PermaLiv

Av de siste minner etter mine forfedres liv og leven her i enga, hvor de står så sorgtunge der kubåsene var i den gamle låven. Ja, ikke mange ser skjønnheten i et slikt bilde, der de nye, kule totningene farer omkring i kulturlandskapet med de flotte bilene sine, hvor alle hyller Totenpark-prosjektet fra hver sin børstekalkunhaug, i hva som var verdens vakreste kulturlandskap. - Wikimedia . Å være fotograf er en evig kamp, en kamp mot tiden som renner ut, en kamp mot fotoutstyret, en kamp mot redigeringsprogrammene. Å velge mellom speil og speilløst er som et valg mellom pest eller kolera, hvor speilrefleks er beskyttet mot støv på sensoren, men stadig kan rammes av defokus, mens speilløst alltid har akkurat fokus, men hvor sensoren ligger eksponert for støv. Da jeg kjøpte mitt a7III var jeg så glad fordi jeg fikk med forsikring inklusive, men det viser seg å være Sony-forsikring, og denne er lite verdt. Jeg hadde ingen anelse om at JapanPhoto solgte kameraer med andre forsik...

Slik gikk det med enga mi, grenda mi og kulturen min. Det er umulig å få igang igjen dette her, og jeg vil heller ikke prøve, da denne gamle slåmaskina står som et fantastisk monument over plassen min. Den kan ikke ha havnet slik av seg selv, den er plassert her, akkurat slik den står, for å være et budskap til vår tid, et takk og farvel fra våre forfedre. Det er mulig jeg etter hvert tar de andre jordbruksmaskinene etter mine forfedre og plasserer dem her nede i Olteruddalen, sammen med slåmaskina. Her vil jeg da lage til Glemselens skulpturpark . For det er jo slik samfunnet vil ha det, de ønsker å glemme mine forfedres store kultur og vårt overgrep mot engene deres. - Flickr . Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totena...