Å ikke lenger høre til hvor man hører til

Det ble en tur over her på lørdag også, da uten bil måtte jeg følge kona til bussen på Bilitt, hvor lyset var så fint, at jeg kom til at jeg ville gå om Balke hjem igjen.

The cultural landscape between Bilitt and Balke at Toten, Norway, in December 2024. Stock-bilde | Adobe Stock

Ah, tenk om kværnenga Grythengen ved stenelven Grýta hadde fått ligge like i fred ved kulturelva si, som denne plassen her! Hvor alle biokulturelle koblinger var intakte!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Norge uten Grythengen

Da ville det vært morsomt å være kulturbærer og historiemaler da! Da ville jeg lagt min a7III på hylla, eller rettere sagt, jeg ville kvittet meg med min gamle venn, og kun satt min lille Fujifilm X-T200 på hylla, kun for å ta den ned en gang i blant, for å fotografere litt i jpeg, bare for å dokumentere hva jeg driver med.

Men det er dårlig med skog rundt her, jeg prøver å plante til litt, men det vokser seint og det er flust med skadedyr, selv om det vel hjalp litt at Trampe forsvant. Uansett klarer vi ikke å leve med Stuejordet og Stabbursjordet nedgrodd, dette er bare en nødløsning, jordene til våre forfedre skal selvsagt bugne som under Even Helmer sin tid.

Så slik gikk det, for å kunne fullbyrde den ekstremsubeksurbane amerikanske plensivilisasjonen, måtte den rokokko, nyromantiske seinpietistsivilisasjonen vike plassen, hvor kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer måtte dø, for at de mange skulle få leve.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Plenens historie fra den franske solkongens palasser, til det billige suburbane ødelandet i utkantene av Toten

Selvsagt er det trist å konstatere tingenes tilstand nå til 150-års jubileet vårt, selv om det har vært spennende å finne igjen historien vår, men hva er vel vitsen når denne historien ikke lenger kan levendegjøres, og ingen heller bryr seg?

Å finne en plass hvor man hører til, ja det er denne flotte dama opptatt av, hun ligner forresten storesøster på en prikk, og er akkurat like glad i friluftsliv. Er fremdeles svært imponert over at hun gikk 32 km. på påskeleir på Livoll i fjor, til dels i sludd og regnvær, da vi ble geleidet feil rute i et kryss. Selv var jeg nokså sliten da vi omsider kom til bilen, hvor vi så vidt rakk middagen, men storesøster klaget ingenting, og virket heller ikke sliten. Men jeg får skylde på at jeg hadde min 100-400 mm GM i sekken.

Allikevel, det er jo her vi hører til da, her i kværnenga vår, men her kan vi ikke leve, så da har vi ikke noe sted å høre til. Det eneste vi kan gjøre for å bøte litt på økosorgen, er å ta en tur sammen med min a7III fra tid til annen. En ny a7III koster forresten ikke mer enn et svinghjul nå, så skal bli godt å komme til toglandet Frankrike, da med bil forsvinner nye kameraer og linser til svinghjul og clutch og alt mulig tullball hele tiden!

Så det kan være det samme med hvor galt alt går i Frankrike, med avindustrialisering og islamisering, da uten en levende kulturarv er det ikke mulig å høre til i Norge uansett. Og samme hvor ille franskmennene er, skal det jo noe til at de er verre enn totningene da!

Hvor vi nå heller ikke kan gå tur over Tjuvåskampen lenger!