Små historiske minner fra Grythengen i romjula 2024

Juletreet i finstua i Grythengen jula 2024.

decorations of Christmas tree Stock-bilde | Adobe Stock

Det ble noen små historiske minner til i jula.

Far fortalte da de var her i romjula 2024, at da han rakk opp på "peishylla" over vedkomfyren på kjøkkenet, på hetta over vedkomfyren, da det var en kant på denne hvor fyrstikkene lå, uten å måtte stå på en stol, da kjente han seg så stor!

Dette er et lite historisk minne, men allikevel litt artig, da Jon Helmer Holmstad jo ble 202 cm høy på høyden, at en såpass stor fyr kjente seg så utrolig stor da han rakk opp på peishylla på kjøkkenet i Grythengen, som guttepjokk.

Far fortalte også at kjøkkenbordet på hytta vår på Oksbakken stod i finstua på Grythengen, og at han syntes dette var så stort, som barn. Dette er laget av Johannes Lindstad i Kloppen, dette visste jeg, men jeg trodde det var hentet fra Kloppen, og visste ikke at det hadde stått i Grythengen.

I finstua ble det kun fyrt ved høytidelige anledninger, som til jul, ellers fyrte man kun i kammerset og i den lille stua mot nord-øst, hvor vi nå har kontor og roterom.

Så at man samledes rundt dette bordet i jula i Grythengen, dette var litt morsomt å få vite, så kanskje prøver jeg å få med meg dette bordet til Frankrike?

Oksbakken var da et åsbruk, hvor man også hadde husmøter, slik det var vanlig i fars barndom. Dette har jeg skrevet før, men da vi allikevel er på Oksbakken, nevner jeg igjen at far husket de hadde så lite stoler i stua på Oksbakken, at de fleste måtte sitte på gulvet, under husmøtene.

Far fortalte også at etter de hadde spist ved langbordet til Johannes Lindstad i finstua i Grythengen, skulle alt vaskes og ryddes vekk, før det var tid for å åpne gaver. Han husket han syntes dette var veldig lenge å vente.

Da fikk jeg skrevet ned noen fragmenter til fra minnet til gamlefar om vår historie. Som det fortelles i denne videoen, er den menneskelige hjerne det mest idiotiske stedet å oppbevare vår historie, hvor det at mennesker har valgt å oppbevare sin historie i menneskets hjerne, er hovedårsaken til at det meste av menneskehetens historie er borte og glemt.

Det nest dummeste stedet å oppbevare vår historie på, må være internet, fordi går strømmen, forsvinner historien. Videre er det nok med et tastetrykk, hvis noen i Google bestemmer seg for å slette Blogger. Dette har skjedd før, at Google har bestemt seg for å slette en hel plattform, sist gang tror jeg man kun fikk tre uker på å laste ned innholdet sitt. Hva hvis man ligger på sykehus i koma, under disse tre ukene?

Så boken er fremdeles det beste stedet å oppbevare historien, selv om vi har hatt nok av både bokbål og bibliotek-branner.

Derfor er det utrolig trist og skremmende at vi ikke har fått skrevet ned vår historie i bokform, til 150-års jubileet vårt her i Grythengen, nå i 2025!

Det er veldig rart å være den eneste i Europa, som i dag forstår europeisk historie fullt ut, samtidig som islam tar over kontinentet vårt. Fordi den vestlige sivilisasjon tok jo slutt med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, med brennpunkt her i Grythengen. Dette på tampen av den tredje og siste pietistiske fase, som tok til med Hans Nielsen Hauge og Sara Oust.

Jeg er også den eneste som forstår at vi kun kan overleve, ved å forene lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, med vår pietistiske arv.

Men nå forsvinner vi da altså til Frankrike, hvor jeg håper å kunne diskutere disse spørsmålene videre med franskmennene, ved kjøkkenbordet til oldefar i vår kunst-filosofiske kafe i Nouvelle-Aquitaine, med Elina som maskot og vårt store trekkplaster!