Skip to main content

Plasticulture

Det kvite skjærer en i øynene, på makro- som på mikronivå.

-Wikimedia.

Rundballesauene er sanket inn og går nå og beiter fredelig ned mot Mjøsa, for å feite seg opp til julegryta.

-Wikimedia.

Dette kunne vært et flott landskapsbilde, men som alltid, det kvite skjærer en i øynene.

-Wikimedia.

I vår var det så flott på Toten, da alle traktoreggene var spist opp etter forrige års tørkesommer. Men nå, etter denne regnsommeren, er det mye traktoregg nå. Det ligger store og små hauger overalt i kulturlandskapet, ja selv halmen pakkes inn i krympeplast og stables i digre hauger, som her etter Skreiabanen.

Selv kunne jeg godt ha tenkt meg å arbeide som avløser på si, men jeg ville aldri klart å fått meg til å åpne et eneste traktoregg, da jeg brekker meg i vemmelse over dem.

Charlie Wait, kom aldri til Toten!

-Wikimedia.

Plutselig kom det tre kjempestore plastsauer ned fra Totenåsen i dag, hvor de spiste opp hele vollen i en eneste stor jafs. Tippoldefar ville stått lamslått tilbake. Ser de har forsvunnet nå. Tro hvor de tok vegen? Ja, for man finner disse plastsauene på de underligste steder. I bekkedaler, i dammer, selv langt inne i skogen. Så selv om de ser litt klumpete ut, er de gode til å ta seg fram.

-Wikimedia.

-Wikimedia.


En svært trist artikkel og jeg føler virkelig hvor deprimerende plast-jordbruket har blitt. Den største kilden til mikroplast er allikevel bildekk, og det er forstemmende hvordan Totenpark-prosjektet med store Totenbunkere og ekstrem soning har ført til en vanvittig kjøring omkring i kulturlandskapet dagen lang, hvor det står 2-10 biler parkert omkring hver en bunker. Nå har man også gjort om Skreia til et totalt bilbunker-mareritt, istedenfor å bygge en herlig, gangbar urban landsby.

Jordene gjødsles med mikroplast og annen dritt, mens store tilhengere med traktoregg pakket inn i krympeplast blåsende omkring, lignende digre spøkelsesskip, kjører omkring i kulturlandskapet. Og disse tilhengerne flasser noe fryktelig, hvor det ligger igjen masse små flak av krympeplast etter vegkanten.

Som om ikke dette er nok har man på Toten byttet ut bedehusene rundt annenhver sving, med en motorklubb rundt annenhver sving, hvor man på Skreia hvert 1. mai feirer "Happy Motoring Day", hvor man paraderer gjennom hovedgata med kjøretøyene sine, på samme vis som man i middelalderen bar sine helgenikoner i prosesjon gjennom landsbyens hovedgate under viktige høytidsdager.

Skomakeren i Holmstadengen derimot, han gikk på egenproduserte lærstøvler med trenagler i!

Så i sannhet, vi lever som slegger i kulturlandskapet, mens våre forfedre levde lik fjær, i pakt med et uendelig vakkert kulturlandskap, som vi nå har ødelagt.

Et lysende traktoregg i sommernatten.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

+

Relatert


Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!