Våningshuset i Grythengen - fra storslagen sveitservilla til dvask funksjonalisme til avdempet empirie

Så fikk våningshuset i Grythengen nytt tak, min far syntes det var for galt å la det råtne ned, noe han kan ha rett i.

Opprinnelig var dette en staselig sveitservilla med ark i front.

Etter krigen mistet man dessverre all respekt for historien, og skulle på død og liv omgjøre min oldefars mesterverk til en funkisvilla, omtrent som disse masseproduserte Selvaag-husene som stod sentralt i gjenreisningen. Også den flotte arken over inngangspartiet ble ofret for den nye tid. Ugjerningen skjedde i 1951.

Nå er huset restaurert i en enkel empirie-stil. Nokså kjedelig ifht. husets storhetstid, som sammenfalt med grendas storhetstid. Men det har i det minste gjenvunnet en viss verdighet.

Huset ble bygget i fellesskap av brødrene Helmer Holmstad og Johan Solhaug i 1903.

-Wikimedia.

Her ser man døråpningen til den originale inngangsdøra, ei tradisjonell tøfløysdør med et bredt og et smalere felt. Legg merke til den heftige omrammingen som har vært rundt døra!

Over døra kan man se hvordan planketømmeret ble skjøtt.

-Wikimedia.

Originalt var ikke våningshuset i Grythengen bordkledd, noe som gav en ekstra "feel-good"-sveitsereffekt. Legg merke til at lafteplanken nesten ikke har sprekker, i motsetning til laftestokken.

Vi ser her den opprinnelige fargen, noe gråkvit ser det ut til. Hvor vidunderlig var ikke her under Helmer den eldre, med kvit sveitservilla i tømmerfasade, stabburet i okergult og låven i falurødt, alt toppet med taktegl.

I sannhet var Grythengenen en verdig velkomstsportal for grenda til Totenåsens apostel. Jeg tror selveste St. Peter ville blitt misunnelig, vokteren av Perleporten!

Hvordan i all verden kunne noen få seg til å skjære i disse tømmerveggene, skjære sund bettskier og alt som er, for å sette inn dvaske, brede og lave funkisvinduer? Ville de tatt brødkniven og skåret ut øynene på sine barn, for å sette inn nye øyne etter siste mote? Dette var en fullstendig mangel på repekt for husets integritet, likesom det å bytte ut øynene på sitt barn ville vært det.

Man kan tydelig se hvor det høyreiste og stolte sveitservinduet satt over og under det nye empirievinduet.

Veggene består av 2,5-toms lafteplank fra Kloppen Trevare. De leverte veldig mye høvlet lafteplank til husprosjekter på Toten rundt forrige århundreskifte. For hus som skulle bordsys ble det benyttet stående plank. Innvendig var kun et lag panelbord, ingen isolasjon, så veggene ble nok heller kalde vinterstid. Som kompensasjon for manglende isolasjon klumpet familien seg sammen på tre små rom om vinteren.

-Wikimedia.

Skikkelig tykke gulvbord i finstuggun, antar 35 mm. Isolasjonen i bjelkelaget består av kutterflis og høvelspon, da man på denne tiden hadde en vanlig høvel som glattet etter kutteren. Jeg tenkte kanskje de var høvlet ved den første Solhaugs trevare ved Olterudelva, men far mener de er høvlet i Kloppen, da de umulig kunne ha så kraftig utstyr ved lille Olterudelva.

Underlig å tenke på at mine oldeforeldre samarbeidet om dette huset lenge før de visste de skulle bli felles besteforeldre. De var Johannes Lindstad i Kloppen og Helmer i Grythengen.

Flotte sveitsertakksperreutskjæringer! Vindskiene hadde garantert tilsvarende utskjæringer. De visste å prise skaperverket på denne tiden, i sang såvel som i arkitektur.