 |
| Mitt siste fotografi før brannen i mørkevernet natt til lørdag 12. februar 2022, av en Lønnealele ved Lena, som det også riktig gløder i fra den gylne kveldssola. Heldigvis brant ikke huset opp, for da ville alle råfilene mine gått med. Nå må jeg intensivere arbeidet med å få lagt dem i en bankboks. Tross alt hadde vi knall-flaks, kun ei rute sprakk da brannvesenet sprutet skum på vest-veggen, ellers gikk alt bra. Så jubileumsbok og jubileumsutstilling til 150-års jubileet for Ur-Grothir eller Grothengi er det fremdeles håp om :-) Oppdatering! Flammene var sterkere enn jeg trodde, alle vindusrutene på vestveggen sprakk, og hele veggen, som var nymalt, må skrapes og males på nytt. Men under malinga er veden frisk. Vinden var nok heller ikke like fordelaktig som først antatt, da det er tydelig den kom sterkt fra sørvest, var den kommet fra nordøst ville det vært langt heldigere. Oppdatering II! Det ser nå ut til at det var presenningen i midten av mørkevernet som løp foran med flammene og spredte ilden, og ikke gresset, som først antatt. https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind https://permaliv.myportfolio.com/ |
Ja, ja, da brant mørkevernet mitt opp😒 Dette skyldtes mest sannsynlig at da jeg tømte aska på nedsida av mørkevernet midt på dagen, stod vinden på nordfra, så da må det ha blåst ei gnist inn i høyet, som har ligget og ulmet. Kona våknet 00:30, og da var det hele i lys lue, hvor alt brant opp på noen få minutter. Vinden hadde heldigvis snudd, slik at nå var det kraftig vind rett sørover, ellers ville huset gått med.
Jeg tømte brannapparatet, deretter begynte jeg å spyle, så kom Dag og tok over slangen, mens jeg fortsatte med å måke snø innpå mørkevernet. Kona ringte brannvesenet, de kom raskt og skumla hele greia samt vest-veggen. Ei rute sprakk i styret, ellers gikk alt bra.
Så dette var hell i uhellet, ellers ville alle bildene mine gått med, som jeg enda ikke har fått overført til en egen harddisk for å legge i sikker bankboks.
Mørkevernet skal opp igjen så raskt råd er, men nå blir det kun presenning i midten med bakhon på sidene, de som vil være med på 150-års jubileet i 2025 får bli med, enten for å bygge mørkevern eller å plante trær. For her skal plantes så mye trær som mulig, selv om vi selvsagt aller helst ønsker å finne et sted hvor vi kan trekke oss helt vekk med tåre-fotografiet.
Så forbasket er det, med all den vanvittige historien som ligger her, at man hele tiden skal forstyrres i arbeidet med jubileums-bok og jubileums-utstilling. Men det er heldigvis enda igjen et par år til 2025, så man får krysse fingrene og håpe man kommer i mål.
Uansett, bildene, jentene, kaninene og huset er reddet, så da får man være glad til at man slapp med ei sprukket rute.
Turen på søndag, til Veslekolltjernet ved Vesterås, dropper vi. Det er visst morsdag også, og vi trenger å samle oss nå.
Takk til brannvesenet, de var veldig hyggelige!
Les mer om saken her: http://permaliv.blogspot.com/2022/01/magical-photography-vi.html
