Tur til Falkberghøgda

Falken Forest Reserve in the Skreiafjella Mountains, Norway, January 2026. Stock-bilde | Adobe Stock

Da kom jeg meg omsider opp på Falkberghøgda i Skreifjella, dette har jeg tenkt på i 40 år, slik at det var sannelig på tide. Dette var da torsdag 11. juni 2026. Egentlig tenkte jeg kun å ta en halvtimes lett spasertur om Balke mens eldstejenta hadde muntlig eksamen i fransk, men så fikk jeg vite at dette tok halvannen time, slik at jeg bråbestemte meg for å gå opp Falkberghøgda istedenfor. Hadde jeg gått her for 40 år sida ville jeg nok rukket turen på halvannen time, men nå brukte jeg to timer opp og ned, inklusive litt fotografering.

På toppen, som ligger 472 moh, stoppet jeg ikke lenge, da jeg så rett ned i vindkraftverket over Engerfjellet. Og dette er synd, da det ellers var flott utsikt innover Feiring. Kommer vindkraftverkene i Stange rett over Mjøsa, blir det selvsagt helt umulig å gå opp her overhodet.

Man kan få mange dramatiske fotografier fra Falken naturreservat ned mot Mjøsa og Hedemarken, og selv om jeg er ute av Adobe Stock og har ødelagt pc, tok jeg noen fotografier, som jeg håper å redigere når Dell kommer med ny XPS 13".

Så da fikk jeg krysset av Falkberghøgda også, forrige avkryssing var Fjørkenstadsætra i mai, som skal være Totenåsens eldste sæter. Håpet er at jeg får haket av resten av lista i løpet av sommeren, da det ikke er så mye igjen før jeg har fått med meg det som er av interesse på Totenåsen, slik at vi er klare for å flytte til Grünerløkka, hvis Arkitekturopprøret Norge får til noe bra på Oslo S.

Eldstejenta måtte vente en stund, men hun hadde heldigvis truffet noen venninner, som hun koste seg sammen med. På muntlig i fransk ble det 5, så det synes jeg var bra. Allikevel er jeg mest imponert over at hun fikk 6 i standpunkt i matte, så dårlig  jeg var i dette faget på ungdomsskolen. Før jul hadde de fått ei supervanskelig matteprøve med enormt lange ligninger, hvor guttene hadde ligget på gulvet og grått fordi de ikke klarte dem, da de skulle søke seg til industrifag med lønn på Raufoss Industripark, hvor karakterene til jul er de som teller. Men storesøster klarte dem alle sammen og syntes de var ganske greie, slik at hun ville nok kommet rett inn på Raufoss. Men det får hun ikke lov til av meg, da hun skal bri friluftslivsguide fra Norges idrettshøyskole.

Vel hjemme igjen fortalte minsta at hun skulle synge i skolekoret på skoleavslutning, men hun visste jeg ikke holder ut å stå under pride-flagget, så hun foreslo at jeg bare kunne sitte i bilen imens, så skulle hun komme med en gang de var ferdige med sangen. I bilen sovnet jeg som en stein, slik at brattbakkene begynner nok å ta på en gammel kropp. Sokkene fra turen hadde jeg lagt til tørk i sola på taket til subberu'n, slik at disse fant jeg igjen i veggrøfta da vi kjørte hjem igjen.

Sist år slapp jeg unna pride-flagget med tur til Valdres for å hente kaninen, slik at denne har vi hatt i ett år nå. Huset har fremdeles store skader etter kaninens herjinger, men inne på kontoret har den nå heldigvis roet seg ganske bra.

Hva vi skal gjøre med kaninen på Grünerløkka, får tiden vise?