 |
| Fotografiet er tatt fra Totenvika mot Stangeåsen, forestill dere dette behagelige landskapet med ei rekke turbiner på åsranda. Blir sikkert også hyggelig å gå tur til Hervenknappen, og å se rett ned på dette her, mens man nyter kaffekoppen og en kvikklunsj. Men Romedal og Stange allmenninger avfeier det hele som "følelser". Som om kjærligheten til Mjøslandet skulle være forbudt kjærlighet. På samme vis som våre følelser for denne eldgamle kværnenga vår, som dessvere er tapt kjærlighet. Vi arbeider nå frenetisk for å samle sammen minnene fra våre 150 år her i enga, på samme vis som vi arbeider frenetisk dag og natt, for å fotografere ned vårt elskede mjøslandskap, før vindkraftsindustrien ødelegger de siste rester av vårt landskap, og vi pakker og stikker til Frankrike. Fytterakkern hvor mye djevelskap mjøsbarbarene har påført meg og min familie, helt vanvittig, så kanskje fortjener de ikke bedre? Så får vi se om franskmennene vet å sette pris på oss? Bestill fadografiet her. |
NB! Stem fram et nei til vindkraft nederst i denne artikkelen:
Av John Fiskvik.
Registrerer at styret i Romedal Almenning påpeker at følelser lett tar overhånd i sosiale medier. Følelser er dog minst like viktige som «kjøpefakta» - som både mange rapporter og konsekvensutredninger ofte er. Det dreier seg om bolyst og livskvalitet – ikke bare profitt.
Som kjent har NHO, LO og Regjeringen sammen lagt frem rapporten «Kraftløftet»; et bestillingsverk fra Thema Consulting Group, som også LO og NHO i Innlandet ukritisk heier frem sammen med fylkeskommunen. Her blir alle innmeldte ønsker om kraft uten videre gjort om til behov – og deretter til mål og tiltak. Det vises til et kraftunderskudd allerede om 3-4 år, og hele 140 nye TWh, i tillegg til de ca 150 TWh vi allerede har, skal skaffes før 2030. Datasentre, elektrifiseringsprosjekter på sokkelen og på land, grønt hydrogen og ammoniakk samt batterifabrikker - alle skal åpenbart få fri tilgang!? En fullstendig hodeløs energipolitikk stikk i strid med NVEs analyser. Det minnes om at NVE er Norges fremste faginstans på området, og leverer ikke bestillingsverk, men faglig pålitelige analyser.
Prioritering av ny energibruk
Kraftløftet er et narrativ med oppblåst kraftbehov som både er urealistisk og uansvarlig. Norge nettoeksporterte 18 TWh i 2023. Det er ikke gjort noen form for samfunnsregnskap eller realitetsvurdering for innmeldte behov. Heller ikke er det gjort noen prioriteringer – selv om Regjeringen i april 2023 varslet at man ville forlate prinsippet om «først til mølla» og innføre endrede regler for strømtildeling hvor eksisterende bedrifter skulle få forrang. Samfunnsøkonomi og reell klimaeffekt må selvfølgelig være prioriteringskriterier!
Tiltak
Motvind Norge støtter tiltak og verktøykasser for energieffektivisering, oppgradering av vannkraft uten nye naturinngrep, solceller på tak (ikke i natur eller kulturlandskaper), fjernvarme og geotermisk energi. Dette er helt i tråd med vår rapport «Energi på naturens premisser». Det er uforståelig at disse mulighetene, som har vært kjent lenge, ikke har blitt fulgt opp eller prioritert med nødvendige virkemidler.
Landran
Vi ser med sterk bekymring på at det i «Kraftløftet» foreslås 10 TWh ny vindkraft på land innen 2030. Allerede for et år siden fikk vi et forvarsel om at vindkraftutbyggere ville prioritere Østlandet og Innlandet spesielt for videre vindkraftutbygging. Man har – sin vane tro – jobbet iherdig på bakrommet og i lukkede rom i mellomtiden. Og nå opplever vi det vi kan definere som et massivt angrep på natur- og nærområder i Innlandet. Også i Romedal og Stange Almenning.
 |
Tenk at Stange og Romedal allmenning inviterer Statkraft til å plassere en tanngard av vindturbiner etter Stangeåsen, som et bakteppe for Mjøsa på det vakreste sett fra Toten! Og dette bare vel ti år etter at vi forskånet dem fra å få en tanngard av vindturbiner etter Totenåsen med Skreia vindkraftverk. Her i Vestoppland sier jo alle allmenningene tvert nei til vindkraft. Hva er galt med hedemarkingene? Ingen vits i å fortsette som Mjøslandets fotograf, hvis vi får dette her som bakteppe for Mjøsa sett fra Toten. Fotografiet er tatt fra tidligere Toten gjestegård. Bestill fadografiet her. |
Etter regjeringens gjenåpning av konsesjonsbehandling for vindkraft, med revidert Plan- og Bygningslov og med løfter om inntekter til kommunene – opplever vi nå en sverm av utbyggere som opererer med samme forretningsmodell som før: Hemmelige opsjonsavtaler med grunneiere, møter med politikere på bakrommet, arealbruk i strid med kommuneplaner, løfter om «store» penger og udemokratiske prosesser. Små kommuner med svak økonomi er mest utsatt. Det florerer med luftige lovnader og regnestykker som kan bli helt annerledes enn hva som utbyggere presenterer. Og det kan være helt andre eiere av vindkraftverkene den dagen lovnadene skal innfris.
Kommunale inntekter må løses på helt andre måter enn gjennom å stå med lua i hånda overfor vindkraftspekulanter. Kanskje Norge heller skulle begynne med aktiv distriktspolitikk igjen, i stedet for å fortsette massiv sentralisering og kolonialisering av distriktene?
Subsidiering av naturødeleggelser er dessuten ikke tillatt i henhold til Naturavtalen! Fremgangsmåten er udemokratisk og ødeleggende for natur, artsmangfold, bolyst, livskvalitet og lokalsamfunn. Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt følgende om opsjonsavtaler: «Vurdere forbod mot opsjonsavtalar på dyrka eller dyrkbar mark». Er det i orden med hemmelige opsjonsavtaler for natur, beiteområder og rekreasjonsområder?
Fremgangsmåten har flere kjennetegn på «land grabbing» - eller «landran» på norsk. Det er totalt virkelighetsfjernt når det i «Kraftløftet» står følgende om vindkraft på land: «Omfattende tiltak er nå gjennomført for å få ned miljøavtrykket og få den lokale forankringen opp». For å si det mildt; en formidabel overdrivelse eller rett og slett en direkte usannhet. Vindkraftutbyggere er verken opptatt av innbyggernes ve og vel eller det grønne skiftet – kun ensidig profitt – så raskt og så mye som mulig. Vi har nok av eksempler på dypt angrende grunneiere.
 |
| Her er bilde fra turen vi var på til Hervenknappen. Ser jentene peker mot Stange-åsene. Lite visste jeg da om at allmenningen der ønsker vindturbiner på disse åsene, rett ned fra Hervenknappen. Håper vi rekker en tur til dit opp, før vindturbinene kommer opp! Det var her oppe de 70 vindturbinene fra Skreiafjella vindkraftverk skulle ha stått. Nå risikerer vi istedenfor å få utsyn mot vindturbiner både mot øst, vest og nord. Om man ser Kjølberget vindkraftverk herfra, vet jeg ikke, men dette fortonte seg uhyggelig nærme, da jeg gikk Oppegardssæterrunden i vinter. Bestill fadografiet her. |
Natur som sekundær verdi
Med Norges aktive rolle i utarbeidelsen av Naturavtalen (Montreal desember 2022) og med
NRKs dokumentasjon av naturtap gjennom «Oppsynsmannen» og «Norge i rødt, hvitt og grått» - hadde vi faktisk forventet at natur skulle være en del av løsningen. FN sier at arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. I «Kraftløftet» brukes derimot argumentet «Global oppvarming er den største trusselen mot naturmangfoldet på lang sikt» som argument for «gode avveininger og skånsom utbygging»
Havvind løftes ukritisk frem som løsning uten vekt på føre-var-prinsipper og uten tilrettelagt lovverk. En aldeles uakseptabel og uansvarlig tilnærming.
Energiprosjekter må vise totale konsekvenser i et livsløpsperspektiv for alle utbygginger. Konsesjonsgivers «fordelene er større enn ulempene» må dokumenteres. Da holder det ikke med «kjøpefakta» fra et konsulentfirma som knapt nok gjør feltundersøkelser i det aktuelle utbyggingsområdet.
Almenning har et ansvar for å opprettholde allmenningen som en fellesressurs, og derved også et ansvar for innbyggernes bolyst og livskvalitet!
Klimaendringene har for øvrig kun én løsning: La naturen i fred. Naturen er kun til låns fra fremtidige generasjoner. De vil ikke være nådige i sin dom.
Relatert
"Vakre Hervenknappen ligger på Totenåsen i Østre Toten kommune, 784 meter over havet. Fra denne toppen har du utsikt over store deler av det indre Østlandet. Hervenknappen er faktisk en av toppene hvor du ser størst del av Norge.
- Mot øst ser du hele vegen til Sälen i Sverige.
- Mot vest ser du Vassfaret og Norefjell.
- Mot Nord finner du Hemsedalsfjellene, Jotunheimen og Rondane."
Det er forferdelig å se hvor fryktelig vindkrafts-mafiaen har ødelagt Vestlandet! Men fremdeles er det frihet mellom Oppland og innover Sognefjorden, så må prioritere å fotografere dette området før Oppland og Sognefjorden faller!
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.