Fra identitet til identitets-politikk

Vår sterkeste identitet fant vi vel med nyromantikken under den norrlandske pietismen her i Grythengen.

Tekst av Eivind Salen

Litt om identitet og identitetspolitikk.

Dette blir vanskelig. For her er det sterke meninger, og sterke følelser.

"Det skulle handle om identitet, som er noe ekte, og identitetspolitikk, som på et eller annet punkt forlater det som har sin opprinnelse i det ekte, og går over i noe oppkonstruert og - for de som ikke er inne i boblen - fremmed."

Her står Anne Baardvik og jeg sammen med Leif Arne Jåma etter å ha gitt ham blomster på vegne av Motvind Norge. Vi er overlykkelige, for det er bare to dager etter dommen i Høyesterett falt, og sørsamene på Fosen fikk fullt medhold i saken mot Fosen Vind AS med den norske stat som partshjelp. Konsesjonen for elektrisk kraftproduksjon med vindkraftverk på Storheia og Roan er ugyldig. Disse områdene er vinterbeite for den sørsamiske reindrifta som foregår, utbyggingen fører til at vinterbeitet går tapt, og det igjen krenker sørsamenes rettigheter til å utøve sin tradisjonelle urfolksnæring.

Jærheiene er tapt, Grythengen er tapt, flomkværna er tapt, Stabburstunet er tapt, husmannstroen er tapt.

Men hva skal man vel med identitet, så lenge man har identitets-politikk?

Og disse politisk korrekte kjærringene, de er jo så herlige da😝

Fotografiet er forresten fra selje-trellissen etter gamlevegen forbi Holmstadengen, som siste rest av nok har forsvunnet i høst, da jeg har hørt motorsaga dure noe forferdelig der oppe😭

Så der forsvant også litt identitet, som nå kun finnes tilbake i tåre-fotografiet. Og dette tapet, det fyller vi selvsagt med litt identitets-politikk, på samme vis som man fyller hull i råtne tenner med amalgam og annet svineri😬

https://permaliv.myportfolio.com/

Det er svært, svært sterkt. Den norske stat krenker samiske menneskerettigheter, de gjør det nå, i 2021, og det falt en enstemmig dom i det i Høyesteretts storkammer 11. oktober, i år.

Vi trodde oppriktig at den norske stat skulle rette seg etter dommen. Men det har den ennå ikke gjort.

Utbygger og Staten lener seg på kvisten: «Høyesterett har dømt konsesjonen ugyldig, men har ikke sagt noe om hva konsekvensene skal være». Det siste tar de - som her er den tapende part - som en fullmakt til å sette seg sammen, og finne ut hvordan de skal søke om en ny konsesjon, og la vindkraftverket drive etter den.

I mellomtiden skal vindkraftverket gå som normalt.

"Det har tatt av, de senere år, så man river til og med statuer og omskriver lærebøker, fordi folk i tidligere tider har brutt reglene som gjelder i vår."

Dette er vanvittig. Men det var ikke det dette innlegget skulle handle om.

Det skulle handle om identitet, som er noe ekte, og identitetspolitikk, som på et eller annet punkt forlater det som har sin opprinnelse i det ekte, og går over i noe oppkonstruert og - for de som ikke er inne i boblen - fremmed.

Det er godt å bruke samene som eksempel, for det illustrerer. Norge har gjennom historien begått flere overgrep mot samene, det er erkjent, og det er også erkjent at vi må rette opp igjen i de skadene. Det er derfor rettsbeskyttelsen til samene i Norge er så sterk, og derfor også så komplett uforståelig at den norske stat kan ignorere dem (rettighetene) når det kommer til vindkraft.

Kanskje jeg skal prøve å forklare forskjellen mellom identitet og identitetspolitikk sånn som dette. Identitetspolitikken er veldig opptatt av symbolske handlinger, veldig opptatt av følelser, og veldig opptatt av ikke å bli krenket. Den utmerker seg ved at det er vanlig å bli krenket på andres vegne. Det er viktig med ord og symboler, og man reagerer veldig når feil ord blir brukt om feil gruppe, eller når reglene for hva som blir regnet som krenkende atferd blir brutt.

Det har tatt av, de senere år, så man river til og med statuer og omskriver lærebøker, fordi folk i tidligere tider har brutt reglene som gjelder i vår.

Jeg er ganske sikker på at det er dekning for å si at i vår tid står identitetspolitikk sterkere enn identitet. Således er det mulig å bygge opp stort trykk for å få Nortura til å skifte navn på Joikakaker til Vilti, og ta bort den samiske gutten som pryder pakningen. Det bryter reglene å gjøre det på denne måten i vår tid.

"Men det er ikke bare samer og urfolk som har tilknytning til stedet de bor og har vokset opp. Vi har alle det. Denne identiteten blir dypt krenket når det kommer folk utenfra, og setter opp vindkraftverk for å tjene penger på det. Jeg har sterkt denne følelsen selv. Jærheiene er en del av livet mitt. Nå har Norsk Vind AS tjent hundrevis av millioner kroner på det, mens Jærheiene er tapt."

Samtidig er det vår tid som står for det største naturranet av samiske områder i historien. Samtlige av de største vindkraftverkene i Norge blir bygget midt i samiske reindriftsområder, i beiteland og flyttelei, og med store vanskeligheter med å opprettholde normal reindrift etterpå. Dette går på identitet.

Storheia og Roan på Fosen, Øyfjellet med Vesterfjella, Kvaløya i Troms, Raggovidda i Finnmark, det er svært mange eksempler, og flere skal det bli, om vindkraften får det som de vil. Det er uhyre sterkt å høre reineierne selv fortelle om hvordan det oppleves.

Men man blir ikke krenket i hovedstaden. Der kan til og med NRK, midt i Dagsrevyen, servere bilde av Storheia med vindkraftverket, i værmeldingen, for å betrygge seerne at «nå venter billig strøm på grunn av vinden». Samene og reineierne blir usynliggjort.

Og så kan man ta det et skritt videre. Selvsagt har urfolk en helt spesiell tilknytning til stedene de er vokst opp, og har levd i gjennom generasjoner. Hele tilværelsen, med næringsdrift og livets opphold, er knyttet til stedene. Også språket, er nøye tilpasset det å kunne kommunisere raskt og forståelig, ute i naturen, i forbindelse med reindrifta, til alle årets tider og i all slags vær og situasjoner. Mitt favorittord, et av de få jeg kan, er baaerkadidh.

Men det er ikke bare samer og urfolk som har tilknytning til stedet de bor og har vokset opp. Vi har alle det. Denne identiteten blir dypt krenket når det kommer folk utenfra, og setter opp vindkraftverk for å tjene penger på det. Jeg har sterkt denne følelsen selv. Jærheiene er en del av livet mitt. Nå har Norsk Vind AS tjent hundrevis av millioner kroner på det, mens Jærheiene er tapt.

På Haramsøya, i Tysvær, i Buheii, på Frøya, Sørmarkfjlellet, Stadlandet, Lutelandet, Kjølberget i Finnskogen, over hele landet der vindkraft bygges. Dette er ikke identitetspolitikk. Det er identitet. Og den krenkes.

Det var vanskelig å si det. Men det måtte bli sagt.

- Fra identitet til identitets-politikk

- Norge - et ødelagt land