Snøhetta hvitvasker big box-syndromet

Big box-syndromet er kanskje det fremste sykdomstegnet ved norske byer og tettsteder, hvor ikke minst de vekstsyke bygdebyene på Romerike har fått lide mye i kjølvannet av storflyplassen. Råholt er av de grelleste eksemplene. Som totning har jeg vært stolt av at Skreia stort sett har gått fri for dette syndromet, hvor selv det lille kjøpesenteret har respektert stedets egenart.

Økofilosof og Norges friluftslivsmaskot Nils Faarlund er meget frustrert over dette overgrepet mot sitt hjemsted, og mener det burde vært arrangert en sitt-ned-aksjon for å markere avstand.

Denne monotone, firkantede og fargeløse blikkboksen ligger mellom det unike miljøet ved gamle Skreia stasjon og det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet på Balkehøgda i bakgrunnen. Kjørt ned som en kile av arrogant modernisme mellom to kulturhistoriske identitetsbærere. Noen reagerer med å bli stive og tause, mens andre fylles av stress og raseri.

Balke kirke, mjøsregionens mest sjarmerende middelalderkirke, kan så vidt skimtes til venstre for Rema 1000's glorete skilt ved inngangspartiet.

Med dette bygget har Skreia tatt et langt skritt inn i de norske tettsteders tragedie!

Wikimedia.

Variationsrik miljö i form och färg väcker ofta nyfikenhet och skönhetsupplevelser främjar livskänsla och hälsa. Den monotona, fyrkantiga och färglösa miljön däremot gör oss stela och stumma. Den kan till och med, om den upplevs provocerande, väcka stress och ilska. - Gösta Alfvén, Ohälsosam arkitektur. En annan sida av funktionalismen, side 17

I fjor sommer la jeg merke til at de grov bak den nedlagte bensinstasjonen, men tenkte ikke mer over saken fram til Totens Blad opplyste om at Rema 1000 skal bygge en storboks der på 1300 kvadratmeter. Øyeblikkelig kastet jeg meg over tastaturet og skrev leserbrevet "Big box-syndromet" hos Oppland Arbeiderblad.

Ved kommunevalget fikk vi nytt kommunestyre med MDG på laget, og de gikk stort ut med vyer om å stake ut en ny kurs for bygda. Med dette regnet jeg med at Skreia var beskyttet for storboks-pesten.

Men Rema 1000 viste seg å være smartere enn jeg trodde. De hadde kontaktet det (dessverre) anerkjente arkitektfirmaet Snøhetta for å lage et nytt "revolusjonerende" big box-konsept, som visstnok skal friskmelde storboksen. Selvsagt er ikke dette annet enn som å legge et tykt lag sminke over et byllebefengt ansikt, men med Snøhettas signatur lar alle seg rive med. Snøhetta er jo som kjent "keiseren" av arkitektfirmaene våre, og har designet operaen, vårt nye nasjonalikon. Forrige høst ble den første av disse nye Snøhetta-kassene åpnet med brask og bram på Lillehammer, og i år var det Skreias tur.

De første blikkboks-elementene for det nye Rema 1000 - bygget på Skreia har her ankommet.

Fra Skreiagata kommer ikke lenger kulturlandskapet i bakgrunnen til sin rett.

Wikimedia.

Stjernearkitektene har ett formål, å blende folk, og jeg vil ikke dømme politikerne for hardt for at de lar seg blende. Det er menneskelig å la seg rive med av alt som glitrer, og man trenger ikke være dum for å la seg friste. Skjæra er jo som kjent også glad i det som skinner, men er allikevel den smarteste av kråkefuglene våre. Den er til og med i stand til å gjenkjenne sitt eget speilbilde.

Dessverre har ikke arkitektene av i dag som oppgave å tjene menneskene, men næringslivet, og slik har det vært siden verdensutstillingen i New York i 1939. Les mer i essayet "ARCHITECTURAL MYOPIA: DESIGNING FOR INDUSTRY, NOT PEOPLE", av Mehaffy & Salingaros.

Saltakene dominerer gatebildet i Skreia, og dette trekket er som en refleksjon av det mønsteret de mange bekkedalene ned fra Totenåsen danner, et mektig bakteppe. Tettstedet har da også tatt slagordet "Skreia - porten til Totenåsen", og ved å gå bort fra saltaket undergraver de dette karaktertrekket.

Saltakene ligger på rekke og rad etter Skreiagata, som en refleksjon av toppene mellom bekkedalene ned fra Totenåsen.

Legg merke til at byggene er rektangler og komposisjoner av rektangler, slik de fleste vakre byggverk er det.

Saltaket er en forutsetning for det psykologisk nærende vernende taket.

Wikimedia.

Fjellet Snøhetta står sentralt i vår nasjonale identitet. Arkitektfirmaet Snøhetta undergraver derimot identiteten til våre mange byer og tettsteder, og driver en hvitvasking av stedsfiendtlig arkitektur, i samarbeid med korporative selskaper som Rema 1000.

Storboksen fra Snøhetta ligger nedenfor nedlagte Skreia stasjon, endestasjon for Skreiabanen, og drar slik med seg ned kvalitetene til dette historiske miljøet.

Wikimedia.

Jeg hadde håpet at Skreia kunne blitt Vestopplands svar på tettstedet Lom, hvor de har integritet nok til å kreve at alle nye bygg skal ha en saltaksarkitektur. Dette kunne vært en god start for å finne tilbake til en egenart for Toten.

Mange har sikkert sett Anders Wahlgrens dokumentar "När Domus kom till stan". Nå har Rema 1000 kommet til Skreia, med Snøhettas signatur.

Big box-syndromets argesteste motstander er James Howard Kunstler. Han ville ikke hatt annet enn forakt til overs for Snøhetta og Rema 1000 sitt simple bedrag. Uten identitet er vi intet!

Relatert

• Ohälsosam arkitektur – en annan sida av funktionalismen och modernistisk arkitektur
• The Ancient Taberna in a Future World
• Rema 1000 til Skreia med Snøhettas signatur - jippi!