En anti-autonom og anti-rural kultur

Hva er dette? Ja, det lurer jeg jammen på. Teknisk sett er det vel et pumpehus, men det er også noe langt mer, noe jeg ikke fatter. Aldri har jeg følt på slik en ondskap som hos dette huset, så det må være et ondskapens hus, kanskje et åndenes hus? Bor det en Nazgûl der inne? I alle fall føles det slik, som om her holder til en ondskapens vokter, da innvollene vrenges når man nærmer seg det. Dette er ondskap. Saurons øye. Et tempel for Servoglobus.

Trist var det at dette her skulle erstatte velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, grenda hvor reformasjonen slo ut i all sin prakt. Johan Solhaug skrev i sine memoarer at det var en mørk tid i Øverskreien før Magnus J. Dahl kom vandrende over åsen. Men nå har et annet mørke inntatt denne grenda, en mørk ondskap jeg aldri tidligere har erfart noe annet sted i verden. Jeg fatter ikke hva det er, bare at det er ren ondskap som må bekjempes med nebb og klør, og de som ikke er med meg er mot meg.

Oppe på tunet er det som om to krefter braker sammen, den gode kraften fra stabburet og den onde kraften fra pumpehuset, hvor de møtes i en voldsom konfrontasjon. I det ene øyeblikket domineres tunet av den gode kraften fra stabburet, i det neste oversvømmes tunet av pumpehusets destruktive kraft. Et ulidelig spenningsfelt det er umulig å leve med over tid. En strid mellom fortiden og nåtiden. Mellom det rurale og det subeksurbane. Mellom Gud og Djevelen!

***

The manifesto, entitled Industrial Society and Its Future, was a 35,000 word polemic detailing the threats that industrial society posed to freedom and wild Nature. At the crux of the document’s analysis was a concept called ‘the power process’, or an innate human need to engage in autonomous goal setting and achievement. Despite this psychological necessity, ‘in modern industrial society, only minimal effort is necessary to satisfy one’s physical needs.’ As a result of the mismatch between human need and industrial conditions, modern life is rife with depression, helplessness, and despair, and although some people can offset these side-effects with ‘surrogate activities’, the manifesto says that these are often undignifying, menial tasks. Interestingly, these concepts have numerous parallels in contemporary psychology, the most notable similar idea being Martin Seligman’s concept of ‘learned helplessness’.

Ultimately, the manifesto extols the autonomy of individuals and small groups from the control of technology and large organisations, and it offers the hunter-gatherer way of life as a vision of what that kind of autonomy might look like. Still, the end of the manifesto only argues for the practical possibility of revolution against industry (rather than a complete return to hunter-gatherer life), and it outlines some steps to form a movement capable of carrying out that revolution. - John Jacobi

Teknokratene har fjernet enhver autonomi, og med dette enhver mulighet til å leve et autonomt ruralt liv på Grythengen. Mine forfedre levde et autonomt liv, ikke kun gjennom stedegen teknologi, men også gjennom en unik stedegen kultur og religion. Mitt ønske er ikke å returnere til en nomadisk jeger-/samler-tilværelse, men å kunne leve et stedegent, verdig liv som kulturbærer av den rurale arven etter mine forfedre og Totenåsens apostel. Dette forutsetter retrovativ teknologi, samt at all motkultur fjernes fra gården, slik at ikke den rurale ånd forstyrres.

Østre Toten kommune, staten og etterkrigsgenerasjonen har begått et "Ecocide, Culturecide and Civicide" over herr Fossemøllens øyensten og grenda mi, slik at denne har blitt fremmedgjort, og jeg som kulturbærer har blitt en fremmed for stedet, uten mulighet til å leve et autonomt liv. Drømmen om Subeksurbania, født ved verdensutstillingen i New York i 1939 gjennom et massivt markedsføringsframstøt mellom PR-industriens far Edvard Bernays og General Motors, er anti-autonom i sin opprinnelse og i sin kjerne. Den er konsumentkulturens Nirvana, motsatsen til alt hva husmannssønnen, småbrukeren, emissæren, vandringsmannen og skomakeren M.J. Dahl stod for.

Da jeg forsøkte å forklare dette for kommunens kvinnelige v/a-representant ved en befaring, nærmest frådet hun av raseri. Det er derfor klart at Østre Toten kommune ser seg som opprettholdere av drømmen om Subeksurbania, og ikke av vår rurale arv. Tvert imot ser de den autonome, rurale og retrovative kulturbærer som en trussel mot egen eksistensberettigelse.

***

The rise of the myth of the future is rooted in modern capitalism, in the experience of expansion of the economy and knowledge. The idea that the future will be better than the present is not a natural idea, but the imaginary effect of the peculiarity of the bourgeois production model…In the second part of the nineteenth century, and in the first part of the twentieth, the myth of the future reached its peak,…based on the concept of “progress,” the ideological translation of the reality of economic growth. Political action was reframed in the light of this faith in the progressive future. Liberalism and social democracy, nationalism and communism, and anarchism itself…share a common certainty: notwithstanding the darkness of the present, the future will be bright. - Bifo

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

-Flickr.

No, this pumping house is not a progressive vision of a bright future, it's a tombstone for one of the greatest rural cultures ever to be seen on the surface of planet Earth!

Above all, then, a building is an ornament - Christopher Alexander, The Luminous Ground, page 107

So let's start the work and fulfill our duty!

Related

Hva med sporene etter hverdagsmenneskene?

Stabbursbris fra ei tapt tid

Nikos A. Salingaros: "The Legacy of Christopher Alexander and A New Conception of the Universe"

Saudi-Arabia utsletter bevisst Jemens kulturarv