Hvorfor menn hater mennesker

Classical windows of Western Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

Menn er som kvinner ved at vi trives best sammen med mennesker som ligner oss selv, i mindre inngrupper. Men for kvinner er nok inngruppa enda viktigere for trivsel, samtidig som kvinner er mye flinkere enn menn, til å ødelegge alle inngrupper.

Dette er nok å se til covert-høna i D, hun ødela alle inngruppe-fellesskapene i hele Nordbyen, og da særlig i lommetunet vårt, og da ikke minst det fenomenale inngruppe-vennskapet mellom store T og lille m.

Tilbake sitter vi med en svært liten inngruppe-sirkel, med Elina og mammaen til O. Samt inngruppe-fellesskapet på påskelier på Livoll, hvor man for noen skarve dager kan få oppleve et større inngruppe-fellesskap, omtrent som i en landsby.

Men til Livoll rekker vi ikke i år, det blir mer enn nok å forberede seg til konfirmasjon og Frankrike-tur.

Aller helst skulle vi fått være i fred her i Grythengen på vegne av IFUS (Intergalaktiske Forbund for Universets Sivilisasjoner), for å opprettholde universets fremste sivilisasjon i tid og rom, den rokokko, nyromantiske seinpietist-sivilisasjonen, som var fullendelsen av romernes valg om å satse på kristendommen, trolig først og fremst en følge av Sokrates sin kreaturlighet, samt den store, samtidige diskusjonen blant neo-platonikerne, hvor man definerte ondskap, som fraværet av det gode.

Den neo-platoniske ondskapen i vår tid, vil jeg tro er langt større enn i romerrikets siste faser, hvor de da satset på Kristus, for at speilingen i Kristus skulle gi et varmere samfunn.

Romerriket var jo kjent for å prøve ut alle mulige strategier, for å berge sin sivilisasjon, et særtrekk hos romerne. Andre sivilisasjoner har vært kjennetegnet av stivbent rigiditet, og har derfor kollapset langt raskere og mer brutalt. Dessuten ble romernes sivilisasjon videreført gjennom kristendommen, slik at jeg tror de gjorde et klokt strategisk valg, trolig et valg som i stor grad var basert på de store, neo-platoniske diskusjonene i samtiden.

Dette er spørsmål jeg tenker å gå dypere inn i under mitt arbeide for min doktorgrad i historie, filosofi og teoligi, ved universitetet i Paris.

Men nå kommer vi oss ikke engang ut i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, da det bor mennesker alle steder omkring i kulturarven vår, samt at alt er gravd i filler, for å gi plass til all teknologien, som holder dem kunstig i live.

Hva som var vitsen med dette, vet jeg ikke, konsekvensen er i alle fall den at vi forsvinner til Frankrike, da vi ikke ser noe poeng i Norge uten en sivilisasjon, og uten levende kulturarv.

Men kanskje var det dette som var poenget?

Oppsummering

For å oppsummere hater ikke menn mennesker som sådan, de hater mennesker av vårt neo-platoniske, onde utgruppe-samfunn, hvor våre barn oppdras til å bli narsissister, hvor de ikke lenger bærer Jesus i sitt hjerte, men Vårt Falske Selv. Dette skyldes at vi ikke lenger kan holde søndagsskole ved den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, her hvor søndagsskolen stod så sterkt, ledet an av søndagsskolelærerne Klaus Listuen og August Holmstad i Øverskreien, og Even Helmer Holmstad, Johan Solhaug og Jacob Skullerud i Lensbygda.

Og har da Vårt Falske Selv tatt plassen til Jesus i våre hjerter, da kan vi jo ikke lenger speile Kristus, for å fremme positiv frihet gjennom vinnerstrategiene i handikap-prinsippet, slik intensjonen var for romerne, da de tok det revolusjonære valget å satse på kristendommen, grunnet den gjennomgripende neo-platoniske ondskapen, eller da fraværet av godhet, som dominerte samtiden i romerrikets siste faser.

I et slikt samfunn, hvor forskjellene i samfunnet også har tatt overhånd, samtidig med at limet i samfunnet går i oppløsning, fordi i et utgruppe-samfunn dominerer selviskhet og utgruppe-strategier, velger menn å trekke seg ut.

Selv mener jeg at løsningen ligger i å kombinere InnGruppe-Demokratiet (IGD) til humanøkolog Terje Bongard, med vår pietistiske arv. Da særlig den etter Sara Oust og Hans Nielsen Hauge.