Tuesday, January 16, 2018

Kollektivisme for folk flest

"Lyckliga gatan" representert ved Damstredet i Oslo.

-Wikimedia.

Ja men det er det da sannelig også. Det er frihet til å velge en kollektiv livsstil som ikke finnes, å være kollektivist i vårt gjennom-individualiserte samfunn er så godt som umulig. Hva du beskriver er det nåværende systemet. Dette er ikke forenelig med levende nabolag!

Villaområder er dessverre en siste tilflukt fra modernismen, i dette skal jeg gi deg rett. Men som sagt, du finner ikke et eneste villaområde med et slikt mangfold av hus som i Dyssekilde økolandsby, og denne ble bygd ut over mange år, etterhvert som nye beboere kom til. Et levende bevis på at selvbyggeri fungerer best.

Imidlertid tror jeg man har langt mer privatliv i et chapinsk lommetun enn i et villaområde. F.eks. gjør sammenvevingen det slik at man ikke ser inn i hverandres hus, sammen med de beskyttende verandarommene og forhagene. Dette gjør også at man slipper plagsom lysforurensning. I tillegg slipper man å forstyrres av naboens biler, garasjer og rot. Verandaene er designet for å kunne trekke seg vekk fra fellesskapet, samtidig som man kan invitere en forbipasserende hvis man ønsker.

Det er en passe miks av offentlig og privat som er målet. En mellomting. Ikke kun individualisme eller kun kollektivisme, men noe midt imellom, som føles behagelig for det store flertallet av mennesker. Et godt fellesskap har også mange "sacred spaces", plasser hvor man kan trekke seg tilbake i ensomhet og kontemplasjon. Så balanse er stikkordet.

Kollektivisme er imidlertid det naturlige for mennesket. Dette ser vi både i klyngetunene og i urban bebyggelse, som i Damstredet ved St. Hanshaugen, hvor jeg gjorde en fotoserie på tirsdag: https://www.flickr.com/photos/78304219@N06/sets/72157687849091871

Her er det gata som spiller tunets funksjon, eller "lyckliga gatan", denne som ble ødelagt av svenskenes "miljonprogram". Kanskje får jeg med Achsel Ford, som besitter en utrolig kunnskap om området, og skriver artikkelen og lager utstillingen "Lyckliga gatan ved St. Hanshaugen"? Achsel har kunnskapen, jeg har bildene, så hvorfor ikke slå dette sammen.

Villaen er en videreføring av adelens palasser, som ble tilgjengelig for allmennheten når vi alle fikk rikelig tilgang på energislaver.
"Utviklingslinja går fra den engelske hærskapsboligen til den suburbane eneboligen som til slutt ble stablet på høykant for å gjøre den mer tilgjengelig for arbeiderklassen. Parken, som var ment å omslutte tårnet i parken på samme vis som for den engelske hærskapsboligen, er det i dag lite igjen av. Begge typologiene ble skapt ut fra ideen om å forlate den kaotiske, tradisjonelle byen, og leve rene liv borte fra byens larm. Bolig, arbeid og fritid er her separate enheter, som ikke under noen omstendighet må blandes, for da kan kaoskreftene tilsmusse det rene suburbane paradiset."

2 comments:

  1. Hm ... En sånn artikkel og fotoversjon av byvandring på Akersberget kunne vi sikkert gjort, egentlig. Det er en god idé.

    Men da måtte vi i så fall møtes på stedet og henge litt i lag for å ta fler bilder og gjøre masse research og snakke med folk som bor der, synes jeg. Og det måtte for min del blitt noe inn i fremtiden av praktiske årsaker uansett, men nettopp det å vente litt passer bra med det som var min første tanke her; at dette må vi i så fall gjøre til våren, ikke nå i høstmørket. Jeg tenker nemlig at et viktig moment i et sånt prosjekt burde være parsellaget, og hva hadde da vært bedre enn en liten rapport fra våronna i parsellhagene midt i hovedstaden når beboerne vender jorda og setter sine nyttevekster? Intervju med noen entusiaster med fersk møkk under neglene og flotte bilder i morrasol.

    La oss holde tanken varm i hvert fall.

    ReplyDelete
  2. Takker og bukker! Ja, det var jo veldig moro for meg å dumpe ned i dette flotte området, trodde ikke det fantes noe slik i hovedstaden. Og så var det jo slikt fint høstlys da jeg var der, så jeg fikk en knallstart med fotograferingen. Den canonlinsa jeg har er jo også noe inn i hampen skarp, slik at bildene nesten blir tredimensjonale. Men den er ganske var og fanger lett opp gjenskinn, så burde nok slik sett egentlig hatt polarisasjonsfilter på den. Uansett blir det nok a7 til neste år, samme som Jonas Bendiksen bruker. Det var spennende å se hvordan han jobber under messias-serien på NRK. For meg blir jo dette et veldig eksotisk område, og da jeg fikk et så bra utgangspunkt med denne herlige høststemningen, kunne det vært morsomt å forsøke å få til noe.

    ReplyDelete

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...