 |
| Fordi det skulle være plass til alle, ble det til slutt ikke plass til Grythengen😢 Men vi skal få til en minne-storhaug over enga vår, vi, slik at den aldri glemmes👍 Alle fossemøllinger er forpliktet til å delta i å reise minne-storhaugen over vårt fedrealter, dette er en fedrearvs-plikt👉 -Flickr. |
Vi nærmer oss det store minneåret 2021 med stormskritt, etter at året for det store stabbursjubileet ebber ut, et jubileum som endte i den ytterste tragedie, med tapet av gardskoronaen etter Østvollen.
Hva som nå er målet er å etablere en stor minnegravhaug over fossemøllingættenes fedrealter Grythengen, og da kan det være nyttig å ta en titt på hva storhaugene representerte:
Storhaugene lå som regel i direkte tilknytning til bosetningsområder. Ved å oppføre monumentale gravhauger kunne innbyggerne uttrykke at her bodde det en stor og innflytelsesrik slekt med ressurser til å reise små fjell.
Når forfedrene var hauglagt i området viste det dessuten slektens langvarige tilstedeværelse. Haugene legitimerte dermed også makten og eiendomsretten til de nåværende beboerne." - Lisbeth Skogstrand
Å reise en storhaug var et stort arbeide, hvilket det også vil bli å reise en minne-storhaug over enga vår, på linje med Raknehaugen.
"Ved å oppføre monumentale gravhauger kunne innbyggerne uttrykke at her bodde det en stor og innflytelsesrik slekt med ressurser til å reise små fjell."
Det er svært viktig at alle fossemøllinger trår til nå, i tiden fram mot det store minnestevnet, slik at det blir klart for alle i ettertiden at her fra Grythengen kom det en stor og innflytelsesrik slekt, fossemøllingsætta, med ressurser til å reise små fjell. Minnet om vår slekt, vår historie og vårt fedrealter skal med minne-storhaugen vår virkelig ruve i historien, slik at vi aldri glemmes!
Det er mye som må gjøres, å samle minner blir som å bære steiner til storhaugen vår. Alle fotografier må samles inn, organiseres, informeres og lastes opp til Flickr. Vi må lage til ei imponerende minnebok over Grythengen. Minnestien etter Olterudelva må på plass. Hele vår historie må graves fram, hvem vår stamfar herr Fossemøllen den yngre var, hvor han kom fra, etc. Stabburet må fylles med minne-utstillinger og innrammede fotografier fra enga vår.
Skal prøve å få tatt noen nye fotografier av slektstavla vår de kommende dagene, slik at alle fossemøllinger kan spores opp og informeres om minneåret 2021, det store minnestevnet i Grythengen, samt ikke minst den store minne-storhaugen vi skal etablere over fossemøllings-ættenes fedrealter!
 |
| Utsnitt av Store Fiskelausen på Totenåsen i rimfrost. I dette området skulle stått Skreia vindkraftverk. -Wikimedia. -Flickr. |
"Bildet er fra Finnskogleden. Det skulle man jo ikke trodd. Men skogen i bakgrunnen er altså Finnskogen, den trolske og mystiske. I århundrer har skogfinnene drevet sitt virke her, innvandret fra Finland gjennom Sverige, en berikelse for vår kultur, en fantastisk historie og kulturhistorie. Nå er det dere ser her, masseuttaket til Kjølberget vindkraft. Det er tyske EON, som har solgt til blant andre den tyske byen München, ved kraftselskapet der, Stadtwerke München. Det er en tragedie av nasjonalt format, og kanskje internasjonalt. Det er Finnskogleden. Og det er et europeisk land sin behandling av en nasjonal minoritet." - Eivind Salen
Er det noe mer å tilføye? De har tatt Finnskogleden, Kjølberget og Hans Børlis rike. Hva vi har med å gjøre er ufattelig. Norge og norsk forvaltning har fallert til et lavmål som vel verden aldri tidligere har sett. Vi har kollapset på alle nivå nå. Kjølberget er borte, gardskoronaen i Grythengen er borte. Ja, alt og alle forsvinner rett og slett. Helt klart vi har sporet av, det norske folk og den norske nasjon er på full fart mot fjellveggen. Vi må stanse og finne tilbake til der det gikk galt, og spore over til en helt ny retning!
 |
| Berglund er en gammel husmannsplass etter Nordliavegen, på størrelse med Grythengen, men det har gått galt med denne plassen også, på samme vis som med engene i Øverskreien, dvs. Holmstadengen, Grythengen og Overnengen. Men i det minste fikk jeg et flott bilde av låven! Fotografiet har vært vist tidligere, men har her varmet det opp litt ekstra i høylysene. Dette kan være et motiv som kan gå som prints, men får avgjøre denne saken sammen med jentene over nyttår. Ah, Berglund, dette betyr naturligvis at denne plassen var en husmannsplass, en lund, under Berg gård vist nedenfor. På samme vis som Grythengen var ei eng under Grythe. -Wikimedia. |
Har de siste dagene blitt kjent med fargefotografi-pionerene Saul Leiter og Ernst Haas, men disse var jo nordeuropeiske jøder, og er det noe man ikke kan sammenligne seg med er det askenasiske jøder, kreative genier hele bunten.
Men kom i tanker om, hvilke samtidsfotografer er det jeg setter høyest? Her må innrømmes at jeg ikke er den som har best oversikt, men av de jeg kjenner til, har jeg kommet til at mine to favoritter er Olemartin Evensen og Aows. Så det var verdt turen til Abelvær for å bli kjent med Olemartin, selv om det faglige utbyttet var magert, hvilket ikke kan skyldes på kursleder, men undertegnede, da grunnlaget var for dårlig.
Men Olemartin er helt rå, fatter ikke at han får det til. Han lager bilder både i farger og svart-kvitt, hvor han er en mester i Photoshop.
Både Olemartin og Aows er eksempler på at det er de 20 centimetrene bak kameraet, som er de avgjørende, og ikke de 20 centimetrene foran kameraet. Olemartin driver på med en eldgammel EOS 6D, mens Aows benytter gamle generasjoner Sony a7 med billige Tamron-zoomer.
Aows gjør det hele enkelt med å redigere alt i Lr CC, hvor de svart-kvitt fotografiene han drar ut av all denne enkeltheten, er helt rått!
To fantastiske fotografer, en spanjol og en nordmann, hvor når sant skal sies, hadde jeg valget mellom en print av Permaliv og en av disse to, ville valget vært enkelt, i egen disfavør. Men dette kan jeg selvsagt ikke fortelle til noen😔
 |
| Berg gård etter Nordliavegen. -Wikimedia. |
Har tenkt litt på fotografi-logistikken i natt, og kommet til at jeg dropper printer, og heller satser på jpeg-prints hos Flickr og Etsy. For hvordan i all verden skal man kunne drive med noe slikt med barn i huset? Kontoret er lekerom, og stuebordet er lekse- og tegnebord. Så nei, kan ikke se at det går med egen printer før jentene blir litt større.
Men jeg gjør de beste fotografiene mine så gode jeg kan i jpeg, hvor jeg skarper dem opp for prints, og lagrer en skrivebeskyttet utgave i en egen samling hos Flickr. Deretter bestiller jeg billigste utgave av hvert print, slik at jeg kan se det er bra nok, disse kan jeg også vise fram til de som evt. er interessert.
Jentene får bli med å velge ut de beste fotografiene, kun det aller beste kan bli prints.
Skulle noen ønske aller beste kvalitet, må dette gjøres i foto-laboratoriet på Gjøvik, så får man ta med råfilene dit, og evt. ramme dem inn hos Gjøvik rammeverksted. Men dette blir kun etter forespørsel.
Ellers blir jeg med i Toten fotoklubb over nyttår, og kanskje kan man der gå til innkjøp av felles skriver?
For foto-bøker er ikke det avgjørende kvaliteten på bildene, men hvordan de passer inn i en historie. Fotobøker lager jeg også hos Flickr, det gjelder å ikke spre seg for mye, og her begynner jeg med ei enkel, lita fotobok av Holmstadengen.
For stock-photo holder jeg meg til Adobe, i alle fall til vi får en god samling der. Det ser ut til at man ikke bør laste opp flere enn ti fotografier samtidig, da det er så mye fram og tilbake med stikkord, titler, kontrakter etc. Så man får laste opp i puljer på maks ti bilder om gangen, til man får noe godkjent, og ta dette litt om litt.
Videre tenker jeg å forlate Lr CC med tiden, men får ta dette litt om litt også. Capture One kommer med en ny versjon nå, skal bli spennende å se hvordan den blir, men har nå mest tro på nye Luminar AI. Dette blir en slags Photoshop for dummies, og passer derfor utmerket for meg.
 |
| Hvor har det blitt av alle London-fotografiene mine? Finner dem ikke på minnebrikkene, ikke i skyen og ikke hos Flickr? Siste håp er at de kan ligge på en harddisk i Hurdal. Et eksempel på hvor håpløst det er å fotografere familien i RAW, det blir bare til at man ikke orker å redigere dem med det samme, så blir de glemt, og til slutt borte. Nei, familie må foreviges i jpeg, så laster man bare bildene rett opp til Flickr. Derfor skal det bli så godt med Fujifilm X-T200 som familiekamera, da dette kameraet er en jpeg-fotografs drøm. Satser på å fotografere i Adobe RGB, og håper dette jpeg-formatet fungerer godt hos Flickr? Da har man litt ekstra å gå på i fargene ved utskrift. -Wikimedia. |
 |
| Tower of London. -Wikimedia. |
Her kom jeg over et tidligere uredigert og upublisert fotografi fra turen vår til London vinteren 2018, og da var det kaldt, skikkelig kaldt. En stressetur kona fant på, men ganske morsom, selv om jeg egentlig ikke fikk tatt så mange bildene. Hadde kun min 70D da, som jeg håper å selge, men man får vel bare smuler for dette tenker jeg.
Londonerne var middels hyggelige, de aller hyggeligste menneskene vi har truffet, var de i Praha, en utrolig hyggelig by. Vi bodde fremdeles på Gjøvik denne tiden, men der har det blitt uhyggelig der! Så nå er vi her, og her er vi stort sett inne, da det ikke er noe ute lenger, vi klarte rett og slett å ta knekken både på kulturen og landskapet vårt.
Espen Barth Eide mener derimot vi er ute, men han mener vel utenfor, da PermaLiv har identifisert ham som woker:
Så dette er en meget farlig fyr, som både James Kalb og the Catholic World Report advarer mot!
"Dette er virkelig ikke en tid for enkle løsninger, for å sette “oss” opp mot “dem”, eller for å utstede fagre løfter om å bringe fortiden tilbake, slik populismens profeter prediker."
Her går Barth Eide rett i strupen på PermaLivs nye visjoner om å bringe tilbake den skjønne tiden, gjennom nye høybedehuslandsgrendeklynger omkring Totenåsen, hvor han stempler hybedehuslandsgrendeklynga som en enkel løsning, noe den slettes ikke er. Å få til en perlerad av høybedehuslandsgrendeklynger er tvert imot svært vanskelig!
På toppen av det hele stempler han PermaLiv som en populistisk profet, men han ville vel sagt det samme om apostelen i Holmstadengen, så vi får ta dette som en hedersbetegnelse. Uansett har Barth Eide med sine uttalelser satt PermaLiv kraftig opp mot wokerne, mot DEM, som han representerer. Snakker om å snakke met to tunger!!!
 |
| Gamlevegen etter Holmstadengen. -Wikimedia. -Flickr. |
Spatial Healing: Bridging Space and Place through the Concept of Wholeness
Bin JiangUniversity of Gävle, Sweden http://giscience.hig.se/binjiang/
I am going to talk on …
A good space has a healing effect.
Mechanistic view of space (Newton, Leibniz, and Descartes).
Organic view of space (Whitehead, Alexander).
Wholeness (or living structure) as a mathematical structure of physical space (external).
Place is human-experienced space (internal).
Two laws of living structure: scaling law and Tobler’s law.
Goodness of space is a matter of fact rather than opinion
Two devastating results
The first was that the “I” went out of our world-picture. The picture of the world as a machine doesn’t have an “I” in it.The “I”, what it means to be a person, the inner experience of being a person, just isn’t part of this picture.
The picture of the world we have from physics, because it is built only out of mental machines, no longer has any definite feeling of value in it: value has become sidelined as a matter of opinion, not intrinsic to the nature of the world at all.
Alexander C. (2002–2005), The Nature of Order: An essay on the art of building and the nature of the universe, Center for Environmental Structure: Berkeley, CA
Er det noe vi må være sikre om å få til for de nye høybedehuslandsgrendeklyngene rundt Totenåsen, er det å bygge solide bruer mellom rom og plass, gjennom konseptet om helhet, som er et faktum, og ikke en personlig preferanse.
Egentlig burde man gjort dette med denne gamle husmannsplassen vår også, slik at den kunne fullbyrde sin gjerning som et ikonmaleri etter Dahlsleden rundt Totenåsen.
Men nå får vi dokumentere hva her var, og ta med oss det beste fra grenda vår inn i de nye grendeklyngene våre, hvor gardskorona-trellisen over gamlevegen etter Holmstadengen er noe av det mest verdifulle vi fremdeles har tilbake.
Stabburet etter oldefar kommer også høyt opp, men dette tar vi med oss, da man får berge hva som berges kan.
A good sense of feeling such as pride, belonging, well-being, and
healing.
A bad sense of feeling such as anxiety, stress, fear, and
uneasiness.
A good place = living structure.
A bad place = non-living or dead structure.
A full spectrum between living and non-living structures: degree of
livingness.
Tuan Y. F. (1977), Space and Place: The perspective of experience, University of Minnesota Press:
Minneapolis.
"Karl Marx reduced humanity to economics. CRT does the same but with a wicked twist: they reduce humanity to a perpetual power struggle where economics manifests as a marker rather than an ultimate cause. The ultimate cause is the now all-too-familiar invention of the nineteenth-century anti-philosopher Friedrich Nietzsche: The Will to Power.
"And do you know what “the world” is to me? Shall I show it to you in my mirror? This world: a monster of energy […] —do you want a name for this world? A solution for all its riddles? […] —This world is the will to power—and nothing besides! And you yourselves are also this will to power—and nothing besides! (The Will to Power §1067)."
This is the world where social justice is a mask worn by those who seek power. It has nothing at all to do with the concept of justice, quite the opposite. The number of people who have bought into this macabre charade, judging from the number of racial reeducation training programs popping up like pustules from Seattle to New York , is astounding. It seems like we are living in an Idiocracy where irrationality reigns. Early on in Oliver Stone’s film Platoon the narrator states it plain, “Hell is the impossibility of reason.” This is where the will to power inevitably leads. Must we abandon all hope and fall to our knees in obedience?" - Jack Gist
- Hubris or Bust: The blind march of racial reeducation
 |
| Etter gardskoronaen nederst i Holmstadengen. -Wikimedia. |
Tenk det, slik var gardskoronaen etter Østvollen i Grythengen også i våres😰
What is a place?
A place is human experienced space.
A good sense of feeling such as pride, belonging, well-being, and
healing.
A bad sense of feeling such as anxiety, stress, fear, and
uneasiness.
A good place = living structure.
A bad place = non-living or dead structure.
A full spectrum between living and non-living structures: degree of
livingness.
Tuan Y. F. (1977), Space and Place: The perspective of experience, University of Minnesota Press:
Minneapolis.
- Professor Bin Jiang
---
Så Grythengen har gått fra å være en god plass full av stolthet, tilhørighet, velvære og en helende effekt, til å bli en plass preget av angst, stress, frykt og uro. Johan Grythengen ville grått seg til døde!
Og med tapet av gardskoronaen forsvant den siste lille rest av livfullhet. Men jeg får prøve å bygge den opp igjen som best jeg kan, selv om det nok bare er skjora som synes den nye gardskoronaen i Østvollen er vakker. Her holder det til ei stor og mektig skjor, tenker skjora.
 |
| Green & White. -Wikimedia. |
 |
| Kaffekjelen over grua i Holmstadengen. -Wikimedia. -Flickr. |
"And do you know what “the world” is to me? Shall I show it to you in my mirror? This world: a monster of energy […] —do you want a name for this world? A solution for all its riddles? […] —This world is the will to power—and nothing besides! And you yourselves are also this will to power—and nothing besides! (The Will to Power §1067)."
This is the world where social justice is a mask worn by those who seek power. It has nothing at all to do with the concept of justice, quite the opposite. The number of people who have bought into this macabre charade, judging from the number of racial reeducation training programs popping up like pustules from Seattle to New York , is astounding. It seems like we are living in an Idiocracy where irrationality reigns. Early on in Oliver Stone’s film Platoon the narrator states it plain, “Hell is the impossibility of reason.” This is where the will to power inevitably leads. Must we abandon all hope and fall to our knees in obedience?" - Jack Gist
- Hubris or Bust: The blind march of racial reeducation
Dette er woke-bølgen i klartekst, som Kalb skriver om i sitt siste essay. En av grunnene til at vi bør konsentrere det lille som er igjen av bedehus-bevegelsen til Solhøy bedehus i Nord-Hurdal, da vi vil ha nok med å forsvare dette ene bedehuset mot wokerne. Trolig bør de nye høybedehuslandsgrendeklyngene rundt Totenåsen også ha forsvarsverk rundt seg, da det er ingenting wokerne hater mer enn bedehus og den skjønne tiden.
Vi ser også her grunnen til at Holmstadengen faller ned uten at noen bryr seg, verken med å dokumentere stedet eller på annet vis, dette er et passivt angrep på høybedehuslandet, som snart vil utvikles til aktive angrep. Det lille som er igjen av bedehuskunst, bør man være parat til å grave ned og gjemme bort, på samme vis som da rødegardistene marsjerte innover landsbygda i Kina under Mao.
Vår apostel i Holmstadengen er wokernes fremste eksempel på et selvfølgelig hatobjekt, en kvit, middelaldrende, kristen mann, uten status og posisjon i samfunnet. Eller rettere sagt, de mener han burde vært uten status og posisjon i samfunnet, men det var han ikke under den skjønne tiden og høybedehuslandet, da dette var en tid hvor fattigfolket hadde tatt Ordet ut av hendene på geistligheta, hvor de nå forvaltet Ordet selv.
Nå er skammingen i engen alt hva wokerne mente vår apostel skulle vært, en deplorabel, en samfunnsforlatt, en ekskludert, og wokerne gledet seg storlig da han ble fratatt sin status og posisjon i samfunnet, den gang han ble avrevet sine industrielvetradisjonsverdighetsklær.
Håper jentene liker deres nye Fujifilm X-T200 de får i julegave? Kanskje litt dumt å ha to kamera-systemer, fordi da blir det vel bare til at jeg kjøper inn masse optikk til begge systemene, men skal i alle fall nå forsøke å selge Canon-utstyret mitt, selv om det nok ikke er mye man får for dette lenger.
 |
| Er det en røkelsesrøyksky vi her ser over Holmstadengen? -Wikimedia. |
Da ble jeg bitt av stock-photo-basillen, så får vi se hvor lenge det varer, men blir jentene bitt også, kan dette være en inspirasjon til å fange masse flotte fotografiske minner fra den tiden vi er her i fedrealteret for fossemøllings-ættene på Toten, dette kan vel dreie seg om omkring 500 mennesker.
Men som sagt lenger ned her, himmelengene og grenda mi er i ferd med å brenne ut nå, det beste vi kan håpe på er å skape en røkelsesrøyksky over hva her var, slik at ikke alt bare forsvinner ut i det tomme intet. Foreløpig er de to eneste virkemidlene vi har til rådighet, fotografiet og minnestien etter Olterudelva.
Hva som virkelig ville vært stort, var hvis vi på sikt kunne skape en røkelsesrøyksky av høybedehuslandsgrendeklynger rundt Totenåsen, hvor grenda mi kunne gjenfødes i nye former. For husmannstroen, den var en grendetro, del av en grendekultur. Et bedehus må være en del av ei levende grend, som menneskene kjenner stolthet over og tilhørighet til, men selv har jeg ingen av delene lenger for grenda vår.
Så hva annet kan man da gjøre enn å gå i dybden av hva her var, for så å forsøke å gjenskape nye høybedehuslandsgrendeklynger rundt åsen vår?
Min anbefaling er derfor at vi avslutter alle bedehusene som ble reist i vår apostels fotspor rundt Totenåsen, med unntak av Solhøy bedehus i Nord-Hurdal. Dette er det bedehuset rundt åsen vår som har tilbake størst skjønnhet, og som ligger flottest til, samt at vi her finner de mest intelligente og ressurssterke menneskene, brennsætringene!
Alt dette for å kunne styre mest mulig ressurser inn mot Dahlsleden og etableringen av nye høybedehuslandsgrendeklynger. For vi kan ikke fortsette å leve lenger slik vi gjør nå, i utbrente enger og grender, uten skjønnhet, samhold og framtidshåp.
Allikevel, vi skal ikke kun forlate de eksisterende bedehusene sånn uten videre, først må vi lage til ei minnebok for hver av dem, en minne-portfolio, samt et minnestevne, etter modell av det store minnestevnet i Grythengen.
 |
| Et livsstils-fotografi jeg har stor tro på. -Flickr. |
Her er en i min situasjon, som ønsker å skaffe seg litt passive inntekter på si. Men ikke mye å skryte av foreløpig, med 1USD i måneden.
 |
| Nok et livsstils-fotografi fra kammerset, fant fram Sony'n nå:-) -Flickr. |
 |
| Mer stock-photo:-) Det viser seg at det er livsstil, abstrakte mønstre, samt helse, det er størst marked for. Livsstil er det masse av her i enga, abstrakte mønstre må vel også gå an å finne, og for helse får kona lure med seg jentenes nye Fujifilm X-T200 på jobb på eldresenteret. -Flickr. |
 |
| Kanskje kan Skrukkeli-kaninen vår tjene inn igjen seg selv gjennom stock-photo? Ja, den hopper opp og ned på lokket, inn og ut av buret sitt helt selv😃 -Wikimedia. |
Håper jentene liker deres nye Fujifilm X-T200 de får i julegave? Kanskje litt dumt å ha to kamera-systemer, fordi da blir det vel bare til at jeg kjøper inn masse optikk til begge systemene, men skal i alle fall nå forsøke å selge Canon-utstyret mitt, selv om det nok ikke er mye man får for dette lenger.
Det blir mye å henge fingrene i etter jul, i tillegg til å lære oss det nye kameraet, skal vi prøve å bygge opp en god portefølje av stock-photo hos Adobe, så får vi se hvordan det går? Kanskje blir det en liten hobby for hele familien, som gir litt bi-inntekter, samtidig som vi bygger opp minne-samlingen over enga vår?
Videre har jeg kommet til at den første fotoboka for PermaLiv, blir av Holmstadengen. Nå har høyre vindskia foran inngangspartiet falt ned, slik at våningshuset mistet sin verdighet, så får lage til ei foto-bok av Holmstadengens siste dager i verdighet.
For himmelenga vår venter jeg med å lage til foto-bok, fram til vi ser hvordan det går med det nye kameraet og stock-photo, da dette forhåpentligvis kan medføre en flom av nye hverdags-fotografier herfra.
- Interior Monasticism
Bildet viser vår i Holmstadengen, mens våningshuset fremdeles stod verdig med begge vindskiene intakt, men nå ser det ikke ut til å bli noen ny vår verken her eller i naboenga, eller i resten av landet for den saks skyld.
"And at the end of mass one day I saw a cloud of incense hovering near the ceiling, and I thought: a grain of incense placed on the coal eventually burns out, but it has fulfilled its purpose if it has released a cloud of smoke."
Men hva jeg har kommet til er at man må bare satse på at skjønnheten skal frelse verden, slik Dostojevskij uttrykte det, så bygger man de skjønneste bedehus og enda skjønnere grendeklynger, da får man tro det hele ender bra!
 |
| Det er denne typen fotografier som selger hos stock-photo, så jentene mine kan vise seg å være ei lita gullgruve, var det bare ikke fordi de krever 50% av fortjenesten😒 Men nå får de nytt kamera til jul, Fujifilm X-T200, så kanskje vil de bli grepet av foto-basillen de også, og begynner å produsere egne stock-photo? Ser uansett for meg at dette kan bli et fantastisk kamera å ha stående i vinduskarmen, både for å bidra til den store minne-boka for Grythengen, for stock-photo, og ellers samle minner fra vårt fedrealter til etterslekten, da vi nok blir de siste fossemøllinger i denne eldgamle husmannsenga vår. -Flickr. |
 |
| Denne typen hverdags-fotografier er langt enklere å selge enn de flotteste landskapsbilder. -Wikimedia. |
I går fikk jeg lastet opp mine første bilder til Adobe Stock Photo, og det viser seg at det kan være lurt, fordi selv om fortjenesten er dårlig, er det allikevel de som betaler best per bilde benyttet.
De fleste fotografiene jeg lastet opp var landskapsbilder, men det ser ut til at dette ikke er noe særlig å satse på, da etter litt undersøkelser viser det seg at det er bilder av barn, dyr, mat, familie, lek, musikk og hverdagsliv som er mest populært. Så ikke landskapsfoto, men hverdagsfoto fra enga vår, hvor jentene og kaninene kanskje kan vise seg å være ei lita gullgruve?
Problemet er bare at for å kunne benytte jentene i stock-photo må de underskrive ei kontrakt, og for dette krever de 50% av inntektene, mens PermaLiv mener det bør holde med 5%.
Videre er det svært viktig med nøkkelord:
I tillegg til å være bevisst på hva som selger, er også en bevisst nøkkelord-bruk avgjørende!
 |
| -Wikimedia. |
"As I said, this interior monasticism will have to pervade each of our lives personally and uniquely. My retirement from the world – my academic world – forces me to reckon with what was the point of an academic career. And for an answer, I was given an image at the end of mass. If a saint’s good deeds do not go unnoticed by God, and a monk’s prayers do not go unnoticed, I thought maybe a theologian’s thoughts do not go unnoticed. Maybe the thoughts in the classroom, in the library, even online (the most ephemeral of all media) can give God glory. And at the end of mass one day I saw a cloud of incense hovering near the ceiling, and I thought: a grain of incense placed on the coal eventually burns out, but it has fulfilled its purpose if it has released a cloud of smoke." - David Fagerberg, Ph.D.
- Interior Monasticism
Bildet viser vår i Holmstadengen, mens våningshuset fremdeles stod verdig med begge vindskiene intakt, men nå ser det ikke ut til å bli noen ny vår verken her eller i naboenga, eller i resten av landet for den saks skyld.
"And at the end of mass one day I saw a cloud of incense hovering near the ceiling, and I thought: a grain of incense placed on the coal eventually burns out, but it has fulfilled its purpose if it has released a cloud of smoke."
Denne metaforen av Fagerberg syntes jeg talte så godt til meg, fordi dette herlige, okergule våningshuset kan vel best lignes med en bit av røkelse plassert på glødende kull, hvor det nå brenner ut, men så lenge det etterlater seg en liten sky av røkelsesrøyk, har det fullført sin gjerning.
For meg kan det synes som om mange ikke ønsket at tenketanken til vår apostel skulle etterlate seg en sky av røkelse, men nå gjør den vel kanskje det, og jeg har i det minste forsøkt å blåse litt liv i glørne disse to årene vi har vært tilbake i grenda vår, nettopp for at denne øverste av himmelengene ikke bare skulle slokne ut i det tomme intet, uten å etterlate seg en sky av velduftende røyk av røkelse.
Den eneste som har støttet meg litt er min industrionkel, mens min kommunalonkel derimot tror at avansert liberalisme nå har erstattet Gud med mennesket og tradisjonene med scientisme, slik at husmannstroen og særegne lokale tradisjoner har blitt overflødiggjort av nøytral byråkratisk ekspertise, og derfor ikke vil dele med PermaLiv de gamle fotografiene av grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, fordi dette i verste fall kan medføre at grenda vår gjenfødes i nye former av den skjønne tiden, som vidunderlige høybedehuslandsgrendeklynger etter Dahlsleden rundt Totenåsen.
For jeg ønsker at det skal etterlates en sky av velduftende røkelsesrøyk også over grendeklynga deres, og over enga vår, ja for hele grenda vår er mitt håp at det kan stige opp en stor røkelsessky over hva her var, selv om engene våre, husmannstroen og grenda vår nå synger på siste verset, og snart brenner ut.
 |
| Utsyn fra Borgenkampen på Totenåsen mot Valdres og Jotunheimen. -Wikimedia. |
Det er underlig å sitte på Borgenkampen på Totenåsen, hvor Skreia vindkraftverk skulle stått, men det gjør den takk og lov ikke, og samtidig kunne nyte et vindturbinfritt skue så langt øyet kan se, helt inn i Valdres og Jotunheimen.
Men samtidig er det så vondt å vite at resten av Norge faller!
"Det er hovedkampen nå. Fremover skal det ikke opp en eneste turbin, ingen nye konsesjoner, de kan prøve seg, det er glemmesak. Men landskapene som ødelegges akkurat nå, foran øynene våre, det er vårt felles eie som blir herpet og vandalisert, for at verdier skal tas fra fellesskapet til de mektige få. På godt norsk kalles det ran.
Regjeringen spiller kortene sine som om dette er en normal politisk kamp, litt hestehandel, gi bort litt avgifter her, ta inn støtte for det skandaløse vindkraftsystemet her, og så forsøke å redusere det hele til sedvanlig politisk krangel og rivalisering. Dette er noe helt annet. En uavhengig gransking er ikke noe de kan forhandle vekk, er ikke noe de kan la drukne i en Stortingsmelding eller et Statsbudsjett. Det må til, slik et oppgjør må til, etter en forbrytelse, etter en skandale. Etter en katastrofe.
Katastrofen vindkraftutbyggingen utgjør savner sidestykke i norsk historie. Det er umistelige landskap som går tapt, umistelige verdier, folk skjønner det ikke før turbinene er oppe og blinker. Da er allerede fjellet sprengt vekk. Det er for alltid. Og det er – så godt som uten unntak, formelt cirka 80 % – solgt til utenlandske, private interesser. Det er løst opp og bundet verdier i størrelsesorden hundre milliarder. I Terraskandalen telte man i hundre millioner. Vindkraftskandalen er altså tusen ganger mer. Bare i pengeverdi." - Eivind Salen
Så det norske samfunn, med staten i front, er pill råttent nå. Ikke tvil om at Norge kollapset i det Herrens år 2020, året for det store stabbursjubileet, Husmannstroens katedral!
Det var i årene 1885-1914 Norge var på høyden, den gylne tiden, hvor vi fant den flotteste arkitekturen, de beste malerne, de herligste apostlene, de vidunderligste sangene, de mest levende grendene, de fargerikeste bygdebyer, de stolteste bedehus, de dypeste forfatterne, de klokeste politikerne, etc., etc.
Så det er hit vi må tilbake, til den gylne tiden, til nyromantikken, dragestilen og høybedehuslandet. Dette kan best gjøres ved å etablere ei lang rekke høybedehuslandsgrendeklynger, lik et perlekjede, om Totenåsens hals.
Men først MÅ vi stanse vindkraftverksinfernoet!
 |
| Dette fotografiet ble ikke lastet opp til Adobe Stock Photo. -Wikimedia. |
Denne dama fikk meg til å laste opp 70 fotografier hos Adobe Stock Photo, så får vi se om noen av dem blir godkjent? Har prøvd å laste opp hos Shutterstock tidligere, men forstod ikke hvordan man gjorde det, så gav opp. Men hos Adobe var det bare å laste rett opp uten noe dill-dall.
Men det er videoer denne dama tjener på, så skal noe til at det er noe særlig vits i med fotografier. Uansett ikke mange bildene man er fornøyd med, etter at man har latt dem ligge litt, slik at man får litt avstand til dem.
 |
| -Wikimedia. |
Har du glömt att skogen är ditt hem, att den djupa stilla skogen står och väntar på dig som vän?
Lämna stadens oro, kom till skogen åter, endast så kan du bli hel igen.
Har du glömt att skogen är din vän?
Myrans vägar under himmelen, källan, där det växer upp små ljusa samtal, gläntan, där man leker med ett regn, är de glömda.
Minns du inte dem?
- Skogen, av Bo Setterlind
 |
| -Wikimedia. -Flickr. |
Høybedehuslandsgrendeklynger, hvilket herlig, nytt begrep!
Enga mi kan best beskrives med tre ord: OMRINGET - NEDDYNGET - UNDERTRYKT.
Slik skal ikke ei himmeleng og et fedrealter være! Så nå får vi bare se til å skjerme ut denne eldgamle husmannsenga vår som best vi kan, fram mot det store minnestevnet. Deretter må vi ta med oss det beste fra den kulturen som rådde her i grenda, slik at denne grenda kan gjenoppstå i nye former, i HØYBEDEHUSLANDSGRENDEKLYNGER etter Dahlsleden rundt Totenåsen.
For det går ikke lenger dette her, vi kan ikke lenger bare leve som verdslige absolutter, ekspressive individualister, narsissistiske konsumenter og selvabsorberte hedonister alle sammen!
Nei, vi må finne tilbake til det beste i kulturen vår, og begynne på nytt!!!
 |
| Verdig vinterstemning. -Wikimedia. |
Fant to fotografier til, tidligere upubliserte, av våningshuset i Holmstadengen med begge vindskiene intakt. Nå, som høyre vindski henger ned, er det liksom som om våningshuset har mistet sin verdighet.
På samme vis er det med Grythengen, etter at enga vår mistet siste rest av gardskoronaen, mistet den liksom siste rest av verdighet denne også. Så det er klart, himmelengene er nært knyttet sammen i sin skjebne.
"Alt dette bekrefter nok en gang at det ikke er tid for middelmådighet eller bekymring for verdensmakter. Vi ønsker å være katolske, og dette er i strid med forsøket på å rekonstruere menneskelivet for å realisere et verdslig absolutt. Vi har våre helt andre absolutter og langt større respekt for menneskets natur og særegenheter. Men vi vil også være komfortable og respekterte. Et teknokratisk samfunn vil ikke la oss få ha begge deler, så vi må velge." - James Kalb
Selv har jeg valgt å ta avstand fra forsøket på å rekonstruere menneskelivet til fordel for et verdslig absolutt, da PermaLiv har helt andre absolutter og en langt større respekt for menneskets natur og særegenheter. Resten av bedehusslekta på Toten og husmannstroens barn, ser ut til å ha valgt å realisere et verdslig absolutt, og nå kommer woke-bølgen, så hvis noen av dem skulle ha igjen litt husmannstro og respekt for det hellige, sitt fedrealter og sin apostel, vil nok disse restene vaskes vekk.
Dobbelt trist blir det at jeg og jentene ikke kan leve her i enga vår, naboenga til Holmstadengen, hvor husmannstroen ble født, som komfortable og respekterte fossemøllinger. Egentlig har enga vår havnet som ei forvrengt grendeklynge, med et nydelig lite bedehus i sin midte, som de omkringliggende hus elsket og høyaktet. Men nå bor vi midt i, omringet av verdslige absolutter på alle kanter, og vi kjenner oss definitivt ikke verken elsket eller høyaktet, selv om det burde vi vært, hadde disse verdslige absoluttene hatt den ringeste kunnskap om, samt forståelse for vår historie.
 |
| Nok et fotografi av våningshuset i Holmstadengen, fra høsten 2018, da det fremdeles stod verdig, med begge vindskiene intakt. -Wikimedia. |
Jeg elsker skog, hvor gardskoronaen i Østvollen var en svært viktig skog for enga vår. Har begynt å legge den opp igjen, men det blir selvsagt ikke det samme som da den stod rett og flott på sine røtter. Og det er jo her vi har våre røtter, men vi har ikke lenger noen framtid her, da vi er de eneste her som ikke ivrer for å rekonstruere menneskelivet som et verdslig absolutt. Veldig rart, da hele fire Fellesmisjons-slekter er representert her på Grythe-platået.
Men nå kommer woke-bølgen, så da må man bare gjemme seg vekk som best man kan uansett, for med denne kommer et tyranni verden aldri tidligere har opplevd maken til!
Håper bare vi klarer å gjemme oss vekk så godt, at vi kan få fortsette å fotografere og dokumentere i fred?
Da er det advent, en tid som skal være preget av forventning over kommet til verdens sanne lys, hvor Grythengen skulle ligget lik et ikon-maleri etter Dahls-leden rundt Totenåsen, for å vitne om denne forventningen og husmannstroen, da dette var en del av denne engas misjon:
Men denne eldgamle husmannsenga vår har nå tapt alle sine misjoner, hvor siste rest av hva som kunne gi den preg av et ikon-maleri, gardskoronaen, forsvant under en rusletur i høst. Istedenfor ble vi eksponert for verdens lys, slik at det nå har blitt absolutt umulig både å få øye på, samt å dyrke verdens sanne lys her i enga, hvor husmannstroen i sin tid stod så sterkt, sammen med Holmstadengen og Overnengen.
Ikon-maleriet ovenfor er vinner-bidraget til en barne-konkurranse arrangert av den romanske ortodokse kirke i år. Her er alle elementer konsentrert for å forsterke og peke mot verdens sanne lys, Kristus. Nettopp slik skulle Grythengen ligget ved kulturelva si etter Dahlsleden rundt Totenåsen!!!
 |
| Selv om vi har utslettet alle våre urban- og kulturlandskap på Toten, har vi fremdeles igjen litt naturlandskap ute på Totenåsen, takket være Nils Faarlund og Asens Venner. -Wikimedia. |
Tenk det, istedenfor Totenpark-prosjektet, som har utradert all urban og rural kultur, all skjønnhet i kulturlandskapet, all forventning til å ta en tur ned i bygdebyen vår Skreia, all mening som kulturbærer i Grythengen, kunne vi hatt en herlig blanding av vibrant urbanisme og levende grender, fulle av historie, tradisjoner, tro og nærende landskap for sjelens ro.
Amen! Forresten mine to gamle venner Kristian Hoff-Andersen og Audun Engh som står bak dette fenomenale innlegget!
 |
| -Wikimedia. |
Det er godt vi har Daniel Milnor til å hjelpe oss til å holde fokus i disse tider, hvor først vindkraftverks-infernoet har truffet oss midt i mellomgulvet, hvoretter nå woke-bølgen kommer innover oss lik en voldsom tsunami.
I denne situasjonen må vi fokusere på å fortelle historier, historier om hva her var og hvem her var. Dette er en kjempe-historie, som må atomiseres ned til enkelt-historier. Milnor kommer inn på dette fra 24 min.
Videre må vi bli kvitt distraksjoner, slik at vi kan holde fokus, forteller Milnor. Gardskorona-blafringen ble jeg kvitt, men å få tilbake gardskoronaen i Østvollen, blir en større jobb. Alle må hjelpe PermaLiv med dette, slik at PermaLiv kan konsentrere seg om å fortelle historier sammen med sin a7III, før woke-tsunamien kommer og vasker alle historier, alle minner, all tro, alt hellig, på havet. Hvor vi sitter ribbet tilbake, var det ikke for historiene PermaLiv samlet for oss, og gjemte på et trygt sted, før det var for seint.
 |
| -Wikimedia. |
Nå kommer den store woke-bølgen skyllende innover land og folk! Vær beredt! Dette blir ille! Tsunamien i Thailand blir ingenting i forhold. Kun de mest årvåkne og best forberedte, kan ha håp om å berge sin sjel.
"The controls are aimed, among other things, at beliefs and attitudes. Woke ideology requires suppression of forbidden thoughts and those who harbor them. These are defined in ever more far-reaching ways, so much so that it’s hard to avoid the conclusion that people generally can’t be trusted with important decisions. In spite of the talk of equality and liberation, woke ideology ultimately means rule by a small number of people who have the superior knowledge, intelligence, and virtue needed to define what views are correct. As always, making abstract principles absolute means tyranny.
In that way and others woke ideology reflects technocratic society, both in goals and methods. It sets itself a single abstract and indeed mathematical goal, equality, and treats social institutions and human relations as technical means for maximizing that goal. Human beings and their lives are thus viewed as raw material and products of a social machine, and if the results are not what’s wanted then redesign and tighter controls are needed.
All these things mean no place for the Church as an independent authority and actor. The social machine becomes all in all, so the Church, as in communist countries, must assimilate or be crushed. She is an historical institution, and all historical institutions are tainted, so she like the rest must be radically transformed on ideological grounds." - James Kalb
 |
| Skrukkeli-kaninen vår synes å trives på Toten, men så ligger da også begge steder etter Dahlsleden, og kanskje kjenner han lukten etter fotsporene til M.J. Dahl både her og der, da fyren ser ut til å ha gode sanser. Ja, han har så store ører at det kan saktens hende han også hører den siste kimen av våre forfedres sang, fra deres hellige sanger, samlet av deres hellige apostel, nå i adventstida. -Wikimedia. |
 |
Slik stod våningshuset i Holmstadengen i november 2018, med begge vindskiene intakt. Nå har høyre vindski løsnet og henger rett ned over døra, det hele er uendelig trist. Men det ble trist i naboenga også, da gardskoronaen i Østenga gikk her til jul, og nå slår 80-talls bunkeren bakenfor mot oss med full styrke, denne som tidligere var godt dempet av alle trærne, med alt adventslyset på. Så det gikk helt galt med begge himmelengene etter Olterudelva mot slutten av katastrofeåret 2020, året for det store stabbursjubileet. "Nothing is sacred—not the body, not the soul, no place, no object, no name, no human persons, no history, no songs, no God." - Anthony Esolen Nei, ingenting er hellig her i grenda lenger. Ikke stabburet etter oldefar, ikke vår apostel, ingen sanger fra sangboka han samlet for oss, ikke sæterstien våre forfedre vandret på, og definitivt ikke himmelengene etter Olterudelva! Ja, og ikke elva vår heller, for den saks skyld. Ei heller mørket eller stillheten. Og de gamle låvene, med treporter og låvefisk, ikke hellige de heller. Og Toten-arden etter tippoldefar, er den hellig? Neida! Og slettes ikke folosofi-bjørka oldefar helligkåret ved Olterudelva!!! |
Spencer Cox er like briljant som alltid:-)
 |
| -Wikimedia. |
Tenkte på det i kveld, hvor håpløst det egentlig blir med nye grendeklynger etter Dahlsleden rundt Totenåsen, hvilke reflekterer den skjønne tiden, med et bedehus i dragestil etter inspirasjon av våningshuset til Johan Grythengen i sin midte, nå som den seksuelle revolusjon kun så vidt har begynt.
Samtidig får man dokumentere den skjønne tiden og arven etter våre forfedre, som best man kan, selv om de feilet og grenda vår har gått fortapt, i alle fall i all overskuelig framtid. For en eller annen gang må da folk gå lei, og begynne å søke tilbake til sine røtter!
"The Art of Classic Planning (2020) was published by Belknap Press of Harvard University Press, containing almost 500 large-format pages and hundreds of color images. Backed primarily by the Richard H. Driehaus Foundation, Buras traveled around the world to research and photograph the urbanism that preceded and ought to succeed the modernist scheme that oppresses the globe today. You can open the book and pop your finger on any paragraph to find inspiration for why such a switcheroo is overdue. “This is truly the mother of all planning books,” writes Leon Krier. At $79 it is costly, but cheap at twice the price. For planners and architects alike, it would be the mother of all Christmas gifts." - David Brussat
Da fikk jeg både lastet opp fotografiene fra helga til skyen, samt kontaktet stortingspolitikerne fra Oppland, før natta. Så kan jeg i alle fall sove med god samvittighet😴
- GRENDEKLYNGA – EN MODELL FOR FRAMTIDA?
 |
| -Flickr. |
Da er julebaksten i gang, men det blir julekvelden på Grue gård i Hurdal i år, og godt er det, da det ble så rart her etter at gardskoronaen forsvant i Østvollen. Så får vi tro vi får tilbake denne til neste jul!
 |
| -Flickr. |
 |
| -Flickr. |
 |
| Nam, nam. Og fremdeles ingen husmøter igjen her i Øverskreien, slik at vi kan spise alt sammen selv😋 -Flickr. |
 |
| Det var fint oppe i Borgen-lia, og mellom Fiskelausen og lia gikk det jammen en nokså lang, liten canyon, som jeg gleder meg til å gå i sin helhet til sommeren igjen:-) -Wikimedia. |
"Where to start. Start small, don't overthink it. Make something simple, set realistic expectations, don't ignore page design and typography. Make the book you feel like making not the book you think you are supposed to make." - Daniel Milnor
Gode råd fra Milnor! Ja, jeg begynner så enkelt som mulig, med enkel papir-kvalitet.
 |
| -Wikimedia. |
I dag ble det kun et fotografi, ruslet så vidt nedenfor Kiwi på Skreia mens jentene var inne og kjøpte kraftbein, og tok et bilde opp mot Faarlunds-gårdene. Synes det ble ganske bra, og tenker på det, slik gården i forgrunnen ligger i fred ved ravinen, skulle Grythengen fått ligge i fred ved Olterudelva. Enga mi gjorde da også det, i flere hundre år, fram til Klaus, Even Helmer og Johan Albert ble frelst, hvoretter de bestemte seg for å bygge ei grendeklynge her. Og det var ikke særlig lurt, for nå har enga vår gått fortapt.
Men vi råtner bort alle nå, kan ikke se vi har igjen noen sivilisasjon overhodet i vårt gamle fedreland, så vi hadde vel gått fortapt uansett. Ja, og pumpehuset ville kommet allikevel, samt høgspent-virvaret, og sikkert minst ti Toten-bunkre til. Ser jo hvordan det gikk på Røise, hvor Helmer og Johan hentet konene sine, prøvde å finne denne gården, men så var den borte, oppløst i Toten-park-prosjektet.
Allikevel, ingenting er hellig lenger!
"Nothing is sacred—not the body, not the soul, no place, no object, no name, no human persons, no history, no songs, no God." - Anthony Esolen
Men for meg var det hellig, alt sammen, himmelenga vår, fedrealteret vårt, kulturelva vår, apostelen vår, husmannstroens katedral, vår historie, da gamle sangene, bjørka til oldefar. Ja, det var hellig, og nå er det borte.
Men ingenting er visst hellig for våre folkevalgte heller. Les dette her da:
Så landet vårt har blitt en sammenhengende vanhelligelse! Og jeg gir blaffen i Luther, som hevdet med stort alvor at ikke engang den hellige grav i Jerusalem var det spor mer hellig en kyrne i Sveits. Men kanskje er det nettopp dette de er, våre folkevalgte, gode lutheranere?
"The people of a dying culture produce almost no art worthy of the name. Boredom sits heavy upon the soul. Nothing is sacred. The Romantic poets of the nineteenth century, often residually Christian at best, believed that the impulse for great art and music and poetry must be divine. What inspires? They who lose the divine lose the human also. It is as Jesus says, that to them who seek the kingdom of God, all the good things of the earth will be given also. The converse is true: from those who have little, from those who seek only the things of earth, even that little which they have shall be taken from them. The art of the dying culture not only loses its excellence. Whole kinds of art disappear; no one cares for them anymore; no one cares to learn with great patience and many failures, or to appreciate, which requires patience also, or to preserve. Many of the skills the true craftsman required, often skills with no name, known in the hand or the eye or the ear, are forgotten. Artists and architects turn to the hideous, the brutal, and the inhuman.
The people of a dying culture not only smother their future in the womb. They murder their ancestors too. They look with envy upon the great men of their past, men who, like all men, were imperfect, but who built, and built not just for themselves but for their posterity. They sneer at those great men and enjoy “debunking” their legends. Nothing is sacred. Down come the statues in the public squares, because down they have already come in the hearts of men. Nor is it the particular man here or there who must be trod into the dust. The whole past of the people must do the same; perhaps even the whole past of mankind, not received as a gift but shrugged off as a burden. Utopian schemes abound, even while the decadent art of the age sees but vast networks of human misery to come. For utopian towers are cemented with hatred for what is.
The whole mood of the dying culture is gray. Acedia is its besetting sin, manifest in spiritual inaction, and in ceaseless work for work’s sake, or work for low aims. There is no mirth in its humor. Flippancy is its note, the laughter of the bored, the super-sophisticated, the worldling, the weary. Children do not fill the streets with their cheerful games and laughter. Churches are empty. The society’s basic institutions are weak—the family especially. Social trust is gone. Tradition, which is a form of social trust, the compact between the generations, is traduced or forgotten. Nothing is sacred." - Anthony Esolen
Amen! Pussig er det allikevel å fotografere de siste falmende rester av en sivilisasjon som har begått selvmord. Må se til å få begynt med fotobøker og prints etter jul, slik at PermaLivs arbeider kan materialisere seg i den virkelige verden, selv om den har blitt uvirkelig, denne også.
 |
| -Wikimedia. |
Hm, det hadde jeg faktisk ikke fått med meg, at Flickr benytter Blurb, som Daniel Milnor promoterer. Da satser jeg på at kona lager album av alle de CEVE-fotobøkene jeg har liggende gratis-lapper til, slike som følger med nytt utstyr. Har liggende en liten bunke.
Hos Flickr kan man faktisk lage kjøp etter behov-konto, slik at de som ønsker ei fotobok, bare kan gå inn og bestille den selv. I alle fall er det slik jeg tror det fungerer, men får studere dette nærmere over jul.
Tenker å fotografere ut jula, deretter leverer jeg inn min GM 100-400 mm, for å se om de kan stramme strammeringen, og satser så på å få til noen fotobøker, og kanskje også noen prints, i perioden mellom nyttår og våren.
 |
| -Wikimedia. |
En legende! Ja, det var godt jeg fikk en a7III mellom hendene, og ikke en AGIII. Min beste kamera(t) i vel to år nå, en trofast følgesvenn som sjelden svikter.
 |
| Stange kirke sett fra Skreia. -Wikimedia. |
Den klassiske planleggingens kunst har gått helt tapt i Norge, hvor dette er hovedgrunnen til at det gjør så vondt med skattekrav, fordi disse planleggerne som mottar disse midlene, de er ikke i stand til annet enn å ødelegge. De ødelegger alt, absolutt alt! De har ødelagt alle våre urbanlandskap, alle våre kulturlandskap, og nå har de altså gått bananas i våre siste, intakte naturlandskap, med vinskraftverks-infernoet!
For egen del er det selvsagt aller mest smertelig med den totale maltrakteringen av Skreia, mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, engang en forbilledlig stasjonsby, nå ei konturløs, utflytende billørje, på linje med Irvin, California.
Tenk det, mine døtre og deres etterkommere skal ikke få lov til å oppleve ekte, vibrant, levende urbanisme på Toten! En kosmisk forbrytelse hinsides fatteevne!
 |
| -Wikimedia. |
Det er godt å finne artikler som bekrefter forfallet man observerer omkring seg, og som setter egne observasjoner inn i en større filosofisk og historisk sammenheng.
"This present volume is a thorough and coherent account of how, at the start of the third decade of the 21st century, we have arrived at the point where even the self-evident nature of things is being called into question – while those who would seek to hold tight to what is real are thrown, without a second thought, into the “basket of deplorables.”" - Deborah Savage, PhD
Ja, selv har jeg jo blitt kastet opp i denne kurven av deplorable, av bedehusslekta og -grenda på Toten, fordi jeg søkte å holde fast på bitte litt av vår fedrearv, før den forsvant. Nå er det jo først og fremst gjennom fotografiet jeg forsøker å feste litt av de siste flak av hva her var på sensoren, før disse også flaker av og forsvinner ut av vårt minne. Men dessverre, de fotografiene jag har tatt av Holmstadengen og stabburet etter oldefar, blir kun fortolket som uttrykk for reaksjonært hat og oppgulp fra en mørk og dyster fortid, uten relevans til vår samtid og framtid.
"With great care and skill, Dr. Trueman has illuminated the connections between these three sets of insights and their relevance for his subsequent analysis. When the search for the transcendent no longer has meaning or value, we are led to the triumph of Reiff’s psychological man, whose priority has become his own subjective happiness. Taylor’s expressive individualism, a subjective feeling grounded in a purely personal sense of authenticity, has become the only criteria of the good and entered into the imagination of the broader society. MacIntyre’s emotivism requires us to accept each persons’ right to pursue their own “authentic” self, unencumbered by any meta-account of the good. My personal identity – and yours – is whatever I – or you – say it is, no matter how fluid, no matter how constructed. This view has become the coinage of the realm, the only way to secure a place at the table of public discourse. And there is no court of appeal." - Deborah Savage, PhD
En fordel ved å være en samfunnsforlatt, ekskludert deplorabel, er at man bare kan gi fingeren til den offentlige diskursen, da man uansett ikke har noe å tape, når man allikevel ligger i rennesteinene.
Annerledes blir det med kommunalsjefen, som er på toppen, og som derfor har alt å vinne ved å forsvare det marerittet det moderne selv har blitt, som han selv er en del av, men som jeg, som deplorabel, har forkastet, til stor forskrekkelse.
"Without question, Dr. Carl Trueman has written a book of singular importance. Anyone with an interest in the recovery of Western culture should read it. This work reveals that we are in the grip of a shared cultural amnesia that has reached fearsome proportions. We need to wake up, yes, but not in the way commonly spoken of at present. We need to face the reality that we are fighting the tyranny, not of people, but of a deadly concoction of ideas. And one cannot fight an enemy one does not know. The Rise and Triumph of the Modern Self points the way out of our current situation. Because it shows that superficial answers or pat explanations are not enough – that the only way forward is to engage in the hard work of coming to understand. Dr. Trueman has shown us that it is the power of the word, of the logos, that will give us the strength to set things right yet again." - Deborah Savage, PhD
Ser ut til å være ei bok alle bør lese, som har interesse av å gjenreise vestlig kultur, for vet man ikke hva som har gått galt, samt forstår den dødelige miksen av ideer som preger samfunnet, hvordan skal man da kunne finne styrke til å sette ting i stand igjen?
 |
| -Wikimedia. |
Som sagt tenkte jeg på det i dag tidlig, hvor underlig det er at alle tre engene i Øverskreien har gått tapt, og hvor knyttet sammen disse gamle engene er i sin historie og skjebne. Det dreier seg om Holmstadengen, Grythengen og Overnengen. Kanskje var Overnengen så langt ned mot Kloppen at det ikke kan regnes til Øverskreien, men enga var i alle fall del av den samme kulturen.
Mens jeg gikk runden om elva i dag kom jeg i tanker om at disse tre engene, de må minnes i fellesskap, da de hadde så mye til felles. Kanskje bør man lage til ei fotobok eller en utstilling med tittel "Engene i Øverskreien" eller lignende?
Uansett tok jeg noen fotografier til av Holmstadengen i aften, da jeg gikk forbi allikevel. Vindskia henger rett ned nå over inngangsdøra, et trist syn, så prøvde å unngå å få med denne.
 |
| Kanskje vil noen en gang i ei fjern framtid sette pris på dette minnet? -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
 |
| -Wikimedia. |
Det er meget beklagelig at våre forfedre mislyktes i sitt prosjekt for å gi oss nye, kirkelige tradisjoner, i kjølvannet av det lutherske standssamfunnet. Man snakker om folkekirken, men det må da vitterlig være dette her som var folkekirken, og ikke den norske kirke, som var et forsøk på å ikke miste all relevans, etter at geistligheta sluttet å være geistlig.
For det var disse som samlet seg om vår apostel i Holmstadengen, som var de sanne hverdagsmennesker, mer folkelige går det ikke an å bli! Så selvsagt var det disse som var folkekirken!
Men de mislyktes altså, og nå blir alt de forsøkte å få til sett ned på og avfeid som et gufs fra fortiden, med manglende relevans for dagens samfunn, slik Bork S. Nerdrum så godt uttrykker det.
Så hva skal vi gjøre i kjølvannet av det store minnestevnet i Grythengen? Skal vi gå tilbake til moderkirken, og arbeide for at vår apostel her i den øverste av engene i Øverskreien, med tiden opphøyes til helgen?
Eller skal vi begynne å bygge nye grendeklynger rundt Totenåsen, med et bedehus i sin midte, som reflekterer den skjønne tiden, nyromantikken og høybedehuslandet? Hvor vi begynner på nytt, fra der alt gikk galt?
 |
| I jordekanten etter Holmstadengen ned mot Olterudelva. -Wikimedia. |
Bør nok bli flinkere til å vurdere hvilken brennvidde som er best egnet til motivet.
 |
| Hyggelig med kaniner, men det er svært trist når noen ender opp som revemat. -Flickr. |
 |
| Leksene må unna før nett-øvelsen med Stange og Totenviken skolekorps. -Flickr. |
 |
| I går var det rimfrost over Stysjin, mens i dag var det fullmåne over Stysjin. Trodde Capture One hadde kveldet, eller PC'n, men så viste det seg at månen ble helt ødelagt ved analyseringen, så det å overanalysere er ikke alltid bra. -Wikimedia. |
To herlige fotografier fra Stysjin på to dager, viktige minner fra enga vår for framtida. Ja, jeg har vært flink til å samle minner for etterslekten, de vel to årene vi nå har vært tilbake her i enga, etter at vi klarte å flykte fra lommehullet vårt, til grythølet vårt. Dette er så dypt nå, og viser seg å bli stadig dypere, slik at vi må vekk herfra også, men ikke før vi har reist en svær minne-gravhaug over enga vår.
Tenkte på det i natt, nå har alle engene, i alle fall de jeg vet om i Øverskreien, gått til grunne. Dette er Holmstadengen, Grythengen og Overnengen, tre husmannsplasser som blomstret opp og spilte avgjørende roller for husmannstroen, men som nå har blomstret av. Bernt Overnengen har jeg fått bekreftet at bodde i Overnengen, men trolig kom også min bestemors bestemor derfra, hun som vokste opp i ei steinhytte med jordgulv og ble gift med bonden i Østby. Hvor plassen lå, har jeg enda ikke fått vite nøyaktig.
Grythengens misjon var tredelt:
A) Som elvebruk etter kulturelva vår fra sagnomsuste Tjuvåsen.
B) Som ikonmaleri for husmannstroen etter Dahlsleden rundt Totenåsen.
C) Som fedrealter for fossemøllings-ættene, hvilket bl.a. innbefatter holmstadslekta, nettumsslekta og solhaugslekta.
Men dessverre står verken enga eller grenda vår lenger til å redde, så hva som står tilbake er å reise en kjempestor minne-gravhaug over enga vår, slik at den ikke forsvinner i glemselens mørke i hundreårene som kommer.
Videre må vi finne fram til det beste i den kulturen våre forfedre skapte for oss her i grenda, i kjølvannet av det lutherske standssamfunnets opphør. Vi må ta med oss dette herfra, for å skape nye grendeklynger etter Dahlsleden rundt Totenåsen. Vi MÅ rett og slett begynne på NYTT, fra grunnen av!!!
"– Det kan virke som at fortidens tradisjoner blir sett ned på og avfeid som et gufs fra fortiden med manglende relevans for dagens samfunn. I det brede lag av kulturen — og på samtidskunstens scene — er holdningen generelt at den klassiske fortiden kun er brukbar som emne til ironi og nedvurdering. Så fort man gir slipp på og ødelegger røttene til vestens 2500-år-gamle kulturarv, da tror jeg vi befinner oss i tidsalderen for «kunstnerisk» barbarisme, hvor hva som helst blir godtatt, bare det er «nytt», «originalt», og «konfronterende». Jeg har sett hvordan verdier er gått tapt på operascener i flere vestlige land — hvordan den edle, intellektuelle og følelsesladde musikken til de klassiske komponistene blir tråkket på og gjort narr av. For meg er det således oppløftende å ha blitt kjent med Kitsch-bevegelsen og Odd Nerdrum, som forsøker å opprettholde og emulere det klassiske maleriets verdier." - Bork S. Nerdrum
"Det kan virke som at fortidens tradisjoner blir sett ned på og avfeid som et gufs fra fortiden med manglende relevans for dagens samfunn. I det brede lag av kulturen — og på samtidskunstens scene — er holdningen generelt at den klassiske fortiden kun er brukbar som emne til ironi og nedvurdering."
PermaLiv er meget lei av slike holdninger, og vil oppfordre de som deler et lignende syn på husmannstroen, vår apostel i Holmstadengen og bedehuslandet, til å pakke koffertene og forsvinne fra grenda vår.
Videre er det lagt ut et nytt digitalt arkiv for slektsforskning, som selvsagt kun går tilbake til 1920, hvor vår stamfar herr Fossemøllen den yngre døde i 1919. Men uansett, vi kjenner hans far, men kanskje ikke hans mor, som kan ha vært herr Fossemøllen den eldres første kone. Vi vet heller ikke hvor herr Fossemøllen den eldre holdt til, hvem han var og hva han dreiv med, derfor kjenner vi heller ikke til vår stamfars barndom og oppvekst.
Dette må bringes klarhet i fram til det store minne-jubileet!
 |
| Bedre med tykke granlegger og grønt granbar, enn kvite karbonlegger med hinderlys, iskast og psykedelisk skyggekast på åsen vår, samt for resten av vårt fedreland også😵 -Wikimedia. |
Da fikk jeg både lastet opp fotografiene fra helga til skyen, samt kontaktet stortingspolitikerne fra Oppland, før natta. Så kan jeg i alle fall sove med god samvittighet😴
"Hei!
Jeg kontakter deg etter oppfordring fra Motvind:
"Denne uken fikk vi oss et slag da Stortingsmeldingen skled gjennom Energi- og miljøkomiteen. Den er vi ikke fornøyd med, den åpner for videre utbygging av vindkraft, og endringer den kommer med er på langt nær nok til å sikre norsk natur og små lokalsamfunn i distriktene. Saken skal til behandling i Stortinget tirsdag, og vi i Motvind-bevegelsen deltar i sluttspurten ved å få tilrådning IX fra komiteen vedtatt. Da trengs støtte fra AP og FRP, og vi vil oppfordre alle som kan til å skrive til Stortingspolitikere – særlig fra AP og FRP – for å få dem med på dette forslaget. Det vil være av stor betydning for saken!"
Vi fikk nedkjempet Skreiafjella Vindpark: https://leveveg.wordpress.com/2020/10/11/om-asens-venner-og-planene-om-de-70-vindturbinene-pa-totenasen/
hvor min familie var på tur i går: http://permaliv.blogspot.com/2020/11/dagbok-fotografiet-iv.html
Vil derfor be dere inderlig om å følge Motvinds oppfordring, slik at vi kan fortsette å nyte vårt vakre land, på samme vis som vi nå gleder oss over Totenåsen!
Mvh,
Øyvind Holmstad,
Skreia"
 |
| "Vi har da også et spesielt ansvar her etter Dahlsleden rundt Totenåsen, da vi på mirakuløst vis klarte å redde åsen vår. Så vi får ta til igjen fra ruinene, og da må vi gå tilbake til den skjønne tiden, før Norge sporet av. Helt konkret var dette tiden mellom 1885-1914, hvor vi fant vårt lands gullalder sammen med nyromantikken og høybedehuslandet." - PermaLiv -Wikimedia. |
 |
| Image by Ross Chapin at Ross Chapin Architects, from one of their famous Pocket Neighborhoods in the USA. |
Fikk lyst til å dele fotografiet ovenfor av et av de mange lommetunene til Ross Chapin, da det har en fenomenal stemning. Hva jeg har kommet til er at selv om vårt fedrealter er knust og grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert endte i fiasko, må vi allikevel ta med det beste videre, og begynne på nytt i et Norge som har gått til grunne.
Vi har da også et spesielt ansvar her etter Dahlsleden rundt Totenåsen, da vi på mirakuløst vis klarte å redde åsen vår. Så vi får ta til igjen fra ruinene, og da må vi gå tilbake til den skjønne tiden, før Norge sporet av. Helt konkret var dette tiden mellom 1885-1914, hvor vi fant vårt lands gullalder sammen med nyromantikken og høybedehuslandet.
Så vi får rett og slett ta til å bygge nye grendeklynger rundt Totenåsen, hvor vi virkeliggjør hva grenda vår var og skulle ha vært. Disse grendeklyngene må ta sitt utgangspunkt i det samme alexandrinske mønsteret som Ross Chapins lommetun, med 8-12 boliger sentrert rundt et tun, med et bedehus etter modell av det bitte lille, skjønne våningshuset til bedehusbygger Johan Grythengen, i sin midte.
Arkitekturen skal selvsagt være i dragestil, som under den skjønne tiden. Våre verdier skal være de samme som de M.J. Dahl levde ut i sitt liv og virke, hvor man setter sin ære i å fornekte seg selv det meste. Sangboka vår skal være en konsentrert utgave av "Pris Herren", hvor vi velger ut de sangene Dahl samlet, som ikke finnes andre steder.
Men først må vi minnes, i det store minneåret 2021.
 |
| -Wikimedia. |
Begynner rett og slett å bli litt glad i Saul Leiter, jeg.
 |
| I dag var jeg så mett av å fotografere etter barfrost-helga, at jeg gadd ikke annet enn å stikke ut på trappa og ta et bilde av Stysjin:-) -Wikimedia. |
"Your best video so far, and thanks for all that hard work! I will showcase it on my blog, so everybody can see being a photographer is really hard work. People really don't get this!" - PermaLiv
