PermaLiv

See the images as an automatic slideshow here ! Sommeren 2016 foreslo jeg pilegrimsvandringen etter Dahlsleden rundt Totenåsen, og påfølgende høst lanserte jeg tanken om en vandring fra Fossemøllen I til Fossemøllen II. – Dahlsleden – I fotsporene til Totenåsens apostel – Kulturhistorisk vandring fra Fossemøllen I til Fossemøllen II (Bevar de siste minnene etter fossemøllingsslekta!) Realitetene har imidlertid innhentet meg, og jeg innser at hva som er mulig er en kulturhistorisk vandring etter det som var Fossemøllen II ved Olterudelva. For å få til dette slik jeg ønsker er jeg imidlertid avhengig av en skjermingsvoll opp mot høgspenten. Igjen vil jeg oppfordre kommunen til at jeg får godkjent skjermingsvollen min. Denne vil være en berikelse for skogsbildet, humler , fugler, insekt- og dyreliv. Vollen vil gi en mer avsondret stemning for skogsbildet og de gamle vannkraftsruinene etter Olterudelva, som er av stor kulturhistorisk verdi. Skogen anser jeg so...

Updated version with more images at LeveVeg (My new blog in WP). Hos Debatt1 . I går kveld så jeg igjen på Oppfinneren med Erik Alfred Tesaker på NRK, og fylles av sorg over at Grythengen ikke er et levende elvebruk, slik som hans sted. Tesaker er i likhet med meg av den oppfatning at for å ivareta et steds kulturhistoriske rolle og verdi må dette gjøres på et retrovativt sett , hvilket betyr at man benytter gammel teknologi og kun forbedrer denne med ny teknologi der denne ikke forringer den gamle teknologiens egenart. Dette betyr at man benytter seg av lokal, kretsløpsbasert, småskala teknologi, hvor man klart skiller by og land, på tvers av rådende modernistisk praksis, som er et ideologisk tankegods fra Le Corbusier og de tidlige modernistene, som mente at by og land skulle forenes av en enhetskultur. By og land vil forenes; fra mitt kontor skal jeg bo 30 kilometer i én retning, under et furutre; min sekretær vil også bo 30 kilometer unna, i motsatt retning, u...

Innledning By og land vil forenes; fra mitt kontor skal jeg bo 30 kilometer i én retning, under et furutre; min sekretær vil også bo 30 kilometer unna, i motsatt retning, under en annen furu. Vi skal ha hver vår bil. Vi skal slite ut dekk og tannhjul, slite ned veidekket, forbruke olje og bensin. Alt hvilket vil medføre en mengde arbeid … nok for alle. - Le Corbusier, 1935 Etter krigen har slagordet vært "by og land, hand i hand", innforstått at skillet mellom by og land skal viskes ut, i Le Corbusiers ånd. Virkemidlene har vært den suburbane eneboligen og bilen. Resultatet er at den rurale kulturen og grendekulturen, som vi liker å identifisere oss med, er utdøende. Knut Aastad Bråten har vandret i bygde-Noreg i sommer, og har sett denne tragedien utfolde seg for sine føtter . Vi bør derfor vrake Le Corbusier og begynne å lytte til urbanisten James Howard Kunstler, hvis budskap er: Ikke bland by og land! Mine refleksjoner rundt Bråtens essay ble etter hvert ...