I'm a Luddite!

Published at P2P-Foundation on October 31, 2014.

I’ve a long time felt that I’m different, actually from I was a child. I remember how I reacted with anger when the road outside our house was paved, I think I was about 7 years at that time. Today I hate the view of cars, power lines, the sound of fans and so on. My cell phone has buttons, probably they still make a few just for old people, but touch screens are against my nature. I use the old laptops after my brother. Just to mention some.

Until now I've not known that there is a term describing my condition. But there actually is, and there are many like me out there. What a release! We are the Luddites!

The gravel road outside our home before it was paved. I can still recall the anger I felt when it was paved. I didn't knew then that I felt like this because I'm a Luddite.

Visit the Luddite Website here.

From the website's description of the Luddites:

It doesn't really make sense to make an anti-tech website, does it? Also, you're wearing glasses. And you're wearing a shirt made by machines.

This is a commonly asked question, but with a little contemplation anyone can see how ridiculous it is.

First, it thoroughly misunderstands what Luddism is. Luddism is not the hatred of particular technologies, but of a technological system. In fact, some Luddites might very well like some particular kinds of technologies while realizing that those technologies are the product of a vast system that ought to be given up.

Luddites are also only against a specific kind of technology called organization-dependent technology, or technology that is predicated on vast systems and already-existing infrastructure to exist. The other kind of technology is small-scale technology and Luddites do not mind that kind. For more on the difference between the two kinds of technologies, read the essay, “The Technology Problem.”

“The Technology Problem” by John Jacobi

Secondly, this question assumes that the Luddite position is merely a personal one. But the technology problem is a social and global one, and it cannot be fixed with personal changes. In fact, many personal changes Luddites might want to make are impossible because of the technology problem itself. Because Luddites hope to change the world rather than retreat from it, they have to operate within it as it exists. That doesn’t mean they like it.

Lastly, this question ignores a basic common sense principle: If you want to reach people, you have to go where they are. People are on the internet. Luddites are going to have to use it and other communication systems if they want to make the widest possible change.

En artikkel til ettertanke for den som har vansker med å nå fram med sitt budskap

- Uncovering The Blind Spot of Leadership

Fra artikkelen:

Successful leadership depends on the quality of attention and intention that the leader brings to any situation. Two leaders in the same circumstances doing the same thing can bring about completely different outcomes, depending on the inner place from which each operates. I learned this from the late Bill O’Brien, who’d served as CEO of Hanover Insurance. When I asked him to sum up his most important learning experience in leading profound change, he responded, “The success of an intervention depends on the interior condition of the intervenor.” The nature of this inner place in leaders is something of a mystery to us.

Nok et slag er tapt i makten over maten!

Kommentar knyttet til kulturverksartikkelen Makten over maten, av Emma Gerritsen.

- Miljøministeren tillater genmodifisert mais: http://www.nrk.no/sorlandet/re...

Dette er ikke først og fremst et helsespørsmål, slik som ministeren forsøker å fremstille det, men et maktspørsmål. Skal makten over maten tilhøre allmenningheten eller korporasjonene?

- Beware the Corporate Takeover of Seed Under Many Guises: http://permaculturenews.org/20...

Privatiseringen og korporativiseringen av frøet er et voldsomt angrep på en av historiens og alle kulturers viktigste allmenning, frøallmenningen. Vi snakker her om en rasering og utslettelse av en av sivilisasjonens mest sentrale allmenninger siden mennesket første gang grep om sigden! 

- The Corporate Enclosure of Seeds Intensifies: http://bollier.org/blog/corpor...

Fra David Bolliers artikkel:

In a sign of how far the forces of enclosure have come, the US Supreme Court ruled unanimously on Monday that re-using seeds that are patented, knowingly or not, amounts to an act of piracy. Of course, re-using seeds has been the tradition in agriculture for millennia, just as re-using songs and text is an essential element of culture.

No matter. The masters of "intellectual property" hold the whip hand, and they don't want us to re-use and share seeds as the natural course of things. If you think that a farmer ought to be able to use the seeds from one crop in the next season, you are entertaining illegal ideas. (Just be happy that Google doesn't have access to your mind yet -- although Google Glass may be a leading gambit!)

The Supreme Court case involved 75-year-old farmer Hugh Bowman, who bought bean seeds from a grain elevator and planted them in his fields. Since nearly all soybeans are now genetically engineered to be pesticide resistant, Bowman suspected, correctly, that the beans he bought might also be Roundup-resistant like the earlier generation of seeds. It turns out they were – and so Bowman grew them several seasons, using the next generation of seeds each time. But here’s the catch – the original generation of seeds are patented, and he didn’t pay Monsanto for the right to use the second-generation of seeds for planting. 

This amounts to an act of intellectual property theft, according to the Court, because farmers should not presume to have the right to re-plant seeds from prior harvests. Companies like Monsanto now hold property rights in seeds, and they don’t like the competition from the commons. The commons is the radical idea that the abundance of nature (self-reproducing plants) ought to be shareable. 

It is a sign of the bankruptcy of liberalism that it now joins the Court's pro-business majority in sanctifying the propertization of life itself. Writing for the Court, Justice Elena Kagan wrote that Monsanto’s patents extend into future generations of seeds. In effect, the very generativity of the seeds can be owned. She said that without this reach-through protection of property rights, farmers could get something for nothing – and Monsanto would not get its due rewards for its innovation. 

Funny, I didn’t realize that Monsanto had invented the regenerative properties of seeds. Did Justice Kagan stop to think that without the gifts of nature or the innovations of millions of farmers acting as commoners, Monsanto would never have had a new seed to “invent”? Isn’t something due to the commons in return? Apparently not."

Vil oppfordre til å lese hele artikkelen av Bollier.

Den amerikanske bonden er i ferd med å totalt miste makten over maten. Bonden blir som en husmann under Monsanto. Eller enda verre, da husmannen i det minste fikk lov å benytte egne frø, og tross alt var del av en frøallmenning.

En slik framtid ønsker miljøministeren, og ikke minst landbruksminister Sylvi Listhaug for norske bønder. En bonde som ikke har mer kontroll over maten enn kassadama på Rema. Er det en slik framtid vi ønsker?

I alle fall ikke for leserne av Kulturverk. Takk for en viktig artikkel i rett tid!

Akkumulasjonen må stanses

Øyvind Holmstad
8. oktober 2014 klokka 08:11

Men dette er jo bare slik det må være så lenge vi holder fast på kapitalismen. For korporasjonene er det kun en ting som gjelder, akkumulere eller dø. De akkumulerer stadig mer av våre fellesverdier, som her mediene, men også det menneskelige genomet, grunnvannsressurser, radiobølger, sanger som Happy Birthday, ideer, frø, jordbruksland, fossefall, etc. Hvis de kunne ville de til slutt akkumulere hele universet.

Så kanskje bør vi til syvende og sist ikke skylde på korporasjonene, de gjør bare jobben sin, men på oss selv, som ikke gjør opprør mot kapitalismen?

Douglas Rushkoff har skrevet ei bra bok: "Life Inc: How Corporatism Conquered the World, and How We Can Take It Back".

Hele våre liv er i ferd med å bli «inkorporerte», noe de fleste ser ut til å synes at er helt greit. Med unntak av moder jord!

Svar

Pål Steigan
8. oktober 2014 klokka 09:26

De er få, vi er mange. Klart vi kan ta dem. Men for at antall skal bety noe krever det bevissthet og organisasjon. Foreløpig jobber jeg med å skape bevissthet.

De er få, vi er mange. Klart vi kan ta dem. - Pål Steigan

Hvorfor mannen er det sterke kjønn og hvorfor kvinner blir husbyggermonstre ved overgangsalderen

I et intervju i A-Magasinet gir Terje Bongard svaret på to viktige spørsmål:

1) Hvorfor er mannen det sterke kjønn?

Svar: Fordi kvinnene valgte de mennene som var best egnet til å skaffe ressurser, og vi menn derfor er etterkommere av et fåtall menn, de grådigste og råeste. Så kvinnen har ingen grunn til å klage på oss, da hun har skapt oss.

2) Hvorfor bygger så mange middelaldrende ektepar på huset når barna flytter ut?

Svar: Statusgenet hos kvinnen slås automatisk på når hun mister sin ungdom og skjønnhet, og hun forvandles fra yndig husfrue til et husbyggermonster.

Et resultat av statusgenet som slås på når kvinnen nærmer seg overgangsalderen og hun forvandles til et husbyggermonster. Ceaușescus palass var først og fremst hans kones prosjekt, og hun drev bygningsarbeiderne til vanvidd. Og hun ikke kun ruinerte sin manns økonomi, men et helt lands økonomi.

For oss menn er det viktig å være klar over dette latente genet, slik at vi ikke blir tatt på senga og kan forberede mottiltak når det slår inn.

Foto: Mihai Petre

Ellers viser intervjuet at kapitalismen er ei mannegreie vi bør spare kvinnene for.

Humanbiolog og forsker Terje Bongard viser til evolusjonen. Ifølge ham har utviklingen gjennom flere hundre tusen år gitt menn egenskaper som passer bedre for å lykkes i dagens kapitalistiske konkurransesamfunn.

- Når det gjelder ambisjonsnivå, spisse albuer og behovet for å lykkes og synes, er det en medfødt forskjell mellom kjønnene, sier mannen med en doktorgrad i menneskets adferdsøkologi.

- Menn har et større indre driv etter dette enn kvinner. Det er et resultat av statuskampen mellom menn. Blant alle arter og til alle tider har det vært de mennene som lyktes med å skaffe ressursene, som fikk posisjoner og status - og dermed ble attraktive som fedre.

I dag er vi etterkommere av færre menn enn kvinner.

Vi stammer med andre ord fra menn som har vært drevet av et konkurranseinstinkt.

- Når menn i dag er mindre sykmeldt enn kvinner, er det fordi de tåler presset bedre og ikke blir like slitne av det, sier Bongard.

- Betyr det at menn har det bedre i dagens samfunn?

- Det tror jeg ikke. Livet er tøft både for kvinner og menn. Det sykefraværsstatistikken forteller, er bare at menn holder ut mer og går sjeldnere til lege.

Når det er sagt, må jeg legge til at dagens kvinner, som skal lykkes både hjemme og ute, i mine øyne utsettes for et nærmest umenneskelig press.

Hvor kommer dette presset egentlig fra? Når kvinner gjør hjem og familieliv til en konkurransearena på sosiale medier, legger de samtidig et stort press på seg selv.

For Bongard har det en enkel forklaring: Det handler om attraktivitet.

- Både kvinner og menn kjemper bevisst og ubevisst om å være attraktive, men kjønnene har ulike attraktive egenskaper. For kvinner har det alltid handlet om ungdom og skjønnhet.

Men når de blir eldre, dukker status og posisjon opp også hos dem. Og et flott hjem og et rikt liv gir både synlighet, status og etterkommere.

 The American (also the Norwegian) Dream Vs. The Off-Grid Way Of Life

Upgrading to a larger house or a bigger car is exciting. And the sense of achievement and pride that come with it? Priceless!

But downsizing? Absolutely degrading! After all, it’s the American dream, right? No one would actually do it unless they really have to, right? Wrong.

Bidding goodbye to many of their prized possessions, and even risking loss of prestige, perceived or real, many people are opting for minimizing. And those who have already taken the plunge enjoy a more carefree life without a backward glance.

Other than easing the financial burden, or freeing themselves up to cruise round the world, could there be other benefits in minimizing?

Well, minimizing can bring you a number of health benefits, both mental and physical. They may not persuade you to downsize, but they’ll definitely give you some more reasons to smile if you’re considering a major shift in the right direction.

Many Americans have gone off grid because they wanted to escape the rate race, because they simply didn’t care to “keep up with the Jones.” They’d rather focus on needs than wants and desires. So they downsized. Read on...

Som dere ser av artikkelen ovenfor, enkelte former for ikke-tilknytning er av det gode. Som å koble seg av fra statusjaget, myndighetenes elektrisitetsnettverk, deres vann- og avløpssystemer og annen sentralisert maktutøvelse. I USA blir man kastet i fengsel hvis man ønsker å frikoble seg fra statsutøvelsens mange nettverk, fordi de frykter allmenningheten. Tro hvordan myndighetene i Norge vil reagere etter hvert som natursamfunnsbevegelsen får sterkere fotfeste? 

Les min natursamfunnsartikkel hos KOTE:

- GRENDEKLYNGA – EN MODELL FOR FRAMTIDA?

Dette er ikke vanskelig: Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt. - Terje Bongard

Limits to Growth: Where We Are and What to Do About It

by Nate Hagens

In this talk, Nate Hagens synthesizes the current landscape of global energy, environment and financial risks while offering suggestions on what to do as a hominid living on a full planet. He raises the question of whether it is possible to degrow our economies with conscious effort before our options are constrained by external forces. After a quick summary of the situation, he leads a conversation with the audience on appropriate responses to these challenges. Are large climate rallies accomplishing anything? If they aren’t, what is a better plan of action?

Recorded October 14th in Vancouver, BC. The event was part of New Economy Week 2014.

Kommentar til Bongards kommentar (Bongards kommentar til meg er knyttet til artikkelen "Modeller for et post-kapitalistisk scenario?"

Les stykket kommentaren er knyttet til her.

Hva Terje Bongard sier om tredelingsmodellen: 

"Boblemodellen er altfor vanskelig, altfor åpen for misforståelser."

Det er interessant å merke seg at Bongard kaller tredelingsmodellen for en "boblemodell". Ei boble er vakker, men svevende og altfor skjør. Et lite stikk så sprekker den.

Jeg ville allikevel ta den med for å illustrere hvordan allmenningheten, staten og markedet skulle stått på likefot i et sunt samfunn, hvor staten og markedet fungerte som allmenninghetens tjenere og tilretteleggere. Mens i dag har staten og markedet vokst sammen til et siamesisk monster som predaterer på allmenningheten. Lik en gal hund som angriper sin herre og river ham i stykker.

Men vi må nok bare innse at så lenge staten består av mennesker vil den aldri kunne bli allmenninghetens tjener og vokter, med mindre den selv transformeres til en del av allmenningheten, som er nettopp hva som vil skje med en implementering av Bongards RID-modell. Også staten må bli en integrert del av nettverket, for å si det slik. Michel Bauwens snakker mye om partnerskapsstaten, men skal denne bli virkelighet må vi selv bli staten og staten bli oss. Staten må fanges inn av nettverket, hvis ikke vil den først og fremst arbeide for egen vinning og interesser, grunnet at den består av mennesker. 

Bongard sier det slik:

"Svært interessant observasjon og sammenligning. Det er nettopp noe av hovedpoenget med å utvide demokratiet helt ned: det blir ikke rom for individer som river opp, meler egen kake, korrumperes osv. Legg merke til at "invasive species"-problemet henger sammen med dette: En art som ikke fanges inn av nettverket kan ødelegge det i stedet."

På samme vis må markedet eller økonomien bli en del av nettverket.

Bongard sier det slik:

"Dette er ikke vanskelig: Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt."

Personlig er jeg også en disippel av Christopher Alexander, og jeg synes det er interessant å se hvordan man i "A Pattern Language" finner flere mønstre som går rett inn i denne tematikken, hvor vi kan organisere de fysiske omgivelsene slik at de maner fram samarbeid og interaksjon mellom mennesker. Mønster 37 er et opplagt eksempel: http://www.patternlanguage.com...

Om dette mønsteret sier Bongard:

"MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR."

Men vi har også andre mønstre, som mønster 87, hvor dette gjennom en tabernastruktur kan bygge et lite stammesamfunn av stolte kjøpmenn: http://www.resilience.org/stor...

I likhet med RID-modellen danner "A Pattern Language" en nettverksstruktur som innbyr til samarbeid og demper uønsket atferd.

Bongards RID-modell er også interessant fordi den danner et "Holarchy": http://blog.p2pfoundation.net/...

Slik reflekterer den alt liv på jorden.

Personlig er jeg også helt overbevist om at for å knekke forbrukersamfunnet må biofilia spille en kjernerolle, for å erstatte det stimuliet som forbruk utgjør i dag: http://permaculturenews.org/20...

Dette betyr at vi må kaste på sjøen alt av moderne arkitektur og planleggingsregimer, og erstatte dette med en morfogenetisk arkitektur i Alexanders ånd.

Dessverre begynner Bongard å bli sliten og desillusjonert etter mange års nytteløs kamp:

"Har kjempet i mange år, holdt et utall foredrag, men det er for mye å formidle, for mange vet for lite, og jeg begynner å bli forbanna. Det er et dårlig utgangspunkt. Jeg tror det må brukes en annen strategi, basisgruppe evt., usikker."

Noen har kanskje fått med seg vekstapologeten Paul Krugmans nylige angrep på Richard Heinberg og andre som stiller spørsmålstegn ved vekstparadigmet: http://www.resilience.org/stor...

Det er trist at Dag og Tid og andre trykker Krugmans artikler for New York Times, fordi folk heller lytter til falske profeter som ham enn til Bongard, da Krugmans ord kiler dem i ørene.

Derfor er det viktig at vi bygger våre egne plattformer, som Kulturverk, hvorfra sanne profeter som Bongard kan få fremføre sitt budskap. A. Viken sier det slik:

"Systemets plattformer vil ikke åpne opp for radikal systemkritikk, det er sannheten, ergo må egne arenaer etableres.

Som nevnt, KV har vokst på motstanden mot konsensus, slik Bongards ord vekker oppsikt grunnet at de går mot rådende konsensus, det må ikke demotivere, men motivere til handling.

Hils ham så mye fra oss og alt godt."

Dessverre behandler det moderne Norge Bongard like dårlig som det gamle Israel behandlet sine profeter, og vi har nå stuet vekk denne generalen og vår fremste menneskekjenner for å studere insekter for luselønn. Vi burde skamme oss!

Profeten Jeremia stuet vekk i ei fengselscelle for å holde kjeft. Vår egen "profet", Terje Bongard, har vi stuet vekk på et kontor for å studere insekter, slik at han holder kjeft. Hva er forskjellen? Illustrasjon: Jim Padgett

Helge Lund gir vi derimot millioner for å undergrave våre barns framtid!

Til slutt et lite råd Bongard gav:

"Du må passe deg for fremmedorda, Øyvind. 99 % detter av med en gang det dukker opp –ismeord, nye begreper el.lign. Inkludert meg, er jeg redd, for jeg er veldig opptatt av at det vi skriver skal være lett for minst 9 av 10 å lese."

RID-Modellen danner et "Holarchy"

La de nye natursamfunnene få forvalteransvar for Statsskogs eiendommer

Les artikkelen kommentaren er knyttet til her.

Nei, det med eplesortene har jeg fra David Bollier. Glemte boka hans hos foreldrene mine, men husker jeg det skal jeg finne igjen disse opplysningene så du får nøyaktige data. Han har forresten nylig gitt et intervju hos Levevei: http://www.levevei.no/2014/09/episode-106-the-commons-as-an-approach-to-governance-sustainable-resource-management-and-social-wellbeing/

Personlig er jeg nok litt mer filosofisk anlagt, og samler ikke så mye på statistikk o.l. Derfor er jeg veldig glad fordi du gjør denne jobben så utmerket! Godt å kunne ty til steigan.no når man trenger litt fakta på bordet. Ikke alle lar seg imponere så lett av luftige filosofiske betraktninger.

Tolfa virker som et fantastisk sted, ikke minst fordi det er del av en slik stor og vidunderlig allmenning.

Selv blir jeg rasende over den foreslåtte privatiseringen av Statsskogs eiendommer! Hvorfor kan de ikke heller gi forvalteransvar for disse eiendommene til den nye natursamfunnsbevegelsen: http://www.natursamfunn.no/

Natursamfunnene skal organiseres som sterke allmenninger, men de sliter med å skaffe land. Disse kunne bety en revitalisering av allmenningene, slik det var i middelalderen. Hvor man fullt ut baserte seg på allmenningen som et felles naturgrunnlag for økonomi og fellesskap.

Jeg har skrevet mer om dette her: http://www.magasinetkote.no/artikler/2014/3/25/grendeklynga-en-modell-for-framtida

Jeg hater virkelig dette predatoriske markeds/stats-duopolet som har tatt makta i Norge, for meg fremstår dette som et siamesisk monster som river i filler allmenningheten og alt av fellesverdier.

Her på Gjøvik forsøkte senterpartiet å privatisere kommuneskogene for noen år tilbake, forslaget ble nedstemt med en stemmes overvekt. Nå forsøker regjeringa seg på det samme med Statsskog. Alt skal privatiseres for å mette uhyrets umettelige appetitt. I virkeligheten skulle staten og markedet være allmenninghetens tjenere, men dette er snudd på hodet, og dette siamesiske monsteret predaterer på og river i filler allmenningene og våre fellesverdier, som det egentlig skulle beskytte. Som en gal hund som angriper sin herre og river ham i filler.

Alt skal privatiseres for å mette uhyrets umettelige appetitt. I virkeligheten skulle staten og markedet være allmenninghetens tjenere, men dette er snudd på hodet, og dette siamesiske monsteret predaterer på og river i filler allmenningene og våre fellesverdier, som det egentlig skulle beskytte. Som en gal hund som angriper sin herre og river ham i filler.

Relatert lesning:

• Forest Chumps

Velkommen til Naturfilosofisk seminar 2014

Litteraturhuset/Amalie Skram lørdag den 1. november 10:00 - 16:00

Siste sjanse for å bli med på naturfilosofisk seminar 2014!

Ny norsk naturpolitikk

Naturfilosofisk seminar ønsker å drøfte vårt forhold til naturen og til naturvennlig utvikling. Seminaret har til hensikt å gi mennesker med ulike tilnærminger og holdninger til natur og naturforståelse en møteplass for utveksling av ideer. Ved å skape et tverrfaglig forum får vi belyst forskjellige sider ved forholdet mellom natur og kultur og de spørsmål om verdier og forvaltning dette reiser. Med deltakelse fra offentlig og privat sektor så vel som fra ulike organisasjoner, håper vi å bidra til en vårløsning for en kultur som er frosset fast på kollisjonskurs med naturen.

På høstens seminar innbyr vi til debatt om en ny, norsk naturpolitikk. Hvor står vi i dag, og hvilke muligheter har vi fremover? Tankekorset er den stadig sterkere forvekslingen av naturpolitikk med miljøpolitikk, hvor hensynet til naturen forveksles med menneskets tilrettelegging av naturen i en eller annen nytteforstand. En slik ideologi forfølger en stykkevis- og delt naturpolitikk, hvor naturen behandles som et ta-og-forsyn-deg-selv-bord. I kontrast til denne ideologien utfordrer seminaret deltagerne til å tenke naturen og mennesket som en helhet. Spørsmålene er: Hvorledes kan en helhetlig og naturvennlig praksis i det politiske og sosiale livet virkeliggjøres? Hva innebærer dette av konsekvenser for det enkelte individet og for samfunnet generelt? Med andre ord: Hvorledes vil hverdagen se ut om vi tar naturen på alvor?

Naturfilosofisk seminar utgjør en seminarrekke med årlige møter. Bidragene fra de første fem årene er blitt publisert i ”Naturfilosofisk årbok”. Det første møtet ble avholdt på Turtagrø høsten 1995. Seminaret arrangeres på ideell basis. Arrangører av seminaret er stiftelsen Naturfilosofisk seminar (Hans Kolstad, Nils Faarlund, Øystein Dahle, Anne Mari Aamelfot Hjelle, John Riise, Sverre Sivertsen, Oddvin Lund og Sigmund Hågvar.)

                                        

Program:

• Dag Hessen, professor ved UiO, forfatter: Status for ny norsk naturpolitikk
• Hans Kolstad, filosof, forfatter: Naturfilosofisk perspektiv på samfunnsutviklingen
• Rasmus Hansson, biolog, stortingsrepresentant for MDG: Ambisjoner for naturpolitikken
• Hanna Melhus, leder for landsstyret i DNT Ung: Appell
• Hilde Charlotte Solheim, direktør Virke Reiseliv og kultur: Hva er mulig?
• Björn Tordsson, førsteamanuensis ved HiT: Hvilken betydning kan naturen ha for å få til en endring av livsstil - med oppsummerende betraktninger 

Det blir tyve minutters innledninger og inntil en halv times tilknyttet samtale – idédugnad!

Påmelding skjer ved innbetaling av deltakeravgiften til kontonummer 7874.06.22667 innen mandag 13. oktober. Deltakeravgiften er kr 400,- inkludert lunsj - for studenter kr. 200,- Merk innbetalingen med 'Naturfilosofi' og din e-postadresse!

Ps! Vi fra Vestoppland reiser samlet inn til Oslo fra Eina stasjon kl. 07:54. Herfra reiser også friluftsgiganten Nils Faarlund, klatrekamerat med legenden Arne Næss, som han var med å etablere økosofien sammen med.

Intervju med skoletaperen Samuel Massie

Et herlig intervju i Harvest med skoletaperen Samuel Massie:

- Et sted i isødet

Det er ingenting jeg elsker mer enn skoletapere som blir vinnere!

Min kommentar:

Herlig! Selv har jeg ingen tillit til skolevinnere, da de slik har bevist at de er tjenere av det systemet som er i ferd med å undergrave oss selv.

Overskrifta minner om min egen skoletid, jeg husker den som en tid i isødet langt inne i skoddeheimen, uten et eneste lysglimt, helt uten konturer og uten minner. Kun en tid jeg ønsker å glemme. Skolen har kun en misjon, å gjøre oss til marionetter av systemet. Den som ikke passer inn eller er med på leken, må ut, må vrakes, er en trussel, en taper, som skal ned i rennesteinene.

Derfor ser jeg på skolevinnere som de virkelige taperne!

Update by Simon Michaux

Siv Jensen. Photo: Kjetil Ree

It's absurd these days seeing our financial minister Siv Jensen presenting the state budget for 2015. She talks with great enthusiasm about the glorious future of Norway and our children and grandchildren. I cannot remember to have seen a politician ever before so fanatically indoctrinated by The Religion of Progress. But after all she's representing a party with the idiotic name The Party of Progress or in Norwegian "Fremskrittspartiet".

Sometimes I wonder if our politicians and leaders are genetically manipulated by aliens to self-destruct our civilization, so that they can easily take over planet Earth when we are gone? At least, to listen to Siv Jensen and our current political leadership appears much more scary to me than any horror movie I can think about.

I want to repeat the last part of Michaux's update:

Current political leadership are engaging in squabbling over the dregs of what resources are left and maintaining the status quo. We are using the last of the easy to get resources, to do the equivalent of straightening bananas. All of this indifference does suggest a certain outcome.

Simon Michaux's recently added comment to his brilliant lecture:

Data has been collected since this was uploaded and this presentation has evolved.  I now have data to show that the year 2005 was a turning point.  Oil supply became inelastic and at the same time Chinese demand for raw materials accelerated.  Metal prices (Au, Ag, Ni, Pb, Cu, Fe, Zn, etc) spiked and became very volatile.  The 2008 economic correction  of the GFC did not resolve these issues and return metal prices to the levels prior to 2005 nor did it create a new level of stability.  This means that the underlying issues were not addressed and market speculators were not the controlling force.

We are now 8-9 years into an era of industrial transformation.  I believe this is a signature for the start of transformation as a consequence of Peak Oil.  All of our resources are following this pattern.  Peak oil is certainly not the only problem we are faced with. Our financial and economic systems are far too fragile and disconnected from reality to engage in the required industrial reform.

There are some technological solutions which might help if applied correctly.  The real constraint is now time.  We are out of time.  We really need 10-20 years to manage the transition after the political will has been established.  These problems here now.  Current political leadership are engaging in squabbling over the dregs of what resources are left and maintaining the status quo.  We are using the last of the easy to get resources, to do the equivalent of straightening bananas.  All of this indifference does suggest a certain outcome.

Eivind Berge recommends Michaux's lecture:

Thanks for posting that, Øyvind. Simon Michaux has been a big influence on my thinking about peak oil and mining as well. His lecture on peak mining is a real eye-opener and highly recommended.

Did you dare to see Michaux's lecture? Or do you prefer to remain blissfully ignorant as long as possible?

Published at P2P-Foundation on Octobre 4, 2014.


A comment by Norman Pagett:

Noam Chomsky summed things up very well: Do you think anyone would care if the main export of Libya was asparagus?



WW2 was an energy war. The Germans and Japanese had no oil of their own, so had to grab somebody else's to drive their war machine. The USA was awash with the stuff, The losers were the ones who ran out of gas first.

We are now in WW3, again fighting over energy and the Arabs aren't stupid. They don't buy the idea that Christian oil accidentally got put under Muslim deserts, and so oil must continue to prime the pumps of western industry. 

They know full well that when the oil is gone, their guntrucks stop and they go back to goat herding and camel trading. So they are grabbing what they can, right now, in a (vain) attempt to hold onto what's left of their lifestyle, just as we are. 

Our politicians and economists convince us that we can have more, just as the imams convince their followers they can have more, if only warfare continues.

But as ive tried to point out in my book http://tinyurl.com/oa854gt there really isn't any more. And Ive even been taken to task for offering no solutions. There are no solutions. We are conditioned to fight over energy sources until we reduce ourselves to a mean level where conflict becomes pointless and unsustainable. In the case of muslim ideology, this appears to be based somewhere in the 14th century.


Here in the developed west we are as yet only dimly aware that our 100 year cycle of constant growth is slipping away from us. We regard current outbreaks of conflict as a minornuisance in faraway places. Our supermarket shelves are still full, and pumps still dispense fuel so where's the problem?, 

The problem is of course that as resources slip into severe depletion, and become less available to everyone, resource wars will take many forms, in many different places..not just desert nations 5000 miles away. A century of constant growth, doubling every decade or so, means that no one is alive who knows differently. Not your problem?

Right now in the USA oil fracking is staving off reality for--what? Five years at most. The country produces 10mbd, but burns 17Mbd. And substiutes printed money to make up the difference. It takes 2500 wells in the Bakken to deliver 1 Mbd, the same even in Iraq only takes 50 wells. THAT is oil economics.

When fracked oil finally peters out, reality will kick in, and you will have resource wars literally on your doorstep. Forget about the Middle east. A fully armed population will not take kindly to being told that there is no more. When the fighting over what's left is over, we too will be left with the economics of the 14th century.

Related:

• MENNESKER BESTEMMER JORDENS UTSEENDE
• Den sjette store utryddelsen er i gang – biologisk mangfold halvert på 40 år

Arnfinsen Interviews Mr. Future Himself: The Commoner Giant David Bollier

Listen to the interview:

- Episode 106: The commons as an approach to governance, sustainable resource management and social wellbeing

I knew it, I knew it, I knew it! Halleluja! When I sent J.A. Arnfinsen an exemplar of David Bollier's book "Think Like a Commoner" last month I knew he wouldn't be able to put it aside, although he said his schedule was full. Bollier's book is just too good! Mr. Arnfinsen told me so too, and a better recommendation than from this brilliant young man could not been given.

The Commons is the future! And as the commoner giant David Bollier is, we are here hearing the voice of the future of our civilization.

Please spread this interview wide and far! Let's save Norway and the world from the siamese troll named the market/state-duopoly! Let's regain control of our shared world and inheritage!

Norwegians: Let's give our country to the Commons!

Thank you James!!! I LOVE YOU!

I knew Bollier's book would make a huge impact on Arnfinsen. This book is a must read for everyone who care for our shared future. Buy the book here.

A life together with commoners

My experience is that to live as a commoner in the midst of liberalist individualists is suffocating. As a commoner you can only find satisfaction of life living in a strong commons. The problem is of course that in a country like Norway, this doesn't exist.

Personally I've come to the conclusion that what fits me best is to live in a nature community. For my wife a pocket neighborhood should definitely be the best thing.

For Norwegians, please read my essay about nature communities in KOTE Magazine here.

A commons can only be created by commoners, not by the market/state-duopoly.

Here we are at the core of the problem. As the market/state-duopoly hates the commons, this monster doesn't allow commoners to come together creating a commons. It does so by modernist regulation codes and market mechanisms.

To be honest, in Norway we only have one kind of troll, and this is named the market/state-duopoly. It's really disgusting, it makes me vomit every day, and I don't recommend you coming here for looking at it.

There are two words this troll fears more than anything else, that is ADAPTIVE MORPHOGENESIS.

• The Radical Technology of Christopher Alexander
• The Sustainable Technology of Christopher Alexander
• The Pattern Technology of Christopher Alexander
• The Living Technology of Christopher Alexander
• The “Wholeness-Generating” Technology of Christopher Alexander

Adaptive morphogenesis is organic, while the market/state-duopoly is a machine monster, and can only accept mechanistic processes.

Christopher Alexander is the architect of the commons. To create a commons you must follow his design principles.

Alexander tried to show that architecture connects people to their surroundings in an infinite number of ways, most of which are subconscious. For this reason, it was important to discover what works; what feels pleasant; what is psychologically nourishing; what attracts rather than repels. These solutions, found in much of vernacular architecture, were abstracted and synthesized into the "Pattern Language" about 20 years ago.

Unfortunately, although he did not say it then, it was obvious that contemporary architecture was pursuing design goals that are almost the opposite of what was discovered in the pattern language. For this reason, anyone could immediately see that Alexander's findings invalidated most of what practicing architects were doing at that time. The Pattern Language was identified as a serious threat to the architectural community. It was consequently suppressed. Attacking it in public would only give it more publicity, so it was carefully and off-handedly dismissed as irrelevant in architecture schools, professional conferences and publications.

Now, 20 years later, computer scientists have discovered that the connections underlying the Pattern Language are indeed universal, as Alexander had originally claimed. His work has achieved the highest esteem in computer science. Alexander himself has spent the last twenty years in providing scientific support for his findings, in a way that silences all criticism. He will publish this in the forthcoming four-volume work entitled "The Nature of Order". His new results draw support from complexity theory, fractals, neural networks, and many other disciplines on the cutting edge of science.

After the publication of this new work, our civilization has to seriously question why it has ignored the Pattern Language for so long, and to face the blame for the damage that it has done to our cities, neighborhoods, buildings, and psyche by doing so. - Nikos A. Salingaros

My own life is ruined. Maybe I'll experience living in a commons on the end of my days, but I don't expect so.

What keeps me alive is my mission, my oath to my daughters, the two battles I've promised to fight for them:

1) The Battle for the Life and Beauty of the Earth

2) The Battle for the Restoration and Reintroduction of the Commons in All Aspects of Human Life and Civilization

Please join me in these battles!

Related reading:

• Spesielle opplevelser gjør oss ensomme
• Gatekeeping
• Post-Capitalism, by Charles Eisenstein

Published at P2P-Foundation here.

En modernistisk hundrelapp?

Modernismens tyranny inntar stadig flere rom i hverdagslivet, kommer dette på hundrelappene kommer jeg nok til å krølle dem ekstra godt, slik at de framstår litt penere. Motivet heter til alt overmål "Grensen til skjønnhet". Ja, ja, vi får tro denne grensen ikke overskrides, eller lar de dette ligge til den nye 200-lappen, som vel er den vanligste i dag? Foto: Snøhetta

- The Tyranny of Artistic Modernism

Finnes det noe herligere enn søndagstur med jentene?

Vi har hatt mange flotte turer på folkestiene i Øverbymarka ved Gjøvik under vår tid her, og enda herligere er det nå som også Sandra har slått følge med oss. Dette blir nok den siste høsten her, så det er godt å kunne sanke slike gode minner nå mot slutten. Vi kommer nok aldri tilbake, når vi forlater Gjøvik blir det for godt.

Å tilbringe tid i naturen skal visstnok også være essensielt for utviklingen av barns intelligens.

Omgitt av slike flotte jenter kommer jeg nok til å leve lenge

Angrepet på Kulturverk

Konformister og systemvoktere fra Humanetisk Forbund og Vepsen har i lengre tid, til min store forbauselse, ført en ufin brunskvettingskampanje mot Kulturverk. 

- Et angrep på meningsfriheten

Her følger min kommentar:

En stor takk til Kulturverk! Selv er jeg industriarbeider og vokste opp i Fellesmisjonen, stiftet av Johannes Dal, som var en meget liten lavkirkelig forening som holdt til i Øvre Skreien, Lensbygda og Ytre Kolbu på Toten, samt i utkantene av Hadeland. Denne er i dag historie.

Min store fordel som skribent for Kulturverk, noe jeg kjenner meg meget beæret over, er at jeg er totalt uten akademisk bakgrunn og karriere-ambisjoner. Derfor er hva noen skulle mene om meg revnende likegyldig. Tvert imot har jeg opplevd at fra å være et null, har jeg i dag fått gode venner som Michel Bauwens, Nikos Salingaros, Tracy Gayton, Vera Bradova, James Alexander Arnfinsen, Nils Faarlund og Terje Bongard.

Jeg regner meg i dag som "commoner", og har den store glede å melde at James Alexander Arnfinsen på min oppfordring nettopp har laget et intervju med "commoner"-giganten David Bollier!

- Episode 106: The commons as an approach to governance, sustainable resource management and social wellbeing: http://www.levevei.no/2014/09/...

Dette er stort! Håper Kulturverks redaksjon kan lage en liten sak om dette intervjuet? Selv har jeg nettopp fått ei lita datter og holder på å restaurere et gammelt hus, så det er begrenset hva jeg har tid til. Hun turdebuterte i helga.

Den første turen

Men innimellom har jeg fremdeles tid til å poste noen småstubber hos P2P-Foundation: http://blog.p2pfoundation.net/...

Sannsynligvis ser disse plageåndene dere nevner det slik at alt som ligger utenom stats/markeds-duopolet er fascisme.

Men det er "the Commons" som er framtida! Så stå på! Og en spesiell takk til Alexander Viken, som har tatt så godt imot meg!