Bok om Terje Bongards selveierdemokrati

Kan det bli bok om Bongards selveierdemokrati? Vel, man må jo prøve. Sendte nettopp følgende forslag til et mindre forlag, så får man krysse fingrene.

Ps! Dama på forlaget skjønte ingenting. Skulle noen andre tenne på ideen, ta kontakt!

Tusen takk for respons!

Jeg fikk nettopp følgende melding fra atferdsøkolog Terje Bongard:

“Jeg kan ikke gjøre mer alene, Øyvind, selve mennesket står i veien, se kap 7. Det må tas tak i av en organisasjon, med folk som orker å holde på med diskusjoner, “teorier” og meninger. Jeg orker ikke mer av det, har fått nok. Ære være deg, og et par til. Jeg har prøvd MDG og SV, de mest sentrale jeg har fått tak i, både Hansson, Opoku og SVs sentralstyre v den nye sekretæren, som har lagt ut dokumenter på deres server, men hører ingenting.

http://www.bioman.no/content/pengef%C3%B8lelsen-kronikk-i-klassekampen-september-2010?fref=gc

Kanskje Rødt?

https://www.facebook.com/Roedt/videos/10156189240069068/

Kan ikke forstå annet enn at kap 6 vil være et utgangspunkt for en konkret løsning.

http://www.bioman.no/document/inngruppedemokratiet-litt-fra-boka-det-biologiske-mennesket?fref=gc

Men, det ser ut til at de små partiene, som huser de som leter etter løsninger, er himla fornøyd med sine prosenter…”

Bongards selveierdemokrati beskrevet i kapittel seks av hans bok "Det biologiske mennesket" ER løsningen. Er selv enda mer overbevist om dette enn Bongard. Fikk derfor lyst til å ære Bongard for hans mangeårige innsats med ei bok kalt "Bongards selveierdemokrati". Jeg synes dette er en super tittel!

Har selv skrevet en hel del om Bongards demokratimodell, noen gjennomarbeidede artikler og en masse småstubber/notater som kan bearbeides videre. Så her er intet problem å få til ei hel bok!

Mange andre kan også bidra, som Kjetil Østli hos Harvest, en stor fan av Bongard, Pål Steigan, som har studert Bongards filosofi nøye og hatt samtaler med ham hos NRK radio, Trond Andresen, som nylig skrev en relatert artikkel: https://resett.no/2017/08/25/godhetskapplop-i-evolusjonspsykologisk-lys/?fref=gc, Achsel Ford, en ivrig og meget intelligent kommentator hos Steigan, m.fl. Jeg synes Bongard fortjener en klapp på skulderen og ei praktbok for sin mangeårige innsats, med hovedvekt på hans briljante enkle løsning for menneskehetens mange problemer.

Dette er den aller viktigste boka vi kan lage! Håper dere blir med på dette?

Mvh,
Øyvind Holmstad,
PermaLiv AS (etableres trolig neste måned)

Lyttet nettopp til en flott samtale mellom J.H. Kunstler og Richard Heinberg.

- KunstlerCast 294 — “There’s No App for That” — Richard Heinberg

Vel, det spørs om de ikke har tatt munnen litt for full. Fordi Bongards selveierdemokrati er nettopp "appen" vi trenger. Dette er ikke noe jeg "mener", det er et vitenskapelig faktum.

Med Bongards selveierdemokrati vil vi få langt mer tid til å danse og synge og nyte naturen og livet. Dette er også et vitenskapelig faktum :-)

"Det biologiske mennesket" er den største gaven til det norske folk noensinne. Dessverre orker ikke Bongard å skrive bok II, III og IV, utrolig synd, men forståelig. Derfor får vi ta over stafettpinnen og forsøke å få til ei bok om løsningen, hvilket er Bongards selveierdemokrati. Mannen fortjener et klapp på skulderen nå!

HEALTH BENEFITS OF NATURAL EARTHEN CONSTRUCTION at PRI

- HEALTH BENEFITS OF NATURAL EARTHEN CONSTRUCTION

Somehow or another, the modern day, industrial world in which we live convinced us that dirt is unclean, impure, and well…. dirty. We worry when we see our children headed for a mud puddle, we agonize when a mud footprint makes its way onto our kitchen floor, and we´ll gladly walk an extra couple strides on the sidewalk to avoid even a step or two through the dirt.

The idea of actually living in a house made from dirt is unthinkable to most people, despite the fact that mud has provided shelter to the vast majority of humans throughout history. But maybe it is time for us to rethink our “mud-phobia.” Most of the houses that we live in today are built and finished with dozens of materials that are toxic both to our own health and for the health of the natural world. They may appear clean and comfortable and make us feel as if we are protected from the disorderliness of the world of rain and mud, but the unseen chemicals that fill these homes deserve our concern.

Traditional Norwegian timber log house at Eiktunet Free Air Museum, Gjøvik. Covering the walls outside with a layer of clay was often used to avoid draft. 

When we walk into a recently finished new home, we may marvel at the “fresh new-home” smell. Unfortunately, that smell is probably rising from the combination of several poisonous materials that are still leaching their toxic gasses into the home. According to the Huffington Post, the list of toxic materials used in modern housing “include neurotoxins, carcinogens, hormone mimics and reproductive disruptors, which could be playing a role in a number of today’s increasing health problems.”

There are literally hundreds of strange chemicals with hard to pronounce names that could be used in your home, but we will look at two of the most common. Volatile, organic compounds (VOC´s) are found in almost every type of paint used in the modern day construction business. The Daily Mail reports that “when VOCs are inhaled, they can cause eye, nose and throat ­irritation. In large quantities, ­animal ­studies have linked these chemicals to birth defects, cancers and damage to the central ­nervous system.”

You probably remember that formaldehyde was a pretty disgusting smelling substance that you used in your high school biology class when you dissected a frog. What you don´t know is that large levels of formaldehyde are probably hidden within your house. The Natural Center for Health Housing has found that “in homes, the most significant sources of formaldehyde are likely to be pressed wood products made using adhesives that contain urea-formaldehyde (UF) resins. Pressed wood products made for indoor use include particleboard, hardwood plywood paneling, and medium density fiberboard.”

Though the formaldehyde in your plywood might not smell like the form you dismembered in high school, it is extremely dangerous and can cause respiratory problems. Furthermore, it is a known carcinogen in elevated levels.

Statistikk for PermaLiv

Sidevisninger etter land Oppføring Sidevisninger USA 378693 Norge 143882 Russland 42615 Frankrike 41556 Tyskland 27585 Ukraina 20281 India 5346 Kina 4215 Sør-Korea 4122 Nederland 3886

Blåveissvingen nå og før

Blåveissvingen seinsommeren 2017.

Før graving av VA-anlegg etter grenda mi ble jeg fortalt at det ble litt bustete ei lita stund, før alt ble som før og glemt. Kanskje ville jeg glemt det var det ikke for den åndssløve plasseringen av pumpehuset, som setter en støkk i meg hver gang jeg passerer det, lik en Nazgûl fra Mordor på sin post. Men som før, nei det blir det aldri.

Blåveissvingen var hvor vi plukket blåveis til mødrene våre på veg hjem fra skolen, det vil nok ta noen år før den kommer tilbake. I svingen lå grendas grustak fra gammelt av, et tapt kulturminne. Her gikk også sporene etter gamlevegen opp til Solhaug, visket vekk.

I svingen fantes fremdeles noen jordbærplanter etter den gamle jordbæråkeren, kanskje de siste av sin sort? Kanskje fant man i nettopp disse genene som kunne reddet jordbæra fra framtidige plantesykdommer?

Så nei, det blir ikke som før.

-Wikimedia.

Blåveissvingen høsten 2016.

-Wikimedia.

Oppdateringer fra herr Fossemøllens øyensten

Helmer den yngre hadde forrige uke en samtale med Haakon fra Solhaug, begge rettlinjede etterkommere av husmannssønnen og elvemennesket herr Fossemøllen. Haakon kunne fortelle at Fossemøllens kone Marie Andersdatter fikk tolv barn, hvorav to sønner og fem døtre vokste opp. I tillegg adopterte de to morløse barn fra en nabogård. De regnet ut at minst 50 mennesker hadde bodd på Grythengen i årenes løp, siden våningshuset ble bygd i 1900 eller 1901.

De kom også fram til at det trolig var herr Fossemøllen selv som satte opp våningshuset i Grythengen, da hans sønn Helmer den eldre var kremmer på denne tiden, og sannsynligvis bodde i andre etasje over Olterud landhandleri.

Videre kunne Haakon fortelle at det var en brønn til øverst i Grythengen mot Sundby, i hjørnet av jordet. Herfra var det lagt rør ned til Solhaug, hvorfra de fikk vannet. Fremdeles renner vann fra en slange ut av dette røret.

Selv har jeg regnet ut at det minst var tolv gårdsbruk etter Kronborgsætergrenda under herr Fossemøllens tid. Nå er to tilbake i aktiv bruk, og flere har forsvunnet ut av historien.

Her i disse to stolene ved Grythengen satt Helmer og Haakon og mimret over forgangne tider.

Grunnfjellsteskjea

"De sprenger ikke, de pigger ikke, de bare graver seg rett ned i grunnfjellet med tennene sine. Digre biter av beinhardt fjell bryter de løs like lettvint som når man spiser bløtkake med teskje." - PermaLiv

-Wikimedia.

Strategic Quitting

In principle, quitting is underrated. Of course we know that persistence often leads to success; and that success sometimes requires "hanging in there." But persistence and "hanging in there" can also lead to losing money, losing health, and losing friends.

In spite of the "succeed at all costs" ethic that often surrounds us, quitting is often the best decision. Walking away is often the most practical thing to do, especially when it's thoughtful, deliberate, strategic.

When groups do strategic planning they are often quick to add programs, products and services, but reluctant to make cuts. This results in strategic plans that are unrealistic on paper or unsustainable in reality. For strategic planning to result in realistic and sustainable plans, cuts must be considered.

Practical Tip: Do not overlook that quitting or leaving a relationship or cutting a program may in fact be the very best decision.

Don't quit something on a whim or in anger or in haste, but if letting go or getting out really is the best strategy to achieve a higher objective, do it.

When strategic planning, don't just decide what to add. Put equal thought into what to cut.

Groups waste energy and fall behind because they resist quitting something. Unfounded fear of cutting a program or a relationship can paralyze a group and cause huge expense. Quit while you are ahead. - Craig Freshley

Image credit: dnak

Ære være meg!

Etter å ha blitt sviktet av inngruppa og forrådt av mennesker blendet av sine store, skinnende bias, er det godt å få litt ære fra selveste Terje Bongard. Ja, han orker jo ikke mer. Men som en av ytterst få progressive frelsere tilbake i verden, får jeg stå på. Enten blir jeg stående igjen i historiebøkene eller så forsvinner sivilisasjonen. Det finnes selvsagt ingen annen løsning enn kapittel seks! Bongards selveierdemokrati! Så meget bedre enn Høyres.

“Jeg kan ikke gjøre mer alene, Øyvind, selve mennesket står i veien, se kap 7. Det må tas tak i av en organisasjon, med folk som orker å holde på med diskusjoner, “teorier” og meninger. Jeg orker ikke mer av det, har fått nok. Ære være deg, og et par til. Jeg har prøvd MDG og SV, de mest sentrale jeg har fått tak i, både Hansson, Opoku og SVs sentralstyre v den nye sekretæren, som har lagt ut dokumenter på deres server, men hører ingenting.

http://www.bioman.no/content/pengef%C3%B8lelsen-kronikk-i-klassekampen-september-2010?fref=gc

Kanskje Rødt?

https://www.facebook.com/Roedt/videos/10156189240069068/

Kan ikke forstå annet enn at kap 6 vil være et utgangspunkt for en konkret løsning.

http://www.bioman.no/document/inngruppedemokratiet-litt-fra-boka-det-biologiske-mennesket?fref=gc

Men, det ser ut til at de små partiene, som huser de som leter etter løsninger, er himla fornøyd med sine prosenter…”

Kanskje er Trond Andresen en av de et par andre? Han har i alle fall fått publisert en meget fin, ny artikkel.

– Godhetskappløp i evolusjonspsykologisk lys

Menneskeslektens frelse avhenger nå av meg og et par til. Ringen ble for tung å bære for Bongard. Jeg får ta på meg oppgaven, en unnselig totning fra utkantene av Hobsyssel som jeg er.

Like Fire Like Ice

ATT BYGGA I STADSKÄRNOR KRÄVER MER

Vill ni ha levande eller döda stadskärnor? Modernister vill bygga den s.k. ABC-staden där glest liggande punkthuslådor ger en förortskänsla med döda stadskärnor. I modernisternas städer handlar folk i köplådor långt utanför stadskärnorna som därför blir livlösa. Vi i Arkitekturupproret vill till skillnad från modernisterna att vi ska återgå till tät kvartersbyggnation. När många av bostäderna får butiker i bottenplan återvänder livet till stan.

A Blue Plastic Ball in the Sand

In some years there will me more plastics than fish in the oceans, in tons! This blue plastic ball I found on the beach of Bantayan, Philippines.

Take a look at the small shells sitting in the cracks of the ball on the magnification following the link below.

-Wikimedia.

ÄNTLIGEN - LÅDORNAS TID ÄR SNART ÖVER

Då modernism har blivit omodernt och bakåtsträvande kommer ny vacker arkitektur snart att byggas i hela Sverige. SPRID ORDET!

ARKITEKTURUPPRORET ÄR NU EN RIKTIG FÖRENING - Du vet väl att vi sedan oktober 2016 är en officiell förening med organisationsnummer. Läs mer om vårt syfte, lär känna styrelsen och gå sedan med som medlem via följande länk: http://www.arkitekturupproret.se/bli-medlem/

En forsvunnet bekk og et skakt pumpehus

Hei!

Kilden til bekken min er brutt, denne har aldri vært tørr, men nå har bekkeleiet tydelig vært tørt i flere uker, da det vokser gjøkesyre og andre landplanter i bunnen av bekkeløpet. Det har alltid vært vann i bekkeløpet, også under tørrsomrene i min barndom. Denne bekken var et stort trivselsmoment i skogen, og her vokser masse maigull om våren, bekkeblom etc. Trivelige vårplanter som nå vil bli borte.

Det var helt utrolig trist å se bekken min fullstendig uttørket, dette kan jeg ikke huske å ha opplevd. Det har riktignok til tider kun vært en liten sildring, men helt uttørket med brennesle og gaukesyre i bekkeleiet, nei det blir noe annet. Trolig ble vannåra som forsynte bekken gravd over da man krysset vegen, slik at den endret løp. Er jeg heldig finner den vegen tilbake, men sannsynligvis er den tapt.

Slik går det alltid når man ikke følger permakulturens designprinsipper. Staten er ekstremt fiendtelig innstilt til permakulturen. Dette fordi permakulturen framdyrker autonome individer, og ikke lydige undersåtter.

-Wikimedia.

Jeg ser det å fjerne en helårsbekk som et stort naturinngrep. Denne bekken er et viktig trivselsmoment som jeg vil ha tilbake. Her må dere finne igjen vannåra og lede denne tilbake til bekkeløpet.

Min far var ikke enig i noen skjermingsvoll. Men jeg har tenkt videre, og kommer til å foreslå andre måter å kamuflere pumpehuset på. I naturen er det to måter å kamuflere på:

A: Gå i ett med landskapet

B: Late som man er noe annet enn hva man er.

Det beste er imidlertid om dere gjør om igjen pumpehusets plassering i samsvar med adaptiv designteknologi. Alt som bygges skal plasseres ut fra omgivelsene, og underordnes og underbygge disse, gjennom en stegvis tilpasning. Se Christopher Alexander, Nikos A. Salingaros, Bin Jiang m.fl.

"In any environment we build—building, room, garden, neighborhood—always, what matters most of all is that each part of this environment intensifies life. We mean that it intensifies human life, animal life, emotional life, the life of storms, the life of wild grasses and lilies, the life of fish in a stream, the life of human kindness in a rough place where it may not be easy to find." – Christopher Alexander

Dere kunne gjerne også ha ventet med å skru opp utstyret til etter at dere hadde forvisset dere om at vi var fornøyde med plasseringen av pumpehuset. Dette var kun en telefon.

Selv synes jeg det kan være lurt om dere venter med å fylle opp mer, til vi har kommet fram til en løsning.

Jeg vil gjerne minne om at mitt ønske var at pumpehuset ble plassert 10 meter lengre ned, rett nedenfor krysset. Dette ville også vært bedre for trafikksikkerheten, i tillegg til at det ikke ble en del av tunet. Om pumpetrykket kunne blitt litt svekket i perioder, er etter mitt syn en mindre belastning samlet sett.

Å ha pumpehuset i skogen min ville vært en katastrofe, det ser jeg nå tydeligere enn noensinne. Da kunne jeg heller ikke fått skjermingshaugen, som har gitt en positiv effekt over all forventning. Jeg hadde helt rett i at bikkjene bjeffer mindre, ser de meg stopper de straks jeg kommer ute av syne bak haugen. Å gå i skogen og å være ved hytta er mye triveligere nå. Her skal de i tillegg legge på noe mer masse, slik at skjermingen blir enda bedre.

Hva som må gjøres videre er følgende:

A: Vannåra som var en sikker kilde til vann i bekken året rundt, uansett tørke, må finnes igjen og ledes tilbake til bekkeløpet.

B: Det må finnes en løsning på pumpehuset. Dette er A: Gjøre jobben om igjen riktig, hvor man senker pumpehuset en ring og legger det parallelt med stabburet. B: Man kamuflerer pumpehuset, enten ved å kamuflere det i terrenget eller ved å kamuflere det som noe annet enn hva det er, samtidig som man tilpasser det til tunet. 

Dere bør vente med oppfyllinger rundt pumpehuset til vi blir enige om en løsning. Løsninger med kamuflasje skal jeg legge fram for planutvalget så snart nåværende graving er fullført, med påbygning av skjermingshaugen.

Dere har som sagt gjort tre positive ting: A: Bygging av skjermingshaug, som dere fikk gjennomslag for til tross for sterk motstand fra saksbehandler. B: Legging av VA-grøft til Sundby i bue utenfor Grythengen. C. Nedgraving av lavspent.

Dere har utført to negative ting: A: Pumpehuset ble liggende unødvendig høyt og svært skakt ifht. tunet. B; Tørrlegging av et gammelt bekkeløp og endring av økosystemet i skogen.

Disse to siste tingene bør dere ta svært alvorlig og rette opp i. Sannsynligvis er det mest realistiske at man kamuflerer pumpehuset som noe annet enn hva det er, og gjør det om til et smykke, og ikke et dystert gravmonument over en tapt grendekultur, slik som nå.

Min gamle far har omgjort våningshuset i Grythengen til et smykke, jeg fatter ikke hvordan han får det til! Opprinnelig var våningshuset en staselig sveitservilla i planketømmer, før det ble herpedert på 1950-tallet.

Nå får kommunen også trå til og omgjøre pumpehuset til et smykke!

-Wikimedia.

Dere vet utmerket godt at jeg ikke kommer til å gi meg før disse to feil-momentene er utbedret. Selv om Grythengen selges ut av slekta kommer jeg ikke til å gi meg, da jeg ikke vil ha dette dystre pumpehuset stående som en mørkets vokter over inngangsportalen for grenda til Totenåsens apostel.

"Vestens historie utslettes psykisk – og fysisk for slik å utrydde den europeiske identitet og selvbevissthet en gang for alle. Et mentalt holocaust. Men volden trives godt der det historiske minnet er kort." – A. Viken

I sommer var en etterkommer av Dahl fra USA og gikk kulturvandringen fra i våres, etter å ha fulgt bloggen min. Jeg har mange følgere fra USA, langt flere enn i Norge, og dere bør rette opp i disse tingene for grendas og bygdas framtidige omdømme.

Mvh,

Øyvind Holmstad

Danskene er kollektivister

Kommentar.

Danskene er nå Nordens mest kollektivistiske folk, hvor i overkant av 1% av befolkningen lever i bokollektiver. Søker man på økolandsby i Danmark finner man masse ildsjeler som søker å etablere bokollektiver av forskjellige slag. Danskene elsker også sin jernbane, som er i et aldeles utmerket hold, og de opprettholder også sidebanene.

Dyssekilde station.

Ps AF! Denne ukas Dag og Tid har en tosiders artikkel om Sørlandsbanen, er rein kjærlighetserklæring!

Selv har jeg hatt den store glede å besøke Dyssekilde økolandsby, et fremragende vitnesbyrd over danskenes kollektivistiske ånd: http://dyssekildevillage.blogspot.no/

Nordmenn er alt annet enn kollektivister, med den ensomme eneboligen i kulturlandskapet som sitt fata morgana. En nordmann med snev av kollektivistisk sinnelag er per definisjon syk, og bør tvangsmedisineres. Vi som var klyngetunenes land!

Følg den norske kvinnen Tonje Eliasson, som flyttet til Danmark for å kunne realisere seg selv som kollektivist: http://www.tonjeeliasson.com/ommeg/

Bilfrie Dyssekilde økolandsby.

Fra utopia til evtopia?

Kommentarer til den ytterst viktige artikkelen:

- Energieffektiviteten faller og har passert «point-of-no-return»

Utopia!

Direkte EROEI blir litt misvisende, da den ikke tar med den økende kompleksiteten som trengs i et samfunn som helhet, for å utnytte minskende energi- og naturressurser, pluss økende forurensning. Eller et bolverk som hele tiden må forsterkes for å motvirke en stadig økende entropi. Gail Tverberg mener derfor at man bør måle energiretur ut fra den samlede menneskelige arbeidsinnsats.

– The Only EROEI that Matters is Energy Return on Human Labor Invested

“There still needs to be consumers who can afford the output. Even if there is massive consolidation, the basic problem of workers who could not afford the output would not be fixed, because it is related to the fact that the cheap energy sources have already been taken. Even if direct extraction costs are low, governments are still very dependent on high tax revenue.

What would happen in normal circumstances is collapse. Collapse happens when wages of non-elite workers fall too low, so that they cannot afford the output of the system. This happens when (goods and services produced)/population stops rising. More and more of the goods and services produced needs to go into overhead for the system (government, manager higher pay, debt service, cost of dividends and higher stock prices). There is too little output for the non-elite worker to get an adequate share.

There is a lot of talk about EROEI. In my view, the only EROEI that matters is Energy Return on Human Labor invested. When it falls too low, there is a big problem. It falls too low, when there is too little fossil fuels and other energy leveraging human labor, and too much of the system’s output pulled off the top for overhead. This is similar to a fish being forced to migrate for food, but not getting enough food energy from the process to cover its own energy costs. The result has to be die-off of the population.” – Gail Tverberg

Hun mener også å ha påvist at vi nådde en “peak effectiveness” på slutten av 1990-tallet, hvor effektivitetsøkningen lå på ca 4 prosent. Nå ligger den på rundt 1 prosent, en dramatisk nedgang. Dette har blitt delvis motvirket ved å flytte dramatiske mengder produksjonskapasitet til Kina, med tilgang til store kullreserver i Kina og Mongolia. Men ettersom EROEI på kullkraft synker også her, vil dette trikset for å opprettholde veksten også flate ut.

Kapitalismens gullalder er forbi. Kapitalisme var alltid utopia i en endelig verden. Vi kan erstatte denne utopien med en ny evtopi, som er reelt forankret i menneskets atferdsbiologi, og ikke en fantasiverden av evig vekst. Terje Bongard har alt klart med sitt forskningsprosjekt MEDOSS. Prislapp? I overkant av 50 mill. N. Kr.

----------

“en fattig halvpart av befolkningen hvor den andre halvparten rir på ryggen deres”

Dette bildet liker jeg svært godt, og det er akkurat denne håpløse situasjonen med tiltakende kostbar administrasjon for å motvirke tiltakende entropi Tverberg beskriver. Problemet er imidlertid at før eller seinere blir den administrative halvpart så tung at underklassen faller sammen. Personlig ser jeg ingen annen løsning enn RID-modellen, hvor inngruppa erstatter penger (pengelønnsomhet) som limet i samfunnet, og vi demokratisk bestemmer hvor mye de i høyere administrative stillinger skal få ekstra av økosystemtjeneste-kaka. Det er imidlertid mange flere måter å belønne disse på enn kun penger, da det viktigste for mennesket er å bli sett og få anerkjennelse.

PermaLiv AS søker samarbeid med forlag, avis eller magasin

PermaLiv AS ønsker samarbeid om bok om Filippinene og/eller "Grenda til Totenåsens apostel". Vil legge stor vekt på fotografier.

Planlegger å bosette meg noen år på Filippinene hvis jeg får kontakt med et forlag, avis eller magasin.

Filippinene er et utrolig fotogent land, både menneskene, naturen, kulturlandskapet og byene, med mange sterke karakterer. Innlandet i Cebu har like ville fjell og daler som Norge, og et intakt kulturlandskap med småbønder som lever som for 100 år siden.

Grenda mi har en spennende historie, men reiser også viktige filosofiske spørsmål om hva som har skjedd med vår rurale kultur og arv.

I fjellene i Cebus innland kryr det av småbønder.

Her vandret Totenåsens apostel og mange andre sterke karakterer.

Pengelønnsomhet bygger ikke et samfunn

Kommentar.

Er det noen som har igjen tillit til staten etter denne dokumentaren: https://tv.nrk.no/program/KOID75002317/kampen-om-fjordane

Inntrykket jeg sitter igjen med er at staten har blitt til ei stor bortskjemt bølle, som nyter å ydmyke enkeltpersoner som ikke lydig underkaster seg deres fortreffelighet.

“Her i Norge legger ledere mest vekt på trivsel og arbeidsglede. Samarbeid og demokrati står sentralt i den norske arbeidslivskulturen. Der andre kulturer kanskje oppfatter trivsel og arbeidsglede som naive verdier uten forankring i krav til effektivitet og bunnlinje, viser norske ledere hver dag at dette er verdier som både gir penger i kassa og bygger et samfunn.”

Her pukker man videre på løgnen om at det er pengelønnsomhet som bygger et samfunn. Tvertimot undergraver pengelønnsomhet samfunnet, og vi må fri oss fra profittmotivet, da dette er lenken om foten som slavebinder oss!

“Det norske samfunnet, forskning, EU og internasjonal kapital gjør sitt ytterste for å omsette klodens ressurser til symbolet penger. All kapital, også Pensjonsfondet, investeres videre i produksjon som bidrar til at forbruket av natur og ressurser øker over hele jorda. Lønnsomhet bygger jo nettopp på forbruk av ressurser, i form av olje, metaller, transport, matproduksjon eller andre varer eller tjenester. Pensjonsfondet bruker derfor opp ekte ressurser som både er pensjonistenes og deres barnebarns mat, hus og klær. Verken gull, kunst eller kapital kan spises eller bos i. Pensjonsfondet bør derfor omdøpes til Pyramidespillfondet.

Ressursene som trengs til framtidas mat, hus og klær må lagres, resirkuleres og forvaltes slik at de vil være tilgjengelig i framtida. Satsingene på «grønn teknologi» er minimale og overfokuserte. En arbeidsplass i dag innebærer i praksis en fare for etterkommerne, i stedet for å bygge trygghet for framtida.” – Terje Bongard

“Samarbeid og demokrati står sentralt i den norske arbeidslivskulturen.”

Hvorfor i granskauen bevilger vi da ikke i overkant av 50 mill. til Bongards forskningsprosjekt MEDOSS?

For kun 50 mill. N. Kr kan vi få dette! 

Tog-suburbia kontra bil-suburbia

Kommentar.

Togsuburbia er også noe helt annet enn bilsuburbia. Dette var småbyer som hadde alt utenom de skitne arbeidsplassene, som ble liggende igjen i storbyen, hvortil karene pendlet om morran. Her var ingen biler og masse småbutikker, et paradis for en unge. J.H . Kunstler skriver om dem med tårer i øynene. Det var med bilsuburbia helvete var løs. En uendelig rekke av isolerte børstekalkunhauger, med to biler i garasjen og tre frukttrær i hagen. Hvor man ligger med kikkert og skuler på naboene og lurer på om de har investert i statusobjekter som overgår dine egne. For dette er et reint utgruppesamfunn, hvor det kun er atlaskgartnerens strategier som gjelder. Intet liv i gatene, ingen butikker, bare plener og bunkere. Slik er Norge, USAs 51ste stat. Tom. senterpartiet sloss for å verne om den subeksurbane drømmen, med den ensomme eneboligen i kulturlandskapet.

Nei, la oss få et Norge fullt av jernbaner og Village Towns, med jernbanestasjonen som kjerne!

Bilsuburbia er spredning, lik kreft, hvor hver suburbane bunker er som en kreftsvulst i kulturlandskapet. Nei, gi meg togsuburbia!

Gårdstunets betydning for positivt rom

Til Planutvalget i Østre Toten kommune

“In the present Western view of space…we tend to see buildings floating in empty space, as if the space between them were an empty sea.” - Christopher Alexander, p. 174, Book One, The Nature of Order

"Positive space refers to Gestalt psychology, and links geometry with the basis of human perception. Convexity plays a major role in defining an object or a space, whether this is an area or a volume. We feel comfortable or uncomfortable in the spaces we inhabit for a combination of mathematical and psychological reasons. We strongly feel a threat from objects sticking out. We need to apply the positive space concept to both figure and background. Not only the building’s interior space but also urban space must be positive: see “Urban space and its information field” (Salingaros, 1999)." - Nikos A. Salingaros

Det nye pumpehuset både stikker ut og stikker opp, istedenfor å underordne seg det historiske miljøet på gårdstunet.

Objekter som stikker ut oppleves som truende.

Pumpehuset bryter ned opplevelsen av konveksitet oppe på tunet.

Foto: Arkitekturupproret

Først vil jeg si at det var svært bra at Teknisk Etat hjalp meg med å få på plass en skjermingshaug i overkant av skogen min, mot annen bebyggelse under høgspentgata. Denne haugen ble helt klart strukturoppbyggende, den ble et godt senter, den styrker karakteren i landskapet og gir en sterkere opplevelse av positivt rom i skogen nedenfor.

Det var også bra at de fikk lagt rørgata opp til Sundby øst for Grythengen.

Pumpehuset ble derimot mislykket ved at det ikke underordner seg tunet på Grythengen, og slik svekker opplevelsen av positivt rom oppe på tunet, og dermed gir rommet mellom bygningene mindre styrke som et senter. For meg var det opplagt at når det ble bestemt at pumpehuset skulle ligge langsmed vegen, var dette for å styrke tunet. Om jeg ikke har understreket dette skriftlig har jeg i alle fall gjort det muntlig.

Pumpehuset, som står ca 15 grader på skrå ifht. tunet, framstår nå som å flyte i åpent rom, uten respekt til sine omgivelser. Det har derfor karakter av det motsatte av hensikten med god arkitektur. Som Tom Kabula formulerer det: "Architecture, in this world, is a set of attributes, unfolded from everything around it."

Ekte arkitektur er en serie av attributter til sine omgivelser, foldet ut fra disse. Pumpehuset er med sin skråstilling ifht. tunet ikke attributterende på noe vis, men svekker tvert imot tunet som positivt rom. Dette gir en følelse av vertigo og stresser de nedarvede biologiske instinkter. Slik skal ikke et gårdstun være, dette skal gi en følelse av ro og lukkethet, og ikke minst balanse.

Den som har plottet dette pumpehuset er preget av et vestlig tankesett, hvor man ser bygninger som løsrevet fra sine omgivelser, flytende i et tomrom. Men dette er en respektløs tankegang. Man har her å gjøre med et historisk tun!

Blar man i bokverket Norske gardsbruk vil man finne at i de norske gårdstun har man vært opptatt av å skape gode rom. Ikke bare ved at bygninger er plassert vinkelrett ifht. hverandre, men også ved at man nærmest utelukkende har benyttet en rektangulær form, i alt fra bryggerhus til våningshus, hvilket er avgjørende for å bygge positivt rom.

I bokverket Norske gardsbruk finner man neppe et eneste tun hvor noe hus stikker ut fra sine omgivelser, slik dette pumpehuset gjør det.

Forestill deg at våningshuset i det nederste gårdstunet ovenfor skulle stått 15 grader på skrå ifht. de andre bygningene i tunet. Alle vil intuitivt forstå at dette ville vært en strukturødeleggelse, dette skyldes at "Positive Space" og de 15 transformasjonene er en del av den menneskelige biologi, vårt biofile instinkt.

Christopher Alexander understreker hvorfor dette er avgjørende:

"Third, it comes about because people do not understand the nature of the positive space next to the building. A rounded building or an angular building can only very rarely form positive space next to it."

Videre var jeg klar på at pumpehuset skulle bygges inn i terrenget, mens det nå er plassert på en haug over terrenget. Slik hoverer det istedenfor å underordne seg de historiske bygningene oppe på tunet, samt at det framstår som truende.

Jeg må derfor be om at pumpehuset rettes opp ca 15 grader slik at det blir liggende parallelt med stabburet. Det ligger forresten heller ikke parallelt med vegen. Man må her ta med landmålerutstyr, slik at man er sikker på at det blir liggende korrekt ifht. stabburet og de andre bygningene oppe på gårdstunet.

Videre må man løfte opp pumpehuset og fjerne den øverste ringen på pumpebrønnen, slik at det ikke blir liggende å hovere, lik et seiers-monument på en pidestall.

Til slutt bør man gi pumpehuset et lag rødmaling, slik at man blir kvitt den dystre svartmalinga. På gårder er det tradisjon for at nyttehus er rødmalte.

De gamle gårdstunene skal man være ydmyke for og respektere. Det har ikke Teknisk Etat for Østre Toten kommune gjort. Tunet er gårdens hjerte og gårdstunet er Norges sjel!

Derfor må de nevnte forhold rettes opp i.

"The POSITIVE-SPACE transformation. This transformation is one of the most important and profound, but it is one of the hardest to define. It may be applied to any center, and helps to shape some of the so called “empty” spaces which fill out the interstices within the original center. The “positiveness” of space comes from a combination of good shape, local symmetries, boundedness and above all from the appropriateness of the space for purposes. This transformation is applied most typically to the latent centers formed in the space between other centers, thus giving these otherwise leftover spaces definite and recognizable form." - Christopher Alexander

Å skape vakre omgivelser og behagelige gårdstun er umulig uten å forholde seg til de 15 transformasjonene for utfoldelse av helhet. Teknisk etat og Østre Toten kommune må forholde seg til disse i sitt arbeid, hvorav positivt rom - transformasjonen er av de mest sentrale.

"I believe the fifteen transformations I have discovered will turn out to be naturally occurring, and necessarily occurring in all complex systems. The laws leading to their existence, will turn out, I think, to be inevitable or necessary results of the unfolding of wholeness, under the right conditions. And I believe, too, that our 20th-century notion that mechanical effects without the guiding influence of these fifteen transformations, can create the beautiful structures we encounter in the universe, is simply wrong. In other words, it is the action of wave motion, mitigated by the fifteen transformations, that creates the beauty of the breaking wave; it is the operation of natural selection, mitigated by the action of these fifteen transformations, which generates discernible and coherent forms in the play of genetics and evolution; I believe it is the operation and unfolding of the most ordinary flower or stem of grass, mitigated by the operation of the same fifteen transformations, which generates the beauty of the flower. I believe that it is the same fifteen transformations which mitigate and channel the crumbling and heaving and bending of the geologic strata which generated the beauty of the Himalaya; and these fifteen transformations, too, which mitigate the action and swirling of the vortices on Jupiter, or the rippled piebald configurations we call a mackerel sky." – Christopher Alexander, New Concepts in Complexity Theory, side 21

Christopher Alexanders funn vedrørende de 15 helhetsutvidende transformasjonene i "The Nature of Order", viser at mine observasjoner vedrørende pumpehusets plassering og framtoning er basert på solide empiriske observasjoner og eksperimenter.

"In the fourth chain of my argument, I come back to the process of doing any work of unfolding and the core activity that needs to be followed for the unfolding to arise successfully. This depends on a cognitive state that will allow a human being—any artist, maker, architect or planner—indeed, anyone—to perform an unfolding successfully. This requires that he or she pay attention to the whole (not always easy)—a skill that must be learned, since it requires that the person forget himself or herself sufficiently to be able to act as nature does."

Teknisk etat og Østre Toten kommune har mislyktes ved plasseringen av pumpehuset. Dette skyldes at man ikke har fulgt Alexanders retninsgslinjer. Resultatet er svært strukturødeleggende!

"A generative code is a system of unfolding steps that enable people in a community to create a wholesome and healthy neighborhood. The steps are governed by rules of unfolding that are not rigid, but depend on context, and on what came before. The rules work in a way that is similar to the rules that nature follows to unfold an organism or a natural landscape, much as genetic codes unfold embryos. But these rules unfold a neighborhood and its buildings from the whole, and lead to a unique result for each particular place.The rules tell you how to take specific steps, in a certain way that allows unfolding to proceed." - Christopher Alexander

Mvh,
Øyvind Holmstad

Pumpehuset ligger tydelig skråstilt ifht. gårdstunet, og bryter med dette ned tunet som et sterkt senter og opplevelsen av positivt rom, to sentrale transformasjoner for utfoldelsen av helhet i materien.

Det ligger heller ikke parallelt med vegen, men det er opplagt at det er opplevelsen av positivt rom på tunet som skulle vært hovedhensikten med å plassere pumpehuset på langs.

Nå framstår pumpehuset som et uromoment hver gang man kommer ut av våningshuset til tunet.

De norske gårdstunene burde vært hellige i folks bevisthet, da de er nasjonens sjel.

-Wikimedia.

Istedenfor å legge pumpehuset inn i terrenget, slik jeg oppfordret til, har man her lagt det oppe på en haug. Slik framstår det som et seiersmonument på en pidestall, men det gir også et truende inntrykk. Derfor bør den øverste ringen på pumpebrønnen fjernes.

Den svarte fargen gir pumpehuset et svært dystert uttrykk.

Her var meget harmonisk før pumpehusets ankomst.

Relatert

Fellesvandring etter Kronborgsætergrenda

Kilden til bekken min er borte + pumpehus

Kampen om fjordane

Pumpehusfadesen i Øverskreien

Teknisk etat i Østre Toten sviktet som gartnere av vår hage

ALLT SOM FÖRSTÖRTS GÅR ATT ÅTERSTÄLLA

Slik kan gamle bygninger hindre fraflytting

Wholeness as a Hierarchical Graph to Capture the Nature of Space

A Complex-Network Perspective on Alexander's Wholeness

Empirical Findings from “The Nature of Order”

När traditionen ratas

Forskning: God estetik gör oss lyckligare och mer sociala

To dører - to tidsaldre

Grendevandring + litt økofilosofi

Gravmonument over en grendekultur

Tanker foran en grendevandring

Att pimpa fula hus – kan en tråklåda bli vacker?

Harvest: Forfallet i bygde-Noreg

To be a good builder, you need a feel for what surrounds you. Christopher Alexander knows.

Tunet er gårdens hjerte