 |
| Feil! Holmstadjordet, hvor jeg har mitt etternavn fra, er et barn av Grythengen. |
NB! Oppdatert her: http://permaliv.blogspot.com/2022/01/magical-photography-vi.html
TEKSTEN NEDENFOR ER IKKE LENGER PLAUSIBEL!
Etter å ha tatt et bilde av steinrøysa på andre sida av elva ved demningen til Olterud sag, kom jeg i tanker om at jeg burde lage ei foto-bok om steinrøysene etter Olterudelva, slik at jeg stoppet opp da jeg dro ved i går ved steinrøysa rett ovenfor Valbydalen (torsdag 27. oktober 2021), for å ta inn denne, og vurdere om jeg ikke burde rydde den, da noen trær har falt innover den, slik at den kunne bli litt mer fotogenisk igjen.
Men mens jeg stod og så på denne røysa, da kom historien rasende innover meg da, som ei steinrøys i fritt fall. For det viser seg at nærmest hele vår forhistorie har ligget skjult her i røysa.
Denne røysa, den må være fra opparbeidelsen av Holmstadjordet, i likhet med ei røys til øverst i Grythengen. Men disse røysene er eldgamle, det ser man på dem, og seinere har det ikke blitt helt stein nedover dalsida. Hvorfor ikke?
Dette er fordi fordi Holmstadjordet var en del av Grythe, hvor Holmstad og Kløvstad ble fraskilt Grythe omkring 1592, første gang Holmstad er nevnt, trolig var det tre brødre som splittet denne eldgamle herregården (Har kommet til at dette måtte være fire brødre, se noter (1)). Hvor Kløvstad da fikk sitt navn fra kløvvegen mellom mellom Grythe og Grythe-sætra, og Holmstad fikk sitt navn fra Holmstadjordet, som var kjernen i denne nye gården. Holmstadjordet er derfor en eldre plass en Holmstad, og Grythengen enda eldre igjen, muligens dobbelt så gammelt som Holmstad.
Samtidig, hvis vi tenker etter, er det nok grunnet Grythengen at Holmstadjordet ble til, slik at Grythengen er det egentlige opphavet til navnet Holmstad. For Holmstadjordet er et resultat av kværna i Grythengen, da herren på Grythe tenkte at nå som jeg har så flott kværn, må jeg selvsagt få mer korn å male, som jeg kan gjøre en god fortjeneste på. Og oppover ved Olteruddalen, der er det god jord og fin drenering, ypperlig for bygg og havre!
Derfor stakk herren på Grythe nedi Totenvika og skaffet seg noen flere frankiske træller på slavemarkedet der, røvet av vikinger på tokt etter Seinen, slik han hadde gjort det tidligere, da han etablerte kværnenga Grythengen.
Disse trællene plasserte han på Holmstadjordet, rett ved der den øverste av de fire ved-vegene mellom Grythengen og Holmstadengen går ned mot elva, hvor de fikk i oppgave å rydde Holmstadjordet, slik at han kunne få godt om korn til den nye kværna si i Grythengen.
Holmstadjordet var naturligvis et navn som kom til av seg selv med tiden, da denne plassen der oppe mer og mer minte om en holme i skogen, lik Grythenholms-varden, som herren på Grythe også kunne beskue fra herregården sin. Ja, herrefolket på Grythe hadde ansvaret for å holde det åpent rundt denne vardeplassen, samt å alltid ha varden klar og å holde vakt i ufredstid, en jobb han hadde betrodd til trællefolket i Grythenholm (1), hvor han også hadde skaffet seg frankiske træller til denne oppgaven. I det hele tatt hadde herren på Grythe stor sans for disse frankerne, da de var så siviliserte, i motsetning til mjøsbarbarene, som han i sitt stille sinn kalte folkene rundt Mjøsa. Og denne Kvitekrist, som disse trællene fra frankerland holdt så høyt, ja det var noe underlig med denne nye guden, som han grunnet på.
Da herregården Grythe, som i sin tid nok utgjorde alt land mellom Olterudelva og Slukelva, ble splittet i tre mellom disse tre brødrene i siste halvdel av 1500-tallet, hadde eldstebroren, som ble igjen på Grythe, et krav om at han skulle ha igjen skogen etter Olterudelva, da han trengte denne til vedskog, da han tidligere hadde hogget ved etter Sognebekken.
Grunnen til at Grythengen strekker seg såpass langt oppetter Olterudelva, er derfor at dette ble den nye vedskogen på Grythe, mens Holmstadjordet ble underlagt den nye gården Holmstad, som tok sitt navn etter dette jordet.
Vedskogen strakk seg opp dit elva gikk helt inntil dalsida, hvortil man kunne gå tørrskodd uten å måtte krysse elva. Seinere, ved et Guds under, ble elveleiet her endret på 1950-tallet, for å gi tørt leie til den nye Dahlsleden mellom potetåkeren til Per Post og Holmstadengen. For Gud får jo ikke gjort noe med menneskenes dårskap, da de har sin frie vilje, som han var så dum å gi dem ved skapelsen. Men elveleiet til Olterudelva, dette har vår Herre fremdeles makt til å endre.
Forresten, akkurat nå kom jeg på at Dahlsleden ikke bør gå opp igjen ved Vannverksvegen, men opp etter ved-vegen opp til trælleplassen Holmstadjordet like ovenfor:-)
Nå tilbake til steinrøysa ovenfor Valbydalen, for over denne går det en ved-veg over røysa, som ble etablert for å tjene den nye ved-skogen til Grythe. Ja, både det at denne ved-vegen ble etablert, samt at det i nyere tid ikke har kommet til nye steinrøyser nedover dalsida i Grythengen, er begge deler bevis for at Holmstad ble utskilt fra Grythe, samt at Holmstad har sitt navn fra Holmstadjordet.
Denne ved-vegen har fulgt samme veg-strekke som vegen bort til Sundby i dag. Øverst i Stysjin i Grythengen, mellom ved-vegene til Grythengen og Grythe, var det ryddet ei slette, har gamlefar fortalt (2). Hvorfor det? Jo, selvsagt, dette var samlingsplass for grenda, det var på denne sletta de samledes til dans, det var her de tente bål og feiret St. Hans.
For dette, det var helt opplagt det flotteste stedet hvor man kunne legge en slik samlingsplass, mellom disse to ved-vegene, hvor folk i grenda fulgte denne nye ved-vegen bort til denne plassen fra 1500-tallet og framover. Trolig hadde kværnfolket i Grythengen også ansvaret for å holde denne plassen fin og åpen, samt å samle sammen til St. Hans - bål. Hvor man selvsagt grillet bekke-ørret fra Olterudelva og drakk øl brygget av bygg fra Holmstadjordet:-)
Må også nevne at det går ned en ved-veg øverst i Grythengen, som nok ble opparbeidet omtrent samtidig.
Da Mina kom ned hit med sin Herman i 1875, er det sagt at hun beholdt sitt etternavn Holmstad fordi hun fikk så lite i medgift. Men dette var nok i så fall kun for sin egen del, for Even Helmer ble jo hetende Holmstad fordi han ble født i Holmstad, i de fire årene Herman og Mina holdt til der. Og Herman, han beholdt jo også sitt fødenavn fra Fossemøllen, da Gunnar Opsahl har fortalt at han kalte seg herr Fossemøllen hele sitt liv. Slik at her i Grythengen, her holdt ekteparet Marie Andersdatter Holmstad og Herman Evensen Fossemøllen til;-)
Men litt pussig er det jo, fordi Mina kom jo tilbake til den plassen som var opphavet til navnet Holmstad, noe hun nok ikke var klar over da, men som PermaLiv nå har forstått, hvor rekkefølgen er som følger:
Grythe → Grythengen → Holmstadjordet → Holmstad
Eller mer presist:
Herregården Grythe skaffet seg kværnenga Grythengen, hvor, som et resultat av dette, Holmstadjordet ble til for å skaffe godt og mye korn til den nye kværna, hvoretter Holmstad ble skilt ut fra Grythe og tok sitt navn fra Holmstadjordet, kjernen i denne nye gården.
Er det ikke forunderlig hvor mye historie man kan lese ut av ei gammel steinrøys (3) ei lita kveldsstund i Grythengen, bare man tar seg tid til å stoppe opp og undres litt.
Noter
1) Slo opp i lokalhistorie-wikien, hvor det står at Grythenholm også er en større matrikkelgård, i likhet med Holmstad, så da var det nok fire brødre som delte herregården Grythe mellom seg i sin tid, hvor broren som slo seg ned i Grythenholm beholdt det gamle navnet til denne trælle-plassen, da det jo er et slikt flott navn med masse historie.
Jeg har selvsagt også tenkt at Grythenholm var en holme under Grythe, i likhet med Holmstad, men heller nå altså til at Grythenholms-varden ble til før Grythenholm, og at denne gården har sitt navn fra denne eldgamle vardeplassen, som opprinnelig har sitt navn fra Grythe.
2) Kom på at like ved barndomshjemmet mitt, der var det ei lita steinrøys, denne må være stein fra denne gamle danse- og festsletta som lå øverst i Stysjin, som kværnfolket her hadde ansvaret for å holde i stand. Og da det nok ble drukket godt om øl brygget på næringsrikt bygg fra Holmstadjordet, kunne man ikke ha for mye stein på danseplassen, skulle man holde seg på beina uti de lyse sommernetter.
(3) Lukas 19:40
"Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!"
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.