PermaLiv

Et halmhus. Wikimedia.

I herr Fossemøllens grønne enger. Jeg håper det er dette minnet som har festet seg hos jentene mine denne sommeren, en sval bris fra en forgangen tid. Flickr . Det er tirsdag 9. august 2016 og det nærmer seg tiden for pumpehusets komme nedenfor der låven i sin tid stod her på Grythengen . Jentene mine sender jeg vekk så de slipper å se gravemaskinenes herjinger, slik at de forhåpentligvis kan sitte igjen med litt av den ånden som rådde her under herr Fossemøllen og deres tippoldefars tid . Om man vil se på dette pumpehuset som et seiersmonument eller ei gravstøtte avhenger selvsagt av ståsted. For teknokratene og de subeksurbane er det naturligvis et seiersmonument, og for deres del burde man sette opp ei tavle på pumpehuset med følgende innskrift: Vi har overvunnet Guds forbannelse over mennesket da han drev oss ut av Paradis, og vi skal ikke lenger, som husmannssønnen J.M. Dahl forkynte, høste vår føde og hente vårt vann med svette om pannen. Servoglobus har befridd oss fra...

En kommentarer som kanskje en dag kan bli til noe? Den er å finne i tråden til Steigans meget betimelige artikkel " Kapitalismen og «det grønne skiftet» ", sammen med andre allegorier. Kapitalismens tre faser Under rusleturen i dag begynte jeg å tenke på at kapitalismen har gått gjennom en utviklingsprosess på tre faser, hvor vi i dag lever i sluttspillet av den siste fasen. Kapitalismen har sitt opphav i den engelske landsbygda, og er vel omtrent like gammel som Fantomet. Men til forskjell fra Fantomet er nå kapitalismen døende. «It wasn’t until hundreds of years after Marco Polo’s travels that the dramatic transformation of the system of production began—and in a curious place. Wood demonstrates that the capitalist “laws of motion” did not emerge in urban commercial centers, as is normally supposed, but in the countryside. Specifically, the English countryside. English landholding was inordinately concentrated, so “an unusually large proportion of land was worked...

Larger resolution here

Litt vårstemning den første høstdagen

Axel Ford innleder en sitatkampanje fra "Det biologiske mennesket" : Takk for tall, JAP. Huff. Men nå må snart den internasjonale kapitalismens pengeprofittører og alle vi andre som er deres mer eller mindre aktive tannhjul forstå at hverken sedler, mynter, rentepapirer (hjæælp) eller digitale penger i datamaskiner kan brukes til å lage mat, klær, bolig og helse til våre etterkommere. Det kan kun lages innenfor bærekraftige, selvfornyende økosystemer, og vi lever på en jord som har absolutte ressursbegrensninger og en absolutt tåleevne for vårt økologiske fotavtrykk. Kapitalismens innbygde sammenbrudd og derav uvergelig følgende konflikter og konkurranse om de virkelige verdiene blir kun utsatt ved fortsatt sk. vekst som gir pengelønnsomhet. Kapitalister lever konsekvent etter prinsippet om allmenningenes uregulerte tragedier, jeg parafraserer Bongard & Røskaft: «Om ikke jeg hogger ned det siste treet på Påskeøya, gjør jo han nabokødden det uansett.» Det sitter et s...

James Alexander Arnfinsen arbeider for tiden med en helhetlig modell for bærekraftig transformasjon, i en essayserie hos Levevei som kan følges her . Nedenfor gjengir jeg en av mine kommentarer til seriens andre del . Ps! Gå for all del ikke glipp av podcasten med Bollier! Her er et nytt intervju med David Bollier om betydningen av å ha suksessfulle allmenninger å strekke oss etter: http://www.writersvoice.net/2016/08/david-bollier-juliana-barbassa-rio/ Jo flere slike prosjekter som lykkes, jo større håp om at det kan finnes en verden forbi kapitalismen og utgruppe-konkurransen. Spørsmålet er om vi virkelig kan klare å bygge internasjonale nettverk av allmenninger som på sikt kan utkonkurrere den globaliserte kapitalismen, slik Bauwens tror: https://blog.p2pfoundation.net/post-capitalist-strategy-p2p-foundation/2016/07/11 Er det mulig å transformere verden til en eneste stor allmenninghet uten å tøyle menneskenaturen gjennom aktiv bruk av inngruppa som politisk verktøy? Bong...