En liten forsmak på hva som venter onkel, hvis han eller andre får vekk TV-terroren fra kjørbrua. Ja, for samme hvem som får vekk denne terroren, så vanker det fest for onkel i finstua i Grythengen uansett.
I tillegg vil vi gjerne invitere som hedersgjest den personen som ble gal av tilsvarende TV-terror i Skreia, ja, for gal blir man jo, hvor han til slutt hoppet over gjerdet og sprayet ned vinduet til naboen med spraymaling, før han tente på huset sitt.
Så vet noen hvem denne helten var, fortell ham at han er hjertelig velkommen til denne stakkars, eldgamle kværnenga vår, på fest!
Vi har nå Øverskreiens største hjemmekino inn fra høyre over Stabburstunet, og Øverskreiens største lyskaster inn fra venstre over Stabburstunet.
Nå må onkel ta seg sammen og se til å få vekk TV-terroren over Stabburstunet og nedover Stysjin, da jeg har fryktelig lyst til å flytte mørkevernet på kjørbrua over til gamlevegen og Stabbursjordet, slik at jeg får vekk denne stikkende "Betlehemsstjerna" mot "Totenåsen Skyline" til advent. Hvis ikke må gamlefar til å hogge nye rajer.
Dette er ikke noe problem, disse folka, som liksom skal være min onkels venner, kan bare sette TV-en mot vestveggen og bygge en lettvegg mot oss, enkelt og greit. På Livoll ville vi aldri opplevd noe slikt som her, fordi der forsøker alle å løfte hverandre opp.
Dessuten, hva slags venner er dette, hvis de ikke vil at min onkel skal få oppleve pianokonsert i kammerset og festmiddag i finstua i barndomshjemmet hans? Slike venner ville i alle fall ikke jeg hatt!
Dessverre tok min onkel disse folkas parti, derfor er han kansellert, til han har gjort dette godt igjen!
Uansett var det en forbrytelse av gamlefar å plassere huset sitt ved danseplassen til jentene mine. Men her i Grythengen er det kun forbrytelser nå, hvor alle biokulturelle forbindelser, eller koblinger mellom natur og kultur, er revet fra hverandre. Under slike forhold forsvinner naturligvis alt godt, sant og skjønt i verden.
- Går til kamp mot lysforurensing: Slik tar du vare på mørket (Denne kampen får onkel ta, så får vi ta vare på historien vår i ord og bilder. Helst skulle vi tatt vare på historien vår med Grythengen som ei levende kværneng, samt stenelven Grýta som ei levende kulturelv. Men dette går naturligvis ikke med alle disse menneskene omkring her, vi må få være i fred med vår kultur- og landskpasarv. Det er ingen menneskerett å skulle bo i Stysjin ved festplassen i Grythengen etter filosofistien til oldefar, for å strømme Netflix! Dessuten er grytheng-retter langt mer verdifulle enn både menneske-retter og eiendoms-retter.)
"Det er ikke nødvendigvis så mange motstridende interesser. Det er som regel ingen krig mellom lysets og mørkets venner. Vi trenger bare en oppvåkning. Vi må se hvordan vi søler rundt oss med lys. Ser vi dette, og gjør noe med det, ser vi også mer av verden rundt oss. Med jevn belysning, forsvinner mørke skygger. Uten blending ser vi landskapet rundt oss. Og med skjermet lys kommer stjerner frem. Unngåelse av lysforurensning er bra for miljøet, stjerneutsikten og helsa, og det er også energieffektivt og ofte mer estetisk. Vi må vinkle riktig, bruke passe styrke og skru av når vi ikke er tilstede."- ERLING FJELDAAS
"Vi må vinkle riktig, bruke passe styrke og skru av når vi ikke er tilstede."
Ja, det var jo dette jeg høflig foreslo for korpsformannen, men han mente visst dette var for mye forlangt. Så da ble det to færre jenter i korpset, i korpsbevegelsen og til 17. mai.
"Unngåelse av lysforurensning er bra for miljøet, stjerneutsikten og helsa."
Amen! Og la det være helt klart at vi ser på denne lysforurensningen over Stabburstunet som blasfemi og en bespottelse av hele den vestlige, kristne sivilisasjon!
Aksepterer onkel dette, kan det være det samme med ham!
In my portfolio you can send me a message if you're interested in one of my images, f. ex. if you want to know more about the back story of the image. Some information is available though if you download a test sample of the image. If you need fast information, my mob. nr. is 0047-48023242. When I'm in the field my cell phone might be off.
In the portfolio you can start a manual slide show with simply clicking an image.
The portfolio is organized in three albums.
Home: Former Oppland County, Toten, Totenåsen Hills with surroundings, inclusive Hurdal, Hadeland and the Skreia Mountains, and Lake Mjøsa with the surrounding area.
Abroad: All outside Norway, with a special love for Venice.
All: Home, abroad and the rest of Norway, which I barely visit anymore, because of THE WIND POWER PLANT TRAGEDY!!!!
I recommend buying full size images directly from PermaLiv, for ultimate quality! For smaller sizes it's ok to get the images from Adobe Stock Photo. I charge the same price as Adobe, but buying the image from me you get a 100% size of the image, and exported for your specific purpose. I can even re-edit the image to your taste, or send you several versions of the image. Or you can get a TIFF-file, for the best color depth for prints.
All images approved by Adobe Stock Photo are checked by computers and a trained staff at Adobe, for ultimate quality and safety.
***
Vi leiter etter et sted hvor vi kan trekke oss tilbake med fotografiet, et sted med sterke biofile kvaliteter, biofili er naturkjærlighet. Et sted på Toten, rundt Totenåsen, inkl. Hurdal, evt. andre steder i Oppland, vårt siste vindkraftverk-frie fylke. Takknemlig for tips!
Grythågån var flott kulturmark i min fars barndom, vel omtrent som kulturmarka ved Holmstadsveen i dag. Grythågån, eller Hågån, som den ble kalt til daglig, strakk seg fra den nye gamlevegen i et belte nedenfor jorda bortover mot Grythe.
Grythenghågån var da selvsagt den vestre delen av Grythågån, og var nok da beitemarka nederst i Grythengen, fram til den nye gamlevegen kom.
Før dette tror jeg Grythenghågån var Grytheiehågån, altså beitemarka i husmannsplassen Grytheie.
Fotografiet er fra Holmstadsveen, herfra kunne man tidligere se Mjøsa sju plasser, i dag teller jeg kun fem, men mulig jeg har blingset?
Ah, Grythenghågån var ikke noe falskt minne allikevel, jeg trodde først det var jeg som hadde et falskt minne, hvor jeg hadde hørt Grythågån og omgjort dette til Grythenghågån i minnet. Men verken jeg eller Johan Solhaug har hatt falske minner, da Grythenghågån enkelt og greit må ha vært den vestre delen av Grythågån. Johan mente at Grythenghågån lå nedenfor huset hans, og far Jon Helmer Holmstad husker at Grythengen gikk lenger nedover enn grensa i dag på oversida av vegen i sin barndom, slik at vi nå har to personer som husker dette, Johan og Helmer, hvor det kun var Johan som hadde hørt om Grythenghågån, mens Helmer husket Grythågån. Denne ble nok borte med byggingen av den nye gamlevegen, hvoretter hele Grythenghågån til slutt forsvant fra Grythengen med en linjal og et pennestrøk, etter at Kartverket hadde gjort sitt. Grythenghågån, som en del av Grythågån, vil jeg da tro strakk seg ned til den skogsranda som lå mellom Linna og Grythågån.
Grythenghågån kan ha vært en litt morsom henvisning til den større Grythågån, som den da egentlig var en del av. Uansett, jeg tror Grythågån var beitemarka til den tidligere husmannsplassen Grytheie, hvor potetåkeren til Per Post var potetåkeren deres. Det var denne husmannsplassen Johan Grythengen tok navnet til gården sin fra, fram til etter at han ble gift med Inga, slik at vi kan anta at navnebyttet ble initiert av Inga, muligens etter oppfordring fra sin eldre søster Othilie.
Om Rauen beitet i Grythenghågån, kan vel hende, selv om Grythenghågån på Rauens tid nok var en skygge av det kulturlandskapet som var der, før den nye gamlevegen kom. Men morsomt å vite at vi nå nok har hatt både Grythågån, Grythenghågån og Grytheiehågån😊
Det ser derfor ut til at Gryhengen består av to tidligere husmannsplasser, Grythengen og Grytheie, hvor Grythengen som kværneng må være den eldste.
Kværnumsstrykene ved Fossemøllen, hvor Herman Evensen Fossemøllen tilbrakte sine barndomsår.
Nedenfor ble det dessverre nok en gang mange feil, de er korrigert her:
Men nå kan jeg ikke forstå annet enn at ting må begynne å komme på plass! Allikevel, får se til å få lest boka til Martin Kløverud, deretter får jeg forsøke å forfatte et helt nytt brev til fylkesarkeologen.
Pussig hvor lang tid det går for å nøste opp igjen i historien sin!
***
Banebrytende oppdateringer etter søndagens (30. oktober 2022) middag i finstua i Grythengen og samtaler med min far. Nå får han komme over en dag med finvær, så går vi hele vegen fra Kvastad opp til det gamle elveleiet i Grythengen, hvor vi finpusser på detaljene. Deretter leser jeg biografien av Martin Kløverud om M.J. Dahl, før jeg skriver en avhandling til fylkesarkeologen om den massive historien vi har avdekket her. Fører ikke dette til støtte fram til minnejubileet i 2025, vet ikke jeg!
Nye konklusjoner om kværnsystemene, vegsystemene og skåvegene etter Grythengen (midlertidig utkast)
Før vi går videre har jeg kommet til at minnestien etter stenelven Grýta i Grythengen bør kalles for Herr Fossemøllens minnesti, da Herr Fossemøllens øyensten jo er borte.
Fra minnestien går det opp fire skikkelige skåveger, hvor jeg nå har mye historie knyttet til tre av dem, hvor det var ordentlig morsomt å få vite at gamlefar hadde utbedret skåvegen gjennom steinrøysa ovenfor Valbydalen i konfirmasjonsalder, før dette gikk det kun en liten sti der. Denne tenker jeg ble benyttet av folk som ville ned i dalen uten å måtte gå gjennom Grythengen, enten for å fange noen ørretpinner, som det var rikelig av her i min barndom, eller simpelthen for å søke skogens ro nede i dalen.
Skåvegen som går opp fra filosofibjørka til oldefar ved Valbydalen, gikk da opp til fest- og dansesletta øverst i Stysjin, denne var nøyaktig plassert mellom dagens uthus og garasje. Jeg kan bare tenke meg hvor herlig det var her da husmennene fra Holmstad og Grythe samledes her til jonsok og ellers i kvite sommernetter. Hvor de, når de var lei av dansen, gikk skåvegen ned til Grýta for å kose seg ved Stenelven.
Trolig hadde oldefar filosofistien sin fra kjørbrua over dansesletta ned til filosofibjørka ved elva, da det jo var så populært med filosofitrær og filosofistier under nyromantikken. Jeg får se om jeg husker å spørre om far kan minnes sporene av denne?
Virkelig nyttig var det å få vite at det gikk en flott skåveg opp fra demningen, som ble utbedret av bestefar Bjarne da far var ung, uten at jeg husker årstallet i farten. Videre tenker jeg Lars Smedshammer også utbedret den noe, da han grov opp badedammen.
Men nå som vi vet at hoved-skåvegen etter Grythengen gikk opp fra demningen, og at den riktig gamle gamlevegen gikk der nyvegen går nå, hadde da altså demningen svært god adkomst!
Derfor tror jeg nå at det var her kværnene som er nevnt i bygdeboka under Grythe fra 1669 og 1723 lå, hvor man da hadde ei enkel bekkekvern rett i elva i 1669, hvor man seinere bygde opp demningen til 1723, hvor det da lå ei såkalt flomkværn inntil dalsida i 1723. Fordi jeg synes å se spor etter ei grøft inntil dalsida her.
Denne demningen var da muligens i ruiner i 1875, hvor det var Hermans visjoner om å lage til et dugelig mølleanlegg, som fikk overbevist Halvor Grythe om å selge Grythengen til herr Fossemøllen.
Herman satte da i stand igjen demningen, hvor det må ha vært et luke-system inntil der demningen avsluttes i dag, da man her har en jevn kant. Trolig er det herfra vannet ble ledet i ei tre-renne ned til kværna i telthuset.
Det finnes helt sikkert tilsvarende anlegg rundt omkring i landet, samt folk som kan fortelle oss hvordan alt må ha vært bygd opp, så dette bør vi få klarhet i!
Demningen er tettet med betong i ytterkanter, sement kom neppe til Øverskreien før rundt forrige århundreskifte, så mest trolig er det Johan Grythengen som foretok denne tettingen, da han omgjorde sin fars mølle til et snekkerverksted i 1907.
Steinarbeidene nede ved mølla er meget imponerende og massive, med store, tilhogde steinblokker. Min far har ingen tro på at Herman har bygd opp alt dette alene, hvor han mener at han har hatt hjelp av et arbeidsteam. Dette kan være omreisende steinarbeidere, men det kan også være folk fra anleggsarbeidene til Rv. 33 gjennom Skreia-fjella. Ja, kanskje har Herman selv arbeidet her, hvor det var hans arbeidskamerater som hjalp ham, hvor selveste Knut Hamsun kan ha vært blant disse.
Hvordan selve mølla var oppbygd, vet vi ikke enda, men som sagt finnes det sikkert tilsvarende, bevarte mølle-systemer omkring på Østlandet, samt fagfolk som vet hvordan det hele var. Selv tror jeg trerenna gikk under mølla, med en stor kværnkall for grovmaling ved inngangen til mølla, og en mindre kværnkall for finmaling nederst i mølla, som ikke krevde så stor kraft. Far ser imidlertid ut til å helle mot at det hele har vært drevet av et skovlhjul og reimoverføringer.
Uansett, vi kan nå slå fast at det var Grythengen som var kværnenga her hele tiden, og ikke den nyoppdagede husmannsplassen Grytheie, som lå nede ved potetåkeren til Per Post og Grytheiehågån. Både kværna fra 1669 og 1723 må ha ligget ved demningen nedenfor Grythengen, hvor flomkværna fra 1723 evt. henspiller til at man hadde fått en demning.
Man kan også spekulere i om man før 1723 kan ha sett spor av en gammel demning her, som da kan stamme fra en høvdingegård oppe på Gryttenholm. Det at denne ikke ble oppdaget under LIDAR-skanningen av området, kan skyldes at høvdingehuset lå der man seinere begynte å bygge opp et tuberkulose-sanatorium.
Johan Grythengen kalte Solhaug for Grytheie helt til etter at han ble gift med Inga, dette navnet må da henspille på husmannsplassen Grytheie, hvor husmannsfolket her da må ha opparbeidet potetåkeren til Per Post og hatt dyra sine i Grytheiehågån. Det var det at Grytheiehågån feilaktig ble til Grythenghågån, som gjorde at jeg trodde Grythengen strakk seg ned til Linna i 1875, og at Herman derfor tok initiativet til Olterud sag i 1885.
Men dette er da høyst sannsynlig feil, hvor steingarden nederst i Grythengen var her allerede i 1875, hvor denne hele tiden markerte grensa i Grythengen. Herman var møllermester, ikke sagmester, hvor dette, etter opplysninger fra herr Opsahl, var grunnen til at han kalte seg selv for herr Fossemøllen hele livet. Et navn han fikk fordi han ble født i Fossemøllen 24. oktober 1838, hvor hans far var møllermester her fram til 1844. De gjorde nok alt for å beholde mølla, inklusive sjarmoffensiven det var å oppkalle deres første barn sammen etter enkekone Marthe Tandbergs avdøde mann.
Mellom 1844-1847 vet vi ikke hvor de var, i verste fall var dette tre hjemløse år, hvor de streifet omkring på Toten som om de var tatere, før de til slutt fikk husrom som husmenn i Overnengen. Disse harde barndomsminnene kan ha satt dype spor i et barnesinn, hvor dette var Hermans motivasjonskraft til å opparbeide kværnsystemene i Grythengen.
Kværna i Grythengen var slik i sannhet Fossemøllen II!
Olterud sag ble etablert i 1885 som et sameie av 8 personer, hvem disse åtte var, skulle jeg svært gjerne visst. Men Olterud sag var ei mye større sag enn hva jeg har klart å forestille meg, far fortalte at i hans barndom lå det store materialhauger oppover det hele, trolig helt opp til steingarden nederst i Grythengen.
Jeg tror derfor at herregården Grythe ble skilt fra elva si Grýta i to omganger, i 1875 og 1885. Stemmer dette, var det først i 1885 at Grythe helt mistet kontakten med elva som gav denne flotte herregården sitt navn. Av denne grunn er ikke vi i Grythengen hovedskyldige for at Even Halvorsen Grythe forgikk av økosorg, hvor han oppløste Grythe i 1917 og forlot ruinene av den eldgamle slektsgården sin, grunnet sin fars mange tåpeligheter.
Jeg har tidligere hevdet at det lå et Y-kryss nedenfor Blåveissvingen, men dette er helt feil, da den nygamle gamlevegen gikk på skrå opp helt nede fra like ovenfor det gamle garasje-fryseri-lageret! Før dette gikk gamlevegen fra gammelt av akkurat der nyvegen går nå, helt opp til Grythengen, hvor den gjorde en brå sving bratt opp til Grythengen ved postkassestativet nedenfor låvegrava. Her var det en skikkelig gamleveg da far var ung, langsetter Verkstedsvollen, hvorfra Johan Grythengen kjørte vekk 1400 hestelass med stein under opparbeidelsen av denne, trolig i årene 1907-1909, hvoretter han tar til som søndagsskolelærer i Lensbygda sammen med sin bror og muligens også Johan Skullerud.
Hvorfor vegen ble flyttet ved begynnelsen av forrige århundreskifte, kan ha minst to årsaker. Den ene var at man ved Olterud sag ønsket mer plass, og derfor ville ha vegen opp i skråningen, slik at de flatere områdene kunne benyttes til lagring av tømmer og materialer.
I tillegg gikk det veldig krast og bratt opp fra Verkstedvollen, hvor man heller ønsket en mer jevn stigning, slik at det ble enklere å få fart til å komme opp med de første bilene.
Da den nye gamlevegen ble flyttet tilbake til den gamle gamlevegen på 1950-tallet, hva som nå er nyvegen, forlangte Halvard Solhaug, daværende eier av Olterud sag, 10.000 kroner i erstatning for tapte arealer. Disse pengene benyttet han til å bygge ny potetbu. Dette ble omsnakket, hvor man mente at Halvard hadde fått gratis potetbu, hvilket de mente at ikke var bra.
Tidligere mener jeg å ha sett bilder av ei potetbu på Furu på digitalt museum. Trolig var det denne den nye potetbua erstattet?
Fra Grythengen opp til Kronborgsætra er nyvegen helt ny, det var kun opp hit den ble lagt tilbake til den opprinnelige gamlevegen, hvor det da herfra har gått en veg ned skåvegen til den gamle demningen.
Så det er nok da faktisk her vi har hatt et Y-kryss fra riktig, riktig gammelt av, altså i overkant av Verkstedvollen!
Dette indikerer at kværna fra riktig, riktig gammelt av har ligget ved demningen, i 1669 og 1723, og at man da har kommet fra større områder for å kværne her, hvor da skåvegen ned til demningen er like gammel som kværna selv.
Dette var da altså ei flomkværn som lå i dalsida inntil demningen, som Herman seinere satte i stand igjen, hvor han istedenfor anla ei ny, topp moderne kværn nede ved telthuset, og bygde ny veg inn hit.
Når mølla til Herman og snekkerverkstedet til Johan ble revet, husker jeg ikke helt, men tror far sa at dette var før hans tid, altså da før krigen, men dette får jeg spørre opp igjen om for sikkerhets skyld.
I Blåveissvingen lå det et grustak, om dette var grustaket til Grythengen, eller om man tok masser herfra ved byggingen av nyvegen, får jeg også spørre far om. Kanskje tok Herman masser herfra da han anla ny veg inn til den nye kværna si?
Uansett, jeg håper alle nå forstår at vi har gjort et kvantesprang i forståelsen av de gamle kværnsystemene, vegsystemene og skåvegene. Nå gjelder det som sagt å finne fram til tilsvarende kværnsystemer som Herman sitt, enten i praktisk bruk som del av et museum, på nettet, eller at vi får tak i en ekspert, som kan forklare oss akkurat hvordan alt var!
Den øverste skåvegen går opp helt øverst i Grythengen og forsvinner inn i den nye fyllinga mellom Holmstadengen og Grythengen. Dette er litt trist, men jeg får forsøke å bygge opp en ny skåveg fra der denne forsvinner, i en sving opp til venstre til toppen av dalsida, slik min far Helmer utbedret skåvegen over steinrøysa i sin barndom.
Herr Fossemøllens minnesti får da avsluttes her, med utsyn over Mjøslandet, Grythe og Grytengen.
Kan det være tre lag med historie her i Øverskreien, med Grjótholmr, Grytte og Grythengen? Ja, vi får se. Uansett stemmer merkelig mye med min teori om Grjótholmr som en høvdingegard, med underbrukene Holmrstadir og Grytte, med Grythengen som Ur-Grytte. Man mangler kun spesifikke funn, samt skriftlige kilder, ellers stemmer terrenget, de gamle navnene, etc.
Det er ikke lenger tvil om at det må ha vært de spenstige planene til Herman for å lage til ei skikkelig mølle, som tente Halvor Grythe. Kanskje hadde da den gamle mølla ved demningen vært ute av bruk lenge? Han så det da sikkert som bra å få i gang igjen mølla, hvor Herman skisserte ei topp moderne, ny mølle nede ved telthuset.
Videre er det heller ikke tvil om at det var øverst i Verkstedvollen vi fant et Y-kryss, og at dette lå her nettopp fordi mølla fra gammelt av var viktig, hvor dette var grunnen til at vegen ikke gikk opp dalsida før ved Grythengen, fordi folk ville ha god adkomst til den gamle flomkværna ved demningen. Ellers ville nok gamlevegen gått der den gamle nyvegen gikk hele tida, opp på skrå gjennom Grytheiehågån.
Så nå har vi hele det store bildet, hvor kun enkelte detaljer trenger å finpusses, som om man benyttet kværnkaller eller skovlhjul i mølla til Herman.
Fotografiet er fra håndlista til verandaen i Grythengen, bladene er fra "tempelprydtreet" bestemor plantet etter at plommetreet som stod der før, med deilige, grønne plommer, frøs en frostvinter.
Spørsmål og kanskje svar
Når ble verkstedet/mølla revet:
Når dreide Kolbjørn rivepinner:
Når ble låven revet:
Når utbedret bestefar Bjarne skåvegen ned til demningen:
Når fikk elva nytt leie:
Når ble gamlevegen flyttet opp dalsida:
Når ble den flyttet ned igjen:
Husker du forresten om det lå materialer helt opp til steingarden i Grythengen fra Olterud sag:
Var det veg over Stuejordet fra nyvegen, og når ble denne evt. flyttet nedenfor tunet:
Når kom høgspenten over Stuejordet:
Hvor på Bøverbru hadde Kolbjørn jernvare:
Charlie Waite, Englands nestor innen landskaps-fotografiet. For meg er det fullstendig uforståelig den komplette mangelen på forståelse, kjærlighet og stolthet, totningene og folk i Mjøsregionen har for sitt landskap og sin kulturarv.
Hvordan makter de å se stenelven Grýta stein død som kulturelv i kulturlandskapet, grunnet utslettelsen av herr Fossemøllens øyensten? Her hvor absolutt alle biokulturelle forbindelser er brutt!
Denne uka har det kommet inn 50 nye fotografier i min portefølje hos Adobe Stock Photo, med sine kvalitetskrav. Allikevel mener folk at disse 50 fotografiene, ja alle de 3757 fotografiene jeg har fått godkjent de siste 18 månedene, er drevet fram av et ufattelig hat til vår landskapsarv. Begrip det den som kan!
