Franske refleksjoner i vinternatten

Det ble jammen en liten tur etter Villbekken i romjula 2024 også, jeg kom meg ikke helt ned til Villerud, men satser på å sykle dit til sommeren.

Ekteparet Markus og Ingeborg Villerud bodde som kjent etter Stabbursjordet i min oppvekst, hvor bestemor Nelly og Ingeborg konkurrerte om å hekle den flotteste duken til julesalget på bedehuset.

Vi har duker etter dem begge, uten at jeg klarer å skille hvem som har heklet hvilken.

By the Villbekken Creek below the Reklingmyra Bog of the Totenåsen Hills, Norway, in December 2024. Stock-bilde | Adobe Stock

Gleder meg til neste år, hvor vi skal på Claude Monet - tur i Frankrike med Elina!

Men i år blir det da Paris og Nouvelle-Aquitaine, et klart tegn fra IFUS (Intergalaktiske Forbund for Universets Sivilisasjoner) om at vi nå, med 150-års jubileet vårt her i Grythengen, har fullført vårt oppdrag her.

Hvor vi da skal starte opp igjen den vestlige sivilisasjon i Nouvelle-Aquitaine og Frankrike.

Har kommet til at jeg vil følge rådet fra doktor Hansen, da han påviste min kroniske faringytt etter et liv i støvskya, og bosette meg nærmest mulig havet i Biscayabukta, helst helt i strandkanten.

Dette er nok også en viktig grunn til at IFUS har bestemt seg for å sende oss hit, fordi her i Grythengen blir jeg ikke gammel, maks 75 år, mens ved Biscayabukta skal det ikke forundre meg om jeg blir 125 år.

Og disse 50 ekstra årene vil komme godt med! I tillegg til å starte opp vår kunstfilosofiske kafe, evt. fotofilosofiske hvis Elina ikke blir med på laget, må jeg få lært meg fransk og tatt en doktorgrad i historie, filosofi og teologi ved universitetet i Paris.

Fordi alle oppdagelsene jeg har gjort under våre seks år her i Grythengen, de er så banebrytende, at hele historien, filosofien og teologien må skrives om!

På Rema i dag, far kom over en tur slik at vi fikk kjørt på svømming og handlet, så jeg så vidt overskrifta i OA om at her skal nutt kulturhus i Gjøvik ligge. Men vet dere hva, jeg brøy meg ikke, det interesserer meg ikke lenger det ringeste hvor nytt kulturhus skal ligge, eller hvordan det blir seende ut, da vi er ferdige med denne byen.

Og da Gjøvik er regionsbyen vår, da er vi jo ferdige med regionen vår også.

Jeg har bare slått meg til ro med at IFUS har bestemt seg for å sende oss vekk, da vi er ferdige her.

Så da Gjøvik ikke ville ha verdens råeste lommetun, verdens kuleste skolekorps, og verdens herligste lommekroksvennskap, ja da mistet jo lille m storesøster, hvor Elina fikk henne helt for seg selv, og hvor vi nå havner i Nouvelle-Aquitaine, takket være covert-høna i D.

Så da får dere kose dere med covert-høna i D i det nye kulturhuset i Gjøvik, mens vi koser oss med Elina i Nouvelle-Aquitaine!

Videre kom jeg i dag til å tenke på at vi i Nouvelle-Aquitaine vil ha alle de kvalitetene jeg har satt pris på her på Toten.

Vi har Pyreneene, som en erstatning for Totenåsen.

Vi har Biscayabukta, som en erstatning for Mjøsa.

Vi har Dordogne, som en erstatning for kulturlandskapet på Toten.

Hvor jeg da som prikken over i'en får 50 ekstra år, for å dokumentere det hele😌