En intergalaktisk sivilisasjonstragedie

Pussig er det å tenke på at i dag (8. mars 2018), på kvinnedagen, er ettårsdagen for dagen da jeg ble tvunget til å fraskrive meg mitt livsverk foran min vantro kone*. Denne bedriften var min “stat”, noe den skulle fortsette å være, slik at jeg kunne fortsatt å operere uavhengig av staten. Denne ugjerningen var ikke bare en familie- eller slektstragedie, da den markerte lavmålet til fossemøllingsslekta, som har drevet industrivirksomhet etter Lenaelva med sideelver på Toten i århundrer, men det var først og fremst en intergalaktisk sivilisasjonstragedie:

Jeg ser av andre innlegg her hos debatt1 at vi bongardister omtales som alarmister. Det er vi ikke. Vi er evangelister. Vi sprer det glade budskap om frelse i en fortapt verden. På samme vis som kristendommen gav håp til romerrikets slaver, gir bongardismen håp til kapitalismens slaver. Lenkene kan brytes og vi kan bli frie menn og kvinner, langt friere enn noen fri greker noensinne var!

InnGruppe-Demokratiet (IGD) er det ultimate demokrati og sivilisasjonens fullendelse. Lik Atlas bærer Bongard jorden over sine skuldre. Men vi vil ikke lytte til hans frigjørende budskap, det at vi endelig har forstått oss selv og hva som skal til for at vi skal kunne leve med oss selv. Kanskje er Bongard den første intelligente skapning i universets over 13 milliarder års historie som har knekt koden? Men vi ville ikke ta imot hans gave til oss, slik at vi kunne dele den med framtidige generasjoner og sivilisasjoner, på jorden, i galaksen og universet. I sannhet et ufattelig svik!

– Ahamb og vår sivilisasjon

Alle disse organisasjonene, alle disse milliardene, helt fånyttes. Min støtte fra min bedrift var av langt større betydning for verden og kommende sivilisasjoner. Hawkings forutsetninger for å kolonisere universet har feil utgangspunt, da dette oppdraget må ha som fundament å spre Bongards glade budskap til nåværende og kommende sivilisasjoner, et misjonsprosjekt, lik apostlenes gjerninger i Romerriket.

Trist er det og trist blir det, men på den annen side er jeg nå fri. Så får jeg se om jeg klarer å bygge en ny plattform? Kanskje en kafé på Gjøvik med gallerisalg av bilder fra mjøslandskapet? Hvor temaet er hva som kanskje var norgeshistoriens fremste delingskultur, arven etter Totenåsens apostel. Denne kulturarven, av våre største, finner ikke departementene et rødt øre til. Men så opererte den da også helt og fullt på siden av staten!

– A House of the Commons

Olterudelva, en av sideelvene til Lenaelva, hvor fossemøllingsslekta på Toten har bedrevet industrivirksomhet.

* Enhver som har lest “Det biologiske mennesket” vet hva dette vil bety for et kvinnesinn.

************

Av det tristeste ved at jeg ble fratatt min bedrift i år 2017, var at mine planer for å begynne å produsere tunverandaer gikk i vasken, og på sikt kanskje å snu om hele driften til å levere lommetun. Nå henger istedenfor store vegg-til-vegg-fotografier av suburbane eneboliger i kulturlandskapet på veggene, vår nasjons største tragedie.

Min drøm for min bedrift, som var mitt livsverk. Hadde jeg fått sitte med tømmene kunne vi gjort det ti ganger vakrere enn her, vi kunne laget verdens vakreste tunverandaer, som er limet i tunet.

************

Det blir jeg også, stort sett kun røde tall på kontoen etter at jeg ble kastet ut av bedriften min for 370 dager siden. Uansett, jeg har kommet til at det er banksjefen i Nordea på Lena som er den hovedskyldige. Ja, mange skyldige her, men en banksjef skal liksom representere en samfunnsinstitusjon, men kan ikke forstå annet enn at man her la alle moralske skrupler til side for å gjøre bedriften min om til et spekulasjonsobjekt for finansbransjen. Nå spyr jeg bare jeg ser en bank, og i særdeleshet Nordea. Har selvsagt trukket mine midler ut fra denne gangsterbanken. Vil allikevel si at de to som brukte å stå i skranken på Lena var verdens hyggeligste mennesker. Men nå er skranken sperret av og banken nærmest umulig å komme inn i, hvis man ikke har booket time lang tid i forvegen. De ble vel møkka lei alle minstepensjonistene uten internett. Etter det jeg hørte ble de to i skranken også svært lei seg, og lurte på hvordan det skulle gå med alle de gamle med dårlig syn og skjelvende hender, som trengte litt hjelp med regninger og annet.

************

Acer, en kapring av norsk industri til fordel for finanskapitalen. Hele Norge er i ferd med å kapres av finanskapitalen, på samme vis som Nordea på Lena så sitt snitt til å omgjøre min bedrift til et spekulasjonsobjekt for finanskapitalen. Lånet ble gitt bak min rygg av denne korrumperte banksjefen på Lena, som ikke verdiget meg en telefonsamtale for å lytte til mine synspunkter, selv om jeg hadde slitt her i 38 år. Et lass containergulv sendte jeg gjennom maskineriet på ei ukes tid, i ei støvsky, 100 grader på pressa midt på sommeren, omgitt av ca 120 decibel støy, pustende formalehydgass og insektsmiddel-damp. Opp mot 70.000 kr./dag produserte jeg for, som en gal slavearbeider som gav alt for inngruppa mi. Denne banksjefen ville kollapset etter en halv dag. Snakker om mangel på respekt for arbeiderklassen.

Uansett, mine industrielle røtter etter Lenaelva på Toten, som går tilbake til middelalderen, er kuttet av. Jeg holder banksjefen hos Nordea på Lena som hovedansvarlig, sammen med en moralsk korrumpert finansbransje.

Trist å se at resten av industri-Norge ser ut til å følge i mine fotspor. Snart er de siste restene av Norges industrirøtter kuttet av, og vår industrielle arv tapt for alltid, til mennesker av samme kaliber som banksjefen hos Nordea på Lena.