 |
| Brännkyrkagatan. I eldre tider i Stockholm var det vanlig at gater hadde "pukler" ved siden av hovedgata, fordi "puklene" fulgte berget. Mange av disse ble jevnet ut ved industrialiseringen, men på Södermalm finner man fremdeles flotte eksemplar. Wikimedia. |
 |
| Hvor trist ville ikke denne gata vært uten pukkelen! |
There is no way that retirement accounts can really be funded, except by taxing the younger generation. Over the years, we have used debt to such an extent that we have built up the myth that what we have (whether it be in bond values, or stock market values, or bank account values) can be measured by what is on our bank statements or statements from our brokers. In fact, in any year, all we have is what the “system” can produce, in terms of food, clothing, homes, educational output. There is some accumulated “stock” of things like roads, pipelines, electrical transmission lines, homes, and schools, but these need repairs every year, or they are likely to be unusable. Also, as realtors tell us, the value of a house is determined by “Location, location, and location.” If jobs and grocery stores go away (as well as water by pipeline), then an awfully lot of houses will cease to have value as well. The value of paper assets is likely to disappear, as our ability to make goods and services disappears.Det er helt klart at MDGs politikk vil framskynde en deflasjonær kollaps, noe enhver som er i stand til å tenke vil forstå hvis man leser Gail Tverbergs forrige essay "Deflationary Collapse Ahead?"
The thing we are in danger of losing is the “system” that holds all of this together. This is really the financial and international trade system. If we lose this, then we lose our ability to get replacement parts. We may very well lose the banking system, or at least the international component of the banking system. Without the current level of international trade, it is not possible to make complex things like computers and cell phones. In fact, it is really difficult to make high quality metals. Even trying to reuse metals for new uses takes a lot of energy. So it is likely to turn out that a local currency doesn’t buy much.
I am at a loss for saying what people should learn. To some extent, I am afraid that the break will be so great that we can’t prepare for it very well. There certainly are some things that will continue to function for a while–for example roads, and bicycles that currently are operating. But the whole idea that fossil fuels will still be available, but at a higher price, and if we can “use less,” we will be OK, doesn’t really make sense to me. Certainly tools we have today will continue to work for a while, and solar panels will work for a while, and they can operate devices that will work for a while. We can in theory make more things like wheelbarrows, by cutting down a lot of our trees and making charcoal to use in metal working. But even this would not get us back to our current level–the metals we would get would be mostly some reprocessed mixed metals. Deforestation would likely become a problem very quickly.
So I don’t really know how we should be planning for what is ahead, other than enjoying what we have now. A lot of people have different ideas for the future. Perhaps some of them will work. I can’t say that they won’t work, but a person has to be aware of the types of challenges we seem to be facing. - Gail Tverberg
Ja, det er nettopp det som er kjernen av misforståelsen til alle som tror det er massevis av ressurser igjen. De fatter ikke at gjeld er livsnødvendig for det systemet vi har i dag. Så hvis de ikke har klar en alternativ måte å drive verdensøkonomien på uten stadig mer gjeld -- og en realistisk måte å gjennomføre omstillingen på FØR systemet kollapser innen kort tid -- så har de rett og slett ikke begreper om hva det er vi står overfor. Og den alternative planen er det ingen som seriøst jobber med engang. Det hjelper ikke at Bongard har gode ideer heller hvis han tror det går an å trekke seg tilbake i årevis og avvente ting. - Eivind BergeVil til slutt legge igjen en kommentar fra min diskusjon med Eivind Berge under hans innlegg om BXT:
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.
Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.
Sissener vil selvsagt kalle Bongards demokratimodell for kommunisme. Det er et simpelt triks. Jeg kaller det "lommedemokratiet" eller et selveierdemokrati. Hva Sissener ikke har forstått er at markedsøkonomien har utspilt sin rolle, og at vi trenger et nytt system som ikke er gjeldsdrevet.Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk. – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111Løsningen ligger altså i overgangen fra massesamfunn til stammesamfunn. Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon er mitt eneste håp at vi får til denne overgangen. Det er bare synd at tidsfristen er så altfor kort!
Da jeg skrev essayet ovenfor hadde jeg fremdeles mest tillit til Greer, og at vi hadde flere tiår til rådighet. Nå ser det ut til at Gail har rett, og jeg finner hennes argumentasjon mest overbevisende. Du, Gail og Setreng har fått meg til å forstå at vår sivilisasjon er en stor bedrift, AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system), bygget opp som en leonardo dome.
Vi har løsningen, men tidsfristen er for kort, og vi er i ferd med å få hele AKIS i hodet. Stikkene som bygger opp rammeverket til AKIS vibrerer allerede, og kan begynne å løsne hver dag som helst.
Har såvidt begynt på artikkelen "Går bedriften Jorden konkurs?", og håper å få den ferdig til jul. Har det så altfor travelt. Burde ha skrevet en artikkel i uka. Synes jeg forstår sammenhengene bedre nå.
A) Vår sivilisasjon er i praksis bygget opp som en eneste stor bedrift, vi kan gi denne navnet AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system). Her henger alt sammen, likesom i enhver bedrift, hva Tverberg kaller "interconnectedness".
B) AKIS har form som en leonardo-dome.
C) AKIS er i ferd med å gå konkurs, rammeverket vibrerer allerede, og en deflasjonær kollaps vil si at vi får hele rammeverket eller leonardodomen i hodet.
D) AKIS er basert på individualisme og utgruppe-konkurranse i et massesamfunn. Denne drives av gjeld og pengene er limet som holder samfunnet sammen.
E) Bongard har lansert en løsning hvor vi organiseres oss som et stammesamfunn, basert på studiet av araberskriketrosten. Her overtar inngruppekreftene, som er koblet opp mot de "gode" kreftene i handikapprinsippet, som limet som holder samfunnet sammen.
F) Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon må denne organisasjonsmodellen, som Bongard beskriver som det absolutte demokrati, koblet sammen med økonomien, gjøres internasjonal, og vi må få en slags verdensregjering. Dette for å fordele verdens ressurser, da en industriell sivilisasjon kun henger sammen hvis den fungerer på et globalt nivå.
G) Overgangen til "stammesamfunnet" må gjøres mens AKIS fremdeles fungerer, etterpå er det for seint.
H) I beste fall har vi 10-20 år til rådighet, hvor f.eks. BXT kan kjøpe oss litt ekstra tid. Men det er sannsynlig at vi kun har ett til to år på oss for å få til en overgang til et nytt system.
I) Vår sivilisasjons fortsatte eksistens henger i en meget tynn tråd.
 |
| Her er den ekte Skomakargatan, i Gamla stan i Stockholm. Til venstre ligger barnehagen. Tenk å få bo i Gamla stan slik som denne faren, og kunne få levere sine barn med sykkeltralle i ei gate som går barnetv-klassikeren en høy gang! Det er dette vi Village Town-entusiaster drømmer om! Gamla stan er foreløpig Skandinavias eneste Village Town! Det beste stedet å reise til for oss som drømmer om å leve i en Village Town! |
Det trengs kanskje ikke omfattende studier for å vise at det er bedre å se utover fjell og natur enn det er å se rett inn i veggen til nabohuset. Men har det noe å si for helsa vår?Å bygge slik at man ser rett inn i veggen til nabohuset ville vært umulig hvis vi bygde opp lommenabolag. Nylig har jeg skrevet en artikkel om dette for Kulturverk, hvor jeg har oversatt Ross Chapins designnøkler for lommenabolaget.
- Design-nøkler for lommenabolaget: http://www.kulturverk.com/2015...
Jeg har også foreslått å bygge verdens første lommelandsby ved Skreia på Toten.
- Hvorfor en lommelandsby over Skreia?: http://www.verdidebatt.no/deba...
Her kunne man dyrket fram det beste i handikapprinsippet gjennom en intelligent bruk av inngruppa i designet. Samtidig har stedet unike kvaliteter, med utsikt over Mjøsa, de fagre totenbygder og opp mot Totenåsen, i tillegg til Lenaelva, som siger forbi nedenfor.
Atferdsøkologen Terje Bongard støtter helhjertet mitt initiativ. Dessverre har ikke mitt forslag falt i fruktbar jord på Toten. Deres uforstand har jeg med rette fordømt i essayet "Skreia er tapt i mitt hjerte": http://www.kulturverk.com/2015...
Jeg kan forresten forstå at bygdedyrene er livredde for å få verdens første lommelandsby på Toten, når man ser hva slags mellommenneskelige kvaliteter som gror her!
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.
Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.
Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk. – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111"...lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse." Ja, ikke akkurat de fremste kjennetegn ved bygdedyrene.
Men for å dyrke fram disse egenskapene ved inngruppa må man gå vitenskapelig til verks.
Hva vår egen atferdsbiolog Terje Bongard sier om mønster 37:
MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR.http://www.iwritewordsgood.com...
Ross Chapin har gått svært vitenskapelig til verks for å vise oss hvordan vi kan skape velfungerende inngrupper gjennom lommenabolaget. Hittil har jeg oversatt hans design-nøkler for lommenabolaget. Her spiller intelligente verandarom en nøkkelrolle. Design-nøklene for velfungerende verandarom er avgjørende for å knytte lommehusene til allmenningen i sentrum på en vellykket måte. Jeg håper å få oversatt også disse til norsk i løpet av 2016. Enn så lenge finnes de på engelsk her: http://www.pocket-neighborhood...
Ps! Det er ikke kun bygdedyr på Toten, her finnes også jordnære og kloke mennesker. Skulle noen av dere lese dette, håper jeg dere vil forstå hvilken forbrytelse det er mot menneskene å ødelegge dette unike stedet over Skreia med et suburbant helvete.
Nei, nei, nei … det er aldri for sent å være pessimist. Ingenting å skamme seg over heller, så det er bare å gi opp, bokstavelig talt. Det er ikke bra å holde inne for meget her i livet. Vi kan godt snakke litt om det nå hvis du vil.
Å stå på som best man kan er både mulig og vettugt, også for folk som er informert nok og ærlige nok til å være åpent pessimist. - Achsel Ford
 |
| Ankommer Stortorget fra Skomakargatan. Den barokke Storkyrkan, Stockholms domkirke, i bakgrunnen. Legg merke til kanonkula i hjørnet på bygget til høyre. Denne kan du lese mer om i wikipediaartikkelen om Stortorget. |
 |
| De historiske kafèene Kaffekoppen til venstre og Chokladkoppen til høyre. |
 |
| I den kalde oktoberlufta trenger man tepper og en varm kaffekopp der man sitter foran Kaffekoppen og nyter de vakre bygningene som omkranser Stortorget. |
 |
| Det Schantzska huset til venstre og det Seyfridtzska huset til høyre danner et nydelig kjærestepar. |
 |
| Til min store glede oppdaget jeg i arbeidet med denne artikkelen at mitt fotografi av Stortorget ved vår forrige tur til Gamla stan, er benyttet som hovedbilde for den svenske wikipediaartikkelen om dette spennende torget. Se større foto her. |
 |
| Samme motiv en folketom kveld i oktober. Wikimedia. |
 |
| Stortorget sett fra Köpmangatan. |
In principle, members of high-functioning groups are focused on the success of the group as a whole rather than on who should get credit or blame within the group. Harry Truman said, "It is amazing what you can do if you do not care who gets the credit." Similarly, groups get more done when unconcerned with assigning blame.
Rather than spend energy accounting for past individual credit or blame, it is better to invest lessons from the past into future good group decisions. When I believe in my group I know that, over the long run, what is good for the group will be good for me - probably better for me than I could ever have achieved on my own.
Practical Tip: Give your ideas and efforts to the group without conditions, without lingering ownership. Welcome contributions from others without jealousy, without resentment. Show public appreciation for others in your group. Own your share of things gone wrong and credit the group for things gone right.
A mark of a high-functioning team is that each member wants to make other members look good.
I am not sure we are smarter than yeast. - Gail TverbergVi liker å se på oss selv som en del av en superorganisme, hva vi kaller sivilisasjonen. Dette er feil, da vi er del av en gjærkultur, som vi har gitt navnet globalisert kapitalisme. Akkurat som for gjær er det her om å gjøre å fortære våre ressurser raskest mulig, for så å dø ut. Gjær forbruker sukker. Vi olje og andre ressurser.
But, by contrast, in the early phases of industrial society which we have experienced recently, the pattern languages die.
Instead of being widely shared, the pattern languages which determine how a town gets made become specialized and private. Roads are built by highway engineers; buildings by architects; parks by planners; hospitals by hospital consultants; schools by educational specialists; gardens by gardeners; tract housing by developers.
The people of the town themselves know hardly any of the languages which these specialists use. And if they want to find out what these languages contain, they can’t, because it is considered professional expertise. The professionals guard their language jealously to make themselves indispensable.
Even within any profession, professional jealousy keeps people from sharing their pattern languages. Architects, like chefs, jealously guard their recipes, so that they can maintain unique style to sell.
The languages start out to being specialized and hidden from the people; and then within the specialties, the languages become more private still, and hidden from another, and fragmented." – Christopher Alexander, "The Timeless Way of Building", side 231-232Hvordan man bygger naturhus skulle vært fritt tilgjengelig for alle og en integrert del av kulturen. Dette ønsker ikke de profesjonelle: "The professionals guard their language jealously to make themselves indispensable."
Hva vi ser er at kulturen har blitt fratatt folket gjennom diverse forskrifter, som TEK 10. Myndighetene ønsker ingen delingsøkonomi, hvor kunnskapen man trenger for å bygge levende nabolag ligger fritt tilgjengelig for alle, i form av generative koder og mønsterspråk. Forskrifter er uegnet for å skape byggverk som er på parti med livet, da de forutsetter et mekanisk verdensbilde. Generative koder foreskriver derimot en utfoldelse, slik som i DNAet.
Vi må bare innse at stats-/markedsduopolet er allmenninghetens fiender, og at vi trenger en allmennings-transformasjon hvor staten og markedet spiller rollene som allmenningenes underdanige tjenere og tilretteleggere!
- COMMONS TRANSITION: http://commonstransition.org/
Humanbiologen og forskeren Terje Bongard angriper vekstparadigmet og det fremmedgjørende storsamfunnet i en åpenhjertig samtale med James Alexander Arnfinsen, redaktør for Levevei.no, som vi her gjengir som podcast. Bongard utdyper med bakgrunn i sin bok «Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon», hva som ligger til grunn for hans samfunnssyn, som har sin bakgrunn i fagfeltet human atferdsøkologi, som han tok doktorgraden i. Gjennom forskningsresultater viser han til at menneskets atferd er bundet av evolusjonære biologiske disposisjoner som og avtegner seg i kultur og sivilisasjon. Denne atferden er avgjørende å forstå for å kunne regulere og motvirke destruktiv menneskelig virksomhet, som overforbruk og naturødeleggelse, er Bongards tese.Personlig håper jeg at inngruppa kan bli et paradigmeskifte, og at vi kan evolvere en bevissthet om at vi ikke er individualister, men inngruppe-vesener.
Bongard fremmer inngruppen som eneste bærekraftige modell for et samfunn i økologisk balanse, det vil si lokalsamfunnet, eller småsamfunnet. Dette fordi det er i de små transparente samfunnene at vi ansvarliggjøres som enkeltmennesker overfor fellesskapet, gjenneom korrigering og oppmuntring. I en inngruppe så har mennesket oversikt og følelse av tilhørighet og samfunnet gir dermed mening, fremfor det globaliserte storsamfunnet som fremmedgjør og dermed fremmer ansvarsløshet og utrygghet for individet. Videre beskriver han hvor vanskelig det er å fremme alternativer akademisk og politisk som ikke følger styrende konsensus, og dermed får ikke samfunnet den nødvendige korreksjon for å kunne motvirke den katastrofe natur og menneske beveger seg mot nå. Bongard erkjenner i samtalen at det er radikale løsninger som behøves, det nytter ikke å flikke på noe som ikke fungerer, politisk nytenkning og fundamental holdningsendring må til. - Kulturverk
Det er antagelig slik paradigmeskifter folder seg ut. Ikke brått og brutalt, men gradvis snikende og snirklende. Endringer kommer som regel ikke gjennom brutale revolusjoner, men siver snarere langsomt inn i hodene våre. Vi er skråsikre på at ting er slik vi mener de er – og etter noen år er vi visst ikke det allikevel.
Hvis det finnes noe slikt som paradigmeskifter, så likner de mer på evolusjon enn revolusjon. - Erik Tunstad
 |
| Svartmangatan i Gamla stan i Stockholm är en av stadens äldsta gator. Den var från början en av de huvudgator som utgick från Stortorget; de andra var Köpmangatan och Skomakargatan. Första gången som Svartmangatan omtalas är år 1437, gatan som man gaar aff stora torghit til suartbrödhra. På 1400-talet förekommer både Svartbrödragatan och Svartmunkegatan det anmärkningsvärda är att någonstans "på vägen" ändras förleden under 1600-talet och ersätts av Svartman-. Det finns inget belägg för att dominikanerna, svartbröderna även kallats svartmän. Det troligaste är att namnet Svartbrödra/Svartmunkegatan påverkats av Köpmangatan och ombildats i analogi med detta. Les mer hos svenske Wikipedia. Read about the Svartmangatan Street at Wikipedia. Wikimedia. |
 |
| Nesten hver gang jeg sjekker finner jeg at mine foto fra Wikimedia Commons er benyttet et nytt sted, dette er inspirerende. I dag var det ekstra inspirerende å se at mitt foto benyttes som inspirasjon for en inspirasjonsdag på Maihaugen, som finner sted i morgen. INVITASJON TIL INSPIRASJONSDAG OM LOKALHISTORIE. Wikimedia. |
Zurich (AFP) - A tiny Swiss bank specialised in financing social and environmental projects will on January 1 go where no retail lender has gone before, applying negative interest rates on individual clients.- Swiss alternative bank breaks negative rates taboo
The Alternative Bank Schweiz (ABS) caused shockwaves with a letter sent to all clients in mid-October informing them that it would begin imposing interest charges on deposits in 2016.
For current accounts, the bank said it would impose a -0.125-percent rate, while slapping a -0.75-percent rate on client deposits higher than 100,000 Swiss francs ($98,650, 92,420 euros).
So far individual depositors have been shielded from the burn of decisions by several central banks, including Switzerland's, to introduce negative interest rates to light a flame under growth or ward off unwanted currency investors.
ABS, which grew out of the ideals the 1960's protest movement, justified the unprecedented development by saying it would provide manoeuvering room for financing "meaningful projects".
The move did not go unnoticed in Swiss financial circles as banks in the wealthy Alpine nation search for ways to deal with the negative rates imposed on them by the central bank in January.
 |
| Sentralbanksjef Øystein Olsen puster oss i nakken nå, og begynner å snakke om negativ rente. Men det er enda tid til å lure udyret for byttet. Gail Tverberg foreslår å gi bort pengene til veldedige formål. Foto: Heiko Junge/NTB SCANPIX. |
 |
| Wikimedia |
Michel Bauwens and I shared an onstage conversation about “open cooperativism,” and especially the new efforts to devise “platform cooperativist” models to challenge Uber, Airbnb and other “death star” platforms that exploit social communities without reinvesting in them or sharing the benefits. - David Bollier
Uansett hvor godt et hus er, om det eksisterer i et vakuum, fungerer det ikke. Det må være en del av synergien i et levende nabolag. - Bill Struever, utviklerSmåhus får mye presse i disse dager. De fanger vår fantasi, pirrer vårt redeinstinkt, og oppmuntrer oss til å vurdere muligheten for å leve med mindre boliglån eller lavere leie. Presset mellom økonomi og et monokulturelt boligmarked tenker millenniere, single, voksne, barn og eldre, at smått er svaret — eller i det minste at "ikke så stort" er nøkkelen. Småhus-advokater hjelper oss med å raffinere hvordan vi kan leve stort i små rom, med smarte nedfellbare senger, under-trappa-lagring, nisjer, og alkover.
 |
| En illustrasjon av den ultimate delingsøkonomien |
Yes, people have a hard time understanding that physical things cannot grow forever. Ecosystems usually have a balance between efficiency and resilience but human societies only went for the first because of cheap energy. - FenixorI grunnen godt observert. Det finnes ikke fnugg av resiliens i vårt samfunnssystem. Vår sivilisasjon er som en kropp uten immunforsvar.
I think what also goes with the Tower of Babel analogy is the use of increased debt. As long as everyone was pretty much equal, and there was not a lot of technology used, it was possible to simply trade among neighbor’s for one’s need. Neighbors could take turns building each others’ homes. Each citizen who had a horse for transport could raise it on his own land, and perhaps build a simple cart to pull behind the horse.
Once we start adding technology, we need more materials from a distance, and more capital goods. We start needing a lot more debt to support our infrastructure. We build our debt / GDP ratio higher and higher, as we add more technology and more promises as to what all of the capital goods might produce. Of course, if there is not a continuing supply of cheap energy supplies, the whole tower falls down. - Gail Tverberg
 |
| Hvis noen engang vandrer etter Olteruddalen og kommer over et almeholt, vil de kanskje undres? Forklaringen er at det er noen almeplanter jeg fikk med meg fra Biri planteskole før den brant, som jeg forsøkte her langt oppe i Øverskreien på Toten. Og forsøket har gått over all forventning, de spruter i veg, og heller ikke rådyra ser ut til å være interessert i dem. Trolig smaker de litt bittert. En gang kan man forhåpentligvis sitte under kjempestore almer og lytte til sangfuglene og Olterudelvas sang her opp mot Totenåsen. Wikimedia. |
 |
| Mårten Trotzigs gränd är en gränd i Gamla stan, Stockholm, och fick sitt namn fastställt 1949. Gränden är endast 90 cm bred och är därmed Stockholms smalaste gränd. Les mer hos Wikipedia. Wikimedia. |
 |
| Narrow Streets For People, by the extraordinary urbanist Nathan Lewis! Wikimedia. |
The misnamed 'sharing economy' from AirBnB and Uber nevertheless shows the potential of matching idle resources. Co-working, skillsharing, ridesharing are examples of the many ways in which we can re-use and share resources to dramatically augment the thermo-dynamic efficiencies of our consumption.Se også denne rapporten (pdf) om delingsøkonomien.
In the right context of co-ownership and co-governance, a real sharing economy can achieve dramatic advances in reduced resource use. Our means of production, inclusive machines, can be mutualized and self-owned by all those that create value.
Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...
