Temaet Andresen tar opp her er en av de fire hjørnesteinene for å bygge stabile, bærekraftige samfunn. Hans innsats for å løfte fram disse ubehagelige sannhetene om oss selv, er av uvurderlig verdi. Mye ondt kunne vært unngått hvis vi var åpnere om den mørke siden ved oss selv, eller "the dark side of the force". Noen har fått mer av denne mørke kraften i seg enn andre, og den trives svært godt i et konkurranse-massesamfunn som vårt.
"Vi er stinne av vikarierende motiver, og de er i virksomhet hele tida. Mange av dem er vi ikke klar over sjøl, fortrengning er en del av vår mentale bagasje. Og vi har diverse strategier for å hindre at de blir avdekka. En viktig strategi å er å bli blodig fornærma. En annen er å bli "djupt såra". Og det finnes mange flere."- Trond Andresen
Av Trond Andresen.
Denne kan ha interesse her. Fra en diskusjon på forumet "Vi som bryr oss om avisa Klassekampen":
_____
Analysene av de mislykka forsøkene på å skape sosalistiske samfunn er mange nå i forbindelse med det russiske revolusjonsjubileet. Man peker på at partiet blei diktatorisk, og sjøl velmente forsøk på opposisjon blei slått ned. Etter hvert blei også partiet korrupt, ikke bare diktatorisk. Dette gjelder i samtlige land som har forsøkt seg på revolusjonær sosialistisk maktovertaking.
Man framholder kritiske folk som Rosa Luxembourg som et alternativt ideal. Nå fikk hun jo aldri anledning til å prøve seg som statsleder under vanskelige forhold, men la gå. Jeg mener uansett at analyser og konklusjoner om "ettparti-systemet er årsaken", "arven fra tsarveldet", "partiet fikk for mye makt", "makt korrumperer", "arbeiderne blei parkert på sidelinja" etc. ikke er tilstrekkelig, sjøl om slikt er nødvendig.
For at menneskeheten skal kunne løfte seg opp av myra og skape stabile bedre samfunn som ikke degenerer, er det nødvendig med en opplysningsrevolusjon i forståelsen av menneskenaturen. Denne forståelsen må innebære en sterk bevissthet om våre betenkelige medfødte mentale trekk (som er evolusjonært utvikla). Evolusjonspsykologisk innsikt* i menneskenaturen må bli et viktig pensum i skolen.
I tillegg burde man kunne snakke åpent om både egne og andres oppførsel basert på slik innsikt. Dette blir jævlig vanskelig, men det er nødvendig. Det blir vanskelig fordi det innebærer et totalt brudd med tabuet om å sky unna det som noen norske filosofer kaller*** "mistankens hermeneutikk". (Tabuet har sterk støtte fra blant andre Klassekampens redaktør**.)
Man må åpent kunne snakke om hverandres sannsynlige vikarierende motiver og baktanker. Ikke bare skal du akseptere at andre sier til deg at "jeg tror du egentlig har følgende mindre smigrende motiv for det du forsøker her", du må også akseptere at andre sier slikt (sjølsagt med begrunnelse) til deg - for eksempel på et møte, ja til og med i andres påhør!
Og journalister må kunne snakke åpent om maktpersoners og rikingers "egentlige motiver" (slik journalister gjør seg i mellom i dag), og til og med spørre dem rett ut, f.eks. slik:
"Stoltenberg, mange vil betrakte din hjelpsomhet overfor USA ved å ta Norge med i Libya-krigen som en slags svenneprøve hos USA for å gjøre internasjonal karriere og bli NATO-sjef. Kommentar?"
Osv. Ganske uhemma og tydelig tale og spørsmål om
- spesielt - maktmenneskers motiver.
I et samfunn hvor slikt blir normalt, vil man kunne hindre at gode sosialistiske forsøk degenerer -- og bare da!
__________________
* Fra en engelsk powerpoint:
• On evolutionary psychology: Controversies exist, but it is now widely agreed that some problematic in-built mental traits were favourable in producing descendants in a stone age setting …
• … hard-wired into us by evolution over tens of thousands of generations. Evolutionary selection does not apply only below the neck.
• First, for balance, some nice traits: empathy, loyalty, self-sacrifice, caring for children, curiosity, sociality, cooperativity. All contributed to having descendants that could have further descendants.
• BUT: aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals), intrigues, herd mentality, need to be right at any cost, hostility to the outgroup, manipulativeness and cheating.
• We have to recognize and face this to reduce the effects of this bad psychological baggage, not only be self-gratulatory about the good!
---
Vi er stinne av vikarierende motiver, og de er i virksomhet hele tida. Mange av dem er vi ikke klar over sjøl, fortrengning er en del av vår mentale bagasje. Og vi har diverse strategier for å hindre at de blir avdekka. En viktig strategi å er å bli blodig fornærma. En annen er å bli "djupt såra". Og det finnes mange flere.
"Aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals), intrigues, herd mentality, need to be right at any cost, hostility to the outgroup, manipulativeness and cheating."
Mennesker som har mye av disse trekkene og lite av de andre, ender gjerne opp som hybrismonstre, og ødelegger alt for alt og alle. I stor grad er det tabuet om "mistankens hermeneutikk" som holder dem gående. Kunne vi se dem for hva de er, kunne vi avsløre dem, og slik holde dem i sjakk. Under vårt kapitalistiske system dyrker vi derimot fram disse trekkene som attråverdige.
Mariakirken, som diakonen omtalte som meditasjons-kirken. Han slipper aldri inn grupper her hvis noen sitter i meditasjon eller bønn, fortalte han, selv om det kun er en person.
Granavollen og Maria-kirken er et sted hvor jeg virkelig anbefaler alle å søke til, som trenger kraft og fornyelse til å stå imot vindkraftverks-infernoet som har rammet vårt land.
Dette er alt sammen fullkomment vanvittig! Hele landet vårt har blitt den reine skjære galskap, det har vært slik i lengre tid, se til Hovdetoppen, men nå har det tatt fullstendig av, hvor vi sprenger landet vårt i fillebiter med en langt større intensitet og iver enn noen invasjonsmakt noengang har gjort.
Mange klarer ikke å ta innover seg dette her, de fornekter det eller tolker det hele som progressivt, en rosa ønskedrøm, men dette er Helvetet på jord, og det er jammen så jeg begynner å tro på Djevelen igjen. Det er som om hele eliten og store deler av befolkningen er besatt, hvilket de også er, da progressiv liberalisme er en uendelig intolerant religion.
Etter besøket på Granavollen vier jeg likeså godt resten av livet til å bekjempe denne ondskapen, vi begynner å bli mange nå som våkner, og for egen del er jeg jo forsåvidt godt i gang, selv om jeg før besøket ved søsterkirkene egentlig følte mest for å trekke meg helt vekk med tårefotografiet.
Men jeg tror jammen James Kalb har rett, det er kun kirken som har potensial til virkelig å slå tilbake denne djevelskapen, men da må den søke tilbake til sine røtter. Hvilket man har gjort på Granavollen.
Selv har jeg en tid kjent på en sorg og et vemod over at det ikke ble noe av fossemøllingsslekta, at alt vi var liksom gikk til grunne, hvor vi endte opp lik en flokk barbarer, eller lik barn fostret av ulver, slik Kalb omtaler folk uten tro, tradisjoner, goder og guder. For vi har sviktet både herr Fossemøllen den eldre og den yngre og alt hva disse våre stamfedre stod for, vi har glemt og vanæret vår apostel, og vårt fedrealter har blitt kastet for svin. Så det var ikke noe igjen å glede seg over, ingenting som gav oss stolthet og fellesskap. Men så plutselig kommer jeg til Granavollen og oppdager at det er en gammel fossemølling som er primus motor for og har bygd opp igjen alt dette her. Hvilket sjokk!
Vi har faktisk noe å være stolte over som fossemøllinger, nemlig Granavollen på Hadeland med søsterkirkene, pilegrimssenteret og pilegrimsleden, intet mindre!
Med det samme fikk jeg lyst til å stikke hjem for å hente stabburet, husmannstroens katedral, for å sette det oppå Granavollen sammen med Søsterkirkene. For stabburet etter oldefar, som har 100-års jubileum i år, hører liksom ikke hjemme her ute på stabburstunet lenger. Og kanskje vil jeg lufte denne ideen for denne gamle diakonen og fossemøllingen med tiden? Men først vil jeg fortsette å fotografere fram til jul, så skal jeg skaffe meg Canons nye mini-printer, for deretter å ta med en haug med bilder til Granavollen og spørre om jeg kan få holde en utstilling der om vandringsmannen M.J. Dahl og den kulturen han etterlot seg i sine fotefar rundt Totenåsen.
Hva jeg håper er å kunne lage til et pilegrimssenter for Dahlsleden, en tanke jeg luftet for lenge siden, som en del av pilegrimsleden. For nå er jo allerede denne diakonen en dahlitt, hvor man kan si med nokså stor sikkerhet at var det ikke for Dahls virke, da ville heller ikke denne gamle fossemøllingen blitt diakon, slik at indirekte er Granavollen i dag et resultat av Dahls virksomhet. Kanskje forutså han dette, eller Gud forutså det, slik at han fikk et kall til å forlate Holmstadengen til fordel for Moen på Hadeland, slik at hans gravsted skulle bli liggende ved Moen kapell, som ligger like etter pilegrimsleden? Samtidig skal Betania i Kolbu, et av Dahls bedehus, bli pilegrims-herberge. Så da kan vi likeså godt flytte husmannstroens katedral hit også, hvor vi etablerer Dahlsleden rundt Totenåsen, i fotsporene til Totenåsens apostel, med utgangspunkt i stabburet til oldefar, som eget pilegrims-senter for denne leden. Slik vil de som ønsker en kortere pilegrims-vandring også ha et alternativ!
Solhøy bedehus i Nord-Hurdal må naturligvis være et stoppested for Dahlsleden, hvor man kan nyte en imponerende utsikt fra trappa på bedehuset oppover Hurdalen mot Totenåsen. Dessuten har man disse vanvittig kunnskapsrike brennsætringene her, som kan gi svar på alt hva en pilegrim måtte lure på.
Som PermaLivs følgere vet har PermaLiv det siste året fordypet seg i grundige studier av James Kalbs skriverier. Kalb ble lei av egen klasse, overklassen i New York, og tok et strategisk valg ved å bli katolikk, for slik å slå kreftene sammen med den katolske kirke i kampen mot den liberale, progressive overklasse. Men han refser også egen kirke!
Da Kalb ser kirken som den eneste motkraft som kan være sterk nok til å slå tilbake liberalismen, tror jeg derfor at vi nå mer enn noen sinne trenger en fornyet kirke i kampen mot vindkraftverks-infernoet som har rammet vårt land, hvilket er et resultat av at vi har en overklasse som har fornektet Gud og blitt grunnleggende anti-kristen, hedonistisk og menneske-fiendtlig i sin tenkning. Dette er ikke mine ord, men Kalbs.
Stakkars dere som må se dette i ferien! Leser at varaordføreren i Innlandet er for vindkraft, han sitter vel i de nye kontorene på Hamar og skuer opp mot Totenåsen Skyline og gremmes over at Nils Faarlund og storbøndene etter Balkehøgda fikk jaget Havgul fra Toten. Har meldt meg inn i Motvind! Besøkte Granavollen og søsterkirkene på mandag, hvor jeg opplevde en åndelig, kulturell og historisk fornyelse, dagen før vindturbinene rullet inn på Frøya, en av norgeshistoriens svarteste dager. I etterkant ser jeg det slik at jeg ble ledet dit, for å kunne få styrke til å kjempe mot dette marerittet som har rammet vårt land. - PermaLiv
Moen bedehus med pedell-inngangen. Da pedellen så jeg dreiv å fotograferte kom hun ut og lurte på hvem jeg var, og da jeg forklarte det inviterte hun meg inn en tur, hvilket jeg selvsagt sa ja takk til. Det ble bare noen snapshot, da jeg hadde svært utålmodige og tørste unger i bilen som syntes dette var fryktelig trevaligt, og ville til besteforeldrene sine så raskt råd var.
Turen om Hadeland med Søsterkirkene, Dahls gravsted og Moen bedehus var sett i etterkant en berikende tur, hvor jeg opplevde en åndelig, kulturell og historisk fornyelse, og det at vi ble sendt på denne turen, som man vel nærmest kan kalle en pilegrims-reise, dagen før en av norgeshistoriens svarteste dager, hvor vindturbinene kom rullende inn på Frøya, er meget forunderlig.
Uansett, nå har jeg fått fornyet styrke til å ta fatt på kampen mot denne ubegripelige ondskapen som har rammet vårt land, hvor vi ikke kan gi oss før vi har fått fjernet den siste vindturbin fra norsk jord, samt drevet ut den mest bortgjemte progressive tanke av hjernen til disse folka som har grepet makten over vårt fedreland.
Skal man bekjempe fienden er første bud å forstå fienden, hvor jeg heldigvis hadde begitt meg inn i et dypstudium av James Kalb allerede før vindkraftverks-infernoet traff oss midt i mellomgulvet, hvor Kalb i en årrekke har studert de mest intrikate avkroker av våre fienders sinn.
I anledning disse fotografiene fra Moen bedehus på Hadeland, vil jeg sitere litt fra en av Kalbs eldre artikler.
The world goes its own way without much regard for the Church, because it has very little regard for truth—that is to say, for reality.
The problems go to the roots of current ways of thinking. The modern movement of thought began as an attempt to attain security and certainty by emphasizing what is practical and by imposing strict standards of evidence. That meant tossing out quite a lot: tradition, revelation, and the insight into natural forms and functions—and their connection to permanent human concerns—that lies behind our understanding of natural moral law.
People wanted to be scientific, and that meant rejecting many normal ways of thinking. They hoped the result would be knowledge that was exact, reliable, and useful, and modern natural science has indeed given us amazing advances in medicine and weaponry. Modern forms of organizing society, such as the modern state and the business corporation, have also proved immensely effective in important ways.
There have also been other results, the most notable of which is the reduction of all seriously-considered human concerns to technology and desire. After all, if higher goods and ultimate truths can’t be measured or produced to order, and it seems we can get by without them by figuring out how to give people what they want, then why not simplify matters and forget about them?
That’s what’s happened in our public life. Everybody who matters is a secularist today, and the situation has far-reaching implications. One is that educated and well-placed people now believe that the institutions on which social order is based should be technically expert, economically rational, morally nonjudgmental, and universal in their reach. So the world should be ordered comprehensively by global markets and expert regulatory bureaucracies, together with subsidiary institutions such as universities, think tanks, media organizations, and various NGOs that serve or try to influence government and business. That, it is thought, is the uniquely rational way of organizing society, and whatever threatens it, or attempts to limit it or introduce other authorities, is irrational, disruptive, and a threat to humanity.
Magnus Johansen Dahl, som levde det meste av sitt liv i Holmstadengen etter Olterudelva på Toten, nabobruket til Grythengen, avsluttet sin gjerning på Moen bedehus og Hadeland, hvor han enn så lenge henger trygt på veggen over pianoet. En flott plassering, da Dahl var meget glad i musikk!
Fikk reddet ut to portretter av Dahl og ei minnetavle av Helga Garsjø av en garasje sist høst, men lot den andre minnetavla stå igjen, da de var tunge. Kanskje tar jeg en tur innom til vinteren og ser om noen har berget denne? Dahl har jeg tenkt å ta med litt rundt omkring for å vise ham hvordan det har blitt her i Øverskreien siden han forlot oss, som etter den gamle sæterstien til våre forfedre han vandret opp til Hongsætra, men har ikke hatt tid enda. Å være tårefotograf er dessverre et hektisk liv.
That’s why the people who run things in Europe have rejected Christianity and adopted the EU as their religion. For those committed to it, the European Union is not really a practical contrivance to be judged by its visible or likely effects. It is a supreme principle that must forever expand and deepen in its application without regard to practical considerations or the outlook or well-being of the people the governments involved supposedly represent. Anything else would violate the vision of the secular development of the human world into an ordered and beneficent cosmos. That, it is thought, would be the triumph of chaos, irrationality, and violence.
The problem is that the society aimed at has no room for man as he is. It treats him as fundamentally a careerist and consumer, with no natural particularities, and no higher aspiration or destiny than the perfection of the system that enables him and his fellows to get what they want. Any qualities that go beyond that are disruptive, and must be eradicated or neutralized by confining them to a purely private sphere where they won’t influence anything.
For that reason it has no place for the attachments that have always formed human life and to which we have always given our deepest loyalties: family, religion, specific community, particular people and culture, ultimate truth. Such things become private, sentimental matters with no special definition and therefore no serious public function. They are not permitted to make a difference, because when they do the kind of rational, transparent society at which liberal modernity aims becomes impossible. So to the extent they retain a connection to aspects of how people live, it’s a problem to be dealt with under the rubrics of equality, tolerance, and inclusion.
The vision is utopian, which means that it does violence to human nature by trying to root out things that make us human. To make matters worse, the situation can’t be discussed intelligently because the abolition of ultimate truth leads to the abolition of truth as such. Truth becomes first a matter of what is useful, then what is comfortable and pleasing, and finally what helps the teller get what he wants. Integrity disappears from commerce, politics become spin and optics, and even scholars present truth as something constructed for other purposes. When such tendencies join with the view that common sense doesn’t count, and we should only pay attention to what experts say, the result is a tendency to ignore the obvious in favor of the assertions of those who have social authority and claim special insight. For examples, consider contemporary architecture and educational theory. People hate the one, and the other notoriously doesn’t work, but nothing can be done about either. - James Kalb
Dessverre mange som ikke ser forskjell på kulturlandskap og industrilandskap, så avsjelet har vi blitt. På Toten etablerer de nye Kapphøgda Næringshage, som de har lagt på det mest synlige stedet etter hele Kapphøgda, synlig fra hele Helgøya og Ringsaker-landet. De synes sikkert dette passer godt inn i kulturlandskapet rundt Mjøsa. - PermaLiv
Det var forunderlig å komme til Granavollen i disse tragiske og mørke tider for vårt land, og å oppdage at det var en fossemølling som tilbrakte barneårene som pedell sammen med familien på Skreiens bedehus, som var primus motor for dette her og pilegrims-senteret. Han kunne fortelle at da han kom hit som diakon tidlig på 1970-tallet var det en bonde som var så fortvilet over tilstanden til søsterkirkene, og som hadde bedt ham på sine knær om å få istand igjen dette stedet, og hvilken suksess det har blitt!
Diakonen fortalte at da de tok til var takene pill råtne og det vokste bjørkekratt opp av kirkegulvet, men sakte men sikkert fikk de skaffet midler gjennom stor dugnadsinnsats og intens lobbyvirksomhet, hvor de hadde funnet fram igjen forsvunnet interiør fra kirkene rundt omkring på Hadeland. Som døra til sidekapellet til St. Nikolais - kirken, den fant de igjen i en potetkjeller hvor de benyttet den til å sortere poteter på.
Gamlefar visste ikke om denne store bragden til denne fossemøllingen og Øverskreiingen, men han husket at da han var barn hadde de sunget duett sammen her i Grythengen, fordi bestefar mente at de hadde så fine sangstemmer, og han tenkte nok å gjøre noe stort utav dem.
Jeg hadde med boka til 100-års jubileet for Fellesmisjonen, denne hadde denne gamle fossemøllingen i stua, så han kan nok denne historien bedre enn meg, men han skulle legge den i pilegrims-biblioteket på Granavollen. Han kunne også fortelle at de er i gang med å bygge opp et pilegrims-herberge ved Betania i Kolbu, som var et av bedehusene som ble reist i Dahls fotefar rundt Totenåen, hvor jeg tipset om den gamle Toten-kaligrafien som hang der, og at de burde prøve å få tilbake denne, hvilket han syntes var en god idé.
Foruten Solhøy bedehus er det så som så med bedehusene rundt Totenåsen, men hva jeg tenker er at denne diakonen er jo også et resultat av Dahls virke, og var det ikke for Dahls engasjement, da ville vi ikke hatt denne diakonens brennende engasjement heller, og da ville vi neppe hatt Granavollen. Så slik sett er Granavollen og pilegrims-senteret her her en videreføring av Dahls virke, og hva kan passe bedre, da M.J. Dahl var en sann vandringsmann. Ja, han hadde nok ikke brukt mange dagene på strekket Oslo-Trondheim!
Så det var morsomt å treffe på en gammel fossemølling som har lyktes i livet, da jeg selv har mislyktes i det meste, og endte mine dager som tårefotografen.
Stå vakt, alle sammen! Meld dere inn i MotVind alle sammen! Ikke stol på at Nils Faarlund og storbøndene etter Balke-høgda fikk jagd vekk vindmafiaen fra Totenåsen til evig tid, for nå viser det seg at varaordføreren i det nye innlandsfylket vårt er en av dem!😡!
So it’s Man the Maker instead of God the Creator. We manufacture meaning and order as well as frying pans. Not surprisingly, the substitution of man for God causes problems. If there is no natural order and purpose, because nature lacks those features, the meaning and order we impose on the world will be our own arbitrary inventions. There is nothing to draw on that can make them otherwise. At the level of politics, that means tyranny. Nothing has an intrinsic order and meaning, so those in power invent their own and force them on everything, silencing anyone who spoils the fun by pointing out the emperor’s nakedness. Hence totalitarianism, which is not so much government by terror as government that recognizes no standard outside its own will and purposes: Tutto nello Stato, niente al di fuori dello Stato, nulla contro lo Stato (“Everything within the State, nothing outside the State, nothing against the State”). - James Kalb
Dessverre har jeg ikke noe fotografi for denne teksten, men det kommer om et par-tre dager. Vil allikevel dele den da jeg føler at dette var et ord jeg fikk som takk fordi jeg meldte meg inn i MotVind i dag, et budskap fra Gud om hva slags statsmakt det er vi kjemper mot.
"Hence totalitarianism, which is not so much government by terror as government that recognizes no standard outside its own will and purposes: Tutto nello Stato, niente al di fuori dello Stato, nulla contro lo Stato (“Everything within the State, nothing outside the State, nothing against the State”)."
Slik tenker den norske stat i dag: "Alt innenfor staten, ingenting utenfor staten, intet mot staten." Men så kommer MotVind og marsjerer rett mot staten. For, som Kalb skriver, staten har satt seg utenfor sitt mandat og tatt Guds plass!
"So it’s Man the Maker instead of God the Creator."
Det var herlig, i dag har jeg kun tatt ett bilde, dette, bare ruslet ned til vollen ved elva en tur for å ha et fotografi til å markere at jeg meldte meg inn i MotVind i dag, søndag 12. juli 2020. Og det kjennes herlig det også😊
Meldte meg inn i Motvind i dag. Kommer ikke til å reise mer omkring i Norge, satser kun på å holde aksen Toten/Totenåsen-Valdres vindturbinfri, så holder jeg meg innenfor denne aksen, og tar ellers fly til de siste vindkraftverks-frie områder i Europa. Hører det er ille i Hellas, der har jeg ikke vært, slik at jeg og familien aldri vil kunne oppleve vår sivilisasjons vugge. Vil heller ikke kunne besøke Hans Børlis rike på Finnskogen. - PermaLiv
Takk for alt hva du gav, du fikk en vakker grav. Bedehuslandets tid er forbi, kjøpesenterlandet ble ikke noe trivelig. Himmelengene har gått fortapt, angsten griper om hjertet fatt.
@aows Yeah, follow here https://youtu.be/4qttC1TOva8 and here https://christinafjeldavlino.home.blog/2020/07/01/the-bird-cries-at-haramsfjellet/ It's really crazy and nobody knew anything before this invasion came upon us. By the way, if you someday come to Scandinavia you should spend 2 days at Fotografiska in Stockholm first, the world's largest photography exhibition. Then I can pick you up at Oslo Airport, I guess the best time of year is July. Luckily we scared away the wind mafia from Toten here I live 10 years ago, and I think we'll have a wind turbin free axis Toten-Valdres, so I'll spend the rest of my life photographing along this axis and around Totenåsen Hills, and sometimes take the air plain to the remaining wind turbin free areas of Europe. - PermaLiv
Tenk det, her holdt det i sin tid til en kvit, deplorabel cis-mann uten utdanning, men akk og ve, allikevel med stor status og en aktet posisjon i samfunnet. Slikt går ikke an, slike folk skal være skamminger. Jammen godt vi har fått avkristnet dette landet og tatt fra kvite, middelaldrende menn all identitet, status og verdighet, og fått tilbake det gode, gamle lutherske stands-samfunnet, men denne gangen uten Gud og tradisjonene, for nå er mennesket gud og vi har fått byttet ut disse snevre tradisjonene med frigjørende politiske prosedyrer, hvor Ordet igjen er tilbake på øvrighetas hender. Velkommen til vår vidunderlige, nye verden, farvel til Holmstadengen, som snart er jord og glemt, sammen med sin apostel, skammingen i engen og disse hersens, heslige, reaksjonære fotografiene hans, som selvsagt alle forakter og avskyr!
Ja, og vi har også hørt at husmannstroens barn har blitt progressive, voldsomt progressive, de har blitt hovdetroende. Velkommen til Hovdetoppen, tempelhøyden for vår nye verdensreligion, kjære Anti-Krist. Alt ligger til rette for deg her nå!
Det er forunderlig hvordan de progressive ikke ser annet enn reaksjonært hat i et slikt fotografi. Selv begynner jeg å bli nokså lei av dem, og vi må ikke minst huske på at staten er et progressivt juggernaut. Skal bli spennende å bli med i Motvind, kanskje er det der man finner de siste fornuftige mennesker? Mulig man rett og slett bør droppe folk som ikke er med i Motvind, da jeg sannelig ikke er sikker på om de er folk lenger? Vel, jeg er ganske sikker på det, leser man James Kalb forstår man raskt at de ikke er folk, da de har mistet alt som gjør dem menneskelige, og som tidligere knyttet oss sammen som folk.
Ser heller ikke bort fra at vi kan komme til å se en hel del vindkraftverks-flyktninger her i aksen Toten-Valdres, ettersom det blir kjent at man kan leve hele livet etter denne aksen uten å få øye på en eneste vindturbin. Ja visst, nye Rausteinshytta er ille, men tross alt må man nokså tett innpå den for å få øye på den.
Nå gjelder det bare å finne et sted hvor vi kan gjemme oss vekk mens Norge faller, og kanskje får vi oss noen nye Motvinds-venner etterhvert😏
Dette ble kanskje enda bedre enn forrige bilde av våningshuset? Holmstadengen er vel egentlig det bruket Grythengen er nærmest knyttet til, da de begge er husmannsenger og elvebruk, hvor de holder hverandre hånd i hånd etter Olterudelva. På den annen side var Grythengen ei husmannseng under gården Grythe her på Grythe-platået, og Grythengen og Grythe var nok de første gårdene her i Øverskreien, hvor man kan si de er fra urtida. Deretter kom Sundby og Solhaug under bureisningstida, så til slutt alle de Viktorianske templene under bunkertida.
Dessverre ble Grythengen til slutt kvalt, sammen med naboenga si, hvor det nå har blitt umulig å videreføre vår gjerning som kulturbærere og historiemalere. Det merkelige er at alle synes å mene at slik skal det være. De tenker vel det er en progressiv holdning, og at det er på tide vi blir kvitt disse gamle fedrealtrene og husmannsengene våre, sammen med husmannstroen, historien og kulturlandskapet.
Så nå kan jeg ikke gjøre annet enn å tåre-fotografere, og håpe at det kanskje en gang om lenge kommer nye generasjoner som setter pris på denne fotografiske arven? For annen arv kan jeg ikke overbringe.
De som fikk meg interessert i fotografi første gang var Jørn Bøhmer Olsen og Rolf Sørensen med boka "Ett år på Finnskogen". Men nå er Finnskogens mystikk borte. Har hørt om Kjølberget på jobb hele tida det var FM-radioen og Hedmarks-sendinga, og drømte om å komme til Kjølberget for å oppleve Hans Børlis rike. Nå orker jeg ikke å reise innover Hedmark lenger, holder meg på Toten og gærne sida av Mjøsa. Er stolt over at jeg i sin tid var med og jaget Havgul vekk fra Totenåsen Skyline, hvor de mente å plante 76 vindturbiner på 180 meters høyde, synlige fra hele Mjøslandet. Kommer ikke til å reise mer omkring i Norge, holder meg i aksen Toten-Valdres, hvor det ser ut til å bli vindturbin-fritt. Melder meg uansett inn i Motvind for sikkerhets skyld! - PermaLiv
Så da får jeg se hva jeg gjør? Uansett, til Søsterkirkene stikker vi mandag, da det er spådd bra vær da også. Derfor tror jeg at jeg tar en avslapningsdag i morgen, kanskje prøver jeg å fotografere sommerfugler ute på låvegrava, da jeg så noen der i dag, men det blir alt.
Å være tårefotograf er meget krevende, men synes jeg har gjort en god jobb hittil, og det skal bli en lettelse å få Canons nye mini-printer til vinteren, slik at jeg kan begynne å materialisere litt av alt dette her.
Da fikk jeg det til, hvor hele våningshuset ble sylskarpt, med like bra komposisjon som forrige bilde. Men måtte innom Lr CC og den automatiske keyston'en der, da jeg er ei kløne på keystoning, så godt å ha dette programmet for arkitektur.
Selv har jeg blitt utsatt for den samme hekseprosessen som J. K. Rowling av de som ønsker å vise sin progressivitet, men det eneste de har oppnådd er at jeg har blitt 100 prosent reaksjonær, hvor jeg nå leser James Kalb hver dag som en forsikring mot at ikke en eneste progressiv tanke skal klare å lure seg inn i sinnet mitt.
Vi skal også huske på at det er de progressive som står bak vindkraftverks-infernoet!
Dessuten, om de kaller meg transofob bryr jeg meg ingenting om, da jeg har en sterk fobi mot transformatorer! Ja, jeg er både transofob og pumpofob, da jeg i tillegg til fobien for transformatoren på andre sida av vegen også har fobi for pumpehuset. Begge deler meget progressive innretninger, som ikke hører hjemme i denne eldgamle og svært reaksjonære husmannsenga her, hvor man slår plenen med ljå, drømmer om brønnhus og akter husmannstroen og vår apostel i naboenga!
Det ble bedre bilder på jpeg-kortet, men du verden for noen utbrente himler, så det er en uendelig forskjell på 8 og 16 bits dybde i fila. Nå kommer imidlertid Canon med HEIF med 10 bits dybde, samtidig som det tar mindre lagringsplass. Håper Sony kommer etter!
Vi går her opp Tjuvåskampen nordfra.
Oppe på Tjuvåskampen i bakgrunnen ville det vært flott med 50 vindturbiner på 250 meters høyde gitt, tenker de brutale psykopatene som nå har overtatt vårt land, for uten en felles opprettholdende visjon for det gode vil de brutale overta landet, hvor frykt og hat overtar befolkningen, understøttet av løgner, hevder James Kalb.
Så vil kanskje noen godtroende totninger innvende at ingen kan da finne på å sette ei rekke med vindturbiner oppe på Tjuvåsen. Vel, de ønsket å sette 76 stykker etter Totenåsen Skyline, synlige fra hele Mjøslandet, dessuten er Haramsøya 1000 ganger vakrere enn Tjuvåskampen.
Derfor, alle PermaLivs følgere, meld dere inn i Motvind nå!
Vi måtte bare gå runden om Tjuvåsen i dag, i pur fryd over at vi kan nyte det vide utsynet over Tjuvåskampen uten å skue en eneste vindturbin. Fotografisk ble turen en fiasko, dette bildet ble det beste fra turen, i alle fall fra råfilene, hvor vi her tok en rast ved Østre Tjuvåstjern.
Til søndag tror jeg jammen jeg tar med jentene til Søsterkirkene på Hadeland, har kjørt forbi der mange ganger men aldri stoppet på. Kona begynner å jobbe igjen mandag og småjentene skal en tur til besteforeldrene, da eldresenteret hun arbeider på i Gjøvik har hatt corona-smitte blant sommervikarene, så da passer det med en rundtur om Hadeland og Hurdal, som avslutning på ferien.
"At the same time, the lack of a sustaining vision of the good, and the consequent moral chaos, are increasing the influence of fear and hatred, energized and stabilized by lies, as organizing and motivating principles."
Vi mangler en opprettholdende visjon for det gode, skriver Kalb, hvor det påfølgende moralske kaoset styrker innflytelsen av frykt og hat. Og vi ser jo dette nå, en voldsom frykt for og hat til alt som er sant, godt og ekte. I Norge i dag er det overhodet ingenting lenger som holder oss sammen som folk, slekter og grender, derfor ødelegger vi alt sammen, da i en slik situasjon er det alltid de mest brutale som vinner fram. Og de seirer noe voldsomt nå, de brutale, de ødelegger alt overalt, urbanlandskapt, kulturlandskapet og naturlandskapet. Nesten ingenting er tilbake, og det er svært underlig å avslutte livet som dokumentarfotograf i et land hvor det ikke er annet tilbake å dokumentere enn tårene over et tapt land og landskap.
Gleder meg til å få meg Canons nye printer, det blir vel utpå høsten engang tenker jeg. Ikke så stort med A5, men det viktigste er kvaliteten og ikke kvantiteten.
Dessuten skal det bli godt å bli med i Motvind, da denne bevegelsen har svært mye til felles med mottroen som slo rot her i grenda under vår apostel. Denne mottroen gav liv til den skjønne tiden, kan vi få tilbake en ny skjønn tid gjennom Motvind? For Hans Anton Grønskag har jeg virkelig sansen for, tror han har svært mye til felles med vår apostel i Holmstadengen!
Videre ser jeg det er mange fenomenalt dyktige fotografer i Motvind, slik at jeg kanskje finner noen felles tårefotografer der?
At the same time, the lack of a sustaining vision of the good, and the consequent moral chaos, are increasing the influence of fear and hatred, energized and stabilized by lies, as organizing and motivating principles. The recent rioting has put that tendency on full display.
These trends do not bode well, and very likely there are stormy years to come as society becomes at once more anarchic, more tyrannical, and more incompetently run. How it all will play out is unpredictable. Even so, we know that insanity destroys itself while the principle of life endures. If the Church holds steadily to that principle she will prevail. And we are assured she will. - James Kalb
Tenkte på å reise til Valdres, da det ser ut til at det kun blir aksen Toten-Valdres som blir levelig for framtida, men får melde meg inn i Motvind og konsentrere meg om vardeilden på Grythenholmsvarden.
Det var synd at Norge skulle gå til grunne og at menneskene her skulle ende opp som liberalt skvip, tjenere av maskinen, men nå får det være nok. Vi som ikke har gått fortapt får organisere oss og slå tilbake. Først må vi konsentrere oss om vindkraftverks-infernoet, deretter får vi gå løs på resten, for å drive juggernautet tilbake og til slutt tilintetgjøre det for alltid.
De som ikke er med oss, er mot oss, tjenere av maskinen.
Det er nok nå, jeg blir med i motstandsbevegelsen og melder meg inn i Motvind. Tenkte jeg hadde nok med å sørge over og å dokumentere eget tapte landskap, tro og historie, men man kan ikke bare stå og se på at hele fedrelandet maltrakteres, at det ikke skal finnes noen framtid for våre barn noe sted.
So the world must be reconstructed on the model of an industrial process. With that in mind its population must be turned into components and raw materials for the machine: manageable, manipulable, and interchangeable. National, cultural, and religious traditions interfere with the transformation, so they must go. As we see around us today, history must be destroyed, monuments overturned, and even sexual distinctions, the basis of the family and therefore of society as traditionally conceived, utterly eradicated. - James Kalb
Kjære følgere, her er vi nå, hvor himmelenga mi allerede er rekonstruert til en modell for industrielle prosesser, men nå er samme skjebne i ferd med å ramme hele fedrelandet. Vi skal ikke lenger være mennesker, men råmateriale for maskinen, styrbare, manipulerbare og utskiftbare. Selv ble jeg kastet ut av fabrikken min en kveldsstund, som om jeg var en utskiftbar del i maskinen, av mennesker som allerede har solgt sin sjel og sitt liv til maskinen. Herr Fossemøllens ætlinger og husmannstroens barn, de innledet en hekseprosess mot meg, deres egen kulturbærer, fordi jeg forsvarte nasjonale, kulturelle og religiøse tradisjoner, så dypt har de falt, de har allerede blitt en del av maskinen, hvor de angriper alt og alle som kan true maskinens framferd over jorden. Hvor middelaldrende, kvite menn uten status og posisjon i samfunns-maskineriet er lyst fredløse, fordi disse er de som har mest å tjene på tradisjonelle verdier.
Den uhellige alliansen av internasjonal storkapital, korttenkte & kunnskapsløse politikere, maktservile klimakrisefikserte hovedstrømsmedia, profittfikserte medløperentreprenører, kyniske fuglekvernlobbyister og grønnblinde fanatikere fra Klimakirken av De Siste Dommedagers Uheldige er i ferd med å ta fra oss alt hva vi har kjært.
Det norskeste av alt – vår ville og uberørte unike natur og villmark – er på vei til å bli en sammenhengende sundsprengt ‘park’ av tusenvis av 150-200 meter høye monsterturbiner. Mellom 800 og 900 i tallet så langt, et enda større antall planlagt og omsøkt.
Hvis ikke Folket snart tar radikale grep overfor politikere, entreprenører og fuglekvernpromoterende energiselskaper – og de mediebedrifter som konstant & ukritisk skjønnmaler dritten – så kommer arven vi overlater våre barn og barnebarn være en voldtatt og ramponert kystlinje fra Lindesnes til Kirkenes.
Vi kommer i sannhet til å bli ‘generasjonen som ødela landet‘, og historien kommer til å dømme oss hardt...
...Hvor viktig er egentlige dine barns og barnebarns fremtid – for deg?
Hvor mye er akkurat DU villig til å ofre for det viktigste i livet?
Hvor langt ville du vært villig til å gå, om det sto om dine nærmestes liv og fremtid?
Hvis mange nok av oss svarte ærlig nok på slike spørsmål, og var villig til å ta konsekvensen av svarene, så hadde vi kanskje fått en siste mulighet til å stoppe jævelskapen.
I alle fall lenge nok til at politikerne – de som faktisk har gitt tillatelse til elendigheta – fikk tenkt over saken en gang til.
Det er allerede for sent for Lista, Smøla, Roan, Frøya, Kvaløya i Troms og mange andre naturperler.
Det er kanskje for sent for Haramsøya.
Venter vi til etter neste valg kan det være for sent for resten av landet også. - Geir Stenersen
Dette går ikke lenger, folk MÅ våkne NÅ, må få tatt med jentene oppå Grythenholmsvarden, så får vi begynne å bygge opp en vardeild der, for fedrelandet er under angrep. Dette må bli en vardeild som synes over hele Mjøslandet og like til Sverige. Skal poste bilder når vi har begynt å bygge varden, og håper da alle anstendige totninger vil ta ansvar og bli med å bygge opp denne varden utover sommeren, så får vi tenne den i høstmørket når skogbrannfaren er over!
Heldigvis fikk vi jaget vindmafiaen vekk fra Toten, men med det sørgelige resultat at de begynte å gå stilt i dørene, før de plutselig, ut av det blå, angrep fedrelandet voldsomt og brutalt, etter "Chock & Awe" - metoden, som amerikanerne benyttet under den første Irak-krigen.
Skjønner ingenting, det har jo ikke vert et pip om noe som helst, og så plutselig popper det opp vindturbiner i hytt og pine, for meg virker det som om at alt har vert sånn hysj hysj, og så smeller det, så folk ikke får kjangs til å motsi noe som helst..??? - Unni Fivelsdal
Presist! Dette kommer av at vi jaget dem vekk fra Totenåsen, derfor endret de taktikk. Kommer ikke til å reise mer omkring i Norge, vi fikk jaget dem vekk fra Toten slik at jeg ikke tror de tør å prøve seg igjen, så holder meg her. Beklager virkelig hva som skjer med dere, og føler sterkt med dere! - PermaLiv
I tillegg til sin fantastiske EOS R6 har Canon lansert en ny, profesjonell mini-printer for A5 - prints, sammen med en ny luksuriøs papirtype, hvor man også kan printe panoramaer.
Dette tror jeg kan være midt i blinken for meg, fordi denne kan jeg ha på stuebordet og enkelt rydde vekk i tilfelle gjester. På kontoret nytter det ikke å ha den, slik planen var, for dette har jentene overtatt som lekerom.
Selv om A5 ikke er stort, er det viktigere at man får beste kvalitet, samt at da blir det mye enklere både å ta med seg, vise fram og lagre bildene. Finner jeg da en skikkelig fin ramme, kan de som ønsker det kjøpe bildet der og da, men ønsker de en større versjon har de sett hvordan bildet ser ut i dagslys, slik at jeg kan bestille dette direkte fra en profesjonell fotobutikk, hvor de får fotografiet ferdig innrammet direkte hjem. Må da selvsagt finne en trykker som leverer samme kvalitet som jeg lager til med min lille printer.
Canon kommer seint, men godt, og har enkelte store fordeler ifht. a7III, som 8 trinns bildestabilisering, vesentlig klarere elektronisk søker, samt ikke minst HEIF som et alternativ til jpeg, med 10 bits fargedybde samtidig som formatet krever mindre lagringsplass. Ingen grunn til å fotografere i jpeg da. Eneste a7III fremdeles slår R6 på er batterikapasiteten.
Skal bli spennende å se om Sony klarer å hente inn igjen dette her med sin kommende a7IV? Enn så lenge er det ingen tvil om at Canon har overtatt ledertrøya. Gratulerer!
Dette fotografiet ble jeg meget fornøyd med komposisjonsmessig, men det var litt uskarpt rundt nedre vindu, hvilket jeg finner underlig, da jeg skjøt på 14 mm og f8.0. Men mulig jeg fokuserte på geitramsen i forgrunnen? Får se om jeg kommer meg opp igjen i morgen formiddag, så får jeg forsøke å gjøre det bedre da. Slik er det å være fotograf, en evig kamp mot tiden, teknologien og elementene.
Hva jeg tenker er at jammen er det stor forskjell på kirka og samfunns-organiseringen i dag og under vår apostels tid, samt kirkens rolle i samfunnet.
Fikk også to flotte eksemplar av boka "Garten und Musik" i dag, da de lovet å sende meg et eksemplar fordi de fikk benytte mitt foto fra Generalife, som ble fint presentert over ei halvside. I det hele tatt var boka meget fint laget, med mange små bilder og enkelte store over ei halvside.
Hva jeg tenkte er at det kunne vært spennende å lage til ei tilsvarende bok om lavkirkeligheten rundt Totenåsen, ikke som et dokumentarprosjekt, men som et sosiologisk prosjekt, med utgangspunkt i Kalbs artikkel, hvor man fokuserer på hvordan troen, kulturen, teknologien og tradisjonene forentes i en enhetlig, lokalt forankret livsførsel, som en kontrast mot vår tids global-liberale prosjekt.
Slik kunne man også finne tilbake til vår sosiale, moralske og politiske tradisjon, hvilket James Kalb forteller oss at vi har plikt til, for å bygge videre på denne, slik at vi kan fortrenge og til slutt overvinne den nye, liberale verdensorden.
Det var tungt å gå oppetter elva i dag, og jeg måtte rett og slett slå meg veg med en stokk for ikke å bli gjennomvåt i det høye ormegraset. Men nå blir det enklere å gå oppover i morgen.
Er så utrolig fint kveldslys for tida, skulle gjerne hatt litt bedre utsyn herfra, men får skyte litt innimellom alt som er i vegen. Og i dag holdt jeg meg med vanlig lukkertid, helt klart en fordel.
Kanskje prøver vi å komme oss dit i sommer allikevel? Veldig synd at vi ikke kan reise mer omkring i Norge, da jeg ikke tåler synet av disse vindturbinene de teppebomber landet vårt med nå, men klarer vi å bevare en vindkraftverks-fri sone i aksen Toten-Valdres, får jeg heller satse på å vie resten av livet til å fotografere etter denne aksen, og hvis jeg føler på for å oppleve noe annet får jeg bare ta fly til de siste vindkraftverks-frie områdene i Europa.
Dette skulle vel være retning Valdres, nord-vest over Owren-høgda. Det er svært meningsløst at man skal bli begrenset til denne aksen Toten-Valdres som landskapsfotograf, men det norske landskapet er borte nå, dette var det viktigste vi hadde for å gi oss identitet som folk, en forutsetning for fellesskap. Så vi har blitt et folk uten land, da vårt land har mistet sitt landskap, og et land uten sitt skap har intet å by på.
Da jeg fant ut at det fremdeles var igjen litt rabarbrais, kom jeg på at jeg kunne ta et bilde av meg selv men jeg spiser is, da jeg glemte dette da gamlefar var her. For det er jo litt spesielt å spise hjemmelaget rabarbrais i denne eldgamle husmannsenga vår, som nok var her lenge før rabarbraen kom hit til lands på 1700-tallet. Men ingen vet noe sikkert, da hele vår historie er glemt, og ingen som helst bryr seg noe som helst om dette av alle herr Fossemøllens flere hundre ætlinger. Pussig!
So the issue is not how to create a social order ex nihilo that conforms to abstract requirements, but how to preserve, restore, and extend goods already present in social life. In other words, it is how to maintain, repair, and develop an existing social, moral, and political tradition. - James Kalb
"In other words, it is how to maintain, repair, and develop an existing social, moral, and political tradition."
Ja, dette er Kalbs krav til oss, å vedlikeholde, reparere og utvikle en eksisterende sosial, moralsk og politisk tradisjon. Dette vil si de fire H'er, Husmannstroen, Husmannskosten, Husmannsteknologien og Husmannsdemokratiet. Men det betyr også at denne enga må få tilbake kontakten med den hellige elva fra Tjuvåsen, samt at det må bli ei eng i ei grythe igjen, avsondret, hvor det syder og bobler av liv, hvor man kan meditere i stillhet over husmannstroen bak Toten-arden til tippoldefar, samt vandre filosofistien fra låven som ikke er ned til filosofi-bjørka oldefar helligkåret ved elva. Intet mindre er nødvendig for å gjenopprette våre forfedres tapte tradisjoner og levevis!
Nå har vi forkastet hele vår sosiale, moralske og politiske tradisjon, som vår apostel kom med, og vårt landskap er lagt øde, ja hele vårt land er lagt øde i kjølvannet av vindkraftverks-katastrofen. Så situasjonen er ille, ja rett og slett totalt håpløs. Det eneste meningsfulle jeg ser i dagens situasjon er tårefotografiet. Får se om jeg kommer meg en liten tur opp i Holmstadengen igjen i morgen tidlig, tror jeg kun tar med Sigma'n da. Og kanskje kommer vi oss en tur opp på Grythenholmsvarden i helga? Føler virkelig for å tenne en kjempestor varde oppå der nå, ikke kun for å sympatisere med våre Motvinds-venner, men også for å uttrykke alvoret i den situasjonen vi har havnet i på alle vis.
Gamlefar var innom en tur i dag, han tenkte å lage seljefløyte, men det var nok for lite sevje igjen i selja nå. Imidlertid fikk han til ei fin huskestang for hengekøya, og det var igjen litt hjemmelaget rabarbra-is han fikk til kaffen, dette glemte jeg dessverre å fotografere, men han var mektig imponert.
Selv fikk jeg byttet den punkterte ruta i dag, og det var litt av et styr, ikke akkurat laget for enkel utskifting dette her nei. Så det at verden går framover er bare tull, de gamle rutevinduene var langt mer vedlikeholds-vennlige, og trolig var de like varme også.
Bildene er tatt i jpeg med stilen Deep, og jeg tror denne er den beste i min a7III, da den virker mest skånsom med høylysene. Man kan alltids løfte eksponeringen litt i jpeg også, men utbrente høylys får man aldri tilbake.
Det er fryktelig trist å tenke på det fantastiske fellesskapet våre forfedre hadde her i grenda under vår apostel og husmannstroen, nå er alt borte og det kan ikke hentes tilbake. Men nå ser jeg ikke lenger noen vits i å forsøke å bringe tilbake noe som helst, for vi har falt for dypt, og det ikke bare enga, grenda, troen og fossemøllingsætta jeg ikke kan være stolt over lenger, men hele fedrelandet, da Norge nå er fullstendig ødelagt med vindkraftverks-katastrofen. Skal man ha et fellesskap, da må man ha noe til felles som man er stolte over og glad i, som knytter en sammen, hvilket alltid har vært troens, landskapets og tradisjonenes funksjon. Nå er absolutt ingenting tilbake som kan bygge et fundament for noen form for fellesskap, da Norge gikk til grunne i 2020 sammen med den vestlige sivilisasjon. At dette skjedde samme år som husmannstroens katedral har 100-års jubileum, burde vekket til ettertanke.
Vindkraftverks-marerittet er så motbydelig at jeg fatter ikke hva som skjer, selv orker jeg ikke å se en eneste vindturbin til i mitt liv, men disse folka som vedtar dette her bare ler av oss og gir blaffen i at jeg ikke makter å ta med døtrene mine på norgesferie lenger for å vise dem det engang så unike norske landskapet, slektsgården vår Kvåle i Sognefjorden hvor oldemora deres vokste opp, jeg orker ikke ta dem med til Trondheim for å vise dem Nidarosdomen, ja de bare flirer hånlig av disse overgrepene mot våre barn.
Her ser vi heldigvis ikke en eneste vindturbin enda, men det skulle stått 76 stykker her oppe på Totenåsen Skyline med høyde 180 meter.
Så det kom litt sol etter regnværet i går kveld, så kjørte en tur bort til Toten Gjestegård for å ta noen fotografier. Disse ble så som så, og det var dumt av meg å redusere lukkerhastigheten, da mange av bildene var bevegelsesuskarpe. Det var også problemer med å få fokus, da det nok var for mye dis i lufta, men tror jeg fant fram til noen som ikke var så verst til slutt.
Grythenholmsvarden, hvortil jeg brukte å ri som barn. Kanskje tar jeg med familien en tur opp dit i helga? Vi burde tenne en varde her oppe, i sympati med alle omkring i vårt land som har tapt landskapet sitt, samt for å minnes kampen vår for Totenåsen, som vi vant, men som Norge tapte.
Det nytter ikke med "Skitt i Norge, leve Toten" her, for så fint er det ikke på Toten, samt at vi gjør jo alt vi kan for å ødelegge landskapet vårt allikevel.
Kommer vi oss oppå her i helga skal jeg se etter en plass hvor vi kan tenne en varde, og begynne å raske sammen litt kvist, så får vi se hva det blir til?
Grythenholmsvarden har nok fått navnet sitt fra garden Grythenholm ovenfor Solgløtt i Øverskreien. Om denne gården var en avlegger eller holme av Grythe i sin tid, vet jeg ingenting om.
Nei, dette ble flott det! Forsøkte å åpne fila i den gamle 2017-versjonen jeg har av Nik Collection, og det er jeg glad for:-) Håper Nik med tida blir fullt ut kompatibelt med Capture One, hvis ikke må jeg lære meg Affinity Photo, da jeg simpelthen elsker Nik Collection.💓
Kanskje forsøker jeg også noen av de andre filene i Nik utover dagen? Vi får se.
Folk på Frøya har til fulle erfart hva slags overgrep politikere er i stand til å utføre, men vi har også sett inn i den verden de boltrer seg i - og det vi ser er ikke vakkert. Derimot, er det vakkert å se at folk våkner, over alt.
Folk begynner å våkne, men hva er det de våkner opp til, jo et land som har gått fortapt. James Kalb skriver i en fotnote at politikere i New York har fått påvist en hjernestruktur som har alt til felles med seriemordere, og det ser dessverre ut at det er slike politikere vi har her til lands også. De har myrdet landet vårt, igjen og igjen!
Ser ut til å være et flott sted for å gjemme seg bort i vårt fortapte land, i vår post-vestlige sivilisasjon og vårt post-vestlige landskap, hvorfra man gjør utflukter for å tårefotografere de siste rester av vårt engang så stolte landskap.
Som sagt leiter vi nå etter et slikt sted, først og fremst på Toten, men viser det seg at aksen Toten-Valdres blir vindkraftverksfri, slik at man slipper å se en eneste forbannet vindturbin på denne aksen, er alle steder etter aksen Toten-Valdres aktuelle, hvor jeg tilbringer resten av livet med å fotografere etter denne aksen og rundt Totenåsen.
Av de sju fotografiene jeg valgte ut fra denne kvelden på Toten etter/i regn, var dette det jeg ble definitivt mest fornøyd med. Superskarpt, og regnbuen treffer skogen i forgrunnen noe så utrolig godt bak Sagelva.
Det regner og regner, så man får fotografere naturen innefra istedenfor innenfra, som disse prestekragene på kjørbrua, med et svakt slør av kvitt reflektert fra vinduskarmen.
Sony har kommet med ny vidvinkel, men selv er jeg mer enn fornøyd med min Sigma 14-24 mm til halve prisen, selv om det nå ser ut til at prisene på kamerautstyr synker litt igjen etter en kraftig økning i vår.
Uansett, hva annet kan man gjøre enn å fotografere nå? Det er jo umulig å finne styrke til å gå inn i arbeidslivet igjen, da det ikke lenger er noe å arbeide for, da landet vårt er ødelagt.
De driver på overalt nå, selv like over svenskegrensa, som i Malung, ser jeg det er store protester mot nye vindkraftverk. Selv orker jeg ikke å se en eneste vindturbin igjen, så det nytter ikke å reise mer omkring i Norden, ikke engang til Danmark, selv om vindturbinene der er mer spredt og ikke gjør så mye skade i den flate morenejorda deres, som i det norske berget.
Hva jeg håper på er at vi kan få en vindkraftverks-fri sone i aksen Toten-Valdres, så får man holde seg her, gjemme seg bort et sted, og ta flyet ut av landet til vindturbinfrie land.
I det minste var jeg aktiv i motstandskampen disse 10+ siste årene før Norge falt, mot vindkraftverket på Totenåsen, for enga mi, Skreia, Hovdetoppen, jeg forsøkte virkelig å redde landet vårt, slik at jeg kan leve med meg selv. Men jeg setter ikke opp igjen det norske flagget før den siste vindturbin er revet og sårene gjenopprettet, satte ikke ut flagget til 17. mai, ja selv 17. mai - sløyfa dropper jeg, for denne kan man ikke bære med verdighet før vindkraftverkene er borte fra norsk jord.
Heller ikke mennesker som ikke er aktive vindkraftverks-motstandere vil jeg ha noe mer med å gjøre. Og statsmakten og byråkratiet må bort, har mistet all tillit til forvaltningen, hvor staten rett og slett ikke har eksistensberettigelse lenger.
Sør-Vestre avdeling av Lena rådhus.
Her finner vi bufferen mellom det siviliserte samfunn og barbariet, mente Max Weber, et selvbilde byråkratene bak disse veggene har tatt til seg. De leser nok Weber til kvelds hver kveld, hvor de akker og bærer seg over oss utakknemlige halvbarbarer, som ikke viser dem større takk fordi de holder oss tilbake fra det fullkomne barbari.
Selv leser jeg heller James Kalb til kvelds, og da sover jeg riktig godt, for det viser seg at alt jeg trodde om disse folka her og systemet deres er sant, ja faktisk langt verre enn hva jeg kunne forestille meg i mine villeste fantasier.
Da vi var på biblioteket i dag satte jeg meg ned med Dag&Tid for å lese videre om Siena, men like foran denne artikkelen var det en artikkel med tittelen "Byråkratisme eller barbari", en tittel som selvsagt gjorde meg barbarisk rasende, da det jo er byråkratene som nå har gjort ende på vårt fedreland. Artikkelen viste seg å være skrevet i anledning av at det er 100-års jubileum for Max Weber i år, om det er 100 år siden han døde eller ble født husker jeg ikke, men vi får tro det er 100 år siden han døde. For Max Weber viser seg å være den som skapte bildet av den oppblåste, selvhøytidelige, rasjonelle, kunnskapsrike byråkraten, som kun forholder seg nøytral og objektiv med sin uovertrufne, rasjonelle ekspertise. Hvor disse gudelignende byråkratene ser det slik at det er de som står mellom barbariet og et sivilisert samfunn!
Sannheten er selvsagt at valget står mellom "Byråkratisme eller Tradisjonalisme", for alle samfunn gjennom alle tider har hatt tradisjonene som fundament, eller rettere sagt troen og tradisjonene, da James Kalb har vist at et tradisjonelt samfunn ikke kan fungere uten tro, eller noe som er høyere enn en selv, da sekulær konservatisme også er et utslag av moderniteten, på samme vis som byråkraten, som i dag forvalter Ordet, dette som våre forfedre her i Øverskreien tok fra geistligheta over Balkehøgda i sin tid, hvor de avsluttet det lutherske standssamfunnet og tok Ordet i egne hender!
Nå er det lutherske standssamfunnet tilbake, bare med den forskjellen at Gud er erstattet med mennesket (byråkraten) og tradisjonene er erstattet med scientisme (prosedyrer og forskrifter som byråkraten forvalter). Ja, jeg har selv erfart hvor oppblåste disse byråkratene er, da jeg forsøkte å få til skjermingshaugen min ovenfor Stysjin her i Grythengen, ikke tvil om at denne fyren i Byggteknisk Etat så på seg selv som en halvgud og meg som en barbar.
Men nå ser vi byråkratiets sanne ansikt, med vindkraftverks-infernoet, og er ikke dette det reineste barbari, da vet ikke jeg! Til alt overmål mente artikkel-forfatteren at flere gater bør oppkalles etter byråkrater. O skrekk og gru, tenker jeg, da er det vel ikke lenge før vi får Tina Bru - gata, og kjenner jeg disse barbarene her rett, vil de sikkert legge denne gata til Frøya.
Tok en titt ut av vinduet mens jeg leste Motvinds oppsummering nedenfor, og syntes himmelen understreker alvoret.
Hver dag står folk fortvilet og ser anleggsmaskinene ete av det eneste fjellet de har på Haramsøya. På alle sider er det naturvernområder. Landskapet er truet. Fugle- og dyreliv er truet. Folks drikkevann er truet. De sprenger i fjell, der det er boliger under, og der de geologiske undersøkelsene gjort på forhånd er utilstrekkelige. Folk reiser fra fjern og nær for å støtte lokalbefolkningen på Haramsøy. Energimyndighetene og Regjeringen oppfører seg som om dette er nødt til å skje. Som om det ikke finnes noe alternativ nå, enn å ødelegge Haramsøya for ungdommen som skal vokse opp der og for kommende slekter.
De har ødelagt hele kysten fra Stavanger/Sandnes til Lindesnes. Alle ser det. Det er bare å kjøre sørover fra Ålgård eller Klepp, samme hvilken vei man velger. Det som før var nydelige jærheier gitt oss fra evigheten og diktet om av Garborg, er nå ødeland og turbinområder. Det er til å gråte blod av. Hjertet slår ikke. Det vrenger seg.
Hva er det vi har gjort? Hva er det norske energimyndigheter står ansvarlige for? I går skriver E24 at kraftprisen gikk under null, kraftselskapene betalte for å få kraften brukt, for å bli bygd den. Det er som vi har sagt i tusenvis av brev: VI TRENGER IKKE DENNE KRAFTEN.
Hvordan er det mulig for energimyndighetene å bli så døve? Hva slags innflytelse er det egentlig kraftbransjen og vindkraftlobbyen har skaffet seg? Hvordan kan det ha seg at vår egen statsmakt lytter til dem, og snakker drit om oss?
Og ødelegger landet vårt. For å sløse bort kraften på hvilken som helst måte. De har sånn panikk at de har opprettet et distrikts- og digtialiseringsdepartement for å bygge datasenter og kryptofabrikker i de samme distriktene og den samme naturen de har ødelagt med vindturbiner. Men de er avslørt så til de grader. De er keiseren som fortsetter å gå, selv om barnet har sagt at han er naken, han har ingenting på seg. De fine klærne er luft. Løftene fra vindkraftlobbyen og kraftbransjen er luft.
Det er status. Vi i Motvind vet nøyaktig hva vi skal gjøre. Vi skal stoppe flere enn 7 som allerede er stoppet. Men vet energimyndighetene hva de skal gjøre? Lytte til folket, som vil hverandre og landet vårt godt, eller lytte til en stadig mer kynisk og spekulativ kraftbransje, som ikke har andre interesser i sikte enn sine egne. Og de interessene er penger, kun penger.
Vi er interessert i å overlevere det spektakulært vakre landet vårt videre til de neste generasjoner. Med natur og solnedganger og vidsyn som gir sjelefred, ikke turbinlandskap som gir uro og sorg og sinne. Valget skulle være enkelt. Så nå forventer vi at statsmakten og energimyndighetene kaster kortene, og blir med over på vår side, der det gjelder å få anleggene stoppet, ikke utbygd.
Så der er vi nå, i en post-vestlig sivilisasjon, hvor landet vårt har gått i dass og de liberale eliter kun sitter og snakker dritt om oss, vi som forsøkte å stå opp mot dette her. Dette er liberalismens sanne vesen! Statsmakten har blitt en fullkommen, liberal Golem!
Uten å kjenne stolthet og verdighet i en lang tradisjon som historiemaler og kulturbærer av troen, tradisjonene og troslandskapet, er det umulig å bedrive jordbruk i himmelenga vår, som også er ei gammel husmannseng og et fedrealter.
James Kalb har sporet liberalismens første spirer tilbake til antikken, og han har også slått fast at selv om klassisk liberalisme tilsynelatende var en suksess, skyldtes dette at den opererte innenfor et tidsrom hvor troen og tradisjonene fremdeles ikke var redusert til personlig preferanse, men virket aktivt i hverdagen.
Nå har vi nådd liberalismens fullendelse, hvor alt er redusert til personlig preferanse, fundamentert på liberalismens eneste tillatte prinsipp, prinsippet om lik frihet, som likefordeles gjennom den sosiale kontrakt av sertifisert, nøytral ekspertise. Innenfor et slikt system kan ikke andre goder og guder enn karrière, konsum, nøytral ekspertise og politisk korrekthet tillates. I sterk kontrast til de tradisjonelle ordnende prinsipper og naturlig lov, som tradisjoner, troen, slekt og særegen, ekskluderende lokal identitet, med unike troslandskap. I hele Mjøslandet fantes ikke et mer forunderlig kulturlandskap enn troslandskapet etter kulturelva mi.
Men ingen av alle disse tusenvis av mjøsbarbarer der nede i lavlandet, disse barn fostret av ulver, bryr seg det ringeste om at dette landskapet har gått tapt. Tvert imot, fordi jeg sørger har de stemplet meg som skamming, selv herr Fossemøllens ætlinger og husmannstroens barn. De burde skamme seg!
Nå, i en post-vestlig verden, i et post-vestlig landskap, er det forunderlig å tenke på hvordan våre forfedre slo liberalismen tilbake for et kort øyeblikk her i Øverskreien, anført av de fem store med vår apostel i spissen, hvor Klaus, Even Helmer og Johan Albert her i denne lille kommunitaristiske grendeklynga på kanten av Grythe-platået, stod i front for bedehus-byggingen. Ja, det var først og fremst disse tre som bygget og seinere drev Skreiens bedehus og Betel i Lensbygda.
Her i grenda, i Øverskreien og i et bånd rundt Totenåsen utviklet de en sterk, særegen, lokal kultur, tro og identitet, som fungerte som ordnende institusjoner, som ordnet folks liv, gjennom felles tro, kultur og tradisjoner, som de selv var en del av og som var sprunget ut av dem selv. Altså det stikk motsatte av liberalismens vesen!
Nå, på få tiår er alt borte, hele denne bragden er glemt, hvor det har lagt seg et kaldt, kvelende liberalt teppe over vårt gamle troslandskap.
I motsetning til hva dagens ideologer forteller oss hadde de fattige hvite fordeler av at slaveriet ble opphevet. Bruken av slaver hadde gjort at det ble mye mindre behov for deres arbeidskraft. I boka Masterless Men: Poor Whites and Slavery in the Antebellum South (Cambridge University Press) beskriver historikeren Keri Leigh Merritt hvordan forholdene var for de fattige hvite arbeiderne i sør. De var uten jord. De var arbeidsløse eller undersysselsatt, analfabeter og levde i en form for ufrivillig trelldom, var ofre for et fiendtlig juridisk system, sjukdom, sult, trakassering og den stadige trusselen om vold. Hun beskriver hvordan de fattige hvite hadde fordeler av at slaveriet ble opphevet. En av grunnene til at vi vet lite om deres skjebne er at de var analfabeter og dermed har etterlatt seg få skriftlige bevis på sin situasjon. En annen grunn er naturligvis at det har vært i herskerklassens interesse å utradere deres historie. I dag har ideologene bak «hvithetsstudier» og liknende tatt over den jobben. - Pål Steigan
På mange vis er dette også historien om fattigfolket her i Øverskreien og rundt Totenåsen, hvor vår historie og vårt landskap er så godt som utradert, til de liberale eliters og Mjøsmuseets store tilfredshet.
All significant decisions must be made by someone who can pass himself off as an outside authority, applying neutral standards of human rights, economic efficiency, and administrative effectiveness. [. . .] Expertise, bureaucracy, money, and the state become the only serious principles of order, and the verbal, credentialed, well-placed, and rich end up running everything. - James Kalb
Tenk å være så ung og kunne så mye om fotografering! Snart får jeg tilbake ny adapter-ring av Nisi, så da får jeg gå gjennom filtrene mine og legge vekk de Spencer Cox finner overflødige, da jeg kom til å bestille ei hel pakke med filtre, amatør som jeg er.
It’s one thing to decide not to have sex, for reasons of religious scruple, social pressure, or what have you. People have been doing that for thousands of years without suffering any particular ill effects. It’s quite another to be taught from the cradle onward that you have no sexual desires at all, that no healthy and right-thinking woman could ever possibly want to have sex, and that to feel the least twinge of sexual desire was proof positive that you were a vile, corrupt, unnatural creature doomed to live a life of infamy, die a shameful death, and then fry in Hell for all eternity. That’s what Victorian preachers, pundits, and physicians in Britain and America taught women, as part of a package of beliefs that insisted that any other sign of dissatisfaction women might feel toward the lives assigned to them was another bit of evidence that they were sinful, degraded wretches who deserved to get the divine boot in the face forever. - John Michael Greer
Så ut av kjøkkenvinduet og ble så sørgmodig over alle blomstene som var blomstret av, men så fikk jeg øye på at rosebusken oppe ved stakitten fremdeles står i full blomst.
Hadde tenkt å lese Charles Siegels bok "Classical Liberalism", men etter avsnittet av Kalb nedenfor dropper jeg trolig dette:
The reason classical liberalism looks better than contemporary liberalism is that it existed within a system of unspoken presumptions that kept freedom, tolerance and so on from becoming the operative final standards for the political system. The liberal standard of justice, equal freedom, had not yet forbidden public recognition of substantive goods like virtue and religion, which some people and parts of society take to more readily than others and so are hard to square in the long run with the liberal standard.
The effect was to liberalize the substantive goods—to let people hold to them in a more flexible and adaptable way—without destroying them. That was pleasant and seemed to realize the best of both worlds. That system lasted longest in the Anglo-Saxon countries. The inhabitants of those countries habitually ignore issues and refuse to draw conclusions, and as a result have routinely been accused of stupidity, hypocrisy, philistinism and so on. The accusations may have been true, but those qualities had their benefits. In the end though the logic of equal freedom conquered all—it was impossible to find anything to oppose it within liberalism—and led to what we have now. - James Kalb
Klassisk liberalisme fungerte kun fordi den opererte innenfor en tid hvor mennesker fremdeles holdt seg med troen og tradisjonene som del av dagliglivet, og ikke som personlig preferanse, og måtte til slutt lede til prinsippet om lik frihet som eneste tillatte prinsipp uansett, hvorpå livet ble meningsløst, fordi systemet ble meningsløst. Derfor er byråkrater, politisk korrekte kjerringer, narsissistiske konsumenter og annet fanteri livredde for skammingen i engen, fordi bak maskene deres finnes intet annet enn lik frihet, som jo selvsagt er helt meningsløst.
Det ser ut til at Kalb begynte skriveriene sine i 2002, hvor han startet ut med kun korte avsnitt, som nå har blitt til to bøker og hundrevis av artikler. Og han gir seg ikke og bryr seg absolutt ingenting om hva folk tenker eller mener om ham, og gjør alt han kan for å provosere de liberale eliter i New York og på Toten maksimalt, men så er de da også kjempesinte og svært fortørnet og fornærmet, hvor de samles på nye, kule Rausteinshytta og ergrer seg grønne over alle skamminger som heller foretrekker tradisjonelle Torsætra.
Her var det ryddig gitt, og jammen har de fått opp tipi'en bak døra også😊 Og selv har jeg fått tømt laptop'en, minnekortet, vasket kameraet etc. Så nå er alt klart for ny fotodyst av en gammel fotodust.
The system is pointless, so people try to escape it. This is why the rebel without a cause has become a major social type, although not one whose efforts go anywhere. He even is a failure at rebelling: how can you rebel against liberation? In the end, people turn to anything at all as a way of establishing who they are, even defacing their own bodies through piercing, tattooing, cutting, or anorexia. - James Kalb
Det var noe annet da våre forfedre her i grenda gjorde opprør mot det lutherske stands-samfunnet og geistligheta over Balkehøgda. Det var sanne opprørere det, med en meget god sak, som de vant, og som vi tapte, sammen med himmelengene og vårt troslandskap.
Nei har du sett, jentene har laget rabarbrais, det var jeg ikke klar over. Så det lå noen rabarbrablader utenfor terrassen, men tenkte ikke noe mer over det. Heldigvis rakk jeg å smake, for dette smakte aldeles fortreffelig😋
Tar med to fotografier av naturplenen vår, som vi har slått med ljå, da det å holde seg med naturplen er en del av husmannstroen, da dette først og fremst er en landskapstro, hvor, hvis den ikke reflekteres i landskapet, er en død tro.
Paul Reiffer seiler opp som en favoritt for Capture One, hvor han her lettfattelig forklarer hvordan man lager til egne stiler. Selv håper jeg å kunne lage til ei egen stilpakke for mjøslyset.
Det har blomstret noe voldsomt i år, men nå med vind og regn falmer blomsterprakten raskt, som med disse prestekragene i enga mi ved kjørbrua til låven som ikke er, sammen med det meste andre som ikke lenger her er, og snart ikke lenger heller disse prestekragene her.
The Universe is too complex to be reduced to some simple rules. Too you'll save yourself a lot of money buying photographic theory by following your instinct. As the brain was developed with the universe during millions of years, why should't the innate wholeness of the Universe be a part of our brains already? - PermaLiv
Da var fotografiene redigert og lastet opp til Wikimedia, Flickr og Google Plus, fikk ikke tømt laptop'en, men heldigvis ser det ut til å bli gråvær i morgen tidlig også, slik at jeg kan gjøre dette da. Fant et bilde til av prestekragene etter tidligere Skreiabanen jeg tar med, hvor vi ser mot Totenvika og Mjøsa.
Oi, oi, oi, det var litt av ei redigerings-økt, nesten 60 fotografier på tre dager, det hadde jeg aldri regnet med, og enda kunne jeg nok ha redigert flere. Men det får være så lenge, må få lastet dem opp i skyen og tømt laptop'en nå.
Dear international audience and especially Norwegian-Americans, please spread the video above by Laura Saetveit Miles, as Norway is being destroyed these days beyond imagination and repir😱
Tenkte jeg skulle fotografere ballblom etter Olterudelva på turen ned igjen fra Holmstadengen, men dette ballet var over for i år, så får satse på å rekke det til neste år. Istedenfor ble det en flekkmarinhånds-orkide ved siden av demningen til Johan Albert.
MARDØLA - OG VIND-MARERITTET!
Her startet kampen.
Den skal ikke slutte før grådighetspolitikken til Høyre, Arbeiderpartiet m.fl. - stanses!
Forbruket må ned!
Farten må ned!
De skaper et umenneskelig samfunn!
DET ER NOK NÅ! - Hans Anton Grønskag
Herlig med regnsommer og filmsommer i kammerset! Samtidig passet det veldig bra, måtte slette så mye jeg kunne for å få plass til de siste fotografiene fra Holmstadengen i går, for nå er harddisken på min Dell 13" stapp full. Må bare få redigert gårsdagens bilder, så får jeg tømme den og overføre filene til tre eksterne harddisker for lager.
Gode spørsmål til, og enda bedre svar fra Danile Milnor!
Når man ser dette her, sammen med vindkraftverks-katastrofen, da blir man bare så deprimert, kjøpesenterlandet og liberal heslighet brer seg overalt, et fullkomment post-vestlig landskap. Hvor skal man gjemme seg? For man må gjemme seg bort, dette blir bare verre og verre, og folk blir bare galere og galere.
De ødelegger selvsagt hele tiden i Mjøslandet og på Toten også, nå kommer nye Kapphøgda Næringshage, en stor tragedie, Skreia er uten urbane kvaliteter, enga mi mister man alle krefter i straks man beveger seg ut av våningshuset, og grenda mi er en lidelse. Allikevel fikk vi ikke vindkraftverket på Totenåsen, og kanskje kan vi få en vindkraftverks-fri akse i aksen Toten-Valdres? Da får man holde seg her, for rundt omkring i dette landet nytter det ikke å reise mer, og på et vis var det godt flyplassen kom på denne sida av Oslo, slik at man slipper å reise gjennom denne ødelagte byen når man må ta fly ut av landet. For man kan ikke engang ta toget lenger, da landskapet er så maltraktert, man må bare sette seg på flyet og unngå å se ned til man er langt utenfor fedrelandets grenser.
Pussig å tenke på at dette var bedehuslandet, hvor den vestlige sivilisasjon nådde sin fullendelse nettopp her i grenda og ute på stabburstunet, med himmelengene, apostelen i naboenga og de fem store som vandret etter gamlevegen. Nå alt borte på 100 år, hvor min oppgave er å dokumentere de siste restene av vårt land, av bedehuslandet og hjemmet til vår apostel i Holmstadengen.
Nigel Danson har kommet svært langt som fotograf, hvor han her deler av sine erfaringer med foto-bøker. Selv får jeg bare fotografere hva remmer og tøy holder fram til jul, så satser jeg på å kunne sette meg ned litt på nyåret, så får vi se hva det kan bli til?
Kanskje får jeg noe jeg kan ta med til Koigen på Hamar neste sommer?
Åh, tenk å få materialisert sine personlige prosjekter så flott👌
De er liberalere. For liberalere eksisterer ikke nasjonalstaten, annet enn på papiret, men de ønsker å bli kvitt den, sammen med all lokal tilhørighet. De er bare glade for at dere mister identiteten deres. - PermaLiv
The same thing happened with my town Gjøvik by Lake Mjøsa, where they destroyed three important forests in just one year.
First they cut down Hovdetoppen Hill, a huge top in the middle of the town with intact nature, covered with forests, part of the original nature, a unique Shinrin Yoku, which should have been the towns symbolic Stetind Mountain, but suddenly they clear-cut it all, now to fill its sunny side with sterile apartment blocks, landing an enormous UFO-Hotel on its very top, like a copy of Apple's headquarter in California.
Next they cut down the old forests and pain trees of Øverbymarka and Folkestiene Paths, with a very nice track for old people and families, they just clear-cut it all and drove over the paths with heavy machinery, it's like walking in Hell there now, and I'll never take my family there again, as my kids learned how to walk there.
Last they cut down the old fruit gardens of Bondelia Housewife School, they teared down the old school building which was quite nice, to replace it all with a lot of sterile apartment blocks.
Her ser man rett ned til Koigen på Hamar, så ingen tvil om at dette må være stedet hvis man skal selge prints og muligens foto-bøker, hvor man bare finstiller fuglekikkerten på Holmstadengen, slik at hamarsingene kan få kjennskap til himmelengene, husmannstroen og kulturelva mi. Kanskje stopper selveste Knut Storberget, fylkesmannen for det nye innlandsfylket vårt, også på en dag? Ikke det at jeg kommer til å farte noe videre omkring på Hedmark etter ødeleggelsen av Finnskogens mystikk, med vindkraftverket på Kjølberget. Det skulle Hans Børli ha visst!
Gamlevegen over tunet.
Tilbakemelding til Arbeiderpartiet om deres vindkraftverks-politikk:
Vindkraftverks-infernoet er en katastrofe, sender meldinger til slekt i USA om hva som foregår, kommer ikke til å reise mer omkring i dette landet, Nils Faarlund fikk reddet Totenåsen så holder meg her, tar kun bilen til Gardermoen når jeg må vekk fra dette landet. Kommer ikke til å ta med mine barn på reise omkring i Norge, de vil aldri få se de norske byer eller Sognefjorden, hvor deres oldemor kommer fra, og slektsgården Kvåle. - PermaLiv
Nå går det så fort, hvor prestekragene allerede har begynt å blomstre av, og nå er spådd flere dager med regn. Det har blomstret noe vanvittig denne forsommeren, hvor jeg har hatt mer enn nok med å forevige blomsterprakten i enga mi, men her rakk jeg såvidt nedenom Skreiabanen.
Dette dreier seg selvsagt om å resette det gamle lutherske standssamfunnet, som våre forfedre frigjorde seg fra her i grenda, hvor de tok Ordet i egne hender, anført av sin apostel, en husmannssønn som dem selv. Nå er det verdens aller rikeste megakapitalister som fører an!
Det nye stands-samfunnet vil, i motsetning til det lutherske, være ribbet for alt av Gud og tradisjoner, annet enn som strengt personlig preferanse.
Populariseringa av omgrepet «kvitleik» undergrev det universelle i oss og definerer oss som rasevesen. Vi vert oppmoda om å sjå oss sjølve i ljos av hudfargen, som no skal pressast heilt inn i sjela og ned i det undermedvitne, slik at det vesentlege ved oss vert «rasen», då på toppen av «kjønnet» og «alderen», slik at det personlege i oss – det vi mest av alt er, det einaste som kan vere basis for at ulike menneske kan leve saman i fred – vert kvelt. - Kaj Skagen
"Vi vert oppmoda om å sjå oss sjølve i ljos av hudfargen, som no skal pressast heilt inn i sjela og ned i det undermedvitne, slik at det vesentlege ved oss vert «rasen», då på toppen av «kjønnet» og «alderen», slik at det personlege i oss – det vi mest av alt er, det einaste som kan vere basis for at ulike menneske kan leve saman i fred – vert kvelt."
Er man kvit, middelaldrende, mann, og i tillegg uten status og posisjon i samfunnet, da er man utsatt for en voldsom rasisme i dag, særlig fra politisk korrekte kjerringer. Hvis man i tillegg forsvarer bedehuslandet, som liksom skal være en arv fra kolonitiden og det patriarkalske samfunn, da er man reaksjonær, trangsynt, hatist, fredløs og fritt vilt. Med andre ord en skamming!
We could, for example, say that the American Founding was an attempt to realize goods such as subsidiarity and the general welfare in accordance with divinely-based natural law, but the way our national understanding of such things has developed has to be supplemented or it will defeat its own purposes: instead of federalism, limited government, and subsidiarity we’ll get centralized tyranny; instead of the common welfare we’ll get a way of life that is sordid, selfish, and self-destructive. Such arguments are certain to provoke outrage, and they won’t be winners right away, but they include more of the realities of life than the opposing arguments, so they are likely to win in the end. And in any event, if we continue to accept principles that at bottom are anti-Catholic, anti-Christian, and anti-human, like a purely individualistic understanding of freedom, we will always be in a false position, and we will always lose. - James Kalb
"And in any event, if we continue to accept principles that at bottom are anti-Catholic, anti-Christian, and anti-human, like a purely individualistic understanding of freedom, we will always be in a false position, and we will always lose."
Så må vi huske på at vi ikke er det spor bedre her i grenda til Totenåsens apostel, enn vindkraftverks-vandalene på Vardafjell, da vi har utslettet våre forfedres sætersti til Hongsætrene, til fordel for ny skitrasemotorveg. Nei, vi farer ikke lett over jorden, det var det våre forfedre som gjorde, hvilke vi har forkastet til fordel for den liberale orden og de liberale friheter, som til slutt viste seg å være et reinspikket tyranni.
"...instead of federalism, limited government, and subsidiarity we’ll get centralized tyranny; instead of the common welfare we’ll get a way of life that is sordid, selfish, and self-destructive."
Med disse ord ønsker PermaLiv alle følgere en riktig god natt, til kveldshimmelen over Øverskreien sett fra kontorvinduet i Grythengen.
Kan ikke forstå annet nå enn at det må bli Tamrons 28-200 mm over Sonys 24-105 mm, og selv om den ikke har optisk stabilisering, er den så liten og lett at den vil bli en drøm å benytte for mitt lille Manfrotto-reisestativ.
The solution was multiculturalism and diversity. These credos declared that a society didn’t require a common culture, a consensus about behaviors, manners, and values. Multiculturalism and diversity (M & D) provided a rich repertory of rationales for moral grandstanding, not to mention countless well-paid jobs administering institutional policy, without requiring anything of anyone. But, contrary to good intentions once again, that didn’t work. It only increased friction between groups of people and induced more failure. - James Howard Kunstler
Ah, en herlig historie-leksjon av Kunstler! Nå ser vi konsekvensene av de progressives deklarasjon om at vi ikke trengte en felles kultur og konsensus om oppførsel, manerer og verdier. Vel, alt dette hadde vi under bedehuslandet, mens under kjøpesenterlandet har vi kun karrière, konsum, sertifisert ekspertise og politisk korrekthet. Dessverre viste dette seg ikke tilstrekkelig, hvor hele den vestlige sivilisasjon nå har gått i vasken. Takk skal dere ha!
Liberalism—the outlook on public life now dominant in the West—is much more sober. It appeals to utility rather than charisma, and prefers the rationality of a system to the excitement of battle. For the liberal, getting rid of transcendent standards means deciding questions based on this-worldly practicalities, and rejecting the idea of a natural moral order means affirming our ability to define for ourselves what things are and what they mean to us. Such views are thought to provide a safe, tolerant, and commonsensical solution to the dangers posed by modern skepticism: not the fascist Triumph of the Will, but the liberal Triumph of Choice.
The devil, though, is in the details. Choices conflict, so the Triumph of Choice means nothing unless we know which choices triumph. Liberalism tries to be principled, and its moral skepticism means it can’t give the nod to the choices that are simply better. It wants a neutral solution, so it ends up appealing to technical effectiveness and the “do your own thing” attitude implicit in the triumph of individual choice over collective will.
What it tries to do, then, is set up a system in which individuals get as much as possible of whatever they want within the limits imposed by the coherence and effective functioning of the system itself. The nature and needs of the system then provide a standard for deciding conflicts.
Those needs put a premium on goals, like a career, that support the functioning of the system; on pursuits, like consumption choices and private indulgences, that are easily managed because they don’t much affect other people; and on acceptance of the choices of others. So when there are conflicts, it’s the self-regarding, efficiency-promoting, and tolerant goals that get the nod.
In a complex and dynamic society, goals constantly conflict with each other in all sorts of ways, and liberalism provides a clear principle for resolving the conflicts. In addition, it’s progressive, which means that as time goes by it perfects its system. So as liberalism develops, it subordinates disfavored to favored goals ever more comprehensively. - James Kalb
The Obama administration’s actions are, of course, outrageous. The reason, though, is not that officials are unprincipled but that their principles are narrow and lead to inhuman results. In the end, their system has room only for goals that are strictly private, goals people don’t much care about, and goals like career and political correctness that support the system itself. Everything else is too disruptive for the efficient neutral operation of the system, and has to be rooted out in the name of freedom, which now means freedom from inconvenient connections to other people and from higher goods that guide how we live together.
When understood that way, freedom becomes something no sensible and thoughtful person would want. But how do we Catholics turn the situation around, when the whole trend of public discussion seems against us? For starters, I think, we should argue for our positions based on substantive reasons for holding them. If the main argument we present is the American tradition of ever-greater freedom and equality, we’re going to lose, because the other side can argue that too, and their argument (not to mention their institutional and material resources) will be stronger. The individualism of the usual American understanding of freedom assures that result. - James Kalb
Det er jo helt vanvittig at jeg ble ekskludert på dette grunnlaget her!
"When understood that way, freedom becomes something no sensible and thoughtful person would want."
Tenk det, den liberale frihet er den eneste frihet husmannstroens barn ønsker i dag. Skal man ta Kalb på ordet, ser det ut til at undertegnede er den siste fornuftige og reflekterte person tilbake av alle herr Fossemøllens ætlinger, av alle husmannstroens barn, ja kanskje i hele Mjøslandet? For denne formen for frihet, den har jeg aldri ønsket!
"In the end, their system has room only for goals that are strictly private, goals people don’t much care about, and goals like career and political correctness that support the system itself. Everything else is too disruptive for the efficient neutral operation of the system, and has to be rooted out in the name of freedom, which now means freedom from inconvenient connections to other people and from higher goods that guide how we live together."
Ja, ja, hasta la vista alle sammen, for på liberalismens fundament finnes intet grunnlag for å treffes igjen, eller å samtale sammen, da alle goder og guder som engang bandt oss sammen, har forduftet, i frihetens navn, sammen med den vestlige sivilisasjon.
Da vandrer vi videre, denne gangen i erkjennelsen av at den vestlige sivilisasjon har falt, i et post-vestlig landskap. Forunderlig at den vestlige sivilisasjons fall skulle sammenfalle med 100-års jubileet for husmannstroens katedral.
