Saturday, February 3, 2024

Fadografiet II

Da ligger gamlefar på sykehuset igjen, men ikke så alvorlig som sist, da det kun var ei hofte som gikk. Så da er det nok ikke noe håp om at han kan bli med til Oppegardssætra på Totenåsen i vinter, som vi ser her, med Olsbyvarden i bakgrunnen.

Situasjonen er alvorlig i Norge, på andre sida av Mjøsa ligger vindkraftverkene på rekke og rad og skjærer en i øynene, på tur oppover fikk jeg se det nye vindkraftverket på Finnskogen også, og selv om det er noen mil dit, dominerer det noe voldsomt oppe fra Totenåsen. Nei, det var ikke vindturbinene i Odalen, det var for langt unna til det.

Nordmenn har blitt dønn avskyelige, i Øverskreien lever vi komplett utstøtte og samfunnsforlatte liv, men dette er jeg egentlig takknemlig for, da jeg ser hva slags landskap, kultur og teknologi man har her. Mennesker som er i stand til å leve slike liv, i et totalt maltraktert landskap, med en sinnsvak gjennomstrømsteknologi, og en gjennomført avskyelig, degenerert kultur, helt tappet for alt av urbane og rurale kvaliteter, hvor man lever for å vanære sine forfedre, vår historie og kulturarv, og velter seg i komfort, hvor man jager enhver som skulle ha et lite glimt av noe sant, godt eller skjønt i seg, ja de er jeg glad for at jeg slipper å kjenne til.

Vi har nå vært her i snart seks år, på disse årene har jeg hatt to samtaler med øverskreiingene, altså en samtale hvert tredje år. Hva slags samfunn er dette!

Hadde jeg ikke hatt min a7III, min siste kamera(t), ville jeg blitt gal. Heldigvis forstår min a7III meg meget godt, og er i stand til å uttrykke alt jeg føler, ikke minst min ufattelige kulturøkologiske sorg over tapet av kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til Even Helmer, samt stenelven Grýta, som jeg elsker over alt på vår jord!

Uansett, takk til gamlefar på Ahus, fordi han hjalp meg med å redde vår historie fra det Orwellske Minnehullet! Og overlever han, kan det hende vi klarer å hente fram enda noen minner og historier, til glede for etterslekten!

God bedring👌

Bestill fadografiet fra Oppegardssætra her.

Se flere fotografier fra Oppegardsrunden:

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

"Ja, en av fordelene ved å bo i en by, skal være at man kan forene skjønnhet og komfort. Her i Grythengen ønsker vi derimot å leve autentisk i en pietistisk ånd, hvor dette betyr å fornekte seg selv komfort. Dessverre har det blitt umulig å leve autentisk her, derfor vil vi nå heller leve urbant, med den komforten man har i det urbane, omgitt av skjønnhet. Dette var grunnen til at vi bosatte oss i Nordbyen. Men derfra ble vi selvsagt jaget tilbake hit, hvor vi ikke ser noe poeng i å være, da vi ikke kan leve autentisk, og deretter hogg de Hovdetoppen og Øverbymarka, slik at nå orker vi ikke tilbake til Gjøvik heller. Så alt har blitt håpløst:-/" - PermaLiv

Situasjonen har blitt så håpløs, at egentlig er det så man håper på at det blir vindkraftverk på Eina, slik at det bare er å pakke kofferten og forsvinne til Frankrike. Jeg vet man har problemer med innvandring der, men aldri i verden om dette kan være et like stort problem, som nordmenn i Norge. Innvandrere i Norge, ikke minst muslimer, har jeg alltid opplevd som hyggelige, mens nordmenn stort sett er terrorister.

21 hemmeligheter om å bo i Frankrike som du bør vite før du flytter - MoverDB.com (Ah, vi flytter, vi stikker til Normandie og tar det derfra. Nordmenn er jo kun motbydelige overalt, unntatt på Livoll, samt at de har null respekt for kulturarven sin, og klarer ikke å bygge verken byer, landsbyer eller lommetun. Hvorfor skal man leve resten av livet i maltraktert kulturlandskap, sjelløse byer og bygdebyer, omgitt av hatske, likegyldige mennesker?)

Gamlefar sklei på isen og brakk hofta i dag, 1. februar 2024, da han skulle ned i låven og hente strøsand. Heldigvis rakk han å feire 80-års dag for onkel, hadde han fått vekk TV-terroren for godt, ville vi sikkert bedt ham ned på bløtkake. Men uansett har han holdt unna TV-terroren fra gårdshagen vår, så jeg satser på at dette i alle fall holder, slik at jeg kan hilse så vidt. For nå gidder jeg ikke å bygge mer mørkevern, det kunne blitt finere, og ønsker noen å pynte på det, er de hjertlig velkomne til dette.

Det er helt merkelig hvilken ringeakt nordmenn har for vintermørket, så lang og mørk vinter vi har i Norge, så ser man allikevel ikke verdien av å kunne la seg fylle av det sublime under stjernehimmelen.

Nå graver de i filler alt i Øverskreien, bare for at folk skal dopes ned av komfort, der de lever i meningsløse klatter kastet ned i kulturlandskapet, uten noen form for skjønnhet. Så Grythengen og Øverskreien har blitt en ufattelig dystopi, ja jeg vil si en satanisk realitet, det er så det river i sjela, hvor man nesten ikke får puste. Hele kroppen fylles av angst, både av landskapet, kulturen og teknologien her.


Så Grythengen og Øverskreien har rett og slett sluttet å fungere, alt sant, godt og skjønt har blitt borte, både i landskapet og i menneskene. Det er ingenting å leve hverken for, i eller med, og intet å overbringe til sine barn. Vi lever i sannhet i depresjonens tidsalder!

Kun fotografiet holder liv i meg. Har startet nytt album etter at jeg passerte 5000 fotografier, med masse flotte bilder fra Gardlausstua-runden i all sin vinterprakt. Hadde jo vært hyggelig hvis folk fra Kolbu satte litt pris på at jeg hedrer kulturlandskapet deres!


***

Situasjonen i Frankrike er ikke like rosenrød som jeg trodde, da jeg trodde de satset på atomkraft, og ikke hadde kastet seg på "det grønne skiftets" løgner. Dessverre viser det seg at de satser stort på vindkraft, hvor de attpåtil har flyttet beslutningsmyndighet for nye vindkraftverk fra lokale til regionale myndigheter, etter at mange kommuner stemte ut vindkraften, grunnet store, lokale protester.

Dette blir som om skjebnen til vindkraftverket på Eina ikke skal avgjøres av kommunene Vestre Toten, Søndre Land og Gran, men av fylkeskommunen i Innlandet. Ikke bra!

Utsyn mot Fodstadvoldskampen fra trugeløypa opp til Tjuvåskampen. Bildet er tatt med min nye Sigma 50 mm f2. Valget stod mellom denne og truger, så da valgte jeg ny linse, slik at jeg måtte gå på beina. Men selv om jeg går med sko i trugeløypa, er det ingen som blir sure, slik som i skiløypa. Så trugefolket virker som å være et hyggeligere folkeslag enn skifolket, i alle fall skifartsfantomfolket.

På åsen er det jo også langt triveligere å gå i trugeløyper, enn i skitrasemotorveger, med de forferdelige naturødeleggelsene disse medfører.

I kulturlandskapet derimot, gjør det ingenting om de kjører med disse svære tråkkemaskinene sine, så der går jeg på ski med god samvittighet. Her om dagen kom jeg over et nettsted som viser skitraseer på Toten, hvor jeg oppdaget flere traseer i kulturlandskapet, som jeg ikke visste om. Med all den snøen nede i bygda vi har i år, har jeg bestemt meg for å begynne å utforske disse. Sist søndag ble det en runde fra Kolbu kirke opp til Gardlausstua og ned igjen, hvor kulturlandskapet åpenbarte seg i all sin vinterprakt.

Skisporet - Live preppestatus av skiløyper

Derfor avventer jeg nå truger, til jeg er ferdig med alle skiløypene nede i bygda.

Bestill fadografiet her.

Da fikk jeg snakket med far, hvor jeg fikk svar på spørsmålene nedenfor :-)

1) Romkameraten som far knivgikk med i det militære, het Helge Larsen, og han var da fra Lillehammer. De vant kompani-skirennene omtrent annenhver gang, og det var ofte kun få cm som skilte dem.

2) Far var på rekruttskolen på Evjemoen, og deretter 12 måneder i infanteriet på Trandum, tilsammen 15 måneder. Det var da på Trandum at Jon Helmer Holmstad og Helge Larsen vekslet på som kompanimestre i skiløypa.

Jeg glemte å spørre om årstall, men dette var vel da ca. 1960.

3) Skiløypene ble gått opp manuelt med ski.

4) Kameraten som seinere turnerte med Lillebjørn Nilsen, og som tegnet far, het Bjørn Morrisse.

5) Her ble det en misforståelse, det var på kammerset far husket de sov som barn, når det var skikkelig kaldt, men dette var ikke vanlig. På det nord-østre rommet i 1. etasje var det ei lita stue med en rød sofa, et lite salongbord og en eller to røde lenestoler. Herfra var det da inngang fra gangen, på samme vis som det var inngang til finstua fra gangen.

Denne stua ble ikke benyttet til omreisende emissærer, dette var nok helst det østre og det vestre soverommet oppe. Far husket ikke så mange emissærer, men han husker en emissær lå på det østre soverommet, mot Stabbursjordet.

Far og onkel sov vel da på kvisten på det østre rommet, som små barn, og på det vestre rommet mot elva, som noe eldre.

Bjarne og Nelly sov både på det østre soverommet i 2. etasje, samt på nord-rommet mot Stabburstunet, jeg tror far sa de flyttet til nord-rommet etter at Nora Brit ble født, men skal spørre opp igjen ved anledning, for å forsikre meg om at alle detaljer stemmer.

De hadde forresten halmmadrasser.

Det var kaldt i stua i Grythengen da som nå, hvor far fortalte at frostrøyken gjerne stod fra munnen, da de våknet om morgenen.

***

Jeg har ikke fått truffet på gamlefar siden nyttårsaften, men lager her ei liste med spørsmål, så får vi tro han lever til jeg får svar. Det var jo like ved han gikk med for noen år siden, og da ville vi jo mistet hele historien om Grythengen og elva vår for alltid.

1) Hva het han fra Lillehammer, som du knivgikk med på ski i det militære?

2) Hvor var du i det militære? Hvilket årstall?

3) Gikk dere opp løypene selv, eller ble disse kjørt opp med snøskuter eller beltemaskin?

4) Hva het kameraten din fra det militære, som seinere turnerte mye med Lillebjørn Nilsen, og som var en slik kløpper til å tegne, hvor han også laget en flott tegning av deg?

5) Du fortalte at i kuldeperioder sov hele familien på det nord-østre rommet i 1. etasje i Grythengen, men du nevnte også at dette ikke var soverom, men at det var ovn der, slik som i de andre soverommene. Tok dere da bare med madrassene og sov på gulvet? Hva var funksjonen til dette rommet, som nå er kontor/lagerrom, hvis det ikke var soverom?

Svar kommer her!

Hele forrige vinter gikk med til å få orden på nytt bomkort, da almenningen har fått nytt bomsystem. Jeg tror jeg dreiv på i 2-3 måneder med å få frikort, hvor, da jeg endelig fikk det, var vinteren gått.

Hvorfor jeg ikke tenkte på å gå Elvelyvegen opp til Oppegardssæterrunden, mens jeg ventet på frikort, aner jeg ikke? Men det er bedre seint enn aldri, så nå satser jeg på å ta denne turen til helga.

Fotografiet ovenfor er fra min første skitur i vinter, det er tatt fra Østhøgda ned mot oppstigningen til Tjuvåskampen nordfra, hvor mjøsskodda strekker seg helt bort til Einafjorden i bakgrunnen.

Bestill fadografiet her.

Da er jeg endelig i rute igjen etter jul, har fått ryddet snøen rundt omkring våningshuset, tråkket vedsti etter dalen, samt begynt å dra fram litt ved igjen. Formen er dårlig etter jula, samt at jeg fremdeles lider av det faringitt-anfallet jeg fikk sist vår, da jeg hogg ei gammel or full av soppsporer over hodehøyde uten munnbind.

Det ble to fotografier i dag, et av et forlatt, nedsnødd hønsehus i skogen, samt et av ei randsone ved et jorde opp mot Steinsdalen i Totenvika. Disse ble til tilfeldig under et pauseopphold mellom to kjøreoppdrag. Jeg trodde Steinsdalen gikk opp til Totenåsen, men det gjorde den ikke, dette er Elvelyvegen. Dette fant jeg ut da jeg kom hjem igjen, samt at det etter Elvelyvegen går skiløype opp til Oppegardssæterrunden:


Oppegardssæterrunden har jeg ikke gått før, slik at jeg bestemte meg for å prøve å få gått denne til helga. Jeg parkerer da ved Totenvika kirke, binder skiene til sekken og går i skiløypa oppover, slik at jeg har hendene fri til fotografering. Håpet er å få mange flotte fotografier av Mjøsa ned mellom de snødekte granene. Har gått til Oppegardssætra tidligere fra Evjua, og husker det derfra var en nydelig omramming ned mot Mjøsa. Dette ser jeg faktisk at jeg har et bilde av hos Adobe:


Om jeg orker eller har tid til å gå hele Oppegardssæterrunden etter å ha gått opp disse brattbakkene, får tida vise? Hvis ikke får jeg svi av 60 kr. i bommen til Fjellhaugvegen og satse på å ta denne 8 km. lange runden seinere i vinter.

Med det samme jeg var inne på Skiforeningens side, fant jeg faktisk en spennende tur til, hvor dette av alle ting er en sykkeltur:


Denne turen er på 38 km, så det går nok ikke å ta med familien. Jeg må også få satt i stand igjen den sykkelen jeg fikk av gamlefar, da min sykkel har helt nedslitte tannhjul og kammer over hele tiden. Denne sykkelen er så gammel at de klarte ikke å skaffe nye tannhjul.

Det er mulig jeg må overnatte på denne turen, da det blir mange stopp når man har med kameraet.

Alle bygdedyrene i Øverskreien sitter nok nå og samtaler i sine underjordiske huler, om hvor forferdelig jentene har hatt det her i denne eldgamle kværnenga vår, sammen med skammingen i engen, denne nyttårskvelden.

Det at vi har hatt det mange 1000 ganger morsommere enn dem, ja, at de ikke aner hva det er å ha det morsomt, da de ikke vet hva ekte moro er, dette er nok noe som aldri har noen mulighet til å trenge inn, i deres trangsynte sinn.

Uansett, skikkelig morsomt kan vi aldri få det igjen, uten kværnenga Grythengen som et levende historiemaleri, her ved stenelven Grýta.

Allikevel morsomt å få vite at gamlefar var en slik sprinter på ski, hvor han nok ikke har hatt det så morsomt som i kveld, siden sist gang det var bursdag her.

I morgen blir det å rydde snø i metervis igjen, hvis værmeldinga stemmer. Men har fått god dreis på snøfreseren, etter at den lokale snørydderen gav seg. Uansett, snøfreseren til gamlefar sluker bensin, og den måtte visst ha en slags spesialbensin fra Felleskjøpet, så det blir like dyrt å rydde selv. Enten det eller så var den lokale snørydderen altfor rimelig.

2024 er 150-års jubileet til Even Helmer Hermansen Holmstad, født i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen i 1874. Han stod i spissen for avviklingen av den vestlige sivilisasjon. Nå er vi barbarer, hvor jeg da er en mjøsbarbar. Men det er stor forskjell på det å være en bevisst barbar, og det å være en bevisstløs barbar, dette er viktig å merke seg!

Godt nytt år!

Bestill fadografiet her.

Da har vi feiret nyttår med masse leker, god mat og moro, nå synger jentene nyåret inn med karaoke. Tante Percyleta fra Oslo hadde dessverre ikke mulighet til å komme, men Elina fra Raufoss valgte å ta nyttårshelga her, samt at far og mor var her.

Jeg husket å spørre far om militæret, hvor han fortalte at det var masse skirenn, men han husket ikke hvor langt de gikk. Uansett var det far og romkameraten hans fra Lillehammer, som vant alle kompani-rennene, de byttet på 1. og 2. plassen omtrent annenhver gang, og ofte var det kun cm. som skilte dem. Men far fortalte at han røykte da, hadde han ikke gjort det, trodde han at han ville ha vunnet alt. Han fortalte hva romkameraten hans het, men dette glemte jeg, skal spørre opp igjen og legge inn navnet her.

En gang var far også med på et brigademesterskap, men da havnet han bare sånn ca. midt på treet.

Han har også fortalt at han ble gode venner med en som seinere turnerte mye med Lillebjørn Nilsen, han var også dyktig til å tegne, skal også spørre hva han het.

Dessverre glemte jeg å spørre om rommet i nord-østre hjørne i 1. etasje, som de sov i når det var kaldt, da far fortalte at dette ikke var soverom. Så kanskje tok de bare med madrassene og sov på gulvet i kuldeperioder? Men skal spørre om dette.

Slik PermaLiv ser det er det viktig å samle slike minner nå, fordi når fars barnebarns barnebarn blir voksne, kan det hende de setter stor pris på å få vite at deres tipp-tipp-tipp-oldefar eller hva han blir, var en skikkelig sprinter på ski i det militære.


Godt nytt år til Israel, måtte dere se Liv&Fred for 2024!

Utsyn fra Tjuvåskampen.

Det har vært fint på Totenåsen denne forvinteren, hvor, når man først kommer seg på åsen, kan gå og plukke motiver dagen lang.

Det vil selvsagt bli trist å forlate dette her, til fordel for Frankrike, hvor jeg i Mjøslandet nok ligger helt i tet som landskaps-fotograf, mens jeg stilt opp mot franskmennene, vil blekne.

Fordi når det kommer til kultur, er det ingen som slår franskmennene. De har verdens beste og største foto-messe, Paris Photo, de har verdens fremste fotografer, malere, filosofer, forfattere, you name it. Så Frankrike er verdens fremste kulturnasjon, hvilket de for alltid kommer til å forbli.

I Øverskreien derimot har all kultur, all kulturhistorie og alt kulturlandskap forsvunnet, så dette er veldig trist.

Men jeg får trøste meg med at jentene nå får mulighet til å fordype seg i den franske kulturarven, hvor eldstejenta kom hjem med aller beste karakter i fransk til jul, hvor jeg tror hun kan ha blitt fransklærerens favoritt-elev.

Bestill fadografiet her.

Svært lesverdig intervju med Douglas Murray and Col. Richard Kemp hos JPost i dag:


Personlig er jeg fremdeles i sjokk over 7. oktober - massakren, samt at Steigan & Co sammen med venstresida i norsk politikk, inklusive Den Norske Kirke og Hjelpepleierforbundet, ikke umiddelbart fordømte Hamas, men tvert imot gjorde seg selv til mikrofonstativ for nevnte organisasjons propaganda-apparat. Tross alt er vi vitne til hva som må være historiens alvorligste femicide.


Her har vi å gjøre med en organisasjon som i flokk voldtar pur unge jenter, hvor, hvis de protesterer, bare hakker hodet av dem med en spade, og voldtar dem etterpå. Hvor de skjærer brystene av jødiske kvinner, for deretter å kaste ball med dem. Hvor de steiker babyene deres i steikeovnen. Samt hvor de paraderer i gatene med liket av ei naken kvinne på planet av en pick-up, mens deres supportere spytter på henne.

Så nå står PermaLiv helt alene i kampen for lommedemokratiet, hvor det har blitt meget klart for meg at IGD (Inn-Gruppe Demokratiet) må knyttes til velferdspietismen, hvor vi igjen kobler oss opp mot verdiene i velferdspietismen, da velferdsstaten har blitt et inhumant monster!

Nils Lindstad, som søkte sin tilflukt i velferdspietismen i Øverskreien i 1894, etter å ha spilt bort garden sin i Smågarda på Vestre Toten, bør bli den nye velferdspietismens maskot.

Neimen, ser man det, jeg søkte opp Smågarda, hvor Hallgeir Øfstaas kommer opp helt øverst i søket, hvor han satser stort med smågardshonning! Han husker jeg da fra Liv&Fred.


Om det var denne garden Nils spilte bort, vet jeg ikke, men i så fall tror jeg han ville blitt glad for at han spilte vekk garden sin til disse folka. Kanskje stikker jeg og jentene innom en gang vi sykler forbi, nå som Bøverbru gatekjøkken er nedlagt, slik at vi ikke lenger får kjøpt is, slik som sist gang, hvor vi syklet til Holotjernet. Fordi smågardshonning kan nok være et like godt alternativ😋

Men her skar det helt ut, jeg skulle liksom omtale intervjuet med Douglas Murray and Col. Richard Kemp, hvor jeg roter meg helt vekk i Smågarda. Uansett, kjenner jeg Øfstaas-folket rett, har de havnet på rett side i konflikten i Midtøsten, slik at vi kan nyte honningen deres med god samvittighet.

"Underscoring his 30 years fighting terrorists in Afghanistan and Iraq, Kemp said that he feels duty-bound “to do what little I can do to help fight this fight with you because it’s not just your fight – it’s a fight for Western civilization. The same ideology that’s attacking you now has attacked us in the past and will intensify its attacks in the future.”"

Denne kampen for den vestlige sivilisasjon, den kjemper vi her i Grythengen også. Men hvor Nils Lindstad spilte bort garden sin i Smågarda, har vi forspilt Grythengen, og dette er alvorlig, da den vestlige sivilisasjon tok slutt her, gjennom den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.

Det greieste for å vise dette, er å ta utgangspunkt i Weinsberg-massakren, hvor Martin Luther etter denne, stilte seg på adelens side, under de tyske bondeopprørene. Dette var ikke småtterier, titusenvis ble drept, hvor bøndene, i sitt raseri mot adelen, ødela omkring 1000 slott. Dette kan dere lese mer om lenger nede her.

Deretter fikk vi sementert standssamfunnet, som en del av den protestantiske kirke, hvor det hang propaganda-hustavler i alle stuer og husmannsstuer, med formaninger om at alle hadde å kjenne sin stand, da stands-samfunnet, etter Luther, var en guddommelig forordning.

Først med husandakten, som ble innført som en forordning av den lidenskapelige stats-pietisten Christian VI, begynte standssamfunnet å slå sprekker. Fordi med husandakten, som formante gårdeierne til å samle alt husfolket til husandakter, begynte folk både å samles og å ytre seg, hvis konsekvenser danskekongen nok ikke hadde reflektert skikkelig over.

Dette sementerte seg etter en tid i haugianismen, hvor haugianerne representerte en form for folke-pietisme, i opposisjon til stats-pietismen. Haugianerne var tunge, gravalvorlige, barokke kristne, men de kjempet fram forsamlings-, ytrings- og bevegelsesfrihet, hvor vi, under den lystige, rokokko, nyromantiske seinpietismen her i Øverskreien, skummet fløten av haugianernes kamp.

Mer rekker jeg ikke nå, det skal bli stygg-kaldt til uka, så jeg må ned i Stysjin for å hogge et par tørr-"ørdre", slik at jeg har noen skikkelige kubber å spe på med, i denne kalde stua vår, i Stuejordet i Grythengen.

Barbara Courtney Jaenicke er ute med et nytt, impresjonistisk pastell-maleri av unnselig natur, til i overkant av 5000 USD. Dette er vel fortjent, jeg elsker maleriene hennes, hvor hun opphøyer det unnselige i naturen, i tråd med en nyromantisk forståelse av det sublime.

Å være tåre-fadograf er dessverre ikke like lukrativt, jeg ser Adobe har lagt på prisene med 60 kr., hvor et fotografi selges for 664 kr., hvor undertegnede får en tier. Men så tror jeg da også at de ligger an til et overskudd på omkring 15 mrd. USD i år.

Hadde jeg fått tilsvarende priser som Barbara, ville jeg nok vurdert overgang til Lumix DC-S5IIx, men fram til så skjer, får vi holde oss til Sony, og krysse fingrene for a7V.

Fadografiet ovenfor, av ei Toten-bjørk i rimfrost med utsyn mot Mjøsa og Stange-landet, kan bestilles her.



Tenk det, jeg har boka til Eva Røyrane om de norske klyngetunene liggende, og så har jeg ikke fått åpnet den engang! Uansett, lommetunsentusiast som jeg er, skal vi til Otternes klyngetun, så jeg får se å få bladd litt i boka til Røyrane, i tilfelle det skulle være enda flere klyngetun etter Sognefjorden.

Er det ikke rart, vi er Norges fremste klyngetuns-entusiaster, så klarte de selvsagt å jage oss vekk fra kvasi-lommetunet vårt på Gjøvik. Ja, og så var vi jo Norges fremste korps-entusiaster, bare spør Silje, så klarte selvsagt den samme gjengen å drepe korpsentusiasmen vår også, hvor vi nå ikke engang orker å delta på 17. mai.

Tro hva lille m kommer til å tenke om gjengen sin, når hun blir stor? Hun var jo også korps-entusiast, hvor noe av det vakreste jeg har hørt, var kornett-duoen fra hvert hjørne av kvasi-lommetunet vårt, en varm sommerkveld. Men for harpyen i D, var nok dette en styggedom hun ikke ville ha noe mer av.

Så lille m mistet sin hjertesten, hvor harpyen i D nå vel gjør sitt beste for å fylle tomrommet, med sitt Falske Selv.

Harpyer er det verste vi har, og jeg er overbevist om at Anti-Krist vil åpenbare seg i skikkelsen av en harpy. De er lik vandrende, sorte hull, hvor alt som kommer innenfor deres gravitasjonsfelt, visner og dør for all framtid.

Aldri igjen skal kornett-duoen fra hvert sitt hjørne av kvasi-klyngetunet vårt på Gjøvik, ljome i sommernatten!

Nå har jeg telt over, hvor jeg har kommet til at for turen til Sognefjorden, vil vi få med oss fire nasjonale turistveger og sju stavkirker, minst! I tillegg til et uant antall fossefall, fjelltopper, isbreer, støler og klyngetun. Videre har jeg jo disse Sognefjord-genene fra bestemor, slik at jeg må bare til Sognefjorden til sommeren jeg, så får jentene dra dit de vil.

Så får vi tro min a7III holder, da jeg vel egentlig har passert levetiden for lukkeren. Skulle den gå, gidder jeg ikke å kjøpe a7IV, denne var bare et stort gjesp, så da blir det heller en ny a7III, selv om jeg venter på a7V.

Er det ikke rart, i 2023 ble det Canon og Panasonic som imponerte for entusiast-markedet. Canon er jo kjent for å forkrøple entusiast-modellene sine, men med EOS R6II klasket de til med alt. Og Panasonic, som har hatt overdimensjonerte kameraer med ustabil autofokus, blåste plutselig alt og alle av banen med sin Lumix DC-S5IIx.

Men å bytte system blir for dyrt og kronglete, selv om utrolig mange Sony-fotografer faktisk har meldt overgang til Lumix DC-S5IIx.

Selv ble jeg svært glad i mitt Fujifilm X-T200 under sommerens Europa-turne. Tror ikke det er laget et kamera som leverer bedre for prisen. Dette var jo da et kamera Fujifilm designet for å konkurrere med smarttelefoner, hvor det ser ut til at de la hele sjela si i dette prosjektet, men så gikk det ikke, hvor serien ble kuttet etter nokså kort tid. Så nå føler jeg at jeg har en liten sjeldenhet.

Allikevel, selv om min X-T200 leverer så det holder, blir det å holde ut uten telelinse og vidvinkel på en sognetur, hvis min a7III kvelder? For planen var egentlig å benytte min X-T200 til a7V kommer, hvis min a7III går.

Ellers får vi tro det ikke blir for mange vindturbiner på turen, det må jo ha klikket for den norske stat, som tillater dette svineriet i verdens vakreste land.

Takk til de irske munkene Columbanus og Gallus, som gav oss kirkeklokkene! Uten dem ville selvsagt ikke Hoff kirke hatt noe klokketårn, og da kunne jeg ikke tatt dette bildet.

God jul til PermaLivs følgere, og les gjerne også Tina Knutzen sin julehilsen til Arkitekturopprøret Norge!

Arkitekturopprøret Norge | Jeg vil ønske mine medopprørere en god jul med et bilde fra huset jeg selv bor i | Facebook

Bestill fadografiet her.

"Oi, oi, så fint det er der! Kan jeg ta med familien en gang til neste år og besøke dere? I romjula jobber kona, men kanskje i vinterferien, eller noen av fridagene i mai? Så mørkt og fullt av trær der. Her planter jeg igjen alle jordene med trær, i tilfelle vi ikke kommer oss til Frankrike, men eldstejenta stortrives med fransk, så har godt håp! Ligger uansett i graven før det blir slik dere har det, men kanskje kan vi få någenlunde privatliv i alderdommen, hvis vi blir sittende fast. Trist å bo på en plass hvor det har blitt så ødelagt, at det ikke er noen vits i å videreføre en levende landskaps-, natur- og kulturarv, men ser det allikevel som viktig å ta ned så mye jeg klarer av historien nå mens vi er her, før den blir glemt. Har uansett troen på å ha røtter, selv om dette ikke lenger er levende røtter, så bør kanskje heller se på det som frø man forsøker å bevare for framtida, i tilfelle det en gang kan bli fruktbart jordsmonn igjen. Har dessverre ikke funnet igjen et bilde som viser hele våningshuset her i sin storhetstid, vi feirer 150-års jubileum for vår tid her i 2025, men fant nylig igjen et bilde som i alle fall viser inngangspartiet og deler av nordveggen. God jul!" - PermaLiv

"Takk! Så trist med skogen! De driver på og hogger her også, nylig tok de den flotte "gardskoronaen" nedenfor naboenga, som er fraflyttet. Men heldigvis tok jeg mange bilder mens trærne stod der, legger ved. I Skreia har de hogget alt nå, hvor de lager til et belte med modernistiske boliger ovenfor det gamle Fossenfeltet, så der har det blitt veldig trist. Vi gadd ikke å gå på julegateåpning på Skreia i år, hvor vi protesterte ved å heller se på de herlige julegatene i franske middelalderbyer, på YouTube. Kanskje får vi bli en del av dem en gang?" - PermaLiv

Kommentarer til innlegg av urbanist Tina Knutzen hos Arkitekturopprøret Norge, som i likhet med undertegnede har blitt fordrevet fra Gjøvik av gale mennesker. Men ser hun i alle fall har funnet et bedre sted enn Grythengen, eller grythølet vårt, hvor det er nesten like ille som i lommehullet vårt, men selvsagt, ingen overgår harpyen i D!


For øyeblikket ser jeg på denne greie oppsummeringen av europeisk historie, hvor jeg også lærer noe nytt, som det at det var Columbanus og Gallus, som brakte med seg kirkeklokkene fra Irland til Europa. Så uten Irland, intet klokkespill fra klokketårnet i Hoff kirke på julaften!

Kirken var i krise etter oppløsningen av Romerriket, hvor det i stor grad var irske munker, som vandret omkring på kontinentet, som revitaliserte kirken og kristendommen. I tillegg til kirkeklokkene, innførte de også skriftestolen.

Avsnittet om munken Columbanus, som jeg tror kan være Europas skytshelgen, i alle fall var han en inspirasjon ved grunnleggelsen av EU, er ved ca 1 t.

Det er også en del 2 her.

Lagos skal visst være et slags by-slott, uten at jeg helt har forstått dette konseptet enda.

Vi tenkte på å besøke eventyr-slottet Sintra utenfor Lisboa, men med kun tre dager i byen, måtte vi prioritere Jerónimos Monastery. Dessuten så det ut til å være altfor mange turister der på sommeren. Videre kom jeg til allerede før vi reiste, at Sintra-slottet først og fremst bør fotograferes fra de omkringliggende toppene med telelinse, hvor jeg kun hadde med en 27 mm prime, eller 42,5 mm på fullformat.

Men kommer vi oss til Frankrike, da blir det tur til Sintra raskest råd er!

Bestill fadografiet her.

Det er det dessverre, hvor by og land går hand i hand i ødeleggelsen av landet vårt. Etter at vi ble jaget vekk fra Gjøvik, begynte jeg å interessere meg for historien og kulturarven her, hvor jeg nå ikke har tall på hvor mange biokulturelle koblinger, som er brutt. Så jeg ser ingen annen mulighet enn å dokumentere det hele etter beste evne, lage til en minnesti etter elva her, samt i det minste forsøke å berge stabbursdøra.

I februar (2024) er det 13 år siden jeg gikk opp på biblioteket på Høgskolen i Gjøvik, for å låne "A Pattern Language", hvor jeg ble helfrelst tradisjonalist.

Etter Europa-turen vår i sommer, hvor jeg gikk i ekstase både over Lisboa og Amsterdam, samt ikke minst over Vincent van Gogh, måtte ta meg to fulle dager i van Gogh museet i Amsterdam, har jeg blitt dypt fascinert over de franske impresjonistene, selv om van Gogh vel regnes som et mellomledd mellom impresjonismen og ekspresjonismen, hvor han var begge deler. Og da eldstejenta ikke fikk tysk, men måtte ta til takke med fransk, som hun nå stortrives med, vurderer jeg å emigrere til Frankrike, som ligger midt mellom Lisboa og Amsterdam. Da med hele familien.

Arkitekturopprøret Norge har jo stadig poster av flotte prosjekter i Frankrike, så det ser ut til at franskmennene er i ferd med å riste av seg modernismens klamme åk.

I mellomtiden får man fylle på med kunnskap, som i går, hvor jeg nøt en dokumentar om europeiske middeladerslott. Hvor jeg ble slått av at under de tyske bondeopprørene, på Luthers tid, han stilte seg dessverre på adelens side etter Weinsbergs-massakren, og da var bøndenes sak tapt, så ble det ødelagt omkring 1000 slott. Så sterkt var bøndenes hat til adelen!

Ellers tilbringer jeg gjerne resten av livet med å fotografere slott i Frankrike og ellers i Europa, selv om kun 10% av dem er bevart. Men hele 40% er slottsruiner, så jeg tenker disse er ganske spennende også😊

Se posten hos Arkitekturopprøret Gjøvik&Toten, som kommentaren er knyttet til, her.


Del to av denne dokumentaren over Europeiske slott her.

Her ble det endelig et bilde av Laupensætra, pussig, denne sætra ligger like inntil vegen, men har ikke stukket bortom med kameraet før i høst. Familien var med, så det ble bare et par raske snapshot, samt at lyset var elendig, men for dette bildet ble jeg fornøyd med komposisjonen.

Stilig hvordan berget i forgrunnen sammen med steinene, danner en fin ledelinje inn mot døra.

Det ser ut til at de nylig har restaurert våningshuset, hvor de nå er i full gang med å sette i stand igjen fjøset også.

Far, Jon Helmer Holmstad, fortalte at i hans barndom brukte de å gå hit, for å få vafler av Mathilde Byvegen. Dette var verdens beste vafler, med verdens beste Laupensæter-rømme😋

Jeg vil anta at far, når han skulle til Laupensætra for å få vafler, først la turen over tunet i Vestby, fordi der ble han alltid invitert inn av Mina Sønsteby, som serverte verdens beste sviskegraut😋

Uansett, med all denne gåingen for maten, var det nok ingen fare for at han ble feit, selv om Laupensæter-rømme neppe var lettrømme.

Faktisk lurer jeg på om ikke far fortalte en gang at han vant 3-mila i militæret, om dette evt. var på ski eller til fots, får jeg spørre nærmere om ved anledning.

Selv husker jeg at jeg ble nr. 8 ved 3-mila til fots på rekruttskolen. 3-mila på ski fikk jeg aldri gått, da jeg etter rekruttskolen havnet på sykestua på Terningmoen. Men jeg trivdes ikke i det militære. Far derimot har fortalt at dette var det beste året i hans liv!

Nå går jeg ikke så fort lenger, da jeg har med kameraet, og hele tiden stopper opp for potensielle motiver. Men det hender jeg glemmer meg bort, og plutselig kommer på at jeg skal hente eller kjøre noen av jentene, og da går det fort, ja faktisk med livet som innsats ned åsliene og åsvegene, ned til bygda igjen.

Bestill fadografiet her.


Etter at Steigan degenererte til propaganda-organ for Hamas, har jeg ikke vært inne på nettsida hans, hvor mine aksjer i Mot Dag AS fremdeles ligger ute for salg, hvis noen skulle ønske å kjøpe dem som julegave.

Selv om PermaLiv er bitte lite, ja faktisk mikroskopisk, får vi gjøre det lille vi kan, for å kontre Hamas-propagandaen til vår tidligere kampfelle Steigan. Vi tilgir ham aldri!

I dag rapporterer Raptor News at Hamas har bygget en 50 km lang tunnel langt inn på Israelsk territorium. Tenk det, 50 km, dette må da være like langt som de lengse norske tunnelene. Så det skal neimen ikke forundre meg om disse tunnelene, er bygget med norsk tunnel-teknologi, så fiendtelige som Norge og nordmenn er til Israel.

Frankrike derimot, som vi forbereder oss å emigrere til, er det landet som har uttrykt aller sterkest støtte til Israel, ja faktisk enda sterkere støtte enn USA.

Så Frankrike ser ut til å ha kommet inn på rett spor på mange områder, mens Norge har sporet helt av på de fleste områder.


"As an American and also a jew, I congratulate CBN and, particularly, Chuck Holton for outstanding reporting of the war.  Although, the mainstream media won't acknowledge it, CBN's coverage far exceeds any other news source for fairness, honesty and analysis.  If the world was fair and just, Chuck would receive a Pulitzer Prize." - user-mb5iy9oj9n

Så sant, så sant, Chuck Holton har seilt opp til å bli min favoritt-korrespondent fra Midtøsten også, hvor han så absolutt fortjener en Pulitzer Prize!

I denne videoen forteller han bl.a. at han selv har snakket med den personen, som fant den jødiske babyen Hamas hadde stekt i steikeovnen, hvor han viste Chuck de bildene han hadde tatt av dette, på mobilen sin.

Så hva vi har med å gjøre her, er rett og slett verdenshistoriens verste folkemord, verre enn nazistene, da de tross alt var skamfulle over ugjerningene sine, hvor de etter beste evne forsøkte å skjule dem. Hamas derimot filmer alt, hvor de seinere viser disse grusomhetene på storskjermer i Gaza, til jublende folkemasser!




Skulle nesten trodd det var et impresjonistisk pastellmaleri dette! Men det er det ikke, det er kun ei enkel selje ved Oksbakkbekken, fanget med min a7III.

Utover evnen til å se detaljer i landskapet, har jeg ingen av de kunstneriske evnene til Barbara Courtney Jaenicke, men hva gjør vel det, når man har en a7III.

Bestill fadografiet her.

Da kom jeg over den impresjonistiske olje- og pastellmalerinnen Barbara Courtney Jaenicke fra New Jersey, hvor Bruce Springsteen også er fra. Det pussige er at maleriene hennes like så godt kunne vært malt på Toten, hvor hun maler akkurat den typen motiver, som PermaLiv elsker å fotografere. Dvs. små detaljer i landskapet, som ingen andre tenker over, som ikke er storslagne på noe vis, og som kun får et par likes, hvis jeg poster dem i ei gruppe.

Å la seg fylle av det sublime i det enkle, var kjernen i nyromantikken, som var en del av naturalismen, men hvor man ikke benyttet like grove penselsstrøk, som i impresjonismen. Selv har jeg vintermaleren Jacob Gløersen som forbilde, han var en del av lysakerkretsen, om enn ikke sentral, som skapte nyromantikken. Men nyromantikerne var meget bevisste på impresjonismen, hvor da også selveste Claude Monet besøkte Sandvika i 1895. Han så likheter mellom Kolsåstoppen og Fujufjellet, så her kan man spare noen penger, da det å fly til Japan ikke er billig. Man kan si at Kolsåstoppen er fattigmanns Mount Fuji.

Norge ble født ut av den rokokko nyromantiske seinpietismen, slik at Grythengen er egentlig inkarnasjonen av Norge, men dette er det dessverre ingen som forstår.

Så da får man fotografere, og når man foretrekker å fange detaljer i landskapet, slik som Barbara Courtney Jaenicke, da er motivtilfanget uendelig. Slik som i det flotte vinterværet som har vært nå, fram til linna og sør-vesten i går (16/12-23), da kan man bare gå omkring og fange motiver dagen lang.

Det ligger nå 255 bidrag til godkjenning hos Adobe, men forrige uke godkjente de kun fire (tre avslag), slik at det blir nok langt utpå nyåret, før vi passerer 5000 godkjente bidrag. Da blir det en liten fest. Selv synes jeg det ligger utrolig mange fine detaljer fra vinterlandskapet på Toten og Totenåsen og venter i feeden nå, men vi får se.

Selv klarer jeg ikke å tegne en strek, så man får glede seg over at kamera-teknologien har blitt så enkel og tilgjengelig. Og jeg tror ikke jeg ligger langt tilbake for Barbara Courtney Jaenicke, når det gjelder å se detaljer i landskapet.

Uansett, dama er en skikkelig inspirasjon for å glede seg over de unnselige detaljene i landskapet vårt!


Jeg har et fotografi hos Adobe tatt mot lille Lund i Ytter-Kolbu, men fant det ikke igjen i farten. Men fant dette motivet av et nærliggende gårdsmiljø.

PermaLiv er jo også en forløper til Arkitekturopprøret, hvor vi kastet oss for fullt inn i kampen for et vakrere Norge, i februar 2010. Hvilke andre forløpere har vi i vårt distrikt?

Bestill fadografiet her.

"Når man ser utover Norge og alle småstedene som fremdeles raseres, er opprøret helt på sin plass”. - Vetle Lid Larssen


Åh, som det raseres! Skreia, totalt rasert. Kapp, raseres nå enda mer, forferdelig ny Kiwi-butikk i kulturlandskapet med masse leiligheter på toppen, med stor parkeringsplass foran. Samt Smørvika, indrefileten av Kapp og inntil nylig ei nydelig badevik i Mjøsa, forvandles nå til Costa del Smørvika.


Helt klart at utbyggerne har spanske feriemaskiner som forbilde. Lena, kommunesenteret, ødelegges nå bit for bit, etter at de bygde en del fint på 1990-tallet i Silo-gata. Eneste som er tilbake er bitte lille Lund i Ytter-Kolbu, der finnes ikke spor av modernisme, de har nærbutikk, konditori, privat grendeskole, samt av alle ting, et kloster!

Skal se dokumentaren, og hyggelig at Arkitekturopprøret minnes sine forløpere!


Amsterdam har en legende kombinasjon av flotte, gamle bygninger, vannkanaler og masse gamle trær.

I Amsterdam hogger de ikke trærne når de blir store, nei, de bardunerer dem, slik som dette kjempetreet, som vokser opp mellom to bygninger. Jeg tror det hadde minst fem barduneringer.

Det er dette som er legende, biofile omgivelser. Det nye storsykehuset som planlegges på Moelv, er syk modernisme, som man blir syk av. Forslagene som har kommet fram hittil, er alle så grusomme, at det nesten er å foretrekke å dø, heller enn å komme dit.

I Debatt1 hevdet modernistene at man ikke kan bygge sykehus i tradisjonell stil. Selvsagt kan man det, da man har gjort dette helt siden det første sykehuset i Roma, på denne øya i Tiberen.

Og i Stockholm bygger de nytt sykehus i klassisk stil! Hvorfor skal Moelv være noe dårligere enn Stockholm?

Bestill fadografiet her.

Denne artikkelen av Kjetil Rolness ligger bak betalingsmur, men ikke lydbok-versjonen! Fantastisk med det nye storsykehuset utenfor Stockholm i klassisk stil. Hit burde de reist for å la seg inspirere for det nye Mjøssykehuset på Moelv. Alle forslagene hittil er å bli syk av.

For selv om Moelv er utenfor denne lokal-gruppa for Arkitekturopprøret, er det jo hit vi skal hvis vi blir syke, eller skal bli født.

Les saken i Aftenposten: 



Var litt lat i billedteksten, sjekket, og sykehuset på Tiberøya heter Fatebenefratelli Hospital. Skulle vært i Roma igjen, sist gang var før jeg begynte å fotografere, men nå savner jeg fjellene og fjordene i Sogndal aller mest. Så får forsøke å lure med familien dit til neste sommer😃

Vi kommer oss ikke lenger til Rausteinshytta, men til Stormyra kommer vi oss!

Det var første søndag i høstferien 2023, hvor vi måtte stoppe for møtende trafikk, at vi tilfeldigvis fikk øye på et lite skilt til gapahuken ved Stormyra på Totenåsen. Vi bestemte oss da for å dra dit seinere i ferien på grilling, hvor plassen var over all forventning, slik at vi også tok den siste søndagen i ferien hit, hvor vi hadde med vafler.

Så takk til de som satte opp denne flotte gapahuken, som et alternativ til alle barnefamilier på Toten, som ikke takler nye Rausteinshytta👏

Bestill fadografiet her.

"Uff ja, vi holder oss til Tjuvåsen nå, etter at Kontur satte sin kontur på Østhøgda, med nye Rausteinshytta. Var en tur på Hjemmefrontshytta i høst, men da passet vi på å gå opp fra Torsætra. Og nå stenger jo Torsætra kafe til jul, så nå har vi ingen serveringssteder tilbake å gå til på Totenåsen. Men vi fant Stormyra i høstferien, og der har de satt opp en aldeles flott gapahuk med bålplass og benker, helt tradisjonell gapahuk uten spor av Kontur. Så vi får ta med oss det vi trenger selv. Både grillet og spiste vafler der i høstferien, og stortrivdes!" - PermaLiv


Arkitekturopprøret har blitt stort, hvor årets kåring av Norges styggeste og flotteste bygg ble stemt fram av titusener, hvor prisutdelingen fikk oppmerksomhet fra hele media-Norge. Så dette er morsomt:-) PermaLiv har jo stått i front for en endring av arkitekturen helt siden februar 2010!

Selv stemte jeg fram Voldsløkka skole, som Norges styggeste bygg, uten å tenke over at det var tegnet av Kontur her på Gjøvik.

En korreksjon, nå klarer jeg ikke å finne hvem som har tegnet nye Rausteinshytta, jeg trodde det var Kontur, men det kan ha vært noen andre. Uansett, de tilhører alle den samme, dekonstruktivistiske skolen!

- Den totalitära modernismen, del 6 – Dekonstruktivismen


Jeg fortsetter å lære om franske malere, men jeg må jo si at det er først og fremst impresjonistene, som fasinerer meg. Men så er det da også mange av dem i Frankrike, som Pierre-Auguste Renoir, som vi lærer om i denne videoen.

Impresjonistene kom ikke ut av ingenting, ikke minst var det de kunstige pigmentene og fargetubene, som gjorde denne stilen mulig. Men også toget og det sammenleggbare staffeliet, slik at man enkelt kunne reise ut på landsbygda, for å male direkte i naturen.

Vi har nå en tilsvarende revolusjon innen fotografiet. Digitalt fotografi er bare så enkelt, mot å måtte sende inn en film, hvor man ikke hadde innflytelse på resultatet, eller å lage eget mørkerom, med masse kjemikalier og styr.

Dette kan sammenlignes med malerne før impresjonistene, hvor de selv måtte gnikke pigmenter og blande disse med litt og litt olje. Å male ute i naturen under slike forhold, var nærmest umulig, slik at man måtte lage skisser, og arbeide med disse i studioet hjemme.

Impresjonistene tok bare med seg det lille, sammenleggbare staffeliet sitt ut i naturen, sammen meg en pose tuber, hvor det bare var å klemme ut ferdigblandet maling og å male i veg, hvor man fanget øyeblikket. Nesten som en fotograf!

Med kameraet er det nå bare å klikke i veg, for å sette seg behagelig ned med laptoppen hjemme, hvor man kan vri og vrenge på råfila, akkurat hvor mye man ønsker.

Hvor med a7III ble det speilløse fullformats-fotografiet tilgjengelig for alle, hvor redigerings-programmene nå er så enkle, at selv et barn kan lære seg dem på en 2-3 uker, helt på egenhånd.


Tar med nok en rapport fra Chuck Holton, som for tiden holder til i Jerusalem.

Tilstanden i Gaza er ingen spøk, folk der er ødelagte av Hamas og islamsk radikalisering.

Men jammen er tilstanden kritisk i Norge også, tror ikke forskjellen er så stor på Øverskreien og Gaza.

Alle harpiene, eller covert-hønene, er allikevel det verste, og disse har det blitt mange av nå. Disse arbeider "stealth", etter Djevelens prinsipp om at man gjør størst skade, hvis folk tror at Djevelen ikke finnes.

Vi ble jaget hit til Grythengen, av universets ondeste harpy. Tror dere hun gjorde stor skade. Covert-høner er som sorte hull, de suger alt godt ut av alt og alle de kommer i kontakt med, i vid omkrets.

Burde vært spesial-enheter for å nøytralisere harpier. Akkurat som Israel har spesial-enheter, for å nøytralisere Hamas.

Men nå er vi nå her da, så da får vi prøve å ta ned historien til 150-års jubileet vårt, som best vi kan.

Og ellers får vi prøve å glemme at vi lever i et barbarisk, psykopatisk og narsissistisk samfunn, ødelagt av modernismen og velferdsstaten, og heller nyte det faktum at vi tross alt lever i fotografiets gullalder.

Situasjonen i Øverskreien er nå så ille, at det beste ville egentlig vært å leve i en bunker under bakken, hvor man kun kom ut for å fotografere, og ellers kuttet all kontakt med omverdenen.

Forrige dagen lærte eldstejenta meg at mor på fransk er "mere", mens far er "père", så da er det bare å huske "mere pere", eller pære, slik vi ser det i fotografiet.

Disse pærene, som vokser i en hage på Kapp, er aldeles herlig søte! I Grythengen er det dessverre for tøft klima for pærer, ja selv plommetrær fryser som regel ihjel her.

Men noen år i min barndom fikk jeg nyte plommer fra Grythengen, grønne, saftige plommer, fram til treet frøs en vinter. Det stod der tempeltreet står nå, ved siden av terrassen. Tempeltreet har også fått hard medfart under det tunge snøfallet nå på forvinteren.

Så det er nok hurdalsrosa som passer best her.

Bestill fadografiet her.

"Motvind i Sunnfjord og Ytre Sogn har i samarbeid med Motvind Norge leiet inn det anerkjente biologfirmaet Biofokus til å kartlegge naturverdier og artsmangfold i ikoniske Snøheia-området der vindkraftutbyggere ønsker å industrialisere det flotte naturlandskapet med 250 meter høye vindturbiner." - John Fiskvik

Følte jeg måtte gi 200 kr. til dette prosjektet, skal vi kunne reise til Sogndal på teltferie med god samvittighet. Oppfordrer alle til å gi en slant til fjellene våre, til jul!

Julegåve til fjella våre! | Spleis fra SpareBank 1


"There are two Varangian Orthodox☦️ Saints, Saint Theodore (Thor) and his son John. Saint Theodore served in the Varangian guards where he was baptized in Constantinople and returnes back to Kyiv to serve first in the Druzhina of King Yaropolk and then Saint Vladimir the Great. The are they first two Christian martyrs of ancient Rus. Their martyrdom in Kyiv by the pagan Slavic priests is what convinced Prince Vladimir to explore Christianity as his potential faith as he was impressed with the bravery Sts Theodore and John  exemplified as they died for the Orthodox ☦️faith. Also the Orthodox Church honors St.Olaf as an Orthodox saint☦️" - digenesakritas8234

"St. Olaf is both an Orthodox and Catholic saint! I hope to walk the Pilgrimage on the St. Olav Ways, which is passing by here, so this is interesting." - PermaLiv

Utrolig hvor nært Skandinavia og Russland står hverandre! Selv ante jeg ikke at de to første russisk-ortodokse helgenene var skandinaver, samt at St. Olav også er en ortodoks helgen. Dette gjør det enda morsommere å vandre pilegrimsleden, hvis jeg noensinne kommer så langt?

Fikk hentet min nye Sigma 50mm f/2 dg dn i går, har ikke åpnet den enda, men er fremdeles forbløffet over at jeg fikk denne for 6200 kr. under Black Week, hvor den nå står i 8400 kr. Så dette må vel være et godt tegn, for at det er meningen at jeg skal gå vandringen mellom Husmannstroens katedral og Norges katedral.

Ser man regner 33 dager på denne vandringen, men dette er vel da fra Oslo, mens jeg starter fra Stabburstunet. Allikevel trenger man nok denne tiden, skal man fotografere og dokumentere undervegs. Kan bli vanskelig å få til med jentene, samt all treplantingen etc. her i det korte sommerhalvåret, men man kan jo påbegynne vandringen, for så å fortsette seinere. Kanskje bør man ha som mål at hele ruta gjøres unna innen 2030?

Jeg fikk jo også kjøpt nytt familietelt under Black Week, som jeg håper å benytte i Sogndal, hvor bestemor kom fra. Dessverre synes jentene at Sogndal er verdens kjedeligste ferie-destinasjon, men vi får satse på en global terror-kampanje eller lignende, som setter alle fly på bakken. Son of Hamas advarer om at det er mange sovende terror-celler omkring i europeiske storbyer, så sklir det helt ut i Midt-Østen, vet man aldri? Sogndal vil nok i så fall være et nokså trygt sted å feriere.

Å vandre fra Stabburstunet til Nidaros, vil nok egentlig være mer naturlig enn å starte i Oslo, da det var St. Olav som innledet den vestlige, kristne sivilisasjon i Norge, hvor M.J. Dahl avsluttet den her i Øverskreien.

Den nyromantiske seinpietismen var en del av den tredje og siste av 1800-tallets pietistiske bølger, den rosenianske, hvor denne bølgen helt på tampen skvulpet oppover Øverskreien, hvor M.J. Dahl da surfet på toppen av denne bølgen inn i solnedgangen. Etter velferdspietismen fikk vi velferdsstaten, og da var det slutt. Dette monstret har nå helt ødelagt landet vårt!


En god dokumentar om Vilhelm Erobreren. Litt pussig var det at da han skulle krones som konge av England, i Westminster Abbey, sivet røyken fra en nærliggende brann inn i kirka, hvor alle løp ut i panikk. Det var bare så vidt noen av de aller geistligste ble tilbake, for å fullføre seremonien. I tillegg, etter å faktisk ha spist seg ihjel, hvor han skulle begraves i St. Stefans kirke i Caen, hans hjemby, fikk han nesten ikke plass i kista, hvor kista under seremonien falt fra hverandre, med det resultat at alle innvollene rant utover kirkegulvet, hvor dette medførte en forferdelig stank.

Noe jeg ikke har tenkt på tidligere, og som det også opplyses om i dokumentaren, er at normannerne brakte med seg det franske føydal-systemet til England. Jeg har trodd at det engelske føydal-systemet oppstod uavhengig av det kontinentale, og det gjorde det vel også, som en konsekvens av at anglo-saxerne sverget troskap til en krigsherre.

Hvordan den franske føydalismen endret livet på landsbygda i England, vet jeg ikke, og dette opplyses det lite om i videoen, men de nevner at man med dette fikk et langt mer klassedelt samfunn.

Føydalisme har man også hatt i andre samfunn, som i Japan, hvor en shogun i grunnen var akkurat det samme som en fransk hertug. Det ottomanske riket tror jeg også at i stor grad var føydalt. I Frankrike oppstod føydalismen som en konsekvens av vikingenes herjinger, da sentralmakten fikk for kort responstid, hvor forsvaret av riket ble tildelt hertugen i hertugdømmer. Hertugen hadde da som hovedoppgave å opprettholde en lokal hær, med kort responstid på angrep fra vikinger.

Rollo fikk Normandie, for å forsvare Frankrike mot vikinger. Normannerne var europas fremste krigere.

Etter Svartedauden ble føydalvesenet og livegenskapet svekket, med det resultat at man fikk mange bondeopprør, særlig i Tyskland. Luther og hans kumpaner var først positive til bøndenes sak, men etter Weinsberg-massakren snudde Luther tvert om og tok adelens side. Flere av Luthers venner fortsatte derimot å støtte bøndene, men med Luthers standpunkt, var bøndenes sak tapt, hvor stands- og klassesamfunnet ble sementert som en guddommelig forordning.

I Norge fikk standssamfunnet sitt uttrykk i husmannsvesenet, hvor man ble plassert i kirka, etter sin stand. Standssamfunnet ble først og fremst nedkjempet av haugianerne, med husandakten som brekkstang. Husandakten ble introdusert av statspietisten Frederik VI, hvor alle på gårdene skulle samles til en daglig husandakt, for å styrke moralen i hans rike.

Hva danskekongen ikke hadde tenkt på, var at under disse husandaktene begynte folk både å samles og å ytre seg, hvor dette med haugianerne sklei helt ut, hvor vi etter en hard kamp fikk både forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet.

I Øverskreien kjempet vi ikke fram noe av dette, vi bare koste oss med haugianernes hardt tilkjempede goder, med vår rokokke pietisme.

Livegenskapet, som husmannsvesenet var en del av, oppstod som en følge av det tredje århundrets kriser, hvor middelklassen i Romerriket ble fordrevet fra byene ut på landsbygda. Da romerne ikke lenger hadde like god tilgang til slaver, ble da denne tidligere middelklassen de nye slavene gjennom livegenskapet. Keiser Konstantin sementerte livegenskapet, eller the Coloni, som de ble kalt. Å være en colonus og en husmann, var akkurat det samme.

Så Even Helmer Hermansen Holmstad, som fyller 150 år i 2024, ble født som colonus i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen i 1874, men døde som fri seinpietist i det nyromantiske våningshuset i planketømmer og sveitser-drage-stil her i Grythengen.

Hvilken flott avslutning på den vestlige sivilisasjon!

Søndagstur på Totenåsen.

Bestill fadografiet her.


Denne podcasten begynte jeg tilfeldigvis å lytte til med et halvt øre, men ble etter hvert grepet, hvor jeg lyttet meg gjennom hele samtalen på to timer i en eneste jafs. Dette er det mest informative jeg har kommet over siden 7. oktober massakren!

Francisco Gil-White forteller at våre demokratiske verdier oppstod med at israelerne flyktet fra slaveriet i Egypten, til Kanaan. For å motvirke å få et nytt slavesamfunn, basert på sine erfaringer som slaver, utviklet de våre vestlige verdier.

Disse verdiene ble deretter finforedlet i 5000 år, fram til den nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, som var en rokokko form for pietisme, som fulgte den tunge, barokke haugianismen. Rokkokkoen har som motto "the persue of happines", eller lykkejakten, slik vi finner det i den amerikanske uavhengighetserklæringen, som var en rokokko erklæring.

Nyromantikken, sprunget ut av naturalismen, søkte det sublime i det enkle, i motsetning til Kant, som søkte det sublime i det storslagne, eller begrepets grunnlegger, Burke, som søkte det sublime i det mystiske, ja endog truende, i naturen.

Nyromantikken var en reaksjon på rasjonalismen og rivingen av stavkirkene, som skapte dype traumer i den norske folkesjela, samt en søken etter nasjonal identitet for Norge som fritt land.

Disse strømningene, sammen med bureisningstida, smeltet alle sammen her i Grythengen. En tid hvor staten og standssamfunnet var som svakest. Hvor vi nøt forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet, samt ikke minst at vi alle var omfavnet av velferdspietismen, forløperen til velferdsstaten.

Det var for å la seg omfavne av velferdspietismen, at Nils Lindstad slo seg ned i Øverskreien i 1894, etter å ha spilt bort garden sin i Smågarda.

Så vår sivilisasjon begynte i Israel for 5000 år siden, og ble avsluttet her i Grythengen, under La Belle Epoque.

Det er kun når alle biokulturelle koblinger her i kværnenga vår er koblet sammen igjen, når dølagampen Rauen II står skinnende flott i stallen under kjørbrua, og når tonene fra husorglet til Nils Lindstad lyder over Stabburstunet, at den vestlige sivilisasjon kan gjenoppstå.

Fram til gjenoppstandelsen vier vi oss til fotografiet, for slik å holde den kultur-økologiske sorgen over vår tapte sivilisasjon og vårt tapte landskap, på en armlengdes avstand.

Alternativet er Hamas og antisemittismen.

Gjøvik har en magisk beliggenhet ved Mjøsa, men byens magi er borte. Akkurat som med Grythengen, beliggende magisk til ved stenelven Grýta, men nå helt uten magi tilbake. Selv den magiske brønnen ved kjørbrua, er kun et svakt minne.

Og øverskreiingene, som under den nyromantiske seinpietismen var verdens mest siviliserte folk, har nå forfalt til mjøsbarbarer. Selv er jeg naturligvis også en mjøsbarbar, hvordan skulle jeg kunne være annet, da min sivilisasjon er borte. Har man ingen sivilisasjon tilbake, da er man en barbar, enkelt og greit. Og bor man da ved Mjøsa, da er man en mjøsbarbar, slik er det bare.

Fotografiet ble tatt en morgen mens jeg ventet på at Biltema skulle åpne, etter å ha kjørt kona på jobb, da den ene vindusviskeren hadde falt av. Så var det ikke for vindusviskeren, ville ikke dette fotografiet sett dagens lys.

Ellers ser jeg det ligger et fransk middelalder-slott ute til salgs:

"Medieval Castle for Sale in France"

Men, men, tror jeg heller satser på å få jentene gift inn i hvert sitt franske middelalder-slott, så finner jeg meg et enklere husvære i en nærliggende middelalder-landsby.

Eldstejenta kom hjem med 36 rette av 36 på gloseprøva i fransk i dag, så det lover godt.

Bestill fadografiet her.

"Føler meg hensatt til Transylvania, dette er bare magisk! Gjøvik har en magisk beliggenhet ved Mjøsa og Hunnselva, men byens magi er i dag borte. Jeg får rett og slett vondt i hodet av dagens Gjøvik. Det gjør jeg her også, men heldigvis er det mange perler på Totenåsen. Lund i Kolbu er nå det siste stedet i Vestoppland, med et snev av urbane kvaliteter." - PermaLiv


"«Men du må finne deg i at for dagens arkitekter betyr det ikke så mye om vi bygger med betong, stål, glass eller tre. Våre viktigste bygningsmaterialer er ord.»

Ikke før hadde han sagt det, så satte han i gang med å forklare, at det som ved første øyekast kunne virke både grått og trist og traurig, egentlig var noe så fint som en urban og sofistikert industriestetikk.

«Du kan nok virke brutal på de som ikke har greie på det», fortsatte han, «men i virkeligheten er du et strålende eksempel på funksjonalistisk brutalisme, og det er noe helt annet.»" - Tommy Sørbø
 



"What a fantastic landscape lens! That the zoom ring is in front, is an advantage with tick gloves on, and you don’t so easily get snow into the buttons from the gloves. And that it’s the sharpest lens at f16, makes it the best choice for landscapes. Not to mention the superb image stabilization. For me I never take of the tripod collar, as I prefer to carry the camera in the collar. I have the GM 100-400 mm, but if it breaks some day, this is my new lens!" - PermaLiv

I dag fikk jeg hentet teltet, det sparte jeg 1300 kr. på. Sigma 50mm f/2 DG DN lå dessverre i pakkeboks, og denne fikk jeg jo ikke åpnet, da jeg ikke har smartphone. Så jeg får prøve igjen over helga. Uansett, nå ligger den på 8400 kr. igjen, så der sparte jeg 2200 kr.

Men du verden hvilken flott linse Sigmas nye 70-200 mm er! Dessverre kan jeg ikke forsvare å investere i denne, da jeg har min 100-400 mm, hvilket jo egentlig er en fordel, slik at man kan plukke fragmenter ut av kaoset i kulturlandskapet. Allikevel, ryker denne, eller den blir stjålet, da er det Sigma neste!


Fikk sett dokumentaren om Machiavelli i kveld, og jeg må si han levde i en turbulent tid, hvor det nok kunne gjøre seg med en dose machiavélisme.

Machiavelli var en fyr med stor kunnskap, hvor han også skrev ned Firenze sin historie over 1000 år. Nå er det kun ett år igjen til vi feirer 150-års jubileum her i Grythengen, men enda tror jeg ikke noen har påbegynt arbeidet med å skrive ned historien vår. Selv mener jeg at dette burde resten av slekta påta seg, da PermaLiv egentlig har nok med det kunstnerlige.

Far fortalte han hadde noen flere gamle fotografier her fra Grythengen, som han skulle oversende, kanskje kommer de til helga?

Det ble ikke tid til å male stakitten i år heller, da her er det bare å plante trær og bygge mørkevern, men håper på bedre lykke til neste år. Uansett, denne admiralen ser ut til å være fornøyd. Kanskje er det en admiral i IDF, hvem vet?

Veldig trist at Vesten heller ville ha Hamas, enn den nyromantiske seinpietismen i Øverskreien. Vår sivilisasjon kulminerte her i Grythengen, lik en blomst i all sin prakt, men den visnet vekk så altfor raskt.

Nå har vi ingen sivilisasjon lenger, hvor Hamas står klare til å fylle tomrommet, heiet fram av nettavisa til Steigan.

Bestill fadografiet her.


Flott intervju med en IDF-reservist og advokat. Jødene må få lov til å slippe å leve sammen med disse araberne nå, de ønsker jo bare å utrydde dem, så la dem få fred. Verden holder dem bare der, for at de skal terrorisere Israel. Dårlig gjort!


En topp representant for IDF og kommandør for fallskjermjegerne, som forteller at de setter alltid det humanitære aspektet i fremste rekke. Hamas gjør det motsatte.

Gothic portal of the Santa Maria de Belém Church in Lisbon, Portugal.

Bestill fadografiet her.


Store nyheter, Ryan Reeves er tilbake! Jeg har vært en stor fan av Reeves i et par-tre år, men nå hadde jeg nesten glemt ham, før det plutselig poppet opp i feeden min "I'm back!", og det var han jammen :-)

Hittil har jeg nytt Reeves nye videoer om Notre Dame og Rembrandts "Den bortkomne sønn", men i kveld kom jeg til å se en av hans gamle travere, en som heller ikke hadde så mange visninger, men for en åpenbaring!

Det er så utrolig mye rart å lære i Reeves videoer, som det at i middelalderen skulle barnet døpes innen 7 dager, men det var jo ikke noe problem, da barnet vanligvis ble døpt etter den helgenen som hadde navnedag, den dagen barnet ble født.

Tenk så greit da, å slippe alle disse navnebøkene og grublingen over hva du skal kalle barnet ditt, det er bare å sjekke hvilken helgen som har navnedag, på fødselsdagen!

Dette hadde mange praktiske implikasjoner, som at man slapp å huske fødselsdatoer, da man visste at Nicolai ble født samme dag, som helgenen Nicolai har navnedag. Videre visste alle i landsbyen som het Nicolai, at de hadde fødselsdag samme dag som alle andre nicolaier, slik at de enkelt kunne finne sammen, for å arrangere flotte felles-bursdager.

Så folk hadde det veldig greit under middelalderen, da det meste var fastlagt på forhånd. Man slapp å velge kirkesamfunn, da det kun var den katolske kirke. Man slapp å velge strømleverandør, da man kun hadde ved. Man slapp å tenke på hva man skulle gjøre i ferien, da alle feriedager var kirkelige dager, med fastsatt opplegg, som helgenprosesjoner, etc.

Videre slo jeg opp på The Rosary, men forstod ikke den engelske Wikipedia-artikkelen, men fant gjennom Google Translate at dette er Rosenkrans på norsk, og da jeg søkte på dette, kom jeg til en SNL-artikkel, som forklarte at dette er et katolsk bønnekjede.

I videoen kommer også fram hvorfor man gikk på pilegrimsvandring, som nok var en helt annen grunn enn hva de fleste legger til grunn, for en pilegrimsvandring i dag.

Så Ryan Reeves er ei unik skattekiste, det er ubegripelig hva fyren vet! Det eneste som er litt synd er at han ikke legger på skikkelige undertitler, men heldigvis har han klar uttale, så det går nokså greit allikevel.

Anbefales på det varmeste for jula!

A palm tree of Alfama, Lisbon, Portugal.

Roman Fox fotograferer akkurat samme palmetre i videoen nedenfor, men jeg synes mitt ble best😎

Bestill fadografiet her.

Da gikk jeg bananas under Black Week, det ble både nytt familietelt og ny linse. Selv har jeg kjempelyst til å tilbringe neste sommerferie i Sogndal, hvor bestemor kom fra, og det var derfor jeg kjøpte et skikkelig familietelt. Prøvde å lufte ideen under søndagsfrokosten, men møtte dessverre svært liten entuiasme. Så nå er håpet at vi får en global terrorbølge eller en ny pandemi på nyåret, som setter alle fly på bakken, slik at teltferie i Sogndal gjenstår som eneste alternativ.

Selv savner jeg pandemien, hvor himmelen var flystripe-fri. Kom meg utpå åsen i går (søndag 19. nov. 2023), på årets første skitur, og det var flystriper i alle retninger. Dette gjør livet langt mer komplisert for en landskapsfotograf, da jeg gjerne tar med en del av himmelen.

50-millimeteren kjøpte jeg grunnet videoen av Roman Fox nedenfor, denne fikk meg til å sjekke om Sigma 50mm f/2 DG DN også var på Black Week, og det var den jammen. Dette er den nydeligste linsa som noensinne er laget, i tillegg til at den har god optikk, så jeg har siklet etter denne lenge. Da den var på tilbud, tenkte jeg at det var nå eller aldri.

Dette er også den linsa jeg tenker å gå med under pilegrimsvandringen fra Husmannstroens katedral til Norges katedral, for å sette søkelys på lommedemokratiet og situasjonen i kværnenga vår. Med ei slik linse vil jeg selvsagt få en helt annen fremtoning og selvtillit, slik at det blir enklere å komme i kontakt med folk. Det å bære verdens tøffeste linse, har stor innvirkning på den mentale helsen. Denne linsa er dessuten nok en bekreftelse på at vi virkelig lever i fotografiets gullalder!


Roman Fox har vært ute på en tre måneders foto-ekspedisjon, hvor han avslutter turen i råtøffe Lisboa, med 50 mm fotografering.

Jeg må innrømme at jeg blir en smule misunnelig. Aows er jo for tiden også på en tre måneders foto-ekspedisjon i Scotland.

Selv sitter jeg dønn fast her i Grythengen, med fyring, snørydding, vedhogging og kjøring. I dag kjørte jeg først til skolen, så til Gjøvik for å stramme tannregulering, så hjem en liten tur, før det var å kjøre til Hoff og trosopplæring.

Sistnevnte tok 1,5 time, hvor jeg imens ruslet en tur bortover pilegrimsleden mot Kapp, hvilket forhåpentligvis resulterte i en del fine bilder av trær i rimfrost.

Under skituren på åsen i går var det fine forhold, så jeg får tro jeg får inn en del fotografier hos Adobe fra denne turen også, på tross av flystripene.

Vi feirer IDFs seier over Hamas med et fotografi fra Einafjorden! Israel har i dag befridd verden for en stor ondskap. La oss alle glede oss sammen med det jødiske folk.

Måtte alle Israels fiender falle døde om på gatene!

Bestill fadografiet her.


Da er PermaLiv først ute i Norge med å rapportere at IDF har vunnet over Hamas i Gaza! Dette er da altså 17. november 2023. Det er igjen noe småplukk inne i Gaza City, ellers er alle hovedkvarterene og infrastrukturen til Hamas, tatt ut. Hvilken bragd!

Håper nå hele det norske folk, inklusive Steigan, ser hvor mye tryggere verden er nå, samt at rettferdighet er gjenopprettet!

Velsignet julefred!


Ja, julefred ja. Vi får nyte denne så lenge det går. Snart er det like ille over hele Europa, som i Israel.

"In the meantime, Lampedusa is just a foretaste of what’s ahead for Europe. By 2050 the numbers of sub-Saharan Africans migrating to Europe is set to increase their percentage of the population there by six-fold, according to the International Monetary Fund. The native European population is shrinking just as fast as the African one is multiplying. “Do the math!” as they say. And yet, those few wise leaders who oppose unlimited immigration, men such as Hungary’s president, Victor Orbán, are painted as fascists by the lefties who run the news media everywhere, starting with the odious New York Times." - Taki Theodoracopulos

Så den vestlige, kristne sivilisasjon, som ble avsluttet så flott her i Øverskreien, med den nyromantiske seinpietismen, er snart en saga blott over hele Europa. Takk til velferdsstaten!


"For those who missed it - this is the creator's actual call to Harvard admissions."


Det siste bildet jeg tok i høst, mens jeg ventet på jentene på kulturskolen på Kapp. Nå er det for mørkt, så sist gang tok jeg med en bunke av Totens blad, som det er lenge siden jeg har lest. Der lærte jeg bl.a. at Kjølseth brenneri holdt til i en flott bygning nede ved Lenaelva, som jeg har fotografert, hvor det var et fint, gjenmurt vindu til spritbua, som jeg får forsøke å finne til sommeren igjen.

Men skulle gjerne reist på flere skikkelige foto-ekspedisjoner, slik som Aovs nedenfor. Fint å fotografere på Toten, selv om det er absolutt grusomt å leve her. Trist kommunen ikke klarer å lage til skikkelige, urbane omgivelser, alt er rett og slett svært utrivelig!

Så kanskje blir det Frankrike, til sjuende og sist? For makent til møkkafolk og drittland, som nordemenn og Norge, er vanskelig å tenke seg!

Et lite håp er dog Arkitekturopprøret Gjøvik&Toten💓

Bestill fadografiet her.


Som om jeg skulle snakket selv! Får poste litt her, som en motvekt til hva Steigan holder på med, selv om jeg ikke følger med lenger på nettavisa hans. Har tenkt at det Steigan og andre intellektuelle gjør, er en form for godhets-intellektuell-posering, hvor man både viser hvor god man er ved å peke på de fæle jødene, samtidig som man slår seg på brystet med fakta og teorier om denne langvarige konflikten, absorbert gjennom et langt intellektuelt liv.

Tror det var fra 20 min. at Son of Hamas snakker om mobben, hvilken han ikke frykter. Men det gjør ikke jeg heller, jeg vet bare at det er en stor mobb her i Øverskreien, hvor de samles i sine underjordiske huler.

I grunnen har situasjonen her oppunder Totenåsen blitt før-sivilisatorisk, hvor det har oppstått en form for klan-samfunn, slik man finner det i Afghanistan, hvor man har Taliban, mens man her har Totiban.


"Jeg var på Gjøvik i dag, men det eneste jeg fant av interesse, var Mjøsa. Utrolig vakkert med et tynt snølag i kulturlandskapet på Ringsaker. Tenker på hvor utrolig mye det var å fotografere i Lisboa og Amsterdam i sommer, man kunne fylle et helt minnekort hver eneste dag. Takk for innsatsen! Jeg var engasjert i 8 år, fant en gammel blogpost, hvor jeg så at det var i februar 2010 jeg leste "A Pattern Language", leste den ut på 3 uker. Husker jeg var oppe på biblioteket på Høgskolen og lånte den, pussig jeg fikk lov egentlig, da jeg ikke var student. Jeg har sagt jeg leste boka i 2008 før, men husket feil. Håper du holder ut lenger enn meg! Ja, jeg kom jo litt tilbake da, etter at jeg oppdaget at Arkitekturopprøret var blitt stort. Godt å ikke kjenne seg som en sær einstøing lenger:-) Og ellers, jeg ser Daniel Milnor hos Blurb rapporterer fra Paris Photo nå, litt av en event! Får prøve å komme meg dit, kanskje med ei lita fotobok fra Mjøsa i kofferten." - PermaLiv

"Kommentar til post hos Arkitekturopprøret Gjøvik&Toten"

Paris Photo er helt rått! Tenk å stille der med ei lita fotobok fra Mjøsa, selvsagt på fransk. Eldstedattera setter post-it-lapper med franske gloser på speilet på badet, hvor jeg ber henne ikke å fjerne dem, før jeg får lært dem.

Var som sagt på Gjøvik i dag, og nede ved Mjøsa, der er det bare 5 cm snø! Her er det vel meteren nå. Hvorfor bor alle disse menneskene i dette snøhølet omkring Grythengen, med store Toten-bunkre, hvor de bare ser på Netflix og irriterer seg over all snøen, samt må fyre døgnet rundt?

Hvorfor lever de ikke i urbane omgivelser, med vannbåren sentralvarme fra felles fyringsanlegg, hvor man både slipper snøen, fyringen og å kjøre 10 km hvis man har glemt å kjøpe 1 liter melk?

Så kunne de heller kommet hit for å oppleve levende rural kultur!


Aows har jeg fulgt lenge nå, hvor han i mine øyne er verdens beste svart&kvitt - fotograf.

Tenk å kunne reise omkring slik! Det var nesten så jeg kunne gjort det, hvor jentene kunne levd snøfritt, fyringsfritt og bilfritt nede på Lena, mens jeg var rundt omkring på foto-ekspedisjoner.

Men så hadde selvsagt en eller annen psykopat, sikkert lederen av byggteknisk etat, som jeg har dårlige erfaringer med, plassert en induksjonstopp rett på andre sida av gipsveggen bak hodeputa mi på soverommet mitt😠

Så da sitter vi fast her da, hvor jeg ikke kommer unna, da jeg må fyre døgnet rundt, hogge ved hele vinteren, rydde snø i metervis, samt har det like travelt som en taxisjåfør i Paris.

På toppen av det hele er hele kulturarven vår ødelagt, samt at vi lever i en ufattelig tragedie av et nabolag!

Men, men, et og annet fotografi blir det da allikevel, mens jeg kjører jentene, og noen ganger blir det et bilde fra Grythengen også.

Uansett, jeg er enten 110% fotograf, eller 110% historiemaler, så jeg bytter ikke ut kameraet med historiemaleriet, før alt omkring her er satt 110% i stand igjen!!!

Situasjonen i verden har blitt barbarisk, hvor jeg i mitt kjære landskap, som jeg helst skulle fått fotografere helt i fred, plages av mjøsbarbarene, som er aldeles fra seg fordi jeg dokumenterer det vakre landskapet deres, som de kun ønsker å ødelegge, som de søker å tappe for all kulturhistorie, samt å brutalt rive fra hverandre alle biokulturelle koblinger.

Men vi forsøker etter beste evne å ignorere dem, selv om dette ikke alltid er like lett, og heller nyte det faktum at vi lever i fotografiets gullalder.

Fra helga blir det dessverre ingen nye fotografier, da jeg ligger i korona (for andre gang, kona drar stadig med dette svineriet fra Haugtun) med ødelagt rygg. Men fikk så vidt kommet meg ut på Stabburstunet, for å frese vekk et minimum av snøen. Det var å gå ned på kne, mens snøfreseren til gamlefar drog meg bortover. Da jeg kom inn i vindfanget igjen, var jeg helt utslitt og kastet meg ned på gulvet, men mektig stolt over at jeg klarte å rydde for bilen, i den skrøpelige kroppslige tilstanden jeg tross alt befinner meg i.

Men, men, det ligger fremdeles 123 fotografier inne til vurdering hos Adobe, dere finner dem i album tre, så følg med:

permaliv.myportfolio.com

Fotografiet viser osper ved Bilitt, foran det gamle gartneriet.

Bestill fadografiet her.


Her ser dere, kjære venner, alternativet til den nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, som avsluttet vår vestlige, kristne sivilisasjon. Vil dere at disse "fredselskerne" skal få steike alle jødiske babyer "from the River to the Sea" i ovnen, mens de voldtar mora og skyter faren i bakhodet? Hvor disse grusomhetene vises på storskjermer i alle europeiske storbyer, mens folk jubler og danser? Hvor hyggelig blir det å reise til Israel på pilegrimsreise, etter en slik massakre? Og tror dere at de vil stanse med jødene?

Ikke for det, Hamas-bygdedyrene i Øverskreien er ikke det spor bedre, samme hatet.

Samt hatet til USA, da den biokulturelle koblingen mellom Stoughton og kværnenga vår, er den viktigste over Atlanteren.

Vi har på disse fem årene her, etter at vi ble jaget hit av Hamas-dama i D, dratt ned ufattelige mengder historie, samt dokumentert enorme mengder med landskap, som i stor grad allerede har gått tapt. Vi kom hit helt på tampen, og egentlig litt for seint, f.eks. for å dokumentere den gamle sæterstien til Nedre Hongsætra.

Og enda ligger det helt sikkert store mengder historie og mange gamle minner der ute, i fare for å gå tapt for evigheten.

At folk ikke bare lar oss være i fred og heller hjelper oss med å dra sammen alt dette til 150-års jubileet i 2025, begriper ikke jeg?


Måtte bare ta med denne også. Fra 8 min. ser vi Chuck Holton forklarer hvordan IDF forsøkte å redde 47 palestinske babyer ved et sykehus, mens Hamas raskt sprer nyheten om at IDF vil drepe babyene, mens de stjeler drivstoffet IDF har skaffet til generatorene. IDF demonterer raskt denne falske nyheten, men neppe før Hamas-propagandaen har fått store oppslag hos Steigans nettavis, som nå har forfalt til et propaganda-organ for Hamas.

Ah, fra 12 min snakker Holton om hvordan den tynne glasuren av sivilisasjon smelter vekk i USA, hvor amerikanerne rett og slett blir barbarer. I Øverskreien ser vi dette forfallet helt og fullt nå, hvor alle lag av den nyromantiske seinpietismen, som i sin tid gjorde øverskreiingene til verdens mest siviliserte folk, er skrelt vekk. Her er kun barbariet nå, og med enkelte unntak, er alle mjøsbarbarer.

Så dette svineriet unner jeg i alle fall ikke jentene mine å bli værende i, de må vekk! Kanskje har man fremdeles tilbake litt sivilisasjon i Frankrike? Vi får se?


Nja, det går visst galt i Frankrike også. Merkelig at Vesten gav opp på den nyromantiske seinpietismen, og heller satset på islam. Men det var vel den nye velferdsstaten, som ikke ville ha konkurranse fra velferdspietismen 😟

Hovinsholmen, en fin liten detalj i Mjøsa, plukket med min 100-400 mm.

Samme hvor man er i verden, bare man ser Mjøsa, lyder et gammelt ordtak. Men det har blitt trist omkring Innlandets blå dronning, og aller tristest har det blitt i Grythengen, da her har aller mest kulturhistorie gått tapt.

Men, men, henger man dette fotografiet på den vintage steinveggen i en fransk middelalderlandsby, ja, da ser man jo Mjøsa da😍 Så jeg får fortsette å fotografere innlandshavet vårt som best jeg kan, slik at man kan ta med seg mest mulig av den kjære Mjøsa vår, til Frankrike!

Bestill fadografiet her.

"Flott fargelegging av et nydelig, gammelt fotografi! Det har blitt trist på Gjøvik, var der i dag en tur, og jeg ble rett og slett deprimert. Nitrist arkitektur, kombinert med søle, slaps og gråvær. Det er trist på Toten også, men med en 100-400 mm er det allikevel utrolig hvor mange flotte detaljer man kan plukke ut, av det som er igjen av kulturlandskapet. Men håper som sagt å finne et område i Frankrike, med en sjarmerende, gammel middelalderlandsby, hvor jeg trives like godt med å fotografere, som på Toten. Satser på å få med døtrene. Det kunne vært hyggelig å avslutte livet i hyggelige omgivelser, sammen med hyggelige mennesker. Tipp-tipp-oldefar fra Raufoss, Even Michelsen Karsrud, som tok navnet Ovren Mikkelson i USA, reiste ut 73 år gammel, så klarte han det, må vel jeg klare det også. Han også tok med døtrene sine. Ellers får man nyte at man lever i fotografiets gullalder😏" - PermaLiv


"Det kunne vært hyggelig å avslutte livet i hyggelige omgivelser, sammen med hyggelige mennesker."

Oldefar Even Helmer, som fyller 150 år til neste år, fikk gleden av å avslutte livet i hyggelige omgivelser, sammen med hyggelige mennesker, her i Grythengen. I dag en umulighet!


Garasjen ved sagplassen til Olterud sag.

Bestill fadografiet her.

Skal skrive ut denne artikkelen ved anledning, tar bare med noen flere opplysninger.

Stor-Johan skal ha vært 214 cm høy og veid 177 kg, se her.

Her er hans profil på Geni:


Hans sønn, som far husket, han husket brødrene Karl og Nikolai, er oppkalt etter sin far, men har hatt kallenavnet Lill-Fredrik. Dette betyr vel ikke at han var så liten, bare at han var mindre enn sin far.

Far snakket med noen i Hurdal, som kunne fortelle at en gang hadde Karl vært ute på reise, hvor ei gammel kjerring hadde spurt om å få sitte på, og han svarte nei. Da gikk det bare en halvtime, og så ble hesten halt. Så gamle kjerringer er ikke å spøke med!


Neimen, dette var da veldig rart:

Also Known As: "Lill-Fredrik", "Lille-Fredrik"
Birthdate: September 10, 1866
Death: August 30, 1942 (75) (Slag)

Hvordan kan far huske Karl, hvis han døde samme år som far ble født? Dette har jeg vondt for å tro. Og Stor-Johan døde i 1946, så selv om det er teoretisk mulig, har jeg også vondt for å tro at det er Nicolai og hans far Karl som har vært her, og at far husket dem som brødre, da han var så liten. Men jeg ser fra SNL at Stor-Johan og hans kone Ulla skal ha hatt med seg 17 barn, inklusive såkalte sankebarn, som var andre tater-barn de tok til seg. Kan da denne Karl ha vært en sanke-bror til Nicolai?

Far får forsøke å finne ut av dette, før jeg skriver ut artikkelen!

Uansett, for Nicolai stemmer alt, da han først døde i 1965:


Det var da Nicolai som var her og kjøpte en sekk høy av bestefar Bjarne, slik som beskrevet nedenfor.

Dette kan stemme bra, da av Karl og Nicolai, var det kun Nicolai som hadde hest. Men som sagt, far får undersøke videre omkring hvilken Karl, som var på Sagplassen?

Så da har vi fått vite en hel del om tatrene ved Sagplassen til Olterud sag, samt funnet igjen livshistorien til den skogfinnen, som holdt til i Holmstadmarka på 1600-tallet, i løpet av et par høstuker. Dette må da være bra jobbet?

Skogfinnen i Holmstadmarka har faktisk blitt dedikert ei halv side i Hurdals bygdebok, på s. 90. Håper flere vil være med i lokaliseringen av halvgarden hans, i Holmstadmarka. Han bygslet da altså en halvgard under Holmstad, dette vil jeg tro betydde at han dreiv med svedjebruk?

***

Oppdatering! Far husket nok litt feil, da han har snakket med noen i Hurdal, og et taterfølge hadde sjelden mer enn et par hester, hvor de som kunne syklet eller gikk. Så vognene var nok helst for barn og gamle, hvor de da vel lå i telt, og ikke i vognene.

Brødrene Karl og Nikolai var godt kjent i Hurdal, de var sønner av en berømt tater som het Stor-Johan, som vel da var fryktelig sterk. Stor-Johan hadde 12 barn. Uansett, det er da klart at dette taterfølget kom over åsen fra Hurdal.

Skal skrive opp igjen teksten, men skal først forsøke å få tatt et bilde av sagplassen, der de lå. Innen den tid har jeg kanskje fått vite enda mer om tatrene i Øverskreien også.

***

Da fikk jeg vite litt mer om tatrene ved Olterud sag. Det var et til to følger der om somrene, hvor de lå på sagplassen der det nå er en benk og en liten plen. Denne plassen var større da, da den nye gamlevegen gikk på skrå opp rett ovenfor garasjen til Solhaug trevare. Det var en 6-7 vogner (familier) som lå her, hvor det nok mye var den flotte badedammen rett nedenfor demningen til Olterud sag, hvor onkel holdt på å drukne da han skulle lære å svømme, da noen store gutter dro til seg pinnen som han holdt seg i, som var grunnen til at de valgte denne plassen.

Far (Jon Helmer Holmstad) fortalte at det var en stor plass hvor tatrene samledes nede ved Kloppen, rett på andre sida av brua når man kommer fra Kloppen, på høyre side, der hvor Riselva renner inn i Lenaelva. Så det er mulig at tatrene, når de kom over Totenåsen, først fordelte seg på mindre småplasser, for så å samles igjen nede ved Kloppen?

Uansett husket far to taterjenter som satt ved bålet her ved Kloppen, mens de spilte gitar og sang, og dette var noe av den vakreste sangen han noen gang hadde hørt, og det mente han nok enda i dag, en 70-80 år etterpå.

En gang hadde også Bjarne Holmstad kommet i full fart her på sykkel ned bakken mot brua, hvor en tjoret hest gikk på andre sida av vegen, med tauet spent over vegen. Da Bjarne ikke hadde bremser på sykkelen, ropte han til dem, hvor det var i siste liten de fikk hesten over vegen igjen.

Men tilbake til tatrene i Øverskreien, far fortalte at de gjerne gikk rundt for å be om en griseknoke eller noe til mat, som de vel da kokte suppe på. Ellers både solgte og kjøpte de, hvor de en gang kjøpte en demontert etasjeovn (eller deler av den, muligens skrapjern) i størhuset her i Grythengen, av far, han var vel da omkring ti år gammel. De bød 10 kr for denne, hvilket var riktig bra, så far gikk inn og spurte om han fikk selge den, hvilket han fikk. Han var med å bære den ut, hvor, når han skulle få betalingen, tateren tok fram ei klokke, og lurte på om han ikke ville ha denne i stedet for? Far syntes det var ei fin klokke han, hvor han ble overbevist om å ta denne heller enn tikroningen. Men denne klokka gikk bare i et par dager, og far fikk den aldri i gang igjen, så dette ble en dårlig handel. Uansett ble det et godt minne, 75 år etterpå!

Han husket også at det var to brødre som lå her nede på sagplassen, to svære, korpulente karer, som han ikke så forskjell på, så det er mulig de var tvillinger? De het Karl og Nikolai. En gang hadde Nikolai vært her for å kjøpe en sekk med høy av Bjarne, hvor da bestefar ble med ham på låven for å stappe høyet i sekken. Da hadde Nikolai sagt at dette var nå bare halm det, hvor Bjarne ble irritert og sa at dette, det er fint høy det! Ja, det er det, sa Nikolai da. Så betalte han det høyet var verdt, uten noe mer pruting.

Dette fotografiet fra Panengen tok jeg morgenen 26. mai 2021, hvor det slettes ikke skal forundre meg om Ovren Mikkelson stod her 150 år tidligere, sammen med Augustinus og Martine Overnengen, for å ta passasjerbåten til Eidsvoll, toget til Kristiania, og dampskipet Hero derfra på kvelden.

Dette fordi det faktisk var utreise-agenter som reiste rundt på bygdene, hvor de solgte hele pakketurer til USA. Slik at Ovren Mikkelson kan ha kjøpt en envegs pakketur helt fra Panengen til stasjonen ved Edgerton, Wisconsin, hvor hans datter Helene, som hadde reist ut to år tidligere, stod og ventet på dem.

I så fall ble da La Belle Epoque innledet her ved Panengen, om morgenen fredag 26. mai 1871.

I 1892 ankom M.J. Dahl her ved Panengen, etter oppfordring fra Per Post og Andreas Berg, hvoretter de kjørte ham i flott karjol opp til storgarden Holmstad i Øverskreien, til bygdefolkets måpende blikk.

Med dette ankom den nyromantiske seinpietismen til Øverskreien, på tampen av den tredje, pietistiske bølge, den rosenianske, hvor vi en kort periode fikk nyte velferdspietismen. Hvor vi nøt forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet, frie fra standssamfunnets og statens klamme hender, takket være haugianernes langvarige kamp. Vi skummet bare fløten.

Så det var et stort privilegium vi fikk, å avslutte den vestlige, kristne sivilisasjon, med vårt La Belle Epoque.

Nå, etter 100 år med velferdsstat, vurderer jeg om ikke det beste er å vende tilbake til den gylne tidens hjemland, Frankrike, for heller å vandre i fotsporene til denne tidens største kunstnere, med min a7III.

Bestill fadografiet her.


Slaget ved Manzikert i 1071 var jeg faktisk ikke klar over, så jeg ble meget fascinert av denne videoen. Dette slaget markerte starten på slutten til det bysantinske riket og den østlige, kristne sivilisasjon, samt opptakten til korstogene.

Videre fant dette slaget sted nøyaktig 800 år før innledningen til den vestlige sivilisasjons La Belle Epoque, som ble innledet ved at Ovren Mikkelson reiste til Cambridge, Wisconsin, fredag 26. mai 1871. Fordi selv om denne epoken har fått et fransk navn, hvilket er vel fortjent, da det var de franske malerne, som først og fremst gav denne epoken et kunstnerisk innholdt, nådde vi sivilisatorisk sett høyden av La Belle Epoque her i Øverskreien, med den nyromantiske seinpietismen.

Tenk det dere, at vi her i Grythengen har hatt en mer avansert og forfinet sivilisasjon, enn den franske!

Videre var vi i Hurdal i dag, hvor far hadde kommet over et stykke om den skogfinnen som holdt til i Holmstadmarka ovenfor Holmstadsveen et sted, på 1600 - tallet. Dette er på side 90 i Hurdals bygdebok. Er det ikke rart dere, at nesten hele livshistorien til en skogfinne, som levde etter grenda vår på 1600-tallet, er bevart. Man er vel i dag ikke helt sikker på hvor denne plassen lå, men jeg får ta meg noen turer til våren igjen, så skal det ikke forundre meg om jeg klarer å lokalisere dette stedet også.

Ellers spurte far om det fremdeles finnes globoid, hvoretter han kom på en liten vits, som bestefar Bjarne Holmstad brukte å fortelle, og som lyder som følger:

"Her om dagen fikk jeg arbeidslyst, men da tok jeg meg en globoid, så gikk det over." - Bjarne Helmersen Holmstad

The Jewish Cemetery of Prague.

Bestill fadografiet her.


"Our comfort in the Lord does not necessarily ameliorate the profound pain of the last few weeks, though. For many Jews, the appalling and disgusting mass demonstrations of support for the Hamas terrorists have been just as devastating as the Oct. 7 pogrom itself." - Josh Hammer


Å føy, nå ble jeg lei av Steigan, synd han skulle ødelegge prosjektet sitt med Israels-hatet sitt. Vi ble jaget hit av ei Hamas-kjerring på Gjøvik (det er faktisk mange av dem der), og her har vi møtt på Hamas-bygdedyrene i Øverskreien, så jeg veit akkurat hva vi har med å gjøre. IDF har all rett til å kjøre Hamas i senk, og det skulle Steigan gjort også!

Det tristeste blir å ikke kunne følge Tollef Hovig lenger, hans samfunns-økonomiske analyser er de beste i hele verden, og på sin egen blogg ser jeg han ikke har postet noe siden 2019. Får se om jeg får tak i ham, og spørre om han ikke kan sende ut et nyhetsbrev e.l.?

Men, men, da blir det bedre tid til å fordøye foto-videoer om morgenene. Dessuten har jeg jo Chronicles Magazine og James Kalb, man får med seg det viktigste da, utenom de samfunns-økonomiske analysene til Hovig.

Videoen ovenfor med Melanie Phillips fordøyde jeg i går kveld, og jeg må si meg helt enig med dama. Melder meg inn i Med Israel for Fred over nyttår, da jødene og Israel trenger all støtte nå.

Så da ble vel Haakon Sætheraasen fornøyd😃

Dyssekilde økolandsby i Danmark, slik kunne vi hatt det ved innkjøringa til Gjøvik, med frukthagene bugnende og husmorskolen full av liv!

Uansett, etter 15 års kamp, har nå arkitekturopprøret også fått sine første spirer på Gjøvik og Toten. Kunne ikke folk være litt takknemlige, bare bitte litt?

Tross alt har jeg gjort en formidabel innsats, hvor det vel var min fortjeneste at Ronny Spaans, tidligere journalist hos Dag&Tid, og som skreiv "Kjøpesenterlandet", ble vekket for saken. Nå arbeider han som forsker ved Petter Dass - senteret i Nordland.

Personlig mener jeg at kværnenga Grythengen skulle ligget utenfor den urbane landsbyen Skreia, for å spille samme rolle, som Zaandam utenfor Amsterdam. Uten Zaandam er Amsterdam intet, og det er heller ikke Skreia uten Fossemøllen II. Basta!

Bestill fadografiet her.

"Det ble bare så uendelig trist å reise inn til Gjøvik, etter at Bondelia husmorskole med sine frukthager ble borte. Selv drømte jeg om å gjøre dette området om til en økolandsby, med husmorskolen som sentrum i landsbyen, etter modell av Dyssekilde økolandsby i Danmark, hvor de har et tilsvarende gammelt bygg, som sentrum i økolandsbyen. Der kunne vært skole, barnehage, fellesrom etc. for landsbyen. Jeg tenkte at området kunne fortsette på andre sida av fv. 33, ned mot Mjøsa, hvor det tidligere var drivhus. Men så fikk byggebransjen i stedet for kloa i alt sammen!" - PermaLiv

Kommentar til innlegg av Eskild Narum Bakken hos Arkitekturopprøret Gjøvik&Toten.

Hittil har jeg kun truffet Tina Knutzen ved vårt lokale arkitekturopprør, ei aldeles fantastisk dame! Kanskje treffer jeg flere etter hvert, som det er mulig å føre fornuftige, givende samtaler med? Her er det i alle fall ingen. Men så er det da også kun vi, som har noe her å gjøre. Da Fossemøllen II er like viktig for Skreias identitet, som Zaandam er det for Amsterdam. Hvilket jeg ble klar over under sommerens ferietur.

Finner dere noe å anmelde Mjøslandets tårefotograf for i dette fotografiet, av skorsteinen til en av passasjerbåtene til Mjøsmuseet, som lå nede ved Kapp i høst?

Bestill fadografiet her.


Vi leiter fremdeles etter et godt sted hvor jeg kan få være mitt autentiske selv gjennom fotografiet, hvilket er helt håpløst i Grythengen, hvor vi jo skulle vært historiemalere, og ikke fotografer.

Egentlig skulle vi flyttet inn på Vallejordet eller hva det heter i høst, men like før jeg skulle signere kontrakta, oppdaget jeg en induksjonstopp rett på andre sida av veggen for hodeputa. Og da gips er 70% luftbobler, går jo da strålingen rett gjennom hodet mitt og varmer opp hjernemassen, slik at hodet koker. Som om ikke hodet koker nok fra før av!

Så da er det å fortsette å lide i Grythengen, men jammen blir man allikevel inspirert av damene i denne videoen, og deres smittende lidenskap for landskapsfotografiet!

I natt fikk jeg ikke sove det kvekk, da det ble dobbelt dose. Første dose var at jeg fikk vite at vi skal anmeldes for dyremishandling, grunnet fotografiet nedenfor, av en sveve mellom piggtrådene på høyre side av trappa. Jeg kan garantere, Trampe holder seg langt unna piggtråden, han kommer ikke nær den engang. Strømgjerdet virket ikke, og noe mer avansert hadde jeg ikke tid til å sette opp, da her må det bare bygges mørkevern og plantes trær. Hva vil dere? At Trampe skal sitte i buret sitt døgnet rundt? Det er dyremishandling det!


"Den nye studien viser at de fleste kjælekaniner i Danmark bor alene, og mange sitter i bur som er mye mindre enn minimumskravene for forsøkskaniner.

Det går utover dyrene, for kaniner er sosiale, påpeker forskerne.

Studien viser også at mange kaniner får feil fôr og har begrensede muligheter for fysisk aktivitet."

Kaninen vår har faktisk 3-roms leilighet, og får løpe fritt rundt i hagen fra morgen til kveld, hvis da ikke jentene tror han kan være syk. For tiden mener de å se tegn på ørebetennelse, derfor tar de ham inn kl. 14:00, hvor han får masse mat og kjærlighet, mens han ligger på gulvteppet ved sofaen. Omkring kl. 21:00 tar de ham med ut i buret igjen.

Andre dose var at jammen stod TV-en på barnerommet mitt igjen og oste giftig lys innover hagen vår, hvor opplevelsen av det sublime i det enkle, blir utradert. Her husker jeg at jeg hadde et bilde av en engel over senga, som passet godt på to små barn, en gutt og ei jente.

Vannsenga stod da der TV'en nå står, og skrivebordet der vel sofaen deres står nå. Dette er enkelt å snu rundt på, men det beste er å kutte ut hele greia. Man skal alltid gjøre alt hva man kan for sine naboer.

"Religious and moral tradition offers answers. We all need God, if only because we need to see the world as a place that somehow makes sense and in which we and those we care about matter. And we need an ordered life in which we can live sensibly and have people we love. That means avoidance of lying, violence, addiction, and so on, charity toward those immediately around us, and readiness to do what we can to make things better for ourselves and them." - James Kalb


Hvorfor i all verden hogg de den kjempestore hekken etter vegen, den dekket jo helt utsynet til huset til gamlefar, for så å eksponere seg for oss? Uten privatliv, intet fellesskap, slår Ross Chapin fast gang på gang. Så fordi de hogg denne, må vi nå til med å bygge mørkevern etter stakitten også. Så da får vi ikke sett den fine skigarden til onkel lenger, hvor han må se ned på dette stygge mørkevernet vårt, fram til trærne vokser opp og dekker for det. Men innen den tid ligger han vel i graven.

Uansett, får onkel vekk TV'en på barnerommet, begynner vi å hilse på ham igjen, og får han vekk hjemmekinoen i stua, vanker det pianokonsert og fest i finstua i Grythengen.

Videre, jeg gir opp katedral-prosjektet Grythengen, her har det samlet seg for mye ondskap i jorda, hvor kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar, rett og slett har fått dårlig karma. Derfor, når vi kommer oss vekk herfra, kommer vi aldri tilbake, verken vi eller våre etterkommere.

Det eneste vi tar med oss er stabbursdøra, samt at vi etablerer en minnesti etter elva. Her fikk jeg faktisk ryddet fra demningen opp til det gamle elveleiet i høst, slik at nå kan jeg heldigvis stikke ned i dalen for et skogsbad igjen, for å rense sjelen fra tid til annen.

Trist at kværna til herr Fossemøllen og stenelven Grýta, skal bli liggende splittet fra enga si, til evig tid.

Det er ikke så mye jeg har fått gjort i sommer, men jeg har da fått sikret blomsterbedene til kona, med piggtråden under stabburet. Far prøvde med strømgjerde, men Trampe brøy seg ikke så mye om dette. Piggtråden derimot, holder han seg unna.

Menneskene i vår tid bygger også gjerder av piggtråd rundt sine liv, slik som denne sveven, som har vokst opp mellom piggtrådene. Slik var det ikke under velferdspietismen, da hadde menneskene genuin omsorg for hverandre, men etter 100 år med velferdsstat, vet ikke mennesker hva omsorg er lenger. Kun på Livoll, på påskeleir, får vi oppleve dette, som om Livoll er ei siste, glemt øy fra velferdspietismens tidsalder.

Selv vet jeg ikke hvem som er verst, Hamas eller bygdedyrene i Øverskreien? Uansett, en ting er sikkert, her hater man Grythengen med samme intensitet, som Hamas hater Israel. Et bitte lite land, og ei bitte lita himmeleng, i et hav av fiendskap.

Bestill fadografiet her.

"The colonized have become the colonizers, and liberalism and its mild blessings have been swallowed up by the pre-civilizational, Hobbesian chaos of multiracial democracy. The West is becoming a tyranny,  devoid of culture, beauty, liberty, progress, peace, and stability—in short, of all the goods that Western peoples once took for granted." - Matt Boose


Så slik har det blitt i Grythengen til 150-års jubileet vårt, tomt for kultur, skjønnhet, frihet, fremskritt, fred og stabilitet. Kort sagt alle de godene vi fikk nyte godt av under velferdspietismen, men som nå er borte, etter 100 år med velferdsstaten.

Ovren Mikkelson innledet La Belle Epoque fredag 26. mai 1871, hvor han sammen med Augustinus og Martine gikk om bord i dampskipet Hero, med kurs for Hull i England, tog derfra til Liverpool og amerikabåten til New York eller Boston.

Ja, da var det dette da, om de ankom New York eller Boston? Jeg har flere ganger oppfordret slekta til å gå gjennom passasjerlistene fra Liverpol, da alle disse er lastet opp til nettet og er fritt tilgjengelige, men som vanlig er det ingen respons. Så dette er jo da veldig trist, at alle herr Fossemøllens barn ser ut til å ha mistet interessen for sine røtter, til jubileet vårt.

Uansett, vi kan innføre velferdspietismen 2.0 i morgen den dag, for å bli kvitt velferdsstaten, som jo da ble det reineste tyranni, etter at det pietistiske grunnfjellet i befolkningen forvitret. Jeg og humanøkolog Terje Bongard har opplegget klart, jeg har sagt dette mange ganger, staten og standssamfunnet kan vi bli kvitt over natta, med lommedemokratiet.

Verre blir det med Grythengen, fordi samme hvor godt lommedemokratiet ville fungere, hvor vi samtidig også ble kvitt skatteetaten, bare dette i seg selv burde være god grunn nok til å innføre RID-modellen til Bongard, så ville det jo bli veldig trist da, uten kværnenga Grythengen som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.

Men å sette i stand igjen kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar, det er ikke gjort i en håndvending, med alle de biokulturelle koblingene, som her er revet fra hverandre. Jeg tror vi kan si at dette ville bli et katedral-prosjekt. Som vi vet brukte man jo i middelalderen omkring 400 til 600 år på å bygge en katedral. Men mistet de motivasjonen av den grunn? Nei, det gjorde de ikke, fordi de hadde et evighetsperspektiv over livene sine. Derfor gikk de på med samme glød, dag for dag, år for år, i 500 år, til katedralen var ferdigstilt.

Så det er nok dette perspektivet, katedral-perspektivet, vi må ha for Grythengen også.

Roof details of Jerónimos Monastery, Lisbon.

Portugiserne utviklet skjønnhet til uante høyder med sin maulinske arkitektur, som var en særegen gotisk arkitektur, iblandet solide doser maurisk arkitektur og portugisiske elementer. Denne arkitekturen nådde sitt høydepunkt med Jerónimo-klosteret, bygget av overskuddet fra krydderhandelen, under krydderkongen Manuel I.

Seinere var portugiserne så dumme at de begynte å samarbeide med hollandske kjøpmenn, som med tiden selvsagt overtok hele forretningen. Men hollenderne fortsatte jo da bare med å bygge like vakkert i Amsterdam, med overskuddet fra krydderhandelen. Hvilket vi fikk nyte godt av i Amsterdam, hvortil vi tok turen etter Lisboa, på veg hjem igjen.

Uansett, de kunne å bygge vakkert før i tiden. Dette glemte vi, men nå har vi ingen unnskyldning for ikke å bygge vakkert igjen, med professor Bin Jiangs "Beautymeter" fra 2015!

Bestill fadografiet her.

"Jeg ELSKER pastisj, aller helst med pistasjis😋" - PermaLiv

Ha, ha, dette må være min beste vits til dags dato😂

Dette er helt utrolig, og jeg vet ikke hvordan vi noen sinne skal klare å komme oss tilbake til Gjøvik, med hva som foregår der? Uansett, ifbm. posten om Kallerud Campus fant jeg igjen konversasjonen jeg hadde med professor Bin Jiang i 2015, en felles medalexandriner. Selv er jeg avdanket industriarbeider, men innen det alexandrinske miljøet er alle like verdsatt, om man er professor eller industriarbeider. For tiden arbeider Jiang med utvikling av generative koder for byutvikling for et EU-prosjekt, jeg mener han ble tildelt 1 mill. euro til dette prosjektet fra EU, og jeg er helt sikker på at han ville komme til Gjøvik for å holde foredrag om dette prosjektet, samt "beautimeteret" sitt, ja kanskje ville han tom. takke ja til et professorat ved NTNU Gjøvik, jeg kontakter ham gjerne, hvis interesse. Legger ved konversasjonen fra 2015: 

"By the way, I have been studying Christopher Alexander's work. Recently
I developed a mathematical model of wholeness, which I called a
beautimeter; see the paper here: 



One of my students have also conducted some mirror of the self tests;
see a report here:


Given the common interest, we keep in contact.
Thanks and cheers.
Bin"

Kommentaren er hentet fra en post til Arkitekturopprøret Gjøvik og Toten.

De absolutte høyder av den vestlige sivilisasjons La Belle Epoque, eller den gylne tiden, fant vi her i Øverskreien og rundt Totenåsen under den nyromantiske seinpietismen, eller velferdspietismen, som gikk forut for velferdsstaten. Denne staten kunne kun tilby velferd så lenge den var bygget på et pietistisk grunnfjell i befolkningen. Nå har dette grunnfjellet forvitret, hvor velferdsstaten har endt opp som ei lekegrind for de rike og velplasserte, samt et middel for å herse med og ydmyke de utstøtte.

Hvorfor folk finner seg i dette når undertegnede og kaptein Terje Bongard, humanøkolog fra NINA, har opplegget klart for å innføre velferdspietisme versjon 2.0 i morgen den dag, med en tilintetgjøring av Staten og Standssamfunnet over natta, Satans to armer, slik at Djevelen blir hjelpeløs og 1000-års riket kan bryte fram over horisonten, begriper jeg ikke?!?

Uansett, vi lever nå i fotografiets La Belle Epoque, denne fotografiske gullalderen brøt fram med Sony a7III, samme år som vi klarte å bryte ut fra lommehullet vårt, hvor vi ble mishandlet av universets ondeste harpy (grekerne hadde ikke hørt om covert-høne-kjerringer, men de beskriver disse skapningene meget korrekt i sin mytologi om harpier), og hvor jeg unnet meg et eksemplar i 50-års gave til meg selv.

Så slik overlever jeg, annet å glede seg over enn fotografiets La Belle Epoque, er det ikke tilbake.

Fotografiet ovenfor er skikkelig hverdagskunst, tatt på veg fra minibanken til kjeveortoped på Gjøvik, hvor jeg fikk øye på denne spennende skyggen i ei skate-grop.

Bestill fadografiet her.


"We live in the last golden age, the golden age of photography. That's why photography is the only way to survive the current situation of the world. The other choices are the gun, video games, drugs, the bottle, or to become a narcissist. Only through photography one can remain a true identity.

So first of all, as a photographer you create art for yourself, simply to survive as a real human being." - PermaLiv

Fotografi tatt en morgen opp igjen fra Skreia, etter å ha kjørt kona til bussen.

Selv elsker jeg å fotografere Toten-landskapet, på samme vis som Paul Cézanne elsket å male landskapet i Provence.

Men det går nedover med Toten og mjøslandskapet, Skreia har mistet all sjarme, og i Grythengen er det jo ikke tilbake noen mening. I tillegg har vi en gal ordfører, som har som sin største ambisjon å få plassert et vindkraftverk på Totenåsen. Etter hva jeg hører arbeider han både mot nabokommunene og fylkeskommunen, for å danne en allianse, for vindkraftverk på Totenåsen.

Vi får uansett tro vi klarer å finne en bortgjemt, fransk middelalderlandsby, med et landskap like flott som på Toten, innen den tid. Slik at det bare er å trykke på knappen og reise, straks ordføreren har fått godkjent vindkraftverket sitt.

Kommentarene nedenfor er hentet fra tråden til et innlegg av Tina Knutzen hos Arkitekturopprøret.

Bestill fadografiet her.

"Snu, for å reise tilbake til Gjøvik? Det er da akkurat like trist å reise inn til Gjøvik nå, fra Fv. 33, etter at de tok Bondelia husmorskole, sammen med de frodige frukthagene. Hvoretter man kommer gjennom et felt med blikkbokser på Rambekk, før Hovdetoppen åpenbarer seg, snauhogd og kald. Nei, man må nok bare innse at enten får man trekke seg tilbake til lille Lund i Kolbu, eller finne seg en bortgjemt, fransk middelalderlandsby. Etter at eldstejenta ble overført til fransk på ungdomsskolen, da for få hadde valgt fransk, begynner jeg å holde en knapp på det siste. Passer på å spørre henne om noen franske gloser under søndagsfrokosten nå, samt har begynt å fordype meg i franske malere. Så får vi se:-)" - PermaLiv

"Slik arkitektur fremmedgjør menneskene som må bevege seg i det. Det gjør mennesker rastløse, rotløse og stedsløse. En katastrofe for behovet vi har for å slå rot, identifisere oss med omgivelsene og skape sammenheng, kontekst og overleveringer i." - Bjørnar Moum Jacobsen

"Enig. Store deler av Oslo er ødelagt visuelt. Flott at du har tatt bilder av hvor ille det har blitt. Mengden glass og fasadeplater som bilkjørende, syklende eller gående blir møtt med er overveldende. Nå vet vi fra persepsjonspsykologien både - at det er galt- og hvorfor det er galt å lage byer og tettsteder slik. Likevel fortsetter bystyret denne utviklingen - som om ingenting har skjedd. Det er modernisme som er driveren bak dette. Det er denne ideologien (som ikke har noen ekte relasjon til vitenskap) som er driveren. Å få has på denne fæle ideologien er en seig materie - fordi så mange bekjenner seg til den. I tillegg så dyrker modernisme inkompetanse - som et gode i seg selv. Midt oppi dette har politikere godtatt en høyhusreform, som tillater og åpner for mer av den samme galskapen. Derfor øker motstanden i befolkningen - jevnt og trutt.

Men det er håp. Jo flere ganger det avsløres at denne fæle ideologien - er rot-årsaken til alle de skrekkelige bygningene og all mistrivsel - jo mer vil det sive inn - hos politikere." - Anders Hagalisletto


Etter at eldstejenta fikk fransk på ungdomsskolen, har jeg begynt å fordype meg i franske malere, hvor den siste videoen jeg fordøyde, var denne om Paul Cézanne, og om landskapet han malte og elsket, Provence.

Om det kan finnes en bortgjemt, fransk middelalderlandsby for oss i Provence, får tiden vise, men jeg tror uansett at jentene heller ville foretrekke dette, enn Lund i Kolbu.

En stor ironi at lille Lund i Kolbu nå er Totens siste urbane håp :-/

"Vi har sluttet å bygge bygdebyer også, både Skreia og Kapp på Toten har forsvunnet helt, og Lena forsvinner også, litt etter litt. Kun i lille Lund i Kolbu går det den rette vegen. Tenker meg dit i vinter, for å få litt urbant påfyll. Egentlig tragikomisk, at Lund i Kolbu nå har større urbane kvaliteter enn Gjøvik." - PermaLiv

Den nyromantiske seinpietismens Taj Mahal!

"Sveitserdragestil, helt herlig, og en del av vår nasjons søken etter identitet. Her søkte man både til Alpene og tilbake til vikingtiden, man brøt altså ikke med tradisjonene, men søkte tilbake til dem. Sveits er også et fjelland. Denne stilen var videre en reaksjon på rivingen av stavkirkene under den forutgående rasjonalismen, som skapte dype traumer. Egentlig en del av nyromantikken, som vel var et særnorsk fenomen. Det vakreste huset jeg vet om er fra samme epoke, i nyromantisk sveitserdragestil. Aldri har man vel kommet nærmere det sublime i en nyromantisk ånd! Selv Edvard Munch malte nyromantiske bilder, som en flukt fra den eksistensielle angsten. Etter denne tiden, eller høyden av La Belle Epouqe, har verden bare gått nedover. Dette var høyden, nå er vi på bunnen, med dekonstruktivismen!" - PermaLiv

at
Labels:

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Subscribe to: Post Comments (Atom)

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...