En tur i Holmstadjordet og plassen til de første holmstadinger

Utsyn mot Holmstadjordet, hvor vedvegen ned til bade- og fiskeplassen i elva går ned mellom de tre granene. Her står det en ripsbusk.

Denne vedvegen må selvsagt bli der Dahlsleden mellom potetjordet til Per Post og Holmstadengen går opp. Man trenger ikke å krysse elva dette strekket, da Olterudelva på 1950-tallet ved et under skiftet leie. I tillegg laget jeg som guttunge til en rideveg etter dalsida, slik at det er bare å få på nytt kjede på den elektriske motorsaga til gamlefar, for å kutte av noen trær som har falt ned her og der, så har man en aldeles nydelig vandringsveg.

Og etter dette strekket, her er det mye historie nå!

-Wikimedia.

NB! Oppdatert her: http://permaliv.blogspot.com/2022/01/magical-photography-vi.html

Da var jeg en tur oppover Holmstadjordet, hvor jeg fant igjen den øverste av de fire ved-vegene ned dalsida mellom Grythengen og Holmstadengen, og gikk denne ned til elva. Den går ned mellom granene som stikker opp litt til høyre øverst i bildet, to til venstre og en til høyre. Rett ved siden av der denne går ned stod det jammen igjen en ripsbusk, så det er mulig trællene her i trælleplassen Holmstadjordet hadde bærbusker øverst i dalsida mot solhellinga? Ved-vegen går veldig fint ned mot elva, og munner i en flott plass med en større dam, som nok var bade- og fiskedam. Pussig å tenke på at de første holmstadinger badet og koste seg her nede i vikingetiden.

Jordet til trælleplassen var nok da det stykket som ligger inn mot dalsida, hvor tunet helst har ligget i nedre nord-østre hjørnet av dette jordet, med en uslåelig utsikt mot Mjøsa og Balke kirke. Da dette lå ute på jordet, er hustuftene nå borte.

Oi, oi, oi, det er fine linjer i Holmstadjordet, dere:-)

Det er helt klart at nede fra herregården Grythe ble denne plassen seende ut som en holme i skogen, i likhet med Grythenholmsvarden, som også var en holme i skogen under Grythe, slik at varden skulle være godt synlig fra alle kanter, hvor dette jordet da med tiden ble hetende Holmstadjordet.

Seinere, da Grythe ble delt og Holmstad skilt ut, tok denne nye gården navnet sitt fra Holmstadjordet.

Ei bjørk nedenfor der tunet lå.

Det kan ikke være mye tvil om at Holmstad er skilt ut fra Grythe, ellers ville man fortsatt å helle stein nedover dalsida i Grythengen. At dette ikke ble gjort, er ved-vegen over den store steinrøysa ovenfor Valbydalen et klart bevis på.

Videre er det opplagt at fest- og danseplassen her i grenda var plassen som lå øverst i Stysjin, som lå aldeles nydelig plassert ved Olterudelva mellom de to nederste ved-vegene ned dalsida.

Personlig tror jeg ikke disse frankiske trællene som holdt til i Holmstadjordet under vikingetiden, de første holmstadinger, så på sin skjebne som en forbannelse. For frankerne, etter at de slo tilbake muslimene, de begynte etter denne seieren å se på seg selv som Guds utvalgte folk. Frankerne var videre de siste av barbarene innenfor det tidligere romerske riket som lot seg kristne, men da de først tok til kristendommen, ble de de mest nidkjære av alle barbarene, og så det som et kall å underlegge alle barbarer under kristendommen.

Øverskreiingene ble frelst to ganger, først av de frankiske trællene i Holmstadjordet under vikingetiden, så av apostelen i Holmstadengen under den gylne tiden.

Derfor tror jeg frankerne i Holmstadjordet så det slik at de var sendt hit av Guds nåde, hvor deres fremste oppgave var å frelse mjøsbarbarene, hvor herren på Grythe var den første i Øverskreien som bøyde kne for Kvitekrist.

Fem nye fotografier til PermaLivs foto-prosjekt Holmstadjordet denne uka;-)

Relatert

Opphavet til gårds- og slektsnavnet Holmstad på Toten

The Vikings’ Slave Trade