Grotholmr-konglomeratet

Da jeg tok dette fotografiet ante jeg ikke at her oppe på Grythenholm eller Grotholmr, som betyr ei slette med mye groth-stein, om lag som i kaffe-groth, eller kaffegrut som vi sier det i våre dager, lå en mektig høvdingegård under folkevandringstiden, og at Grothengi sammen med Holmrstadir og bygdeborgen Borgen, var en del av Grotholmr-konglomeratet.

Det var først under 10-års markeringen for seieren over Skreiafjella vindkraftverk 4. januar 2022, med tenningen av en vardeild, jeg fikk se hvor strategisk dette stedet ligger til, samt at vertskapet begynte å snakke om geologien der oppe, sammen med de islandske betydningene av Grythenholm, som slik også forklarer betydningen av Grythe og Holmstad, at alt falt på plass.

Vertskapet på Grythenholm, som vokste opp i Vestbygda som naboer av Markus Holmstad, som det virket som de kjente godt fra oppveksten, kjente derimot ikke til Grythenholmsvarden, og neppe Holmstadjordet eller kværna i Grythengen heller, men det gjorde PermaLiv, slik at vi raskt kunne knytte disse løse trådene sammen, for slik å danne oss et helhetlig bilde av Grotholmr-konglomeratet, som alt lå under høvdingegården eller krigergården Grotholmr i folkevandringstiden.

Sammen med bygdeborgen Borgen, utgjør Grotholmr-komplekset en meget spennende historie, som til nå har ligget i det dulgte, fram til alle løse tråder ble knyttet sammen som ved et trylleslag, tirsdag 4. januar 2022.

Nå, med all denne historien, er det rett og slett en magisk opplevelse å vandre etter Strevets elv eller Grotholmrelvi mellom Grotholmrkverni og vedvegen opp fra dammen ved Holmrstadjordi, det opprinnelige Holmrstadir, hvorfra jeg har mitt etternavn, til holmiren eller den lille sletta oppe ved Holmrstadir, og å se rett over til der høvdingegården Grotholmr lå.

Hvor stor en såkalt holmir kan være, vet jeg ikke, jeg innbiller meg dette er ei mindre slette i en skråning, men kanskje kan man også snakke om Tibet-holmiren, som ligger på ei slette i skråningen ned fra Himalaya, mellom fjellene og Taklamakanørkenen.

"Fjell i Norge har vært over 8000 meter høye"

Grythe er en feiltolkning fra dansketiden, da man ikke har groth-jord i Danmark, og de danske embedsmennene slik forvekslet groth eller grothir med grythe.

Samme med Holmrstadir, da man heller ikke har holmirer i Danmark, hvor den lille holmiren øverst i Holmstadjordet av de danske embetsmenn ble feiltolket som en holme, hvor vi slik fikk Holmstad.

"Magical Photography VI"

https://permaliv.myportfolio.com/work

Etter dagens artikkel hos forskning kan det da ikke lenger være tvil, Grotholmr eller Grythenholm var en høvdingegård under folkevandringstiden!

- Hvorfor lagde noen 450 bygdeborger i Norge?

Grunnen til at den ble lagt her, var fordi der oppe, på denne sletta eller holmiren full av groth-stein, var det enkelt å forsvare seg mot fiender.

Så Grotholmr ble ikke anlagt for jordvegen, men grunnet sin strategiske beliggenhet, en utløper med skrånende terreng. Nettopp derfor er jorda der oppe dårlig, da Grotholmr ligger som en omvendt plog, hvor den fruktbare jorda som ellers ble skjøvet opp i Øverskreien nede fra bygda under siste istid, ble skjøvet ut til sidene.

Jeg husker da det, at da vi var barn fant vi fossilerte trilobitter i Olterudelva, Strevets elv, utledet fra Ølte eller Olte, i nyere språkform elte, som betyr strev. Olterud betyr derfor Streverud, eller en nyrydnings-gard med mye strev. Men dette ser det heller ikke ut til at noen har tenkt på før, selv om det ligger klart i dagen, like klart som at Grotholmr var en høvdingegård fra folkevandringstiden.

Så det var ikke oppe på Grotholmr høvdingen der ville dyrke opp jorda, nei det var her nede på Groth-platået, hvor groth-jorda er blandet opp med kalkrik gammel havbunn nede fra bygda, fra de gangene havet dekket Mjøslandet. Først en arm oppe fra Trondheim, hvorfra vi har trilobittene, og til slutt som slutten av Oslofjorden, som er grunnen til at storørreten i Mjøsa trives i Oslofjordens brakkvann.

Og langhuset høvdingen på Grotholmr fikk bygget opp nede på Groth-platået, det stod akkurat her som våningshuset i Grythengen står, slik at dette er Ur-Grothir. Herregården her ble seinere flyttet ut på kanten av Grythe-platået av forfengelighetsgrunner, bl.a. for å kunne synes nede fra Balke kirke. Men det var her det var logisk å etablere seg, og Balke kirke var ikke her under folkevandringstiden, hvor man heller ville ha blikk-kontakt med Grotholmr.

Dessuten gikk brønnen i Grythengen aldri tørr, da de borte på Grythe måtte hit for å hente vann under tørrsommeren 1947.

Videre hadde man nedenfor låven til Klaus ila som man brukte til å vanne grønnsaker, min bestefar Bjarne Holmstad benyttet vann herfra for å vanne grønnsakene nedover Stabbursjordet, og det samme gjorde de som slo seg til her i folkevandringstiden. De studerte alt dette før de etablerte seg her, de fant stedet med den sikreste brønnen, hvor det var vann til å dyrke grønnsaker, og hvor det var mest praktisk å bygge opp et kværnanlegg, samt enklest å dyrke opp jorda for korn.

Så langhuset stod dengang der våningshuset nå står, hvor dyrene stod i den halvdelen som var nærmest brønnen, da dyrene trengte mest vann, slik at det skulle bli enklest å bære inn dette om vinteren.

Folka bodde i halvdelen mot Stabbursjordet, hvor man hadde soloppgangen og grønnsakshagene vannet av ila øverst i jordet.

Kværnanlegget i Grythengen må være fra folkevandringstiden, dette ser man av hvor høyt det ligger ifht. elva, hvor elva har gravd seg ned snaut 2 meter siden kværna her ble etablert av høvdingen på Grythenholm. Dette har selvsagt blitt utbedret flere ganger, derfor er det fremdeles i godt hold, men jeg mener også å kunne se at man i lengre perioder kun har hatt små bekkekverner oppe ved demningen.

Det var på grunn av at kværnanlegget her nå ligger så høyt ifht. elva, at Herman Evensen Fossemøllen istedenfor valgte å bygge opp et nytt anlegg for sagdrift nederst i Grythengen, Olterud sag, i 1885. Fordi til det gamle kværnanlegget måtte nå vannet ledes i lange trerenner, slik at det ble vanskelig å få nok kraft til sagdrift, grunnet at elva har slitt seg såpass langt ned siden folkevandringstiden.

Holmstad eller Holmrstadir ble etablert oppe på holmiren øverst i Holmstadjordet, hvor de hadde i oppgave å dyrke opp den fruktbare og godt drenerte jorda nedover Holmstadjordet. Mitt etternavn er således ikke fra en Holmr, et navn som ble populært under nyromantikken, men som aldri har blitt benyttet på Island, fordi de visste at dette ikke var et mannsnavn, men et gammelnorsk ord for slette.

Navnene Grothir og Holmrstadir ble gitt for slik å understreke at dette var bruk under Grotholmr, jeg kaller disse tre gardene for Grotholmr-triangelet.

Ja, og nedenfor brønnen i Grythengen, der var det en vaskedam, og det var det nok også under folkevandringstiden. Hvor barna her i langhuset lekte i Stysjinbekken, som nå er borte.

Fest- og danseplassen øverst i Stysjin er også borte, kun småsteinen i røysa ved Olterudelva er igjen, hvor man ryddet stein fra dansesletta her. Her samledes man til midtsommerdans og fest i lyse sommerkvelder fra Holmrstadir og Grothir, og etter hvert også andre småplasser.

Bygdeborgen Borgen ovenfor Skjeppsjøen var selvsagt en del av anlegget til høvdingegården Grotholmr det også, hvor man kunne trekke seg tilbake når situasjonen tilspisset seg, eller hvortil man sendte kvinner, barn og gamle i sikkerhet, mens krigerne ble tilbake på krigergården.

Grotholmrvardi eller Grythenholmsvarden var en vardeild under Grythenholm, hvor varden ble tent i ufred.

Grythenholm er det mest strategiske stedet for å anlegge en høvdingegård under folkevandringstiden, enkelt å forsvare, man hadde utsyn over Mjøsa og kunne holde oppsyn med de som kom over Torsæterskaret, man hadde raskt tilgang til Grythenholmsvarden, kort veg til bygdeborgen Borgen, godt egnet for kværning og oppdyrking ved Grythengen, etc.

Så det er ikke tvil, alt henger sammen og ligger i dagen, hvis man bare tar seg tid til å se seg litt omkring og forstyrre de små grå litt. Derfor var alt slik PermaLiv her beskriver, jeg kan ikke forstå annet.

Grotholmrelvi oppe ved holmiren ved Holmrstadir, seinere kalt Olterudelva, som betyr Strevets elv fra olte eller elte, hvor strevets tro seinere fikk blomstre.

Grothir og Grotholmrkverni ble etablert her ved elva av høvdingen på Grotholmr under folkevandringstiden, som del av Grotholmr-triangelet.

Så det er en lang og forunderlig historie Grythengen er del av, men nå er ikke lenger mulig å videreføre vår kulturarv her i denne urgamle kværnenga vår, da hele rammeverket har smuldret vekk.

Og jeg som trodde bygdeborgene var for å forsvare seg mot omstreifende stammer jaget hit av hunerne;-) Tro hvilken funksjon Grotholmr har hatt?

For et år siden trodde jeg hele anlegget til den gamle kværna i Grythengen var laget til av Johan Grythengen, og jeg trodde ikke det var ei kværn engang, men at det bare var til den lille trevaren hans, som han startet opp her i 1907. Jeg syntes nok det var litt underlig at han hadde fått på plass alle disse grove steinene, da han ikke skal ha vært så store karen, men tenkte han hadde fått hjelp av sin gode venn i naboenga, M.J. Dahl, som ser ut til å ha vært voldsomt bredskuldret og kraftig.

Men så, i fjor sommer, hvor jeg bladde litt i bygdeboka, fant jeg at Grythengen var registrert med kværn i 1669 og med flomkværn i 1723. Jeg så videre at etter storflommen i Kværnumsstrykene i 1650 gikk hele den kongelige Fossen mølle med, hvor kongen etter gjenoppbyggingen forlangte så mye i bygselsavgift, at ingen ville drive mølla for ham, med det resultat at det ble bygget en mengde nye, mindre kværnanlegg rundt på Toten. Derfor tenkte jeg da at kværna i Grythengen var et av de mange nye kværnanleggene som ble etablert på Toten i de tiårene Fossen mølle stod uvirksom etter 1650.

Men nå tror jeg kværnanlegget her kan være enda eldre, og kan være helt fra folkevandringstiden. Nå er jeg ikke så bevandret i folkevandringstiden, og er sikkert rammet av et bekreftelses-bias, men dess mer jeg utforsker denne teorien, dess mer synes ting å falle på plass, så får tiden vise om så er tilfelle, eller om alt til slutt faller fra hverandre.