur-økologisk sorg over hva det har blitt av enga vår, troen vår, grenda vår, kulturelva vår og våre forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene.

Det eneste gamlefar husket av Dahl, var da han var ute og pisset på trappa om morgenen, fra den tida de bodde på Gaardlaus i Kolbu. Men han hadde hørt de eldre snakke om Dahl på juletrefest på Skreiens bedehus, og han skulle ha vært litt av en spilloppmaker. Bestefar var visst også flink med barn, men kom til kort mot Dahl og ablegøyene hans rundt juletreet. Han kan nok synes alvorstung på portrettene, men slik skulle det være før. Så det var ikke med pietistisk tungsinn Dahl vant folks hjerter rundt åsen, men med roseniansk gladsinn og humor.

Det var nok det rosenianske sinnelaget som rådde i Øverskreien under Dahls tid, og gamlefar kunne fortelle at i hans barndom samlet hele bygda seg til juletrefest i romjula, dette var ei storhending ingen ville gå glipp av. Nå har jeg imidlertid blitt skammingen i engen, og dette er skammelig, da det å være kulturbærer av himmelengene, skulle vært forbundet med like stor stolthet, verdighet og respekt, som å være doge av Venezia.

Men heller enn å følge i Dahls fotefar, reiser nå folk til Etiopia, for å følge i dronningen av Saabas fotefar. Rett før jeg satte meg ned nå, så jeg en stor annonse: "Bli med og følg i Dronningen av Saabas fotefar". Ja, slik må det være i vår tid, skal man få likes på fb og anseelse i venneflokken.

My first image in another one new photo-project, called "The Technology of Silence".

En tro uten gjerninger er en død tro, hvor man for utøvelsen av husmannstroen, må underordne seg husmannsteknologien. Husmannstroen er kreaturlig, derfor må den også leves kreaturlig, med kreaturlig teknologi, eller stillhetens teknologi, en teknologi som maner til meditasjon og bønn i arbeidet.

Vi har nå jaget den Hellige ånd opp til Tjuvåsen med teknologien vår, modernitetens teknologi, ikke husmannstroens teknologi. I følge Skriften er det kun en synd det ikke finnes tilgivelse for, og dette er synd mot den Hellige ånd. Kanskje kan vi lokke den ned igjen, hvis vi vender tilbake til våre forfedres teknologi?

Utover vinteren vil jeg forsøke å bringe flere fotografier for mitt nye fotoprosjekt, "Stillhetens teknologi", her i "Hårdåg i engen".

-Wikimedia.

70d, jpeg, Retrony.

Copyright: PermaLiv AS

Det gjør godt å kunne sove av seg sinnet, etter å ha kranglet med storesøster og stengt seg inne på badet.

Copyright: PermaLiv AS
Thus it’s not at all surprising that Democratic politicians in the House of Representatives have launched themselves into one politically motivated investigation after another in exactly the same spirit that sent Don Quixote charging at a windmill, or that a great many people of leftward views have taken on the persona of heroic fighters against fascism in a way that invites comparison with the young man who adopted the personality of an anime character.  One of the core beliefs on which they founded their lives—the fond conviction that the world is moving toward a brighter and better future, and the policies that profit them personally are also the policies that are helping to drive that great going-forward—has shattered irrevocably around them. That’s what has them imitating the Ghost Dance and its many equivalents, dancing at the end of time, waiting for a miraculous redemption the world will not provide them. - J.M. Graar
- Dancers at the End of Time, Part Three: A Mortal Splendor

"That’s what has them imitating the Ghost Dance and its many equivalents, dancing at the end of time, waiting for a miraculous redemption the world will not provide them."

Dette var en meget god slutt på Greers lille essay-serie! PermaLiv var en fast følger av "The Archdruid Report" gjennom mange år, og det er alltid en fryd når Greer går tilbake til gamle tema og kjent stil.

Husmannstroens barn, Mjøslandets folk, de er spøkelsesdansere. De danser rundt Hovdetoppen sammen med Balke-presten for det ustoppelige fremskrittet, for konsum, karrière, komfort og konformitet, for Singularitetens komme. Men det hele er en spøkelsesdans, de er levende døde og døde levende, mens Mjøslandets tårefotograf er den eneste som lever, fordi han ikke danser, men fordi han gråter, han gråter over himmelengene, over husmannstroen, over sine forfedres smekre urbane landsby, alt som gav livet verdi og forankring, men som ikke er del av de progressive, liberale tyranners spøkelsesdans!
That was what gave Trump’s slogan “Make America Great Again” its potency: a sense that the country was progressing somewhere no sane person would want to go, and that any move toward better things had to start by stopping the forward momentum and returning to things that had been left behind. - J.M Greer
Amen!

Kosting i kammerset, så støvsuging. Da jeg kom inn igjen syntes jeg det luktet litt rart, og det hadde kona syntes også, og da jeg så inn på kammerset lå støvsugerslangen smeltet over ovnen. Ja, det var vel den tredje støvsugeren på omtrent like mange år.

En ulykke kommer sjelden alene, og på morgenen hadde kaninene rømt. Petter kanin er tillitsfull og var lett å få tak i, men ikke like lett med Fredrik kanin, og jammen løper han like fort som en hare. Til slutt slo han seg til ro under varmepumpa, kanskje var det vifta som roet den?

Sist rakk vi ikke bussen på Bilitt, da disse filippinerne har et nokså løst forhold til tid, og alt slo seg vrangt med tømmerbiler og slaps. Så vi måtte tilbake og hente storesøster, så ble det nok en ekstra tur til Gjøvik.

Ja, man skulle levd i en Village Town:-)

Copyright: PermaLiv AS

"Pris Herren", 1921, gathered by M.J. Dahl, the Apostel of the Totenåsen Hills. He came here in 1892, and this exemplar belonged to the first man he saved, who died in this room (1943), while singing from this book. Before the apostel came here was a dark time, lots of alcohol and no community. Now the darkness has returned, and nobody sings from this book anymore. The darkness has another form this time though, and if another apostel should come, I think nobody should care. Last time, peoples hearths were soft, they just drank to ease their sorrows, and they owned nothing. Now people own everything, and their hearts have become like stone, with no room for the Holy Spirit.

-Wikimedia.
British songwriter and musician Adrian Renton decided it was time to confront the outrages of our time by resurrecting a classic form – folk protest music. Inspired by a 1960s album, “Moving On,” by Scottish musician Nigel Denver, Renton pulled together some friends from Essex, Berkshire and London to re-record some very old English songs. They also wrote some new songs in the same spirit of protest.

The result is the recent album Albion’s Darkness, a moving history lesson and contemporary political commentary wrapped in some haunting music. The album draws a straight line from the peasants’ revolt in Essex in 1381 to contemporary struggles against neoliberal capitalism and Boris Johnson. The dynamics of enclosure are brutally similar then and now, even if the means used today – international trade law, intellectual property law -- are sometimes different.

One song, “Goblins,” is particularly timely even though it was inspired by a Piers Plowman song, “a complex and satirical allegory written by William Langland around 1370, which denounces the greed, falsehood and hypocrisy of the Church and State in England, and also gives the first recorded mention of Robin Hood.” In the new lyrics, Prime Minister Boris Johnson and several Cabinet members are ridiculed as “this troupe of clowns, dressed in friars and wise men gowns / Lying to people to profit to themselves and to keep…/ The Bumpkins down.” - David Bollier

Hva som er viktig å forstå, er at Pris Herren var ei allmennings-sangbok, som del av en allmennings-religion i allmenningenes storhetstid for vårt land. Allmenningene frelste våre forfedre, og allmenningene kan frelse oss igjen. 

Enhver som er ærlig mot seg selv, kan se at Grythe-platået er til for Grythe og Grythengen, og dette platået burde fått ligge helt i fred, sammen med gryta og enge-gryta si, da ville her vært ei Sareptas grythe, eller som gryta i eventyret, som aldri sluttet å koke graut.

Det kan ikke være tvil om at Grythe-platået var det første stedet med bosetting i Øverskreien etter svartedauden, så flott som her er, og at Grythengen derfor er den eldste husmannsplassen nedenunder Totenåsen. Men nå er enga vår kvalt og omringet, neddynket i gjennomstrøms-teknologi som ikke er vår, samt at vi ikke har igjen noen ordentlig gardskorona. Skal man kunne utføre sin gjerning i ei slik lita himmeleng, er man fullstendig avhengig av en skikkelig, beskyttende gardskorona, eller "Broad Boundaries", som er en av de 15 helhets-utvidende transformasjonene universet utfolder seg selv gjennom.

"Boundaries: Size Matters"

-Wikimedia.


På mange vis har jeg og Sean Tucker lignende livshistorier, hvor Tucker ble kastet ut av kirka si, hvor han var pastor, fordi han måtte forkynne hva han hadde på hjertet. Derfor var innboksen hans full av sinte eposter hver mandag morgen. Selv fikk jeg også sinte eposter av Hufsa, og statanistene var på gamlefar for å få meg til å holde munn og stenge ned PermaLiv. Fordi det progressive liberale tyranniet er eneste forvalter av sannheten, nå som Gud er død og husmannstroen ligger begravet under stabburet etter oldefar.

Etter å ha mistet jobben sin som pastor, valgte Sean Tucker å fordype seg i fotografiet, hvor jeg har gjort det samme. Tucker ønsker å gi mening til verden gjennom fotografiet, slik også PermaLiv forsøker det.

Vi levde flere år i et lommehull på Gjøvik, hvor det var meningen at vi skulle forgå og råtne vekk, uten at noen brøy seg. Men nå, nå trygler de om at vi må komme tilbake for å besøke dem, da de visstnok savner storesøster noe så fryktelig.

Tro om noen vil savne oss når vi reiser fra grytha vår? Vi som var de første, vi ble de siste. For de siste skal bli de første, og de første skal bli de siste. I følge Mesteren er det slik reglene er i Guds rike. Men hvordan kan dette være Guds rike, når den Hellige ånd har trukket seg tilbake på Tjuvåsen, og husmannstroen ligger begravet under stabburet etter oldefar?

Finnes det er "retreat"-sted for oss på Toten? Hvor vi kan trekke oss tilbake med fotografiet og redigere Fotografiets kraft? Naboenga vår var vår apostels "retreat"-sted, hvor han sluttet å vandre og slo seg til for å redigere Evangeliets kraft. Grythengen skulle vært vårt "retreat"-sted, men ble ikke det. Ei ny himmeleng finnes nok ikke, da det kun finnes ei hellig elv i Mjøslandet. Et land som nå har blitt psykopatisk og går til grunne, hvor Anti-Krist har utsett seg Hovdetoppen som tempelhøyden for vår nye verdensreligion, hovdetroen.



Bare elsker disse askenasi-jødene, hvilken tragedie at Hitler klarte å utrydde 6 millioner av dem. Nesten alle mine forbilder er askenasi-jøder, de har en slik fargeintelligens og visjonær kraft, som man bare må bøye seg i støvet for. Douglas Rushkoff har jeg fulgt i mange år og ofte henvist til her på bloggen.

Rushkoff begynner denne gangen med en parodi på Balke-presten, med dette rettlinjede, judeo-kristne, progressive verdensbildet vårt, som han forkynte så sterkt under julegudstjenesten i fjor. Samtidig som Mjøslandet går til grunne rundt ham på alle kanter.
“There’s something animating this whole thing, and soul came before matter. Consciousness is not an emergent phenomenon of complicated matter; matter can get complex enough that it can tap into consciousness. There was consciousness before.” —Douglas Rushkoff in conversation with Russell Brand, The Tribe VS The Algorithm, March 2019, 58:30.


En vanvittig bra video om narsissisme, og det var helt klart disse fire forholdene som Dr. Les Carter lister opp her, som gjorde at mine narsissister bare måtte bli kvitt meg fra min bedrift. Og de "must" Carter lister opp mot slutten, var de samme "must" som gjaldt for dem. Da husmannstroens barn, sammen med BeDe-Ho og Nordeania, støttet opp om dette her, er det klinkende klart at de har vendt om til hovdetroen og hovdetroens verdier.

Hva som er enda skumlere er at Østre Toten kommune har de samme karakter-trekkene som Dr. Les Carter redegjør for, det var akkurat disse forholdene som gjorde kommunen gal, under arbeidet med v/a-anlegget, og kommunen hadde de samme "must" som Dr. Les Carter lister opp.

Så min kommune, den er en reinspikket covert-narsissist. Kommunen har alle kjennetegnene på og karakter-trekkene til en covert-narsissist, og kommunen har ingen som helst respekt for åndelige verdier, skjønnhet eller de lange, historiske linjer. Derfor ble kommunen gal i møte med meg og min kompleksitet, samt det at det finnes mennesker med andre verdier enn de til det progressive, liberale tyranniet. Derfor måtte kommunen overkjøre enga mi og sette et eksempel med "skammingen i engen", til skrekk og advarsel for andre totninger. Slik er en covert-narsissists natur!

Home from a hard day.

70d, jpeg, Retrony.

Copyright: PermaLiv

Da var den dagen unnagjort, fram og tilbake til Gjøvik morgen som kveld (vel 12 mil sammenlagt), med snøvær, køer og bilulykker begge ganger. Og like deprimerende å komme til Gjøvik som til enga mi, og kjenner man på sorg eller empati, da er man hatist og reaksjonær. Selv har jeg vært utsatt for mye emosjonelt misbruk, men det har jammen enga, grenda og byen min også, og nå etter at jeg ble sendt ned til proletariatet og utstøtt fra det dannede selskap, gjør det ekstra vondt at proletariatets by ved Mjøsa går til grunne. Ja, den går fullstendig til grunne, og jeg kan ikke forstå annet enn at Anti-Krist har utsett seg Hovdetoppen til kultsenter for vår nye verdensreligion, hovdetroen. Selvsagt, det at det har gått så galt med himmelengene og husmannstroen, sammen med husmannstroens barn, var nok også et trekkplaster, for slikt er morsomt der i gården.

Fortredelig var det med all denne snøen og gråværet, nå som det var slik herlig barfrost på Tjuvåsen. Når det er så fint på Tjuvåsen, da gjør det liksom ikke noe at man har blitt utestengt fra det sentrale Østhøgda med Rausteinstjernet. Hadde håpet det kunne holdt seg slik fram til jul, men neida, heller ikke denne gleden skulle jeg ha.
This vision of a living world should parallel, but not imitate, traditional forms of mysticism. The feeling and depth of understanding has to be comparable to the spiritual devotion and love of humanity that people experienced in past centuries. We must reach the same degree of emotional depth. Meaning coming from life then assumes priority in our personal worldview. Such “meaning” is the opposite from the term as used in contemporary architectural discourse, where it denotes the imitation of images that support some intolerant design ideology. That represents a self-referential cycle, which never attaches to life and the nature of the universe. Those images draw our attention away to some abstract mental space where we are no longer grounded in reality. - Nikos Aron Salingaros

Akkurat slik kjenner jeg det, vi er ikke lenger på noe vis rotfestet i realitetene!
There is more at stake than feeling desperate and empty. The ongoing rift between the mechanical-material world and our perception of life and self is destroying our sense of self-worth. It is consequently destroying us, and also whatever we make. It has diminished humanity into a manipulated mass of consumers fast destroying the earth. Our architecture today is spiritually barren, the most it has ever been in human history. What “beauty” comes out of our mechanistic cosmology is arbitrary, and that act eventually turns into pretension. Art turns into the cynical fabrication of artificial images. - Nikos Aron Salingaros
Ja, slik er det, menneskene i Mjøslandet og på Toten, ja, selv husmannstroens barn, har blitt manipulert til en konsumerende masse, som raskt ruinerer jorden.

Nå er det bare litt over en måned til det store jubileumsåret for stabburet etter oldefar, hvor husmannstroen ligger begravet. Hvilket ufattelig sørgejubileum! Ingenting er tilbake av husmannstroens verdier, ikke en eneste følger i vår apostels fotspor. Engene ligger livløse og utbrente i landskapet, husmannstroens barn har blitt en gjeng tankeløse konsumenter og karrierister, fordypet i komfort og konformitet. Deres fedrealter er for dem intet verdt mot en skinnende ny Toten-bunker på toppen av Fossenfeltet. Hvor Balke-presten forkynner på selveste julekvelden at aldri har situasjonen vært lysere, hvor man gjør best i å bare le overbærende av sure, gamle gubber, som Nikos Aron Salingaros og skammingen i engen.

Gamlefars kotelettpanne klar til å fortæres i finstuggun i engen.

70d, jpeg, Retrony.

Copyright: PermaLiv
After the collapse of the sacred order, unleashed egos and cultic social patterns in our schools and design studios, where are we now? The mode for deconstruction that has defined the post-modernist reaction since the 1960s has played a major role in demystifying the universalist monolithic doctrines of modernism and their most famous advocates. With its emphasis on relativism and a penchant for irony and humor (“less is a bore”), post-modernism partially restored the importance of the past as a valid source for architectural inspiration. Its nihilistic underpinnings, however, would prevent the restoration of a traditional religious sacred order, but architects are now free to subscribe to as many belief systems as they wish. In our post-modern age, truth is subjective and increasingly a personal matter. The self has replaced the outside authority figure as the ultimate guru, and the leaders we revere are those who promote self-love among their admirers. Unlike previous generations, many people today are averse to seeking or embracing a belief system that ignores the importance of self-esteem.
- In Search of a Sacred Order

Amen! Så er det store spørsmålet, hvordan restaurere en tradisjonell religiøs hellig orden, her i himmelengene og grenda til Totenåsens apostel?

En bitte liten gård, med ei bitte lita eng, med kaninbur istedenfor låve, enn så lenge. Dess mindre gården er, dess sterkere må gardskoronaen være, men det er det ingen som forstår. Heller ikke forstår noen at ei bitte lita eng kan ha større betydning enn storgårdene nede i bygda, sett i et himmelsk perspektiv. Hvor Frelseren ble født i en stall.

-Wikimedia.

Publiserer dette fotografiet på nytt, da det ikke ble helt bra i C1, men knall i Lr Mobile, som jeg fremdeles ikke har blitt kvitt, selv om jeg ikke har smartphone.

Blir nok til at jeg beholder denne versjonen av Lr inntil videre allikevel, kanskje helt til jeg begynner med Affinity Photo, da mitt gamle filter Retrony også ligger der, som jeg har begynt å bruke her i Hårdåg i engen. Dette fordi det visker ut detaljene, samtidig som det gir en følelse av at historiene i fotografiene er fra lenge siden, selv om det er nå, hvilket leder tankene mot at engenes tid er forbi.

Ja, den kultur-økologiske kollapsen er total her på Grythe-platået, platået er overbefolket, og vi har ingen felles tro, tradisjoner eller teknologi mer, slik at ingen lenger forstår hverandre. Det hele er lik en kalbiansk dystopi, slik James Kalb beskriver modernitetens konsekvenser.

Uansett, godt at dette fotografiet også ble knallbra til slutt, slik at våre etterkommere kan ha noen flere farger å varme seg på, når det ytterste kalbianske mørke senker sitt teppe over Mjøslandet.

Lenker til både Flickr og Wikimedia, da fotografiet er lagret hhv. for utskrift og skjerm.

-Flickr.

***

Høst i engen. Ja, det ble ingen ny vår, for enga vår. Så det gjelder å samle farger så lenge man kan, kanskje blir de verdsatt en gang?

Engenes misjon var å hedre husmannstroen og å hylle kulturelva si. Dette var deres fellesmisjon. Ingen andre kan fylle denne gjerning.

-Wikimedia.

Show finished.

70d, jpeg, Retrony.

Copyright: PermaLiv

"Home, or not at home, that's the question." - PermaLiv

70d, jpeg, Retrony.

Copyright: PermaLiv

Oh no, oh no, snow:-( Now that everything was dressed in rim and ice, soon a carpet of snow will cover it all. Why couldn't Queen Winter keep this ice dress on, until Christmas bells rung? And to change to her snow dress when the Sun turns around?

-Wikimedia.


Slik er det selvsagt! Scott Williams eksponerer fotografiet sitt briljant for å rette all fokus mot Kristus i sentrum av katedralen, hvor alle distraksjoner redigeres bort. Denne husmannsenga er som en katedral, Stabburstunet er lik Markusplassen og stabburet lik Markuskirka i Venezia. Der er St. Markus begravet, her hviler husmannstroen.

Alt i himmelenga vår skulle vært eksponert- og redigert for husmannstroen, slik at denne kunne skinne lik alterbildet i Scotts katedral.

Nå ligger dette gamle historiemaleriet vårt utbrent tilbake etter modernitetens herjinger, ingen så hva her var, ingen forstod himmelengenes gjerning på jorden, som ingen andre kan utføre. Å hylle husmannstroen og å hedre kulturelva vår, den hellige elva fra Tjuvåsen, hvor den Hellige ånd har tatt kvile, var en stor og viktig gjerning.

Dette stabburet er hellig, da husmannstroen ligger begravet her, stabburet er lik en gravstein for disse tidligere husmannsslavers tro, som var den kreaturlige kristendoms fullbyrdelse. I likhet med St. Markus, som ligger begravet under Markuskirka i Venezia, den urbane kristendoms fullbyrdelse.

Men mens EU-parlamentet har bevilget 26 milliarder Euro for å bevare Venezia og Markuskirka, har ikke stabburet og husmannstroen fått ei eneste krone. Ikke engang husmannstroens barn så noen verdi i dette her, og kastet meg nådeløst ut av min bedrift en vinterkveld, fordi jeg mente bedriften burde støtte min fotografiske virksomhet for å bevare minnene om husmannstroen og vår industri-elvehistorie.

Derimot bevilger de store midler til seg selv, for å kunne kjøre omkring i store luksusbiler, reise på imponerende luksusreiser som promoteres på fb, samt at de har komfortable boblebad både her og der.

Mens deres apostel, han gikk på selvslåtte lærstøvler med trenagler, i slitte bukser han bøtte selv, han var fornøyd med å vandre rundt og rundt Totenåsen, og han lastet aldri opp skrytebilder fra sine vandringer rundt åsen på fb, samt at han ikke hadde boblebad, men badet i Nygardsæterdammen i Olterudelva nedenfor himmelenga si, en dam han selv hadde opparbeidet med sine kjempekrefter!

English:

70d with Retrony filter, an old filter I downloaded a long time ago, makes the image very faded, perfect for my new, imperfect photography, together with my 70d with horrible dynamic range etc. Inspired by a new YouTube-movie called "When Bad Photos are Better". Will try it out, just shoot in jpeg, like in old, imperfect days;-)

-Wikimedia.

Kaninene, belgiske kjemper, ser ut til å takle kulda godt.

Kom på at storesøster en dag sa noe slikt som at vi har en bitteliten gård med et bitte lite jorde med kaninbur istedenfor låve:-)

-Wikimedia.

Dinner when mammy is gone. Ps! Shot with my old 70d, I tried to sell it but as I couldn't I decided to have it on my shelf with an old lens, just to grab it to shoot in jpeg from time to time. Like in old days.

Copyright: PermaLiv AS

This is the stabbur of my great grandfather, framed with the ard of his father, the last memory we have of my great-great-grandfather, who was the last in a long chain of serfs living here. The stabbur celebrates 100 years next year. Originally it was ocher yellow with red tiles, like the house of his apostel, living in the next meadow by the Holy River. We planned to stay here for a short time only, but suddenly the politicians of our town sold our Holy Mountain to greedy investors, who clear-cut it for apartment blocks and a huge hotel on its very top. So now we are stuck here, the Holy Meadows cannot fulfill their deed anymore, so I spend my time gathering fading memories from the past, with my a7III. And for some reason this camera only shoot tears.


-Wikimedia.

Steigan har en knallgod artikkel om Overton-vinduet i dag, et vindu jeg ikke visste om, og med en påvist fargeintelligens på over 100 prosent, har jeg nok hatt litt vanskelig for å holde meg innenfor dette lille vinduet. Dette fordi jeg i likhet med van Gogh ser verden i alle sine nyanser, ikke kun fargenyanser, så da kan fort Overton-vinduet bli litt smalt.
Som straff ble jeg av husmannstroens barn erklært hatist og reaksjonær, og ble fratatt min jobb og min posisjon for en slik synd, som ikke var en jobb, men hele min identitet i en eldgammel industri-elvetradisjon etter Lenaelva med sideelver. Og ingen av dem, med unntak av en onkel, vil lenger ha noe med oss å gjøre, da vi er å anse som nymoderne husmenn og skamminger. Men jeg vil ikke ha noe mer med dem å gjøre heller, for de har solgt sin sjel til verden, og han som skulle vært deres apostel forkynte klart og tydelig at vi skal hate verden, og fryde oss når verden hater oss. Så da får vi bare fryde oss fordi de hater oss slik, i respekt for vår apostel og vår oldefar og tippoldefar, som var den disippel han hadde kjær.

Dessverre er ikke engene lenger i stand til å utføre sin gjerning, som bærere av husmannstroen og hedrere av kulturelva vår. Når vi reiser herfra, da dør Mjøslandet, rett og slett. Dette kan jeg hevde med 100 prosent sikkerhet, som 100 prosent fargeintelligent og vel så det. Men hva hjelper det vel om man ser hele verden i alle sine nyanser, når verdens fargenyanser ligger laaaaaangt utenfor noe Overton-vindu.

Selvsagt, ser man alle nyanser, da blir man en skamming og en galning for dem som ser verden i svart-kvitt, helt uten grånyanser...

The "Overton Window" is rapidly shrinking here in the Holy Meadows of the Totenåsen Hills, and soon it's all gone!

"Krymping av det lovlige diskusjonsvinduet"

-Wikimedia.

Nok et ytterst hatsk fotografi av vårt fedrealter, av skammingen i engen. Ja, at han våger, fotografere denne skammelige, meningsløse, gamle husmannsplassen, den første i Øverskreien, den første av himmelengene, med verdenshistoriens beste 24 mm, f1.4 GM. Akkurat som om det skulle være noe spesielt med dette gamle rælet her. Fysj, for en skamming! Nei, gi meg en skinnende ny Toten-bunker på toppen av Fossenfeltet!

Ja, slik tenker de nymoderne totningene, eller totibanerne, som vel er den mest presise betegnelsen. Mjøsbarbarenes fortropper.

English:

A little bokeh painting this morning, with my new GM 24 mm f1.4. Before I got this lens I had no idea what bokeh is, and that you can use it for painting. Yesterday I almost bought a used GM 100-400 mm, as I think some wildlife photographers sell this lens these days, to replace it with the new 200-600 mm from Sony. But then I saw Sigma will announce a newly developed 24-70 mm for E-mount today, and that they are developing a brand new 70-200 mm next for Sony. So then I decided to wait for this, as I like to have f2.8. Tamrons' new tele-zoom I think is not proper for filters.

Why I wanted the 100-400 is because I should love to photograph my holy river from below in the lowlands, as it is so wild and beautiful where it throws itself down from the Totenåsen Hills. Maybe I rent an exemplar for a short time, while waiting for Sigma? And as Sigma lenses have become quite sharp these days, I think it can be used with a telekonverter, to get a 400 mm when needed.

But meanwhile I'm more than happy to photograph our holy meadows and river with my new 24 mm GM, the time we are here.

-Wikimedia.

Nei, det er ikke farsdag riktig enda, men kom over dette bildet da jeg skulle sjekke hvor mange opplastinger jeg hadde hos Wikimedia nå, og lurte på hvor det var tatt. Og det var i Café Louvre, Praha, med min gamle eos 550d. Elsket det kameraet, min 70d ble jeg liksom aldri glad i, men nå har jeg blitt glad i min a7iii.

Til min overraskelse var fotografiet benyttet flere steder hos Wikipedia, og det var katalogisert i alle bauger og kanter. Det er dette som gjør det morsomt å bidra hos Wikimedia, man kjenner seg verdsatt. Med tida håper jeg også å kunne bidra med egne artikler.

Hva som slo meg er at både husmannstroen og Wikimedia-fellesskapet er to sterke allmenninger, hvor førstnevnte har gått i oppløsning. I dag er det ikke mange som klarer å forestille seg hva en allmenning er, og det er jo ikke så rart, da det tyranniske, progressive stats-/markeds-duopolet sitter med definisjonsmakten, hvor de selvsagt ikke ønsker en konkurrent.

Så jeg benytter en allmenning til å dokumentere en forgangen allmenning, og har gått over fra et åndelig fellesskap til et digitalt fellesskap.

Ja, det var så mange allmenninger før. Gamlevegen over tunet her var også en allmenning, som jeg forsøker å dokumentere de siste restene av, mens vi er her.

Lommedemokratiet ville blitt en allmenning, en genial allmenning fundert ut av Terje Bongard, som ville hatt mye til felles med både husmannstroen og gamlevegen.

English:

An old photography from my eos 550d, I loved that camera, not so much my 70d, but my a7iii I'm starting to love, and Capture One, which will come with version Pro20 next year, and they tell it will be revolutionary. We'll see. The image is from Café Louvre, Prague, and I found it was used in a few Wikipedia articles. Before I got my a7iii I only shot in jpeg and uploaded almost 15.000 images to Wikimedia, a blessed community, and I still share most of my images with them.

-Wikimedia.

The Photographer of Tears of the Lake Mjøsa Land.

The camera is my mirror, with which I mirror the world as my soul interpreters it.

-Wikimedia.  

Hey my friend!

I'm really more than happy to be one of your fans. You really have some truly fantastic and amazing photos in your gallery.

They don't "travel" as far, because you dont tag them. Try to do it, if you want to show the world.
As for the equipment you have, oh, it really is perfect and you can consider yourself lucky for having it!! I wish I had it too :-)! I'm stuck with an old used Pentax, paired with some older glass and I consider myself lucky for having it, but hey! I'm lucky I guess!

And im/perfection is a totally subjective meaning! If something draws emotions for you, then its perfect. We may see things from different angles, but sometimes emotions can connect (sorry for my english, I hope you understand what Im trying to say here). PS Your photos really made me wanna visit Norway sometime in my life!

And the stories you say about every picture make each one of them special! - leonidas09

Sorry to hear about all this happening to your town. But, since this is the case your photographs are kind of history (like before and after). In a few years nothing will be the same. Politicians... everywhere they are the same. Nothing more to say about them. Btw great editing. Colours look great. And keep the Sony.. Amazing camera! Don't worry about confidence. You have it, just don't know it yet! Thank you so much for the invite. If I ever manage to come to Norway, I'll let you know! And if u come to Greece sometime, let me know. - leonidas09
Pussig at dette skulle bli den siste fossemølling i en lang, lang rekke av fossemøllinger her i engen. Ja, dette skulle hennes tipp-tippoldefar visst, han som vant alt, mens vi tapte alt. Fedre-altret vårt, troen vår og industri-elvehistorien vår. Hvor vi endte opp som nymoderne husmenn, utstøtt fra borgerskapet, foraktet av Balke-presten. 

Grythe-platået må ha vært det første stedet med bosetting i Øverskreien etter svartedauden, beliggende på et slikt vidunderlig, solrikt platå mellom Olterudelva, hvor dalen svakt skråner ned mot elva, og Rødningsbybekken, med utsyn mot Mjøsa og Mjøslandet. Selvsagt, intet annet sted ville vært aktuelt, var man en Isak Sellanraa på jakt etter nytt land i Øverskreien!

Derfor er husmannsplassen min, hvor husmannstroen ligger begravet under stabburet til oldefar, den eldste husmannsplassen i Øverskreien, og vi har nok vært her i uminnelige tider.

Men nå er vår tid forbi, da husmannsenga vår ikke lenger kan utføre sin misjon, som bærer av husmannstroen og hedrer av kulturelva vår. Sammen med naboenga, hvor Totenåsens apostel holdt til. Han tok med seg himmelen, og nå har den Hellige ånd fulgt i hans fotefar.

"When the Holy Spirit Left Us"

-Wikimedia.

Imperfect Farm Kitchen.

-Flickr.
@leonidas09 @granlundlars Thank you both, I'm so happy to have two fans in this world:-) And as you are the two best fans I can get, it doesn't matter if I don't get 20.000 fans. Has just passed one year with my a7III and a half year with Capture One. But why have perfect equipment, when imperfection has more emotions? - PermaLiv

Veldig pussig, her har jeg skaffet meg verdenshistoriens mest perfekte 24 mm, så blir jeg plutselig betatt av å ta uperfekte fotografier, inspirert av videoen ovenfor. Men vegen får bli til mens man vandrer, nå som tradisjonene er borte. Ja, vi er fremdeles fanget her i enga, etter at Gjøvik hogg ned Hovdetoppen, et stort skogsfjell midt i byen spekket med urnatur. Hvorfor tålte de ikke å ha denne mørkets øy i byen sin? Var det fordi de kunne skimte Kristus, verdens lys? Hvor de bare måtte snauhogge byens hellige fjell, fordi de ikke taklet gjenskinnet av husmannstroen, og derfor bestemte seg for å omdanne Hovdetoppen til tempelhøyden for hovdetroen?

Så sitter vi fast her da, i enga vår, hvor husmannstroen ligger begravet under stabburet. Flere hundre totninger stammer fra denne gamle husmannsplassen, og nye Toten-slekter har sine røtter her. Allikevel finnes det ikke en eneste totning tilbake, som er i stand til å se forskjellen på et fedrealter, og en hvilken som helst meningsløs bunker i Fossenfeltet.

Hva annet er det å gjøre enn å fortsette sin gjerning som Fredrik mus, hvor jeg samler farger, den tida vi er her? Sammen med et bitte lite håp om at denne enga bærer sitt navn som en profeti, ei eng i ei grythe. Hvor vi på nytt kan ta til med å male på dette urgamle historiemaleriet vårt.

Imperfect Relaxation.

-Flickr.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...