Mine livsmål

Personlig synes jeg nokså synd på Terje Bongard, som hadde en stor livsoppgave, å introdusere det representative inngruppe-demokrati, eller RID-modellen. Han benyttet 20 år på denne oppgaven, men tapte sin kamp.

For egen del har jeg påtatt meg å videreføre Bongards kamp, men ser det som en fordel også å ha andre livsmål, slik at lykkes jeg ikke med det ene, kan jeg fremdeles ha håp om å lykkes med det andre. Da jeg var ute og gikk i Øverbymarka i skumringen i kveld, kom jeg til at det kunne være nyttig å nedtegne noen av mine livsmål, slik at jeg ikke så lett mister dem av syne.

1) Det overordnede mål er implementeringen av Bongards InnGruppe-Demokrati (IGD), da de fleste andre problemer vil løses med dette.

2) Gjeninnføringen av tunfellesskapet i Norge. Vi var engang Europas fremste tunnasjon med våre mange klyngetun. Eva Røyrane arbeider nå med ei praktbok om denne arven, som hun kaller det glade budskap. Med Ross Chapin sine designnøkler kan vi virkelig lykkes med å ta tilbake tunfellesskapet for ei ny tid, hvor dette kan bli en erstatning for oppløsningen av storfamilien.

Overt-narsissister blir neppe noe problem for tunfellesskapet, da disse i sin materialistiske grandiositet vil søke seg til de suburbane villaene uansett. Verre er det med covert-narsissister, som har sin narsissisme knyttet opp mot sin falske godhet og generøsitet, som de gjerne søker bekreftelse for i tunfellesskapet. Men nåde den som kommer til å lage et lite risp i deres falske ytre!

3)  Avvikling av modernismen og innføring av biourbanisme. Hvor en ny arkitektur tar sitt utgangspunkt i arbeidene til matematikeren og arkitekturfilosofen Christopher Alexander.

4) Dokumentere og reflektere over arven etter Totenåsens apostel, med hovedvekt på fotografiet.

5) Dokumentasjon av min historiske industriarv etter Lenaelva og Olterudelva på Toten, hvor fotografiet er det foretrukne medium.

6) Implementering av bygningsbiologien (Baubiologie).

7) Landbruk basert på permakulturen og et samfunn fundamentert i retrovativ teknologi.

8) Fotodokumentasjon og skildringer av Visayas-regionen på Filippinene, hvor de fleste sjømenn i de norske rederier kommer fra. Min kone er også herfra.

9) Arbeide for at Tolfa blir hovedstad for Europas nye allmenninger.

Skulle noen ønske å støtte meg i en eller flere av mine livsoppgaver, på et eller annet vis, er jeg takknemlig.

Støtten kan være av både økonomisk, kunstnerisk og intellektuell art. Vil svært gjerne samarbeide med erfarne fotografer om mine fotoprosjekter. Dyktige historikere eller skribenter er kjærkomne til å grave fram historiske fakta, gamle historier og hjelp til en profesjonell uttrykksmåte.

Skipsredere bør absolutt være interessert i å støtte et lite praktverk om Visayas-regionen, da dette kan gi dem mye goodwill.

************

Det var jeg som var den siste ansvarstagende kapitalist, da jeg oppriktig ønsket å benytte min sosioøkonomiske plattform til å nå mine livsmål.

Med utkastelsen av meg fra kapitalistklassen, med banksjefers og finansrådgiveres hjelp, forsvant den siste ansvarstagende kapitalist. Kamprad var falsk, jeg var ekte!

- Ingvar Kamprad är död men myten om den ansvarstagande kapitalisten lever vidare

Ugly Sweden (Fula Sverige) with ENGLISH SUBTITLES

Skolen må være nær (NETWORK OF LEARNING)

Kommentar til artikkel i forskning.no: Skolen må være nær

NETWORK OF LEARNING

Skrevet av Øyvind Holmstad, 2012-08-13 09:02:02

I "A Pattern Language", trolig verdens mest solgte bok om arkitektur, tar Christopher Alexander steget enda lengre i Pattern 18; NETWORK OF LEARNING:

Problem:
In a society which emphasizes teaching, children and students - and adults - become passive and unable to think or act for themselves. Creative, active individuals can only grow up in a society which emphasizes learning instead of teaching.

Solution:
Instead of the lock-step of compulsory schooling in a fixed place, work in piecemeal ways to decentralize the process of learning and enrich it through contact with many places and people all over the city: workshops, teachers at home or walking through the city, professionals willing to take on the young as helpers, older children teaching younger children, museums, youth groups traveling, scholarly seminars, industrial workshops, old people, and so on. Conceive of all these situations as forming the backbone of the learning process; survey all these situations, describe them, and publish them as the city's "curriculum"; then let students, children, their families and neighborhoods weave together for themselves the situations that comprise their "school" paying as they go with standard vouchers, raised by community tax. Build new educational facilities in a way which extends and enriches this network.

************

I Village Town - bevegelsen, som i likhet med Transition Towns og New Urbanism har sitt utspring i Alexanders arbeider, er meningen å integrere pattern 18 fullt og helt.

Education of Children in the VillageTown

Many parents will relocate to a district that has good schools. The VillageTown intends to make all its schools outstanding, in a very practical way.

As a society, education of the next generation is essential for continuity and improvement of civilization.

The VillageTown will not accept building (or bussing students to) separate campuses outside of the villages. Classrooms will be on the plazas, in the guild halls and some in the greenbelt. In this way, students observe the life of the community as a natural backdrop to their day-to-day learning. Parents will naturally be more involved with their children’s education, and the classes will make use of community resources in teaching.

Through proximity parents and the wider community become more aware of the children’s education.

The change is simple – change only location.

At the same time, these changes are subtly profound as they remove so many obstacles to learning.

It really does take the village to raise the child.

************

Skole er et interessant tema, ikke minst fordi skolen (staten) har overtatt mye av rollen som forelder, oppdrager og påvirker, og dette gir enorme muligheter til å forme generasjoner med (ensrettede) holdninger, oppfattelser og atferd. Dette vil gi kontinuerlige debatter og svingninger i hva som prioriteres til undervisning. Jeg synes barn skal lære om både fysikk, kjemi og biologi, men også filosofi og religioner. Spørsmålet mitt er om ikke disse fagene burde vente til barna ble litt mer modne, til fordel for å lære perfekt norsk og oppnå gode matematiske kunnskaper de første 4-5 skoleårene? Dessuten burde skolen fokusere mindre på fakta, men mer på å lære og lære. - Pål Steigan

Til slutt vil jeg minne om det overgrepet den modernistiske utformingen av våre skoler er overfor våre barn:

- Science for Designers: Intelligence and the Information Environment

Relatert

Fifteen Citations about Peer to Peer Learning and Education

RID-syndikalisme for vår tid

Hva du, Svendsen og Greer ønsker er førkrigssyndikalisme. Problemet med førkrigssyndikalismen er at den ikke eliminerer den forbudne frukt, profittfrukten, den fjerner kun et par metoder for profitthøsting. Dette har jeg skrevet om tidligere her inne.

************

Endelig fikk jeg tid til å lese Greers essay inngående, og undres om man kan kalle RID-modellen til Bongard syndikalisme uten profitt-motivet?

- Systems That Suck Less

I RID-modellen eier jo arbeiderne arbeidsplassen sin, ved at de selv bestemmer hvordan de ønsker å organisere seg og løse oppgavene sammen. Poenget er at man forsøker å finne en mest mulig ideell inngruppestørrelse for hver arbeidsplass, som Bongard anslår til ±25 individer, som var vanlig størrelse i steinalderen.

Det fine med RID-syndikalisme, hvis jeg kan kalle den det, er at man slipper profittmotivet, slik at man helt og fullt kan konsentrere seg om bærekraft.

Profit can be achieved in following ways:

• The workers get paid less than what products are sold for.
• The products are sold for more than their value.
• The products are made as cheap and with as short life span as possible to increase the turnover.
• You use as little money as possible on working conditions, just enough to not adversely influence production.
• Raw materials and resources are sourced as cheaply as possible and in large enough quantities to make them cheap.
• You use as little money as possible to deal with and dispose of waste.

Noen av disse punktene vil falle vekk med Greers syndikalisme, men med Bongards syndikalisme ville de alle falle vekk, hvilket må være å foretrekke.

Videre har man med Greers syndikalisme kun demokrati på arbeidsplassen, mens man med Bongards syndikalisme integrerer arbeidsplassdemokratiet i det lokale og det nasjonale demokratiet. Jo mer demokrati, jo bedre, derfor er Bongards syndikalisme også på dette punktet å foretrekke over Greers.

Et par tekstutdrag:

“Since 1945 the conventional wisdom across most of the world has insisted that there are two and only two possible systems of political economy: socialism on the one hand, capitalism on the other. That’s very convenient for socialists and capitalists, since it allows both sides to contrast an idealized and highly sentimental picture of the system they favor with the real and disastrous failings of the one they don’t, and insist that since the two systems are the only available options, you’d better choose theirs. This allows both sides to ignore the fact that the system they prefer is just as bad as the one they hate.”

“I think that’s potentially within reach, even given the many other pressures on the United States and industrial society in general as we lurch through the opening phases of the Long Descent. If such a thing is going to be possible, though, the first step is to break out of the mental rut that insists that the only choice we’ve got is between capitalism and socialism, two systems that both unquestionably suck. Attention to the ownership of the means of production is one tolerably effective way to leave that rut and start exploring the vast and interesting spaces outside it.”

************

Videre er det slik at RID-modellen kan eliminere staten ved at denne oppløses i allmenningheten.

- Modeller for et post-kapitalistisk scenario?

Det er også slik at uten kollektivisme visner individet, derfor er inngruppa det beste utgangspunkt for individuell blomstring.

“Jeg bruker metaforer fra biologiske systemer når jeg prøver å beskrive den modellen Bongard og jeg snakker om, slik nodene i hjernen er knyttet sammen av synapser kan kollektivene, inngruppene stå i forhold til hverandre og bygge relasjoner som styrker dem gjensidig og som går på kryss og tvers. Fordelene ved dette er mange, blant annet at folk kan få utløp for egne ambisjoner nettopp gjennom å styrke utvekslinga i nettverket.” - Ukjent opphav fra person i nettverket til Terje Bongard

Derfor er det RID-syndikalisme, ikke førkrigssyndikalisme, som er best egnet til å møte utfordringene i vår tid!

I vårt moderne Konsument-Eden frister Djevelen oss med sine lekre profitt-frukter.

Synspunkt av anarkisten Achsel Ford

"Det er ikke din feil at jeg bare er så møkk lei det jeg oppfatter som en – på bred front i opposisjonelle miljøer – fullstendig urealistisk optimisme på vegne av hva uendelig med prat og gjentagelser av verdimessige mantraer kan gjøre av reélle forandringer. Jeg ser på det meste av det som drømmer og ønsketenkning, og et etter behov av og til opp– og av og til nedskalert “fiendebilde” for å holde kampmoralen oppe. Jeg ønsker bare å forholde meg til virkeligheten, ikke noe annet, så får vi ta strategi og taktikk derfra. Dersom det uten forskjønnende filter da ser komplett håpløst ut, vel … da er det vel det da. Minner f.eks. om at vårt forhold til EU gjennom EØS ble påtvunget oss i strid med folkeviljen slik den kom til uttrykk i to folkeavstemninger. Makta rår, de ligger 100 skritt foran, og folk flest vil ta avstand fra de eneste former for motstand som vil plage dem på toppen det aller minste. Ikke vil det hjelpe en dritt heller, annet enn symbolsk og kanskje emosjonelt for den som får inn ei kule mellom øya på Jonas eller andre i den gjengen.

Du kan sikkert kalle dette å gi opp, resignere, men det er ikke alltid så dumt å gi opp hvis det man forsøker på er teknisk fullstendig umulig og naturstridig, og derfor er å kaste bort sin tid og sitt liv på å forsøke å levitere. Det vi snakker om er akkurat like umulig i mine øyne. Å velte det nåværende regimet for å bytte det ut med noe grunnleggende annet, et som vil noe annet, kan bare gjøres med fullskala militær innsats, og det blir det ikke deg eller meg som står for i så fall. Så om en gjeng fanatisk troende sitter på ræva si og prøver å levitere til de avgår ved sultedøden, bryr det meg midt i min egen om de håner meg som pessimist fordi jeg ikke orker å være med på sånt tøv."

Relatert

What the P2P Foundation is about: shifting from Generative Adversarial Networks to Generative Cooperative Networks

Anti-Pattern Capitalism

Obtain a yield — Permaculture principle three

At first glimpse it might seem like capitalism is a fulfillment of permaculture principle three. Still, this is wrong! A true yield is from a surplus of natural and human capital for us and generations to come. Permaculture principle ten tells us to use and value diversity.

Capitalism tells us to value just one kind of yield, a yield of money and wealth. Industry and production should have been based upon all available knowledge and had product benefits and health as goals. — Terje Bongard

Capitalism is too much about patents and hiding knowledge from competitors and consumers. Profit is the ultimate goal, not health and product benefits. This gives us artificial food like chicken nuggets, and mass production of short lived products lasting one year while they could have lasted 100 years, like for incandescent bulbs.

I think that there are two kinds of capitalism:

• Capitalism as an ideology, which is a tool for egoism.

• Capitalism as a tool in a larger pattern language.

Capitalism as a tool can be beneficial when part of a pattern language, and when consisting of small and slow money. You might call this small and slow capitalism. Capitalism as an ideology has placed itself above any other pattern, and cannot be part of any kind of a pattern language. This is because capitalism as an ideology is an anti-pattern, one of the most dominant anti-patterns in the world today. Capitalism as an ideology is founded upon two laws or dogmas:

1. Profit is above all.
2. Less regulation gives the better outcome.

Rule two, to avoid regulation, helps rule one, to maximize profit.

The WTO (World Trade Organization) is working for the implementation of anti-pattern capitalism worldwide, marketed under phrases like “ free trade” in “the free market” and “market economy.” To support their mission they use the fashion of globalism.

Profit can be achieved in following ways:

• The workers get paid less than what products are sold for.
• The products are sold for more than their value.
• The products are made as cheap and with as short life span as possible to increase the turnover.
• You use as little money as possible on working conditions, just enough to not adversely influence production.
• Raw materials and resources are sourced as cheaply as possible and in large enough quantities to make them cheap.
• You use as little money as possible to deal with and dispose of waste.

Politics is in the end all about how the problems these points create can be counteracted or regulated. — Det biologiske mennesket, by Terje Bongard and Eivind Røskaft, page 248

The thousand dollar question then is: Why implement such a major anti-pattern in the economy and then use all your energy to control it?

Magical Bicycling

"Why I Love the Slow Bicycling movement"

Bli med i Arkitekturopprørets eiendomsselskap

Fantastisk idé av Stefan Loå! Siterer fra hans blogg:

"Arkitekturupproret har blivit Sveriges största Facebookgrupp med över 30.000 medlemmar. Det är en reaktion på de smaklösa nybyggen som utarmar själen, skönheten och livskvalitén i våra svenska orter. Att bilda ett fastighetsbolag som realiserar arkitektupprorets drömmar är en naturlig fortsättning. Genom att förvärva mark och uppföra tidlöst vackra byggnader, omvandla fulbyggen till skönheter, eller helt enkelt förvärva bolag som riktas om till en långsiktigt hållbar verksamhet, så kan arkitekturupproret konkret visa hur skönhet och ekonomisk vinst går hand i hand. Ett sådant bolag visar att det inte behöver vara dyrare att skapa byggnader som de flesta medborgare älskar och är beredda att betala lite extra för. Ett sådant bolag blir därför extra vinstgivande.

I sociala media kan ett antal arkitektförslag röstas fram, där folket själv får välja vad som ska uppföras. Dessa omröstningar är även en god marknadsföring och bidrar till byggnadernas värdeökning.

För att öppna dörrarna hos kommun och finansiärer behöver vi förslagsvis bilda ett bolag med några tunga namn och engagerade personer i styrelsen. Individer med gedigen erfarenhet som ger ett mycket gott förtroende hos kommun, banker och andra finansiärer. Vissa kanske mest vill agera som rådgivare eller ha en mindre andel av ägandet, medan andra kanske vill gå in för själ och hjärta i detta (inklusive mig själv).

Jag behöver hjälp av andra som kan komplettera mig och skapa en framgångsrik grupp. Vi kan gärna diskutera möjligheterna med ett eget fastighetsbolag on-line, samt naturligtvis ses och höras via telefon och på plats i exempelvis Stockholm.

Känns detta intressant? Hur kan du bidra? Känner du till erfarna personer som kan bidra i styrelsen?"

- Arkitekturupprorets fastighetsbolag?

Jeg er med! Som Norges fremste tunekspert må jeg selvsagt med. Men hvem andre blir med? Tips meg eller ta kontakt!

Mob: 48023242

epost: permaliv@yahoo.com

Herlig artikkel til inspirasjon:

- Nansledan – En ny stadsdel i klassisk stil

"Utvecklingen ska förbättra livskvaliteten, stärka känslan av gemenskap och inbringa människorna en stolthet över platsen de bor på. Byggnaderna ska se ut som att de hör hemma i landskapet och anspela på regionala traditionella stilar där användandet av lokalt material och hantverk ses som avgörande för estetiken och den lokala ekonomin."

Ja, la oss bygge råbra lommetun, som vi kan være råstolte over💕😍😊 Ikke disse bygg (tøm) og røm-prosjektene som markedet flommer over av😝😖😬

Tenk hvor herlig å kunne trede ut på en jugend-balkong for morgenkaffen😎

AlMek bør se et stort potensial her👍

Balkongen er selvsagt fra Praha💖

Karl Johans Street in January

-Flickr.

"Karl Johans gate is the main street of the city of Oslo, Norway. The street was named in honor of King Charles III John, who was also King of Sweden as Charles XIV John."

Barnefortau

Storesøster var svært fornøyd med at gatene i Gamla stan hadde barnefortau (-;

- Why Walkable Streets are More Economically Productive

- Narrow Streets For People 4: Organizing The Street

- Life After Cars

På parti med den nære framtida?

Terje Bongard, Norsk Inst. for Naturforskning.

Menneskets forbruk av den totale fotosyntesen på jorda er beregnet til mellom 30 og 50 % [1]. Det fører til at de fleste arter utenom mais, hvete, ris og en håndfull andre lever på lånt tid. Det ser ut til at forbruket av global planteproduksjon vil nå 100 % på 40 år. Det er imidlertid umulig. Da er det ikke noe mat igjen til andre arter enn oss, og vi vil dø ut fordi omsetningen i naturen vil bryte sammen. I løpet av denne tiden vil vi være flere milliarder mennesker mer, og olje og gassforbruket ha økt. Klimaendringene vil ha uante, men negative effekter på for eksempel plankton i havet. På denne bakgrunn publiserer Aftenposten 6.11.2012 en «innsikt»-artikkel som forteller at ved å gange lakseoppdrett og sjømatfangst med seks kan «verdiene» økes fra 90 til 550 milliarder. En industri som er avhengig av olje, og bruker mer mat til fór enn det kommer ut, anbefales å vokse til den skaller hodet i ressursveggen. Hvordan kan det være mulig å publisere denne oppdrettsreklamen som «innsikt»?

Lakseoppdrettsanlegg i Nesseby. Foto: Marius Fiskum

Svaret er fordi det produseres penger. Politikere, forskningsråd og gründertiltak er enige om at verdiskaping er basert på lønnsomhet, det vil si produksjon av penger. Vi har skrevet flere kronikker om økonomi og ressurser, provosert fram av finanskomiteens leder Torgeir Micaelsens utsagn i TV for noen år siden: «Nå har vi så mye penger at vi kan leve av dem til evig tid» (http://www.sabima.no/sabima/vedlegg/Terje-Bongard-pengefolelsen-kronikk.pdf). Dagens økonomi og kapitaleiere jobber i et vakuum, frikoblet fra virkelighetens matproduksjon, ressursmengder, arters resirkuleringer og livsviktig abiotisk gjendannelse av luft og vann. Framtidens mat, fiber, vann, fisk og kjøtt kan imidlertid verken måles i eller byttes i dagens penger. Det vi skal leve av må rett og slett finnes til stede i framtida. Nå tømmes disse ressursene i en ufattelig hastighet, og omdannes til harddisker med pengedata som vi pensjonister og våre barnebarn skal ete om noen tiår. Dette er et pyramidespill hvor alle vil tape. Det hjelper ikke å salte ned familieformuer i kunst eller eiendom: Når det blir tomt for det grunnleggende er det ingen som bytter Munch mot mat.

Kvinne i svart, Edvard Munch.

Å forholde seg til slike perspektiver er et daglig ubehag for stadig flere, ikke bare biologer. Svært få journalister har våknet, merkelig nok. Vi har i boken «Det biologiske mennesket» (Akademika 2010) beskrevet denne galskapens bakgrunn i menneskeatferd og hvorfor den kan gå sin gang, og samtidig pekt på en demokratisk organisasjonsmodell som kan være en mulig udramatisk vei ut av hva som venter oss de neste tiårene. Neste høst skal det stemmes, men ingen partier har forstått alvoret. Venstresida er nesten borte, og de verdikonservative som er antikapitalister har heller ingen å stemme på. Det er på tide å danne et nytt parti nå.

1. Vitousek, P.M., et al., Human domination of Earth’s ecosystems. Science, 1997. 277(5325): p. 494-499.

Relatert:

• Fra massesamfunn til stammesamfunn? Terje Bongard hos NRKs Verdibørsen
• John Michael Greer's response to my comment on the above fact: "Øyvind, any exponential trend taken far enough results in absurdity. You might want to look into the law of diminishing returns and the concept of homeostasis, and apply them to the simplistic model you've proposed here."

Dere blir hjernevasket

"Gjennom manipulering, løgner, gaslighting, bedrag og vrangforestillinger med mer, hjernevasker narsissister og psykopater mennesker rundt seg til å tro på deres fordreide og selvtjenende versjon av virkeligheten.

Jeg kaller narsissister sektledere. I sine familier råder de som sektledere og familien er deres sekt som skal tjene narsissistens mange krumspring og galskap, skjerme fasaden, bane vei for narsissisten og forsvare dem for omverden. Sektens medlemmer er narsissistens trofaste tjenere og er de ikke, gjør noen opprør, blir de behørig straffet.

Selv om du kan ha blitt manipulert og hjernevasket av en narsissist,, kan du omprogrammere deres feilslåtte og destruktive programmering av deg og befri deg fra deres fangenskap.

Basert på en artikkel i forskning.no om hva hjernevask er: https://forskning.no/psykologi-sosiale-relasjoner-terrorisme/2010/09/hva-er-hjernevask

I videoen under snakker jeg nærmere om hvorfor jeg mener narsissister og psykopater hjernevasker oss." - Anita Sweeney

Good Old Stockholm

-Wikimedia.

-Wikimedia.

The World's Scream

Shot at the National Gallery of Art in Oslo.

-Flickr.

Morgenstemning i Prästgatan

Morgenstemning i Prästgatan, Gamla stan.

"Getting Over the Suburban Hump to Successful Urbanism"

Walking in Oslo

-Flickr.

Plassmaker - årets nyord 2017

En herlig plass skapt av plassmakerne i Dyssekilde økolandsby.

Sacred place - Dyssekilde ecovillage - Denmark.

-Flickr.

"Å lage en urtespiral"

"Somehow, a person’s own self is mobilized, liberated, made more strong by that person’s success in making life in the world. 

It is as if the life in the world which is created, directly nourishes the person." – Christopher Alexander (Alexander, 2001–2005: Book 4, page 269

Mens forrige års nyord var dumskapsfullt, foreslår jeg plassmaker som årets nyord 2017.

Plassmaker er den beste oversettelsen for det engelske ordet placemaker, da det knytter an mot den norske tittelen skomaker. Altså en person som lager plasser som sitter godt om foten, eller om livet kan man kanskje heller si.

Norge er et gjennomindividualisert land, derfor blir gjerne plassmakere uglesett. De komforme vil foretrekke å fryse henne ut av det gode selskap, da de ikke forstår verdien av vårt felles rom. Alle har et ansvar for fellesrommet!

Dette er en forferdelig situasjon for plassmakeren, som ønsker å hente det beste ut av enhver plass!

"In any environment we build—building, room, garden, neighborhood—always, what matters most of all is that each part of this environment intensifies life. We mean that it intensifies human life, animal life, emotional life, the life of storms, the life of wild grasses and lilies, the life of fish in a stream, the life of human kindness in a rough place where it may not be easy to find." – Christopher Alexander

Les mer på hjemmesida for den internasjonale plassmakerbevegelsen:

Project for Public Spaces (PPS)

La deg inspirere av plassmakeren Shani Graham:

På samme vis som skomakeren lager sko som sitter godt om foten, lager plassmakeren plasser som sitter godt om livet.

En sko som sitter dårlig om foten gir smerter og kan føre til vridninger og slitasjeskader. Å legge ut på fjelltur med dårlig fottøy er høyrisikosport.

Slik er det også med dårlige plasser, de tapper deg for krefter og kan gi mentale gnagsår for livet.

Verdens dyktigste plassmaker er Ross Chapin!

Relatert

Jan Gehl’s misplacemaking

GISSA VILKEN BYGGNAD 100 % FÖREDROG

Gissa vilken byggnad som föredrogs av alla när 40 personer fick välja. Läs följande text som har lånats av Facebookgruppen "Skånes Arkitekturuppror":

”Hej vänner av stadsmiljö, För två år sedan stadsvandrade jag i Helsingborg med 30 arkitektursstudenter (tredje året) och stannade vid bygget av hotellet på Mäster Palm. Jag frågade studenterna vad de tyckte om byggnaden. De var lite avvaktade men blev sedan positiva när de fick höra att det var Johan Celsing ( 63-årig arkitekt från Stockholm) som ritat huset. Oklart dock om Celsing slutförde ritningarna – då huset inte lyser på hans hemsida.

Idag delade jag ut bifogad bild i en klass här med 40 studenter (andra året, service management, inriktning turism) och ställde frågan; vilken version tror ni bäst gynnar platsens attraktionsvärde. Ingen röstade på det översta förslaget.

Man kan säkert rita massor med versioner i olika stilar, former och färger. Det intressanta är det tog mig cirka 15 minuter att göra det här. Så kanske skulle vi kunna ha ett system där fastighetsbolaget i fråga gör en grundskiss på volym, våningar och fönsterönskemål. Sedan provar vi med olika estetiska versioner inför byggnadsnämnd, referensgrupper, folk på stan och grannar. Utan alternativa förslag är det liksom bara att gilla läget eller ställa sig utanför biblioteket med namninsamlingslistan.

Sysslar jag med reaktionär och naiv historieförfalskning? Eller kan man tänka sig att vi börjar med en retorik där det är ok att plocka upp ett formspråk som tidigare funnits på en plats - fast i vår tids skalor? Att bygga högt för att spara mark är kanske vår tids utryck/avtryck men inte nödvändigtvis att äldre manliga stjärnarkitekter fortsätter reprisera 1970 års fasaddesign. Om vi fortsätter bejaka en stimulansfattig arkitektur får vi snart en stadsmiljö - inte för den som vill något utan – utan för den som vill vara någon annanstans.

Notera att det (enligt professionen) förvanskade huset innehåller 1-2 våningar extra utan att detta direkt märks. Det kanske är så man ska kommunicera till fastighetsbolagen?"

Vad tycker Ni? [lånat från Jocke Ström]

Tillägg. Behöver vi ens nämna att den övre lådan fick ett av den svenska arkitektbranschens finaste priser, dvs "Årets vackraste betongbyggnad" häromåret.

Vegetable Market in January

Vegetable Market at Grønland, Oslo, January 2018.

The Cities Will Fade Away, People Will Have to Return to the Basic Form, the Village

The model cottages at O’Connorville seems to be a kind of mass production, maybe a sort of that idea that for everyone to be equal, everyone should live in the same kind of home?

Christopher Alexander on the contrary stresses that to make living communities, every place, every house and every room needs to be unique, shaped accordingly to every individual's deep personal feeling and character.

Equality cannot be shaped through similarity, it can only be created through shared pattern languages.

We, in our time, have a special responsibility to create new pattern languages, supporting a movement or network of global villages: http://wealthofthecommons.org/essay/commoning-patterns-and-patterns-commoning-short-sketch

Today's information technology will go away:

Villager, computers don't build themselves, they don't power themselves, they don't mine the raw materials to make their own spare parts for themselves, and so on. They're simply the final hurrah of the age of cheap abundant energy, and will go away as the immensely complex and energy-hungry infrastructure needed to support them becomes too costly to keep running. Thus I don't think that the invention of computers is anything like a game-changer. - John Michael Greer

The same way as computers will be gone, we will see a return of the village as the basic form of community:

Ashley, I'd suggest a slight variation. Through most of history, the urban-civilization form of society supported itself on a foundation of decentralized villages; the latter is the basic form, the former an occasional blossoming, which runs its course and ends. Our current civilization, as I've argued in a couple of my books, is as brittle as it is precisely because it tried to replace the village system with factory farming powered by fossil fuels; as those run out, it's not going to last -- and then, as you suggest, we'll be reverting to a stabler form. - John Michael Greer

This is why I see GIVE, the Global Villages Movement, as the most important movement of the world today: http://www.globalvillages.info/wiki?GlobalVillages/GIVE

The cities will fade away, people will have to return to the basic form, the village. To create a network of villages, to be managed as commons, ruled by internationally but locally adapted pattern languages, is the future of humanity!

The "klyngetun" of Havråtunet, Western Norway.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tusen år, og mye av det kan lagres i millioner av år. Dette så lenge man ikke benytter kunstgjødsel, som ødelegger mikrolivet i jorda. Mikroorganismer stabiliserer karbonet.

Derimot kan man drenke biokullet i urin, hvoretter nitrogenet frigjøres langsomt til jorda, fordi det bindes i kullet. I urinen gjenfinner vi 80 prosent av nitrogenet, 50 prosent av fosforet og 60 prosent av kaliumet (NPK) fra maten vi spiser. Urinsorterende toaletter bør innføres i forbindelse med en storsatsing på biokull.

Samtidig må jorderosjonen stanses!

Relatert:

• Isdekket kan skjule store lagre av metan
• Pingoer oppdaget på havbunnen i Sibir
• This Zero-Cost, Waste-Eliminating Practice Can Produce Abundant Crops from Healthy, Restored Soils for Generations to Come
• Arctic and American Methane in Context (Shakhova et al (2013) did not find or claim to have found a 50 Gt C reservoir of methane ready to erupt in a few years. That claim, which is the basis of the Whiteman et al (2013) $60 trillion Arctic methane bomb paper, remains as unsubstantiated as ever. The Siberian Arctic, and the Americans, each emit a few percent of global emissions. Significant, but not bombs, more like large firecrackers.)
• How fossil fuel burning nearly wiped out life on Earth – 250m years ago
• Millioner av år med metanlekkasjer i Arktis
• Mer metan oppdaget i Arktis
• Se verden bli varmere
• Diminishing solar activity may bring new Ice Age by 2030

Appendiks:

Gail Tverberg, en av verdens beste analytikere og "dommedagsprofetenes" egen Miss Marple, har respondert til denne artikkelen. Her er hennes budskap:

Let’s stop talking about climate change. If financial collapse brings down the economy, hardly any of us are going to be around to observe it, assuming it happens. The earth’s ecosystems will recover from climate change; it is human civilization that likely won’t–but human civilization has huge other challenges, as I keep pointing out.

Climate change models haven’t built financial collapse into them, so the story they are telling is seriously distorted. Climate change is popular from a political point of view, because it takes peoples eyes off of our (other) close at hand problems. It is popular with scientists, because it generates huge funding for studying this subject, whether or not we can do anything about it. The one thing we can do that is likely to impact the course of climate change is to collapse the economy, and that seems to be happening already.

Det ser ut til at Tverberg mener klimamodellene er verdiløse, ettersom de ikke har bygd inn en økonomisk kollaps som må komme. Tverberg synes optimistisk på vegne av biosfæren, men dette som en konsekvens av hennes pessimisme på sivilisasjonens vegne. Igjen, Tverberg er aktuar og matematiker og utvilsomt god på statistikk og analyse.

-Flickr.

Kapitalens tredemølle ødelegger oss alle og hele verden

“Det norske samfunnet, forskning, EU og internasjonal kapital gjør sitt ytterste for å omsette klodens ressurser til symbolet penger. All kapital, også Pensjonsfondet, investeres videre i produksjon som bidrar til at forbruket av natur og ressurser øker over hele jorda. Lønnsomhet bygger jo nettopp på forbruk av ressurser, i form av olje, metaller, transport, matproduksjon eller andre varer eller tjenester. Pensjonsfondet bruker derfor opp ekte ressurser som både er pensjonistenes og deres barnebarns mat, hus og klær. Verken gull, kunst eller kapital kan spises eller bos i. Pensjonsfondet bør derfor omdøpes til Pyramidespillfondet.” - Terje Bongard

Løsningen på kapitalens tredemølle ligger i RID-modellen. Kanskje kunne forlaget også publisere en praktutgave av Bongards bok, sammen med et utvidet kapittel 6, hvor RID-modellen utdypes?

Kapitalismen utplyndrer ikke kun ressursgrunnlaget, den raserer familier og mellommenneskelige forhold også, grunnet dens innebygde dynamikk for kampen om sosioøkonomisk posisjon. Selv sliter jeg skikkelig etter at jeg ble manipulert og presset til å fraskrive meg min eierandel i min bedrift 8. mars i fjor (2017), med 4 timers varsel. Her hadde jeg arbeidet siden jeg var 11 år.

I et RID-samfunn ville jeg, familien og slekta vært beskyttet av inngruppa. Slekta mente det var min plikt å ikke si noe om denne ugjerningen, for liksom å beskytte slektas ære, og når jeg ytret meg skulle jeg steines, på samme vis som afghanske tenåringsjenter som har besudlet familiens ære. Dette er dype menneskelige instinkter eller atferdsmønstre.

I tillegg merker jeg statustapet på kroppen, og forstår godt at menn med høy sosioøkonomisk posisjon lever betydelig lengre enn tapertrostene. Orker heller ikke snakke med noen fra slekta lenger, da de bare er fabrikkeiere, rektorer, kommunalsjefer, banksjefer, avdelingsledere etc. hele gjengen. Mens jeg nå er redusert til en trumpiansk hatist og kvitt arbeiderklassesøppel fra industribyen Gjøvik.

Kjære medborgere, kjøp boka til Bongard, støtt RID-modellen, krev gjennomføring av Bongards forskningsprosjekt MEDOSS i 1. mai-toget. Kapitalens tredemølle ødelegger oss alle og hele verden.

************

Innlegget bygger på følgende artikkel av Pål Steigan:

- Kapitalen bok 2 på norsk

Det er mulig å gjøre framtida trygg

Av Terje Bongard (NINA) og Eivin Røskaft (NTNU). Opprinnelig publisert i Adresseavisen lørdag 21. mai 2011. Det første innlegget kan leses her.

Byene bruker opp ressurser, men hvem skal ta avgjørelsene som sikrer oss gode liv etter at oljen har tatt slutt?

Fotografiet er fra Tokyo.

Torgeir Micaelsen (TM), leder i finanskomiteen, svarer på vårt innlegg 3.5. ved å henvise til Arbeiderpartiets gode vilje til å lagre penger slik at neste generasjon vil få det trygt. Han har tro på at oljefondet vil redde Norge. Det er han ikke alene om, disse keiserklærne er det ennå ingen journalist som har turt røre ved. Da er det ikke så rart at heller ikke politikere tør å innse realitetene.

Det er absurd å være biolog i dag. Vi beskriver daglig hvordan verden i et umerkelig tidsglimt ødelegges og tømmes for ressurser. På noen tiår endres de globale økosystemene. På 12 måneder brukes nå 17 måneders naturproduksjon. Seksti prosent av jordas økosystemer er sterkt skadet. Klimaendringene er bare en bit av dette. Dette er ikke «å tegne et dystert bilde», slik TM sier. Det er å vise til hva FN, UNEP og de store forskningsinstitusjonene advarer verden med (se www.grida.no og www.cs-n.org). Kan vi tro på at ny teknologi kan gjenskape rent vann, matproduksjon og erstatte rensende økosystemer på globalt nivå? Det kan nå se ut som om «vi» tar sjansen på at mirakelløsninger vil dukke opp. Når oljen blir borte er krisen et faktum. Det vil de unge oppleve.

I denne settingen jobber forskning, private og offentlige institusjoner i alle land kortsiktig og enøyd med «verdiskaping, innovasjon og utvikling av nye markeder», med formål å produsere flere dingser, reiser, forbruk eller tjenester som skal konkurrere ut andre. Arbeidsplasser brukes som skalkeskjul. Bærekraftig industri blir aldri satset på om det ikke er profittgivende; målet for hele økonomien er å generere penger. Til dette forbrukes natur, de ekte verdiene som er framtidas mat, hus og klær. Det jaktes på mer energi, ressurser, mineraler, fiber, arealer og mat som omdannes i «markedet» til symboler. Pengesymboler som i børsene bare kan ses på dataskjermer og utskrifter. TM kaller symbolene «eierskap i verdens produksjonskapasitet». Hva skjer når verdens vegger av begrensede ressurser nås, og produksjonen stopper? Vil verden ha datasymbolene våre, i bytte mot at «vi» tar mat og klær ut av munnen på de som jobber? I en verden av knapphet er børsservere verdiløst spesialavfall. I dagens politiske virkelighet er de redningen for barn og barnebarn.

Rett skal være rett, TM er i meget godt selskap. I dag finnes det ikke noe parti som har noen løsning, det er ikke noe parti å stemme på for de som tenker lenger enn oljealderen. De fleste politikere lever fjernt fra virkeligheten, i byer som bruker opp ressurser, men produserer penger. Hvem skal ta de nærmeste tiårenes avgjørelser for å kunne leve gode liv når oljen er borte? Kapitaleiere er enda lenger fra å kunne gjøre noe. Vi utdyper i boken vår «Det biologiske mennesket» bakgrunnen for dagens økonomi, og hvilke muligheter som ligger i oss for å kunne bygge et bærekraftig samfunn. Framtida er avhengig av at bevisste journalister og mediefolk tør å ta opp troen på Kong Midas. Foreløpig hylles de 3100 milliardene, uten et kritisk spørsmål om hva som vil skje når vareknappheten begynner.

Relatert:

• Derfor innrømmer du ikke feil
• Sladder påverkar kva du ser

Nesten tunbeboere i Hurdal økolandsby

Forrige søndag var vi på omvisning i økolandsbyen i Hurdal for å få informasjon om byggetrinn to, som skal bli et skikkelig tunfellesskap. Det var like før vi hektet oss på, og hadde de under designprosessen tatt en telefon til min gode venn Ross Chapin i Washington, USA, ville vi snart vært tunfolk. Dessverre sviktet det på et par sentrale designnøkler. Disse er nøye knyttet opp mot livskvaliteten i tunet, dess sterkere de chapinske designnøklene er til stede, dess sterkere tunfellesskap. Er de svakt til stede kan det i verste fall oppstå et lommehull!

Hei!

Jeg avvikler reservasjonen. Etter overveielser var det først og fremst design-nøkkelen "nested houses" som ble for svakt til stede, da også huset ved siden av har et stort vindu. Hadde man benyttet denne design-nøkkelen kunne dessuten alle husene hatt sin åpne side mot solsida.

Også når det gjelder verandarommene kunne man gjort mye mer ut av disse.

Videre savnet jeg oppdelte vinduer, samt et mer definert vernende tak.

Ellers begynner dere å nærme dere virkelig gode tun nå, men ta en samtale med Ross Chapin før byggetrinn tre. Det var like ved jeg ble med på dette tunnet, og hadde dere lagt litt mer vekt på de chapinske designnøklene ville jeg hektet meg på.

Har oversatt design-nøklene her.

Mvh,

Øyvind Holmstad

Heldigvis fikk jeg overrakt Simen Torp et eksemplar av Chapins bok "Pocket Neighborhoods: Creating Small-Scale Community in a Large-Scale World", så det er å håpe de vil rendyrke tunkonseptet i byggetrinn 3-5.

Den store lommenabolagsboka er uvurderlig for alle tunelskere!

Gledelig var det å se at første byggetrinn er i ferd med å sette seg, allerede er det en god del hyggeligere der enn under anleggsperioden.

Dette vakre lille drivhuset med grunnmur av teglstein er med på å lage liv mellom de forholdsvis uttrykksløse Aktivhusa.

Wikimedia.

Aktivhusa er kjernesunne med reine naturmaterialer og pustende konstruksjoner, så bygningsbiologisk er det ikke noe å si på dem.

Wikimedia.

Rekkehusene som ligger ved inngangen til Landsbyvegen er så nitriste at Leonid Bresjnev ville blitt i godt humør av dem.

Hadde professor Bin Jiang prøvd å kjøre disse gjennom sitt nyutviklede "beautymeter" ville det neppe taklet belastningen.

Dette er modernistisk dogmatikk på sitt verste!

Wikimedia.

Relatert

• Hurdal økolandsby tar form
• Arkitekturupproret räddar Eksjö från ful arkitektur (la oss håpe resten av økolandsbyen vil preges av den livsbejagende detaljrikdommen vi finner i de chapinske lommetunene)

The Ancient Norwegian "Klyngetun"

Published at P2P-Foundation's blog on October 25, 2017. At Network of Centers.

Klyngetun.

Norway's Land Reform of 1859 was like America's Land Ordinance of 1785 — planning based on surveys and private property, not around the land itself and community. Its a good time to revisit! - Ross Chapin

The image, a painting by Nikolai Astrup named "Soleinatt", is from a Norwegian "klyngetun". In Western and Southern Norway farmers lived in "klyngetun", these were smaller than villages, more like "pocket neighborhoods". "Klyngetun" were to be found in those parts where farming was some difficult, and people relied more on each other. This was a common way of life until the land reform of 1859, which was a forced reform by the governments. It was inspired from the American settlers and their philosophy, which again was developed from the philosophy of John Locke. After the reform of 1859 these "klyngetun" were banned, and all farmers should have single family farms, not taking care of the land as part of a community.

Mads Langnes at the University of Bergen has written a thesis about how this reform of 1859 took place, and how it ended our proud tradition of "klyngetun", which in fact were like small ecovillages. You can read an article about Langnes' thesis in Norwegian here:

- Jordreform endret landskapet (Land reform changed the landscape)

The original thesis might well be written in English, and if somebody should find interest in learning more about the ancient tradition of the Norwegian "klyngetun", you should contact Mads Langnes and the University of Bergen in Western Norway.

The journalist Eva Røyrane together with photographer Oddleiv Apneseth are currently working on a book about the Norwegian "klyngetun". The book will be published at Skald forlag.

My hope is that Norway can regain our proud tradition of "klyngetun", combining old traditions with new knowledge and solutions, as developed by the brilliant Ross Chapin Architects.

Episode 47 - CNU25.Seattle: Pocket Neighborhoods Tour from Active Towns Initiative on Vimeo.

The ancient Norwegian "klyngetun" and the modern pocket neighborhood have a lot in common.

Related

John Michael Greer Loves Norwegian "klyngetun"

Verandaen – limet i tunet

Design-nøkler for lommenabolaget

Grendeklynga - en modell for framtida?

Det moderne klyngetun – buplass for fleire enn bønder

Klyngetun hos SNL

The Fateful Choice: The Pilgrims Assign Private Property Rights in Land

Extractive vs. Generative Ownership

Kollektivisme for folk flest

"Lyckliga gatan" representert ved Damstredet i Oslo.

-Wikimedia.

Ja men det er det da sannelig også. Det er frihet til å velge en kollektiv livsstil som ikke finnes, å være kollektivist i vårt gjennom-individualiserte samfunn er så godt som umulig. Hva du beskriver er det nåværende systemet. Dette er ikke forenelig med levende nabolag!

Villaområder er dessverre en siste tilflukt fra modernismen, i dette skal jeg gi deg rett. Men som sagt, du finner ikke et eneste villaområde med et slikt mangfold av hus som i Dyssekilde økolandsby, og denne ble bygd ut over mange år, etterhvert som nye beboere kom til. Et levende bevis på at selvbyggeri fungerer best.

Imidlertid tror jeg man har langt mer privatliv i et chapinsk lommetun enn i et villaområde. F.eks. gjør sammenvevingen det slik at man ikke ser inn i hverandres hus, sammen med de beskyttende verandarommene og forhagene. Dette gjør også at man slipper plagsom lysforurensning. I tillegg slipper man å forstyrres av naboens biler, garasjer og rot. Verandaene er designet for å kunne trekke seg vekk fra fellesskapet, samtidig som man kan invitere en forbipasserende hvis man ønsker.

Det er en passe miks av offentlig og privat som er målet. En mellomting. Ikke kun individualisme eller kun kollektivisme, men noe midt imellom, som føles behagelig for det store flertallet av mennesker. Et godt fellesskap har også mange "sacred spaces", plasser hvor man kan trekke seg tilbake i ensomhet og kontemplasjon. Så balanse er stikkordet.

Kollektivisme er imidlertid det naturlige for mennesket. Dette ser vi både i klyngetunene og i urban bebyggelse, som i Damstredet ved St. Hanshaugen, hvor jeg gjorde en fotoserie på tirsdag: https://www.flickr.com/photos/78304219@N06/sets/72157687849091871

Her er det gata som spiller tunets funksjon, eller "lyckliga gatan", denne som ble ødelagt av svenskenes "miljonprogram". Kanskje får jeg med Achsel Ford, som besitter en utrolig kunnskap om området, og skriver artikkelen og lager utstillingen "Lyckliga gatan ved St. Hanshaugen"? Achsel har kunnskapen, jeg har bildene, så hvorfor ikke slå dette sammen.

Villaen er en videreføring av adelens palasser, som ble tilgjengelig for allmennheten når vi alle fikk rikelig tilgang på energislaver.

"Utviklingslinja går fra den engelske hærskapsboligen til den suburbane eneboligen som til slutt ble stablet på høykant for å gjøre den mer tilgjengelig for arbeiderklassen. Parken, som var ment å omslutte tårnet i parken på samme vis som for den engelske hærskapsboligen, er det i dag lite igjen av. Begge typologiene ble skapt ut fra ideen om å forlate den kaotiske, tradisjonelle byen, og leve rene liv borte fra byens larm. Bolig, arbeid og fritid er her separate enheter, som ikke under noen omstendighet må blandes, for da kan kaoskreftene tilsmusse det rene suburbane paradiset."

Three Recommended Articles by Ross Chapin

Our friend Eli Spevak from Portland, Oregon, is out in front — leading us to a wider range of housing options through policy changes and real life development. Read about what he’s up to in this Oregon Business article by Amy Milshtein …

- Co-housing avatar

What’s happened(ing) with porches? They all but disappeared when air-conditioning and TVs brought people inside and they became a dispensable “extra” axed from the budget line. Now porches are making a comeback, as described in Lynn Freehill-Maye’s article in CityLab …

- America Rediscovers Its Love of the Front Porch

In the last 60 years, prevailing building development patterns have emphasized privacy and independence – the American Dream of “a home of one’s own”. With Boomers now caring for aging relatives, and aging themselves, this dream of independence is imploding into isolation and loneliness. In this CityLab article, loneliness is cited "as being as bad for you as 15 cigarettes a day”. Given this, how can homes and neighborhoods be restructured to counteract this epidemic?

- One of the Greatest Threats to Our Lifespans Is Loneliness

Image: Madison McVeigh/CityLab

Tunverandaen hos Kulturverk

Les hos Kulturverk:

- Verandaen – limet i tunet

Min kommentar til Kjell Brevik:

Så hyggelig! Jeg ble svært overrasket over å finne denne artikkelen hos dere i dag, da det snart er et år siden jeg sendte den inn. I løpet av vinteren har jeg et håp om å kunne lage en liten videopresentasjon om Ross Chapin sine lommetun, aller helst i samarbeid med Steigans nye mediaselskap Mot Dag AS.

Det er nok som du påpeker at vårt land ikke har noe som kommer i nærheten av Ross Chapins lommetun. Igjen ser vi sannheten i at man i USA finner det verste og det beste av alt. De amerikanske suburbene med isolerte eneboliger som strekker seg rundt byene ut i all evighet, er en individualistisk dystopi intet annet kan måle seg med. Samtidig finner man i USA disse fantastiske og utrolig gjennomtenkte lommetunene til Ross Chapin, som forøvrig samarbeider nært med Sarah Susanka, forfatter av bestselgeren "The Not so Big House". Det er klart at når to slike genier og menneskekjennere slår hodene sammen, får man noe unikt. Anbefaler forøvrig å lese Chapins bok "Pocket Neighborhoods: Creating Small Scale Community in a Large Scale World" i sammenheng med Susankas bok. Enhver som drømmer om å bygge gode tunfellesskap bør ha disse to bøkene som et fundament.

Dessverre er det drømmen om den isolerte eneboligen uten tunfellesskapet, med hver sin private hage med tre frukttrær, som er nordmenns triste utopi og mål med livet. Joel Halldorf beskriver tragedien svært treffende:

"Den eneste utopien i dag er den private: visjonen om det perfekte hjemmet. ­Samfunnet er så ugjennomtrengelig at ­utopiene ­privatiseres. Da står vi igjen med oppussing blant middelklassen, og et voksende marked for apokalypse-sikre luksusbunkere for de superrike."

Se også:

- Design-nøkler for lommenabolaget