Levende gater for gatefoto!

"Skreia - fra stasjonsby til bilutopi"

-Wikimedia.

I Kina bygges det en campus for høyteknologi i tradisjonell, europeisk inspirert stil. Det er ingen motsetning her, tvert imot. Teknologien blir stadig mer kompakt og til dels usynlig. Det er ingen grunn til å la arkitekturen være preget av teknologi, slik modernister gjorde for 80-100 år siden når de tegnet bygninger inspirert av fly og fabrikker. Den kompakte moderne teknologien gir oss frihet til å velge den estetikken vi føler oss mest tilfreds med. Det er ingen grunn til at den vakreste klassiske arkitekturen skal være forbeholdt rike mennesker som har fåd til å reise til Roma eller Paris. Dessuten bør vi av miljøhensyn redusere reisingen. Det tilsier at ulike typer vakker arkitektur bør være tilgjengelig i alle deler av verden. Her i Europa bør vi for eksempel følge opp tradisjonen fra et par hundre år tilbake, og oppføre kinesisk inspirerte paviljonger og tårn i våre parker. Modernister snakker foraktfullt om Disneyland, men vi bør i stedet se det positive i å la mennesker oppleve ulike kulturer i sitt eget nærmiljø. Kvaliteten i den tradisjonelle arkitekturen bør sikkert forbedres, og bygningene bør være en del levende nærmiljøer, ikke bare temaparkelementer. Men ideen som Disney lanserte bør ikke avfeies. - Audun Engh

Slik skulle vi hatt det på Skreia dere:-) La oss rive Fossenfeltet, denne dystre og trykkende bilutopien fra 1930-tallet, og ta en Tolfa for to på Toten, bak trygge bymurer!

Fotografiet er fra Fredensborgveien, Oslo.

-Flickr.

Det sies at man kan være gatefotograf i ethvert gatemiljø, men for meg funker ikke dette, da de livløse gatene som stats-/markeds-duopolet produserer i dag, med sin rasjonelle totalitære liberalisme, simpelthen drenerer meg for all livskraft, hvor man etter et par eksponeringer et tappet for energi. Derfor er jeg, som tradisjonalist, nødt om å oppsøke tradisjonelle gatemiljøer for mitt gatefotografi. I Mjøsregionen har vi kun gågata i Lillehammer tilbake. Utrolig synd er dette, da for noen tiår siden kunne man bare ta kameraet over skuldrene og ta turen ned til Skreia, stasjonsbyen, og boltre seg i pulserende gateliv. Nå har Skreia ikke blitt annet enn en eneste stor garasje. Så grunnet bilen må man bare ty til flyet, for å fly vekk fra bilkulturen og ut til Europas siste tradisjonelle gatemiljøer, slik man finner dem i Praha, Venezia og Tolfa.