New Strand Hotel at Gjøvik, an absurdity in this town that formerly was known for its characteristic "tower-architecture" |
Drawing by Nikos A. Salingaros |
Fabrikklokalene til O. Mustad & Søn er omgjort til næringshage, og huser en mengde forskjellige bedrifter. Fra 1. april 2014 vil all fiskekrok bli produsert ved bedriftens anlegg i Kina og Portugal, kun trådtrekkeriet i Hunndalen og krokselskapets adminsitrasjon i Brusveen blir på Gjøvik. |
Stålbrua over Hunnselva til Mustad fabrikker |
Last ned Siegels bok her |
Innvandrere utgjør nå 12 % av befolkningen. Adresseavisens leder 29.4. ønsker flere mennesker velkommen med en av de vanligste feilvurderingene: Vi trenger flere hender til å skape «verdier». Uansett hva man mener om fargerike fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet er det er faktum at alle mennesker er netto forbrukere av begrensede ressurser. Mat, klær, bolig, fiber, vann, plass, energi og arealer forbrukes for at et menneske skal leve. Økosystemene må ikke tømmes, de må leve og omsette seg selv for å lage disse ekte verdiene. Dagens økonomi lever sitt eget liv, løsrevet fra virkelighetens ressursregnestykke.http://permaliv.blogspot.no/20...
Markedsøkonomien er basert på en medfødt positiv følelse, «pengefølelsen», opprinnelig arvet fra lenge før det fantes attraktive byttemidler, da slaktet i treet og veden til vinteren ga overlevelse. Problemet er at menneskelige verdifølelser har kort tidshorisont. Verden har fram til nå i praksis vært uendelig, og vi har derfor ikke arvet bremser som tar opp i seg globale størrelser og grenser. Verdensveggene er kommet svært nær. FNs miljøprogram advarer med større tyngde for hvert år at det går feil vei med verdens natur- og ressursgrunnlag. Jorda er allerede full av folk. I 2050 er det minst 9 milliarder mennesker på jorda. En grønn revolusjon til er ikke mulig. Det er ikke mer brukbart areal igjen på kloden. Det er dessverre ingen løsning å flytte en håndfull eller et titalls millioner mennesker til Norge, det vil knapt merkes på verdens lidelser og fattigdom. Det norske samfunnet vil imidlertid dermed bli en del av lidelsen. Alle «hendene» skal ha mat, hus, klær og fyring om vinteren. Det kan ikke fyres med utgåtte pengedata. Adressas leder henspeiler på at «hendene» vil gi økt kapital, det som av hele det politiske og økonomiske systemet oppfattes som «verdiskaping», men som i virkeligheten er det stikk motsatte.
Inn fra Strandgata ankommer man Gjøvik gård via en storslagen allè bestående av sembrafuru. Kanskje var det fordi man plantet denne furuarten ved hva som dengang var Nedre Gjøvik at sembrafurua har blitt så populær i distriktet? Ikke bare finner man den rundt omkring i byen, men også i nabokommunene, som ved kirkegarden til Aas kirke. Ved innkjøringa tilLena nordfra stod det inntil nylig ei mektig sembrafuru, men denne ble uforvarende hogget ned av Coop, som anså det som viktigere å få noen parkeringsplasser ekstra heller enn å bevare dette landemerket, en hendelse som avstedkom flere krasse leserbrev. Sammen med denne innflytteren fulgte en artig fugl, nøttekråka, som har de næringsrike frøene i konglene som favorittkost. I kongleår skaper denne fuglen liv og røre på Gjøvik gård, og man treffer også regelmessig på nøttekråka når man går tur på folkestiene i Øverbymarka. |
Mjøspromenaden strekker seg ca tre km hver veg nord og sør for Hunnselva, men nordover ligger den stort sett på baksida av RV. 4. Sørover derimot får man god kontakt med Mjøsa, og den ble etablert her på fyllmasser fra Fjellhallen for å komme på utsiden av flishoggeriet på Huntonstranda. Wikimedia. |
Etablering av hugelkultur ved den nordiske permakulturfestivalen i Hurdal |
Jeg liker begrepet "generert kompleksitet". Jeg tror på langsomme prosesser og langsiktig utvikling. Robuste systemer, hvis de skal være bærekraftige, må jo være i balanse. Her har vi mye å lære av biologiske prossser.
Gjøvik ble skapt av og ved Hunnselva, og fremdeles holder mye av næringslivet til i gamle industrilokaler som ble reist langsetter elva. Fra brua over til Gjøvik gård kan man nesten alltid få øye på fossekallen vinterstid. Klikk i bildet for forstørrelse eller lysbildeframvisning. |
Hunnselva forenes med Mjøsa |
Lønneallè på Gjøvik gård. Brua over Hunnselva ses i bakgrunnen. |
This video is hands down the best I’ve seen yet at covering all the bases of our present converging dilemmas in one quick (35 minute) hit. Over the years I’ve presented all of the issues covered in this video — hitting them from various angles and in different ways to try to drive the point home — but it’s excruciatingly difficult to cover each element sufficiently whilst giving the casual or intermittant reader a full overview simultaneously. The excellent use of imagery has enabled the creators of this little video to touch on each subject whilst joining up all those dots into the fuller picture. - Craig MackintoshRelated reading:
Former career mining professional Simon Michaux gives a public lecture describing the onset of ‘peak mining’ and its various implications for natural resource management. This talk was presented in Adelaide by the environmental group, Sustainable Population Australia. The presentation looks at the looming energy crisis, and plots peak gas, coal, uranium and other energy sources as we head towards a time of resource scarcity and radical societal change.
Whether they are caused by autohypnosis, undiagnosed schizophrenia, archetypes of the collective unconscious, the real existence of gods and spirits, or something else, these experiences happen to a great many people, they have done so as far back as records go, and religion is the traditional human response to them. If nobody had ever had the experience of encountering a god, an angel, a saint, an ancestor, a totem spirit, or what have you, it’s probably safe to say that we would not have religions. Human beings under ordinary conditions encounter two kinds or, if you will, worlds of experience: one that’s composed of things that can be seen, heard, smelled, tasted, and touched, which we might as well call the biosphere, and one composed of things that can be thought, felt, willed, and imagined, which we can call the noosphere (from Greek nous, “mind”). The core theory held by religions everywhere is that there is a third world, which we can call the theosphere, and that this is what breaks through into human consciousness in religious experience. - John Michael Greer
Thus the rationalist war against traditional religion in ancient Greek and Roman society succeeded in crippling the old faith in the gods of Olympus, only to leave the field wide open to religions that were less vulnerable to the favorite arguments of classical rationalism: first the mystery cults, then a flurry of imported religions from the East, among which Christianity and Islam eventually triumphed. That’s one of the two most common ways for an era of rationalism to terminate itself with extreme prejudice. The other is the straightforward transformation of a rationalist movement into a religion—consider the way that Buddhism, which started off as a rational protest against the riotous complexity of traditional Hindu religion, ended up replacing Hinduism’s crores of gods with an equally numerous collection of bodhisattvas, to whom offerings, mantras, prayers, and so on were thereafter directed. - John Michael Greer
Kyoto, civil religions are derivative, even parasitic, on theist religions. When you find a civil religion, you can be sure that earlier in the same society, there was a theist religion from which the civil religion has copied most of its basic ideas. What drives civil religions is the attempt to meet the same personal and emotional needs as theist religions, but without the challenge and burden of interaction with the theosphere. It's much more comfortable when you don't have to deal with anything in the universe that's potentially bigger or smarter than you are! - John Michael Greer
Vingården er bygget i jugendstil og står som en verdig representant for den tårnarkitekturen som tidligere karakteriserte Gjøvik, som en refleks av de tre markante bytoppene Hovde- Tranberg- og Bergstoppen. I dag er tårnarkitekturen oppgitt som et kjennemerke for byen og man har gått over til en stedløs internasjonal stil. |
Selv om Eiktunet friluftsmuseum blir som en miniatyr av Maihaugen i nabobyen Lillehammer, er utsikta desto mer spektakulær. Kafeèn, opprinnelig fra Seval i Vardal, tilbyr i helgene førsteklasses eplekake og rømmegraut. Mitt beste tips hvis man besøker Gjøvik ei helg i sommerhalvåret er å ta en kaffekopp på Eiktunet mens man nyter utsynet over Mjøsa, Helgøya, Skreifjella og det tilhørende kulturlandskapet, gjerne med ei varm eplekake til. |
Husmannsplassen Nysveen ligger på Eiktunet friluftsmuseum rett ovenfor byen. Om sommeren henger det bambusstenger på veggen til barna for å fiske karuss i dammen, som det er flust av under brua og inne i sivet. |
Kauffeldtgården ligger ved siden av biblioteket og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966, opprinnelig benyttet som bolig og verksted for læregutter, i 1854 solgt til Edvard Olsen fra Borregård og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri[1]. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag, her er kunstutstillinger og informasjon om byens glassverkshistorie med mer. Klikk på bildet for en forstørrelse, eller last ned en fullformatsversjon her. |
Bassengparken er Gjøviks første større park, og utmerker seg med de mange vakre hengebjørkene. Parken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Fogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og utviklet seg til en folkepark, med musikkpaviljong og det hele. Etter at Alf Mjøen skjenket gården Nedre Gjøvik, i dag Gjøvik Gård, til kulturformål, mistet Bassengparken sin betydning som kulturpark. Kanskje er dette i ferd med å endres, da det sommeren 2013 gikk et barneteater i parken. Dammen, som er på størrelse med et lite tjern, har også en god bestand av småsalamander. Klikk på bildet for en forstørrelse. |
Et lommenabolag, mye bedre enn den typiske isolerte eneboligen, men dog skapt etter et mekanisk verdensbilde og ikke et organisk verdensbilde, hva Christopher Alexander kaller system-A, gjennom adaptiv morfogenese |
@JMG:
"Damien, good to see you here again! Of course you're quite right, and we're fortunate here on this side of the pond to have two very common species (Canada geese and wild turkeys) that produce excellent quills."
Canada geese was introduced to Norway in 1936, and is now on the blacklist as an invasive species.
Still, I think we should be happy for it, as Norway is one of the countries that has invested most of it's natural resources into the financial market, replacing stuff we could trade in the future with numbers in the international stock market computers.
Sooner or later, probably sooner, someone will for sure choose to use the energy needed to run these computers for growing food, and all our fictive billions will be gone.
Then we cannot import food from all over the world anymore, and we'll have to eat canada geese, herring and potatoes. - Øyvind Holmstad
Greer answered:
Oyvind, Seattle had a major problem with Canada geese at one point, and it was solved in a very simple and natural way. Shortly after the collapse of the Soviet Union, a lot of Russians emigrated to the Pacific Northwest, and every year in the week or so before Christmas and Easter respectively, you'd see elderly Russian women show up in the city parks that were most plagued by geese, equipped with a loaf of cheap bread and a sturdy sack. They were good -- I never actually saw one nab a goose, though I saw some apparently empty sacks come back full -- and the natural process of predation reduced the goose population to a sustainable level in a few years. I highly recommend letting Norwegian grannies know about the technique...
In near future canada geese will become a blessing for Norwegian stomachs! Photo: Mike Peel |
To economists, there’s no distinction between money spent on Stuff that makes life better and money spent on Stuff that makes life worse. GDP treats both the same. If GDP goes up, we’re told we’re golden—even though it doesn’t actually tell us a thing about how we’re really doing as a society. In what I call the ‘Game of More’, politicians cheer a steadily growing economy at the same time as our health indicators are worsening, income inequality is growing and polar icecaps are melting.
But what if we changed the point of the game? What if the goal of our economy wasn’t more, but better—better health, better jobs and a better chance to survive on the planet? Shouldn’t that be what winning means? - Annie Leonard
Kathleen, you're welcome! As I see it, the value of a backyard garden, rabbit hutch, etc. isn't to pursue some phantom of independence, it's to learn some skills that will become increasingly valuable and useful as we continue to skid down the slope of decline, while also adding fresh nourishing food to the increasingly pasty and unhealthy mess being served up by our food industries. Would your kids be happier eating the bunnies themselves, by the way? - John Michael Greer
A small greenhouse to learn some skills that will become increasingly valuable and useful as we continue to skid down the slope of decline |
Another example? Consider the claim, endlessly regurgitated in textbooks and popular literature about the history of astronomy, that the geocentric theory—the medieval view of things that put the Earth at the center of the solar system—assigned humanity a privileged place in the cosmos. I don’t think I’ve ever read a popular work on the subject that didn’t include that factoid. It seems plausible enough, too, unless you happen to know the first thing about medieval cosmological thought.
The book to read here is The Discarded Image by C.S. Lewis—yes, that C.S. Lewis; the author of the Narnia books was also one of the most brilliant medievalists of his day, and the author of magisterial books on medieval and Renaissance thought. What Lewis shows, with a wealth of examples from the relevant literature, is that nobody in the Middle Ages thought of the Earth’s position as any mark of privilege, or for that matter as centrally placed in the universe. To the medieval mind, the Earth was one notch above the rock bottom of the cosmos, a kind of grubby suburban slum built on the refuse dump outside the walls of the City of Heaven. Everything that mattered went on above the sphere of the Moon; everything that really mattered went on out beyond the sphere of the fixed stars, where God and the angels dwelt.
The one scrap of pride left to fallen humanity was that, even though it was left to grub for a living on the dungheap of the cosmos, it hadn’t quite dropped all the way to the very bottom. The very bottom was Hell, with Satan trapped at its very center; the Earth was a shell of solid matter that surrounded Hell, the same way that the sphere of the Moon surrounded that of Earth, the sphere of Mercury that of the Moon, and so on outwards to Heaven. Physically speaking, in other words, the medieval cosmos was diabolocentric, not geocentric—again, the Earth was merely one of the nested spheres between the center and the circumference of the cosmos—and the physical cosmos itself was simply an inverted reflection of the spiritual cosmos, which had God at the center, Satan pinned immovably against the outermost walls of being, and the Earth not quite as far as you could get from Heaven.
Thus the Copernican revolution didn’t deprive anybody of a sense of humanity’s special place in the cosmos; quite the contrary, eminent thinkers at the time wondered if it wasn’t arrogant to suggest that humanity might be privileged enough to dwell in what, in the language of the older cosmology, was the fourth sphere up from the bottom! It takes only a little leafing through medieval writings to learn that, but the fiction that the medieval cosmos assigned humanity a special place until Copernicus cast him out of it remains glued in place in the conventional wisdom of our time. When the facts don’t correspond to the mythology of progress, in other words, too bad for the facts. - John Michael Greer
Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...