Tårevandringer

Kaninene hadde rømt i natt og dreiv å gravde hull under epletrærne da vi våknet i dag. Fredrik kanin var grei å få tak i, men Petter kanin har blitt helt villkanin og nesten umulig å få fatt på, samt at han biter også, har bitemerker etter ham på hendene.

Men vi klarte det til slutt, og etterpå stakk jeg såvidt nedi Stysjin og tok et bilde av kvitveisen med min 24 mm GM. Litt pussig å benytte vidvinkel til blomster-fotografering, men finner at jeg får bedre blomster-bilder når jeg får med litt miljø.

-Wikimedia.

”We prefer to stay outside, and keep to our old ways”. - Ellingianerne 

- NORSK LEKMANNSKRISTENDOM I USA

Åh, tenk om vi hadde gjort det samme her i grenda! Men her har man forkastet det gamle leveviset og den gamle troen helt og fullt, med det nye pumpehuset nedenfor låvegrava her i engen som det endelige punktum for en lang og ærefull historie, hvor bedehusslekta på Toten har ekskludert sin siste kulturbærer, Skyggevokteren, som deplorabel, reaksjonær hatist, i verdens mest inkluderende land. Og nå ser det jammen ut til at vi kollapser også, selv om det har vi jo allerede, det er bare et skjørt skjelett som holder oss oppe, uten kjøtt, hjerte, nerver og ånd.

Da blir det noe annet i Nord-Hurdal, ved Solhøy bedehus, som ligger fritt, nydelig og i tipp-topp stand og ønsker besøkende fra Toten hjertelig velkomne etter å ha passert Totenåsen. "Skjønnheten skal frelse verden", uttalte idioten hos Dostojevskij, og kanskje er det dette skjønne bedehuset som har frelst nord-hurdølingene?

Har lyst til å reise over og besøke dem når denne korona-krisa er forbi, men det blir jo litt flaut da å treffe på disse brennsætringene, de er jo en institusjon i seg selv, en gjeng sammensveiste, høyt utdannede, ekstremt kunnskapsrike folk, så skal jeg liksom komme over fra grenda til deres apostel og bedehus-slekta på Toten, som har falt sønder og sammen, og blitt en skam for våre forfedre og hele den haugianske ånd.

Tror jeg må få lært opp jentene mine i noen gamle travere fra Pris Herren, så får jeg skyve dem foran meg, og håpe de kan smelte deres hjerter:-)

Det har ikke blitt tid til mye fotografering i finværet, stakk såvidt nedi Stysjin på slutten av dagen, men sola var borte. Da jeg skulle gå tilbake falt de siste solstråler på noen bregner på en mosestein midt nede i dalsida, rakk å ta ett bilde, så var de vekk.

-Wikimedia.

Gail Tverberg er igjen mer relevant enn noensinne!

- Gail Tverberg: Is there a way forward?

"(b) Some countries seem to have a sufficient range of resources that at least the core portion of them may be able to go forward, for a while, in a fairly modern state:

• United States
• Canada
• Russia
• China
• Iran

Big cities will likely become problematic in each of these locations, and populations will fall. Alaska and other very cold places may not be able to continue as part of the core, either."

Her levnes ikke mye håp for Europa og Norge, så hva gjør man nå? Vel, selv kommer jeg til å fortsette å fokusere på fotografiet, for jeg tror det er viktig å bevare noen minner inn i kollapsen, og skulle vi klare oss på mirakuløst vis, kan kanskje fotografiet hjelpe oss å stake ut en ny kurs, hvor vi finner tilbake til husmannstroen og de kommunitaristiske idealer, hvor vi bygger nye, kommunitaristiske jordbrukssamfunn, gjerne natursamfunn. Går ikke dette er jeg redd vi her i Øverskreien igjen kan havne opp som leilendinger og husmannsslaver for storbøndene etter Balke-høgda.

Uansett tror jeg noe av det viktigste man kan gjøre er å fylle opp vedlagrene, slik at man har ved for 2-3 år liggende. Det blir nok først utover neste vinter og vår vi kan begynne å si med større sikkerhet hvorhen dette bærer, og bærer det bratt utforbakke, er det i alle fall godt å slippe å tenke på vinterveden.

Heller enn å bygge opp store matlagre, kan det være lurt å ha noen små sølvmynter liggende, for disse kan nok fungere lenge som betalingsmidler. Litt godt med skotøy, ullsokker, strikketøy, fyrstikker, kniver, økser, skokrem og andre nødvendigheter, kan det også være godt å ha liggende noe av, slik at man kan fokusere på å skaffe seg mat hvis det skulle bli skikkelig ille.

Og skulle vi klare oss, håper jeg virkelig folk snart kan forstå at vi må få innført et kommunitaristisk demokrati, slik at vi får avviklet staten og fullbyrdet de haugianske visjoner for vårt land!

Hvordan å tenke som en kommunitarist! Ja, slik tenkte våre forfedre i gråsteinsjorda her i Øverskreien, med sin apostel som kommunitært ideal.

Den andre gruppen Engels bruker som eksempel er rappitene, oppkalt etter den lutherske, herrnhutisk orienterte presten Johann Georg Rapp som i 1790-årene hadde meldt både seg og menigheten ut av den Württembergske Landeskirche, på grunn av manglende religiøs frihet. I 1803 grunnla Rapp kolonien Harmony i Pennsylvania, en koloni etter urkirkens idealer, der alle skulle gi sine eiendeler til fellesskapet, og få utdelt det man trengte. Samfunnets regler og lover skulle gjelde likt for alle, og alle skulle arbeide for fellesskapets beste. I dette fellesskapet var det ingen hierarkier, og alle var like verdifulle: ”sie haben keine bezahlten Geistlichen” (Engels 1972: 526). I likhet med kvekerne – og de norske haugianerne – bygget rappitene vingårder og gårdsbruk, møller, sagbruk, spinnerier og bomullsfabrikker.

Det er mangt i denne beskrivelsen av shakerne og rappitene som kunne vært sagt om haugianerne i Norge. De hadde også sine egne religiøse og sosiale fellesskap, som på mange måter fungerte etter kommunistiske eller kommunitaristiske idealer. - Vidar L. Haanes

- NORSK LEKMANNSKRISTENDOM I USA

Kommunitarist, ja det må da være et godt uttrykk for en med allmenningene som ideal. Har gjerne kalt meg selv for allmenninger, men kommunitarist, det er et meget bedre uttrykk. Mange tror at haugianerne var kapitalister, men det var de ikke, de var kommunitarister, hvor de levde etter kommunitariske idealer. Det samme her i grenda mi, vår apostel var kommunitarist, og Klaus, Even Helmer og Johan Albert levde her på Grythe-platået i et tett, kommunitaristisk fellesskap. Vår apostel praktiserte riktignok jordbruks-kommunitarisme, i motsetning til haugianernes industri-kommunitarisme, hvilket kom av at han virket under bureisningstida. Uansett brøt de begge helt og fullt med det lutherske standssamfunnet!

På Amerikas frie jord trengte de ikke lenger slå øynene ned for presten: ”Vil dere fortsatt følge i hælene på verdsligsinnede, oppblåste, stolte, hovmodige, late og gjerrige norske statskirkeprester. Sandelig – de bryr seg intet om deres sjeler og deres ætlingers beste...” (Kirketidende 23/2-1852). I sine Historiske Meddelelser om Den lutherske Kirke i Amerika (1887) forsvarer han lekmannsprekenen med at dette ikke var noe nytt og merkverdig man hadde begynt med i Amerika, men noe man hadde lært av Hans Nielsen Hauge hjemme i Norge! - Vidar L. Haanes, s. 12

Amen!

”Vil dere fortsatt følge i hælene på verdsligsinnede, oppblåste, stolte, hovmodige, late og gjerrige norske stats-byråkrater. Sandelig – de bryr seg intet om deres sjeler og deres ætlingers beste...”

Selv er jeg meget stolt av hva våre forfedre fikk til her i Øverskreien, hvor de brøt med geistligheta og pekte nese til storbøndene over Balkehøgda, for hvem de var tidligere husmenn og leilendinger, og som anså dem for likeverdige med kveg eller lavere. Hvor de tok Ordet i egne hender, fikk sin egen apostel fra sine egne, skapte en særegen, kommunitaristisk delereligion og -kultur rundt Totenåsen, med felles sangbok, bedehus, badehus og meieri. Egentlig var vel i praksis også nærbutikken kommunitær, ikke kapitalistisk, hvor min bestemor, som hadde høner, gikk til "kræmmers" og kjøpte smør, som hun betalte for med egg, da de ikke hadde ku.

Dette var en herlig tid hvor stands-samfunnet var borte, hvor vi deplorable var stolte og frie menn og kvinner. Den tiden er forbi! Derfor har jeg byttet ut stats-prester med stats-byråkrater, da disse er minst like "oppblåste, stolte, hovmodige, late og gjerrige", som de gamle stats-prestene var det. Noe jeg i sannhet fikk erfare under arbeidet med v/a-anlegget, hvor sjefen for Byggteknisk Etat helt klart anså seg selv som geistelig og høyt hevet over en kommunitarist som meg! Samme med the Clintons, hvor jeg som deplorabel kommunitarist skulle stenge ned denne bloggen og ikke var berettiget en stemme, fordi Ordet ikke lenger er i mine hender, men igjen ligger i geistlighetas hender, men denne gangen et standssamfunn ribbet for Gud og tradisjonene.

Jeg kaller Terje Bongards demokrati-modell for husmanns-demokratiet, en av de fire H'er for en bærekraftig sivilisasjon, men det kan like gjerne kalles det ultimate kommunitariske demokrati, fullbyrdelsen av de haugianske idealer!

Våre forfedre blåste geistligheta over Balke-høgda overende gjennom MOT-TRO, mens nå er det MOT-VIND som gjelder. Nå er jeg den siste i grenda, i slekta og i Øverskreien som har tilbake litt MOT-TRO, alle andre har falt tilbake til å følge i hælene på verdsligsinnede, oppblåste, stolte, hovmodige, late og gjerrige norske stats-byråkrater, slik våre husmanns-forfedre gjorde det i sin tid. Ynkelig, er det!

Fra Wikipedia:

De centrale kommunitariske idéer er:

• Der findes ingen tilstand forud for fællesskabet. Mennesket har ikke etableret fællesskabet for at opnå bestemte mål – det har altid eksisteret
• Fællesskabet er bygget på nogle fælles værdier, som alle i fællesskabet anerkender
• Initiativer i værdifællesskabet kommer nedefra – ikke fra staten
• Fællesskabets værdier er dybt rodfæstet i traditioner

-Wikimedia.

Holder for øyeblikket på med å lese "NORSK LEKMANNSKRISTENDOM I USA", av Vidar L. Haanes, og fikk lyst til å stikke ut å ta et bilde av Husmannstroens katedral. Dette ble ikke et særlig godt fotografi, så det blir ikke med i grendegalleriet mitt, men avhandlingen fikk meg til å tenke på det samholdet som var mellom Klaus, Even Helmer og Johan Albert her på Grythe-platået. Selv om disse våre forfedre var rosenianere, ikke haugianere, var delekulturen minst like sterk, hvis ikke sterkere, enn innenfor haugianismen.

Nå er her kun hat, likegyldighet, illojalitet, mistillit og respektløshet tilbake. Her finnes ingen som helst ærefrykt for Husmannstroens katedral, ingen respekt for stillheten i de grønne enger, ingen forståelse for våre forfedres tro. Derfor gråter min kjærlighet, slik Laila Haukeland så treffende uttrykker det nedenfor, da jeg nå er den siste som elsker dette landskapet, den siste som respekterer våre forfedres tro, den siste som ser med ærefrykt på gamlevegen, hvor de fem store vandret. Nå har psykopatiske bødler tatt deres plass, bødler som ønsker å knuse og ydmyke meg, fordi min kjærlighet gråter, en kjærlighet de tolker som hat og fanatisme.

Derfor må ingen bli forundret om jeg kommer til å vandre brølende rundt i de grønne enger i sommer, i fortvilelse, avmakt og sorg.

Det er også rørende å lese om hvordan haugianerne hjalp hverandre opp i anseelse og sosial posisjon i samfunnet, dette var virkelig et brødresamfunn, og vi må regne med at våre forfedre her i Øverskreien var av samme ånd. Nå er det kun om å gjøre å tråkke hverandre ned, å røve hverandres sosiale posisjon, og å frata et menneske all anseelse og stemple de lojale, som har slitt til vårt felles beste siden barndommen, som deplorable avskum.

Så situasjonen her i Øverskreien, i grenda til Totenåsens apostel, i himmelenga mi og blant husmannstroens barn, har blitt aldeles begredelig, ja helt forferdelig. Tenk at vi skulle falle så dypt til 100-års jubileet for husmannstroens katedral!

Kvit blåveis helt nederst i Grythengen etter Olterudelva, på den tidligere potetåkeren til Per Post, pedell ved Skreiens bedehus.

-Wikimedia.

Om du ser for deg ei linje der det eine ytterpunktet er den kjærligheten som er så rein i hjertet at den rett og slett blir for mye å ta inn…. den får me berre nokon glimt av i livet tenker eg. Det er kjernen me alle kjem fra den kjærligheten. I andre enden av denne tenkte linja er lidelsen og ytterst på lidelsen der mister du håp. Det ytterpunktet fekk eg eit glimt av når dette gjekk opp for meg kor ille dette er. Eg holdt på å miste trua i håpet og tillit er blitt ein skjør ting. - Laila Haukeland

- Kjærligheten gråter…

På et vis er det godt å vite at man ikke lenger er alene med sin kultur-økologiske sorg, selv om det er en bittersøt trøst. Selv har jeg mistet mitt landskap, hvilket var husmannstroens landskap, og uten et levende kulturlandskap dør kulturen, deretter troen og til slutt mennesket. Jeg er derfor død, hvor jeg holder meg selv kunstig i live gjennom tårefotografiet, i de dødes landskap. For de som lever her nå er lik døde, da husmannstroen var Mjøslandets tro, òg, som Kalb presiserer, det har aldri eksistert noe samfunn eller noen kultur, uten en tro. Derfor kan vi ikke lenger ha noe fellesskap, da Gud og tradisjonene er erstattet med mennesket og scientisme, hvilket er modernitetens kjerne. Forsåvidt også en tro, men bygget på en uendelig intolerant religion, slik Kalb beskriver progressiv liberalisme.

But where is that common culture today? Labor unions aren’t even run by workers any more, nor are the leaders of religious organizations culturally representative of their members. They’re all run by the sort of people who run things today, who have more in common with their fellow managers and technocrats than those they claim to lead. - James Kalb

Den felleskulturen og dype tilliten som her engang blomstret, er begravet under tykk mose og kraftige granlegger, i potetåkeren til Per Post nederst i Grythengen. Hva som nå tar husmannstroens plass, er Anti-Krist på steroider, med Hovdetoppen som tempelhøyden for hovdetroen, vår nye verdensreligion.

Blåveis fotografert i dalsida ned mot Olterudelva helt øverst i Grythengen.

-Wikimedia.

Bildet ovenfor tok jeg helt øverst i Grythengen etter Olterudelva, oppe i dalsida der vi en gang i tiden skulle til å bygge speiderhytte for min speidertropp, Ørn. Da jeg satt her kom jeg til at jammen tror jeg at jeg vil forsøke å fullføre denne hytta nå, da den ikke ble fullført dengang, vi fikk vel bare jevnet ut plattingen og påbegynt en liten gråsteins-peis. For ved den røde hytta mi nede i Stysjin har det blitt bare trist med pumpehuset, som også sprer lysforurensning. Men det er også hundegnål der nede, samt at det er så stusslig etter høgspentgata som krysser dalen der. Her oppe er det langt hyggeligere, jeg plantet noen almetrær her en gang fra før Biri planteskole brant, da solgte de alle slags mulige løvtrær, og jeg tror jeg vil plante litt gran rundt omkring nå, da jeg fikk litt imot grana en gang i tiden.

Det blir selvsagt bare ei lita jordgamme jeg lager til her, og det blir neppe mer enn et par-tre overnattinger og kanskje noen dagsturer per år. Men da har vi et lite, avsondret sted å dra til her etter den hellige elva vår, når vi flytter herfra.

På et vis kan dette stedet bli litt slik som Grythengen skulle vært, en avsondret plass her på kanten av Grytheplatået, hvor denne eldgamle himmelenga vår kan ha ligget helt siden svartedauden. Hvor vi kunne hyllet kulturelva vår og dyrket husmannstroen.

Mitt største fotografiske forbilde, Daniel Milnor, slår til med sitt aller beste bidrag til foto-fellesskapet noensinne, i en alder av 51 år. Milnor har arbeidet innenfor fotografiet hele sitt liv, i motsetning til undertegnede, som har samme alder, men dessverre er som et nyfødt foto-barn. Da gjør det godt å ha hardbarkede foto-veteraner å lytte til!

Samtalen med Milnor er som en gullgruve, alt som kommer ut av hans munn er til inspirasjon, og gir meg det underbyggende fundamentet og den overliggende filosofien jeg trenger til min gjerning. Milnors foto-filosofiske betraktninger vil jeg forsøke å tilegne meg helt og fullt.

Det er utrolig viktig å trykke fotografiene sine, men som Milnor påpeker, her bør man begynne i det små, samt ikke ha for høye forventninger til seg selv. Trolig bør jeg begynne med meget små prints, kanskje helt ned på postkort-format, samt at de første foto-bøkene og utgavene av Fotografiets kraft, bør trykkes på simpleste papir og være på maks ti sider.

Milnor har også en blogg, hvor han elsker å legge ut stoff, men kun for sin egen del. Med glede kan jeg konstatere at her har PermaLiv vært på linje med Milnor hele tiden.

Anbefaler virkelig denne samtalen for alle som er glade i fotografiet som medium. Milnor har også to andre nye, spennende videoer!

"Blurb: Importance of Print"

"Print is one of the most important things a photographer can do. Don't need big, don't need fancy, don't need expensive. Print introduces a range of other skills, things like editing, sequencing, page design, typography and more. If you haven't tried printing your work just go slowly, start small and enjoy the process."

"Tips for Printing Photography Books from Documentary Photographer Daniel Milnor"

Blåveis på potetåkeren til Per Post, en troens mann, i et troens landskap.

-Wikimedia.

Across a great divide we have the deplorable bitter clingers that President Obama and Secretary Clinton used to complain about. These are people who are less oriented toward career and abstract freedom than the everyday habits and connections that have normally been ordered by tradition, transcendent loyalties, and settled social relationships. - James Kalb

Verden, nasjoner, familier, enger og grender er nå splittet i to, med en uendelig avgrunn mellom de deplorable, bitre klamrerne, og de progressive liberalerne. Vi bitre klamrerne forsøker å klamre oss fast til tradisjonene, transcendentale lojaliteter og satte sosiale forbindelser. Men vi har tapt, helt og fullt, det er ikke lenger noe som helst å klamre seg fast til.

Først dør landskapet, deretter kulturen, så troen og til slutt mennesket. Derfor var de så ivrige etter å ødelegge landskapet, enga og grenda mi, og når vi ikke overgir oss til dem, til karrièren, til pengene, til vettløst konsum og politisk korrekthet, blir de rasende, fordi vi slik sperrer vegen til utopia!

So the deplorables are a problem, for themselves and everybody else. If we were all managers and professionals totally oriented toward career, money, consumption, and political correctness, there would be utopia. - James Kalb

Ja, som deplorabel er jeg bare et problem, for meg selv og alle andre, en propp for utopias komme over Øverskreien, Toten og Mjøslandet. Derfor MÅ de ødelegge meg og ALT som er meg kjær!

-Wikimedia.

Du verden, du store all verden, jeg fryktet James Kalb lå i respirator i New York, men så slår han til med et av sine aller beste og viktigste essay noensinne, uten engang å ense krisa, da Kalb er opptatt av de dypere, underliggende kriser, som får vår nåværende korona-krise til å blekne!!!

PermaLiv kommer tilbake med utfyllende kommentarer ved anledning. I mellomtiden, les, nyt og lær!

- A return to real pluralism?

Apostelen i Holmstadengen forsøkte å være et forbilde for oss alle, med sin jordnære livsstil, men er det noen av Mjøslandets barn som ser opp hit nå? Nei, de ser til milliardærene, som Jeff Bezos og Bill Gates, og disse er alt annet enn jordnære!

"Spark mesteparten av menneskeheten ut i verdensrommet, så blir Jorda et paradis for sånne som Jeff Bezos og hans likesinnede. Og han tenker faktisk på seg sjøl i et svært langt perspektiv. Bezos bruker mye penger på å finne ut om han kan leve evig!" - Pål Steigan

"Millioner havner i arbeidsløshet og fattigdom, men milliardærene blir rikere enn noen gang"

Vår apostel ønsket å skape et paradis for fattigfolket i gråsteinsjorda i Øverskreien, og han klarte det, for en stakket stund.

-Wikimedia.

In fact, such a system is at odds with the Catholic understanding of social justice. Individuals and associations need freedom and independent responsibility if they are to fulfill their nature and vocation, and such a system denies that to them. Beyond that, it inevitably destroys religious and moral tradition, which presume freedom and responsibility and guide their exercise. That is why public education has become a system of training and indoctrination that disrupts religious and moral tradition for the sake of turning out compliant employees, clients, and consumers. It is also why government systems of medical care, which are designed to help make human life predictable and manageable, make abortion and death panels integral to their operations. How can Catholics support such things? - James Kalb

- Christians & the Revolutionary State

Her i grenda mangler jeg enhver frihet til å fullbyrde min natur og mitt kall for himmelengene og husmannstroen, som kulturbærer og historiemaler, derfor har jeg tydd til tårefotografiet, for ikke å gå til grunne. Alle tradisjoner som kunne gjort oss til stolte borgere, er erstattet av et skolesystem for å trene og indoktrinere oss til å bli gode ansatte, klienter og konsumenter, og intet annet. Selv har jeg blitt konsumert, det samme har enga mi.

Det finnes ikke lenger noen som kjenner på sorg over tapet av sitt landskap, sin tro og sine tradisjoner, da alle former for fellesskap er oppløst i individet, hvor ingenting eksisterer utenfor selvet. Derfor kommer jeg aldri igjen noensinne til å treffe på noe menneske på Toten eller i Mjøslandet, som jeg har noe som helst til felles med, og derfor ikke kan ha fellesskap med. Kun en gang å året får jeg oppleve dette, på Livoll leirsted i Gudbrandsdalen, som dessverre ble avlyst i år.

Det triste er at etter korona-krisa vil alt bare bli mye verre. Fordi Husmannstroen, Husmannskosten, Husmannsteknologien og Husmannsdemokratiet er forlatt og foraktet, og vi derfor ikke har noen bærebjelker til å bære vår sivilisasjon. En sivilisasjon som råtner på rot!

Disse tre blåveisene under ei gran i Stysjin fikk meg til å tenke på Klaus, Even Helmer og Johan Albert, som blomstret sammen, vendt mot husmannstroen, og med røttene dypt plantet i gråsteinsjorda her i Øverskreien, hvor de likte å leve tett sammen, med felles minner, tradisjoner og apostel.

-Wikimedia.

The left has made a practice of attacking the remnants of traditional order at their most vulnerable points. Anti-liberals need to reverse the practice. We must present an alternative clearly and forcefully, countering the Left's one-liners ("Freedom!" "Equality!" "Tolerance!" "Reason!") with comebacks of our own, backed by serious theories about man and the world. If we make the effort, people will get used to what we have to say, even if it seems outrageous at first, and it takes them some time to understand what it means. True believers are not likely to change their views, but their power depends on the acquiescence of those less committed. For this reason, our arguments are likely to have more effect than is apparent. If enough people do understand what we say, and it makes sense to them, the possibilities of public discussion and social order can change suddenly and radically. Until recently, it was the traditional order that was subverted, and whoever was not with it was against it. Now it is the liberal order that is established, and whoever is shaky in supporting it favors its opponents. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 177

Den flotte grunnmuren i møkkakjelleren til vår Apostel, en apostel som ikke var redd for møkk under neglene eller træler i nevene.

-Wikimedia.

Det er meget trist å leve her i enga og grenda, for å bevitne at den liberale orden har knust og tilintetgjort hele våre forfedres prosjekt, hvor de liberale fanatikerne i kommunen og fylkeskommunen skuer hit opp mot grenda til Totenåsens apostel, hvor de fra sine mektige kontorer nyter husmannstroens fall og den liberale ordens endelige og fullkomne seier over Mjøslandet, hvor hovdetroen, denne uendelige intolerante troen, slik Kalb omtaler progressiv liberalisme, har fylt alles hjerter og sinn.

Fremdeles er jeg her for å bevitne de siste rester av våre forfedres prosjekt, med de fire H'er, Husmannstroen, Husmannskosten, Husmannsteknologien og Husmannsdemokratiet, som bærebjelker, gjennom fotografiet. Men å leve her uten å kunne fullbyrde våre forfedres prosjekt, er ulevelig.

Verden er nå nedslitt og går til grunne, fordi vi forlot våre forfedres prosjekt her i steinrøysa oppunder Totenåsen. At folk gidder å leve i denne progressive, liberale dritten, er for PermaLiv en gåte!?!

Høyloftet.

-Wikimedia.

Kjørbrua.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Se det beste fra Grenda til Totenåsens apostel som lysbilde-fremvisning hos Flickr, gjerne på 100 tommers flatskjerm, da oppløsningen er høy nok selv for dette!

"Gallery "Grenda vår" (my road)"

Trodde ikke det var mulig å få til noe godt utav gråværet i dag, så tok kun et bilde av denne lille stua etter Krabyskogvegen ved Prøven da jeg gikk forbi, men synes det ble fint jeg:-) Faktisk så bra at jeg i alle fall inntil videre la det til i mitt nye galleri fra Toten-bygdene:

"Gallery Toten-bygdene (core Toten)"

-Wikimedia. 

Yet an image for my gallery of Mjøsa, Norway's largest lake.

"Gallery Lake Mjøsa"

-Wikimedia.

Notwithstanding the strength of such technocratic views, man does not live by markets, regulations and, and scholarly studies alone. There are basic aspects of life -- birth, death, love, hate, family, friends, community, God, the Good, Beautiful and True -- that have to do with other things. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 19

Det teknokratiske utsynet, at mennesket lever av brød alene, har nå lagt seg lik et iskaldt, kvelende teppe over hele Mjøslandet, over det gamle Toten, enga mi og grenda mi. Bare jeg går ut, ja bare jeg ser ut fra våningshuset, er det som om sjelen fryser til is. Familie, venner, fellesskap, Gud, det Gode, det Vakere og det Sanne, har alt fordunstet lik dogg for solen, og kan ikke vinnes tilbake under det nåværende, teknokratiske paradigme, med sitt mekaniske, cartesianske verdensbilde. Enhver som beskjeftiger seg med disse spørsmålene, utpekes automatisk som hatist, blir fratatt sin sosioøkonomiske status og inntekter, for å flakke omkring lik et spøkelse i dødens landskap til evig tid, sammen med sin siste kamera(t), en a7III.

Vår apostel representerte den gamle "Green Deal", hvor vi levde i symbiose med livskretsløpene her i Øverskreien, som frie borgere, frigjorte fra det lutherske standssamfunnet, hvor Ordet var i våre hender. Nå har Ordet blitt oss fratatt, og ligger igjen i hendene på geistligheta, som utformer en ny "Green Deal", hvor standssamfunnet vender tilbake, men denne gangen ribbet for Gud og alt av tradisjoner, kamuflert bak et falskt, sykelig, motbydelig grønnskjær!

- Kapitalens «grønne» offensiv – kapitalkreftene gjør framstøt på mange fronter

Fire-fyllingsdør fra 1903 inn til loftsrommet i våningshuset her i engen.

-Wikimedia.

Slik jeg forstår James Kalb er det fire dører et samfunn må passere, for å være et godt samfunn:

A) Tradisjonsdøra. Bak denne døra finner man troen og tradisjonene, felles goder og guder, som man kan ha lojalitet til, hvilket bringer oss til neste dør.

B) Lojalitetsdøra. Et samfunn kan ikke fungere uten lojalitet, repeterer Kalb til det kjedsommelige. Men skal man ha lojalitet, må man ha noe å ha lojalitet til, altså troen og tradisjonene, hvis ikke blir lojaliteten kun en luftspeiling.

C) Tillitsdøra. Etter å ha passert Tradisjonsdøra og Lojalitetsdøra, kommer man til Tillitsdøra. Norge har vært et tillitssamfunn, det er vi ikke lenger, hvilket kommer av at vi spikret igjen Tradisjonsdøra, slik at vi ikke lenger kan entre Lojalitetsdøra og Tillitsdøra.

D) Harmonidøra. Først etter gått gjennom Tradisjonsdøra, Lojalitetsdøra og Tillitsdøra, kommer man til den fjerde og siste døra, Harmonidøra. Men det er lenge siden noen gikk gjennom denne døra nå, snart hundre år siden, hvilket man kan bevitne av interessen for 100-års jubileet til Husmannstroens katedral.

Blåveis i Stysjin ned dalsida mot Olterudelva.

-Wikimedia.

The liberal myth is more subtle. Instead of absorbing the individual into the collective, it reduces the collective to the individual. It presents the liberal state as government by and for the people, here to serve them and acting only to promote their freedom and equality. What that state imposes is reduced without remainder to individual desire and content-free public rationality. Obedience to it is not subservience, but only intelligent promotion of what each of us already wants. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 134

Ble liggende å tenke på dette avsnittet av Kalb i natt. Underlig er det at fellesskapet er redusert til individet, hvor det er enkeltindividets oppgave å selv utforme sin egen religion, sin egen arkitektoniske smak, egen musikk-smak, egen kjønnsidentitet, egen teknologi og kosmologi, egne lojaliteter og standarder, altså et helt fellesskap i seg selv, i sitt eget egosentriske univers. Innenfor vår liberale sfære er denne formen for individualistiske ett-fellesskap, eneste tolererte samfunns-fundament, hvor det er enhver borgers plikt og rett å utforme sitt eget fellesskap i seg selv, samtidig som man er forpliktet til å la alle andre ett-fellesskap i fred.

Hva som råder her i enga nå, er kun innholdsløs offentlig rasjonalitet. Derfor ville de ikke høre noe om de fem store, om vår apostel, om husmannstroen, om kulturelva mi eller om himmelengene. At dette var en plass for å promotere de fire H'er, Husmannstroen, Husmannskosten, Husmannsteknologien og Husmannsdemokratiet, var for teknokratene i kommunen utenkelig, fordi for dem er kun offentlig rasjonalitet rasjonelt, hvor det å være kulturbærer og historiemaler er irrasjonelt, og et svik mot karrière, konsum og politisk korrekthet, som eneste tillate utadvendte goder, guder og livsmål.

Det er meget pussig hvordan alt har blitt snudd på hodet i de hundre årene stabburet til oldefar, husmannstroens katedral, har stått her ute på stabburstunet!

Hvordan i all verden skal jeg klare å velge ut de beste fotografiene mine til prints? Noen tips får man ovenfor, men jeg tror jeg må ønske meg Magnar W. Fjørtofts nye bok til bursdagen min:

«Fotografi som medium. En introduksjon til bildeforståelse»

Dette er ei bok som har fått mye ros, samtidig som det var Fjørtoft som fikk meg til å velge min a7III.

Stabburet i Vestby står stolt og verdig høyt over Mjøslandet.

-Wikimedia.

The self-interested nature of elite support for inclusiveness is usually not overt or even conscious. Experts and managers believe in their own way of doing things and view its extension as an obvious good. They see the replacement of traditional arrangements by markets and rational management as a matter of destroying prejudice, opening up opportunities, and using manpower rationally. The same process can, of course, be viewed as the destruction of cultural understandings, relationships, and ways of doing things, and their replacement by formal institutions and procedures that are incomprehensible to those at the bottom and easily controlled by those at the top. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 58

Ble inne-dag i går, så følte for å gå en liten tur denne påskemorgenen, hvor jeg pusset skoene og hadde på meg finjakka, i respekt for de fem store som vandret her før. Tok med min nye Sigma 14-24 mm denne gangen, litt tung, men da det bare ble en liten tur i grenda, gikk det bra. Da jeg kom hjem åpnet jeg boka til Kalb, for å se om han hadde et budskap for meg i dag, hvor det første avsnittet mine øyne falt på, var det jeg har sitert ovenfor.

Hva jeg forstod da var at jeg skulle formidle at det var ekspertene, teknokratene og byråkratene som tok knekken på Olav, da han var en tradisjonsbunden mann, dette teppet han vandret på, som de dro unna han. Slik ødela ekspertveldet alle kulturelle forståelser, forbindelser, og tradisjonelle måter å leve hverdagen på. Med dette forsvant den djupe grenda, himmelengene, husmannstroen, brønnhuset, og alt hva våre forfedre vant for oss.

Så ekspertveldet, de har gjort livet uutholdelig!

Våningshuset i Holmstadengen fotografert med 15,2 mm, skulle egentlig vært 14 mm, men det ser ut til at zoomen har en tendens til å gli litt tilbake på den korte enden.

-Wikimedia.

Apostelen i Holmstadengen levde mesteparten av livet i enga si, i det okergule våningshuset avbildet ovenfor. Men her på Toten har hele hans virke gått til grunne, hvor man nederst i grenda har falt tilbake til primitiv ildstilbedelse. Derimot brenner ilden fremdeles i Nord-Hurdal, hvor han virket først, før Andreas Berg fikk hentet ham over Totenåsen, hvoretter han ble Totenåsens apostel.

Vi har prøvd å komme oss over til Hurdal og Solhøy bedehus i snart to år nå, men vegen er for lang, samt at det blir for mye kjøring. Pussig, før tok man ikke fem øre for å rusle en liten tur over åsen, mens vi moderne mennesker ikke engang makter å ta kjøreturen over til Nord-Hurdal. Derfor var det til stor glede vi nå kan ta turen til Solhøy bedehus over nettet, da de unge har spilt inn påskemorgens-samlingen på video, slik at de eldre kan delta hjemme fra sine stuer.

Solhøy bedehus ligger høyt og fritt, nesten som Balke kirke, og må være av de flotteste bedehusene i hele landet!

Så innom en liten tur sammen med Sigma'n.

-Wikimedia.

Her satt vår apostel i stor byrgskap og skuet nedover grenda vår. Nå skuer ekspertene i kommunen og den nye fylkeskommunen på Hamar opp hit, fulle av stolthet over at de har knust all tro, all skjønnhet og alle tradisjoner!

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Her i stue-kroken ble grende-politikken utformet før i tiden, blant likestilte, frie borgere, med egne tradisjoner, dele-religion og apostel. Nå er vi avskum og ekspertveldets marionetter, avkledd all verdighet, identitet og tilhørighet.

-Wikimedia.

Her sov vår apostel sammen med sin far og søster, etter en lang dags slit i gråsteinsjorda i Øverskreien, eller etter å ha kommet hjem fra en vandring rundt Totenåsen.

-Wikimedia.

Dette fotografiet ble jeg mest fornøyd med i dag.

-Wikimedia.

Ned om morgenen...

-Wikimedia.

...og opp igjen om kvelden.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

"Tre inn i en eventyrverden │ «Flores Malum» av Martin Romberg"

Heldigvis har vi Kalb, som ser alt slik det er, og våger å sette ord på hva han ser. Selv har jeg falt inn i et sort hull, sammen med enga mi. Tenk det, himmelenga mi, som blusset opp lik ei husmannstroens stjerne, har kollapset og blitt til et sort hull, hvor skyggevokteren, vokteren av ilden bakenfor, den djupe grenda, kun så vidt kan skimtes.

Inclusiveness thus assuages worries brought on by presente-day tendencies, but makes the underlying problems worse by increasing the impersonality of institutions, the pervasiveness and inhumanity of bureaucracy, and the isolation of individuals, as well as their total dependence on state and market. The source of its relative stability is that it feeds the problems that create it. It is a black hole into which we have fallen and from which we seemingly cannot escape. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 59

Vi har falt ned i et svart hull, fra hvilket vi ikke kan flykte, skriver Kalb. I morgen er det påskemorgen, da Kristus flyktet fra det sorte hullet den tredje dag. Påskemorgen skal bringe håp. Men hvor er dette i vår verden, annet enn i den tomme grav?

Alle spor etter eventyret er borte, visnet vekk her etter gamlevegen, hvor de fem store vandret lykkelig sammen, i et kulturelt fellesskap, i eventyrenes tid.

-GP.

Allerede før viruset var den tiden over. Kloden tåler det ikke lenger. Jeg vet det. Meningen med livet må ligge hitenfor horisonten. Det er ingen framtid lenger for eventyrere og globetrottere. - Stein P. Aasheim

Er det ikke pussig, nå som kloden ikke lenger tåler våre eventyr, har vi utslettet alle eventyr hitenfor horisonten, slik Aasheim så godt uttaler det. Alt dette skjer til 100-års jubileet for stabburet, husmannstroens katedral, som representerer tiden for det store eventyret her i enga, grenda, Øverskreien, Toten og Mjøslandet. Feid vekk, til stor entusiasme fra kommunen og de aller fleste totninger.

Habits, attitudes and loyalties can matter, but only if they have no connection to cultural community. You can insist that new employees attend diversity training and take into account their commitment to multiculturalism, but not consider whether they are churchgoers. The latter approach might give you happier employees who work happily together, but it is illegal. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 36

For hundre år siden levde de fem store lykkelig sammen her etter gamlevegen, i et kulturelt fellesskap. Nå er dette forbudt! Og med dette forsvant fellesskapet, enga mi og grenda mi. Samtidig som jeg også ser fram til at vi forsvinner, men hvorhen, da alt er ødelagt, og ødeleggelsene akselererer fra dag til dag. Da eventyret ikke kan tolereres av fanatiske, progressive liberalister, hvis iver etter å utslette alle spor av våre forfedres eventyr, langt overgår de mest dedikerte talibanere.

Hestehoven vokser opp av skitten i veggrøfta. Vi har kjørt vår sivilisasjon i grøfta. Kan vi få en ny vår, hvor nye kultur-blomster vokser opp av skitten etter moderniteten?

-Wikimedia.

Jepp, da er det klart, vi har ingen kultur tilbake, kun private vaner og preferanser. Derfor har vi heller ingen felles lojaliteter og standarder, annet enn oss selv. Oppskriften på et narsissistisk samfunn, hvor alle krever å være gud, en rett som administreres og fordeles likeverdig av nøytral, teknokratisk ekspertise.

The anti-discrimination principle forbids any particular culture to be authoritative, since this would discriminate against those with a different cultural background. The logical effect is the abolition of culture as such. What cannot be public and authoritative is not culture, but private habit and taste. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 104

Glem  at vi har et kulturlandskap på Toten. Hva vi har er et "privat vane- og preferanse - landskap"!

Gikk en liten tur ned til tippoldemor-hytta i finværet i dag, da tippoldemor vokste opp her i ei steinhytte med jordgulv, hvoretter hun ble gift med bonden på Østby. Syntes denne rydningsrøysa var så fin, men da jeg kom opp på den lå det jammen masse stein fra v/a-anlegget bakenfor. Så her har man altså benyttet masser man kunne benyttet til å redde ei eng, til å ødelegge ei annen eng. Så slik er det, Toten-landskapet går til grunne i det store og det små, hele tiden.

-Wikimedia.

Måtte bare dele følgende sitat av Kalb:

The obvious result of the disappearance of substantive, public culture combined with ethnic and religious diversity is a Levantine form of society: no social trust, no public spirit, nonfunctional formal institutions, pervasive official corruption, nepotism, and self-seeking dynastic rule. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 184

Hva Kalb oppsummerer her vil vi se mye mere av på andre sida av denne krisa, da vi ikke lenger har noen substansiell, felles kultur. For egen del har jeg mistet all sosial tillit, samt har ikke tilbake fnugg av offentlig ånd. Dette er grunnen til at jeg har kommet til at det eneste fornuftige man kan gjøre, er å trekke seg mest mulig vekk mens man dokumenterer de siste rester av skjønnhet, før alt sammen forsvinner ned i avløpet.

Heller ikke gidder jeg å ha det ringeste å gjøre lenger med folk som ikke tilhører min stand, dvs. folk som er høyere på strå enn de som sitter i kassa på Kiwi eller Nille. Ikke vil jeg hilse på dem, aldri kommer jeg til å svare noen av høyere stender enn min egen, samt ikke løfte en finger for geistligheta under noen omstendigheter. Så ønsker noen å ha noe med meg å gjøre for framtida, får de kvitte seg med luksusen sin, gi halvparten til Livolls og halvparten til PermaLivs arbeide, og få seg jobb i kassa på Kiwi eller Nille.

Alt dette i respekt for husmannstroen og mine forfedre, min apostel, og alt hva de vant for oss her i steinrøysa oppunder Totenåsen!

Blåveis på rydningsrøysa til tippoldemor. Hun var sikkert også med på å legge noen småstein til haugen da hun var barn.

-Wikimedia.

Blåveis i Stysjin, en del av enga mi. Hit er det så uendelig sørgelig å komme hjem til. For hun har mistet hele sin gjerning og fått avrevet alle sine røtter. Hvorfor?

-Wikimedia.

Ble ikke noe påskeleir på Livoll i år, eneste gangen i løpet av året hvor jeg deltar i sosialt samvær blant mennesker jeg trives med, da Livoll knytter oss sammen, så vi får nøye oss med filippinsk påskesuppe istedenfor her i Grythengen.

En god trøst er det allikevel at det ikke ble noe av hytte-galskapen dette året heller, som er en langt verre foreteelse enn pengevekslerne på tempelplassen, stedet hvor den påsken vi feirer ble sparket i gang.

"Den store påskeflukten"

-Wikimedia.

- Truth Bomb: Camera Systems Are Only as Good as Their Lenses

Interessant, og Sony-optikk får gjennomgå her. Tror allikevel programvaren er viktigere enn linsa, for å gi sjel til fotografiet. Men har da også min gamle EF-S - optikk.

Beveren driver på etter hele Lenaelva nå.

-Wikimedia.

Gikk en impuls-tur ned til Sundvika, hvor Lenaelva munner ut, etter å ha kjørt kona til Bilitt. Lyset var knallhardt, slik at jeg måtte bruke solbriller, men ble overrasket over hvor mettede farger det allikevel ble på bildene. Benyttet min GM 24 mm sammen med mitt forholdsvis nye polarisasjons-filter fra Nisi. Er ikke helt fornøyd med holderen, justerings-hjulet er altfor lite og har en tendens til å sette seg. Men nå har Nisi sendt meg et nytt et som ligger og venter hos Foto.no, så kanskje forsvinner problemene med dette?

Ellers har allerede første anmeldelse av Tamrons nye 70-180 mm kommet ut, ser ut til å bli ei fantastisk portrett-linse, men er overrasket over at den har såpass mye forvrengning på den lange enden. Tro hvor mye dette betyr i praksis?

- Tamron 70-180mm F2.8 Di III VXD

"Huge distortion between 135mm and 180mm (no lens profile yet available as of April 2020)"

Prisen ble dessverre også litt heftigere enn jeg hadde regnet med, 19000 N.Kr. Kunne vært fristende å vente på Sigmas versjon, men det blir vel evigheter til denne kommer nå, med denne krisa. De skulle jo egentlig ha annonsert den i mars.

Tja, ellers synes jeg ikke bildene ble så verst, i alle fall mye bedre enn jeg regnet med, omstendighetene tatt i betraktning. Egentlig er det snapshot, knipset i forbifarten. Men tror nå at min a7III fremdeles slår I phone, jeg da.

Lenaelvas nedre løp.

-Wikimedia. 

Lenaelva møter Mjøsa.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Man får forevige de gamle, sjelfulle treportene man kommer over, før de alle blir byttet ut med stålporter. I framtida vil nok ingen forstå hva dette er.

-Wikimedia.

We live in odd times. Rationalized insanity like political correctness (“PC”) and “zero tolerance” show a growing conflict between public standards and normal human understandings that makes common-sense judgments impossible. The same conflict has disordered activities that rely on formal standards, like education and scholarship, practices that express public ideals, like architecture, and institutions that depend on harmony between social standards and natural human tendencies, like the family. The result is that our young people are badly instructed, our scholarship disconnected from normal experience, our built environment ugly and alienating, and our family life chaotic and ill-tempered. - James Kalb

- Liberalism, Tradition and Faith

Totningene var egentlig hyggelige folk i gamle dager, men så begynte man å bygge så stygt, etter liberalistiske prinsipper, og nå har det hele kulminert med nye Rausteinshytta på Østhøgda. Så her er det ikke tvil om hva som kom først, av høna og egget, det var moderne arkitektur, hvoretter Toten-landskapet mistet sin sjel, og deretter menneskene.

-Wikimedia.

Da var såkornet i jorda.

-Wikimedia.

"Where Alexander really gets interesting is in his discussion of the features that make the various centers what they are and enable them to work as part of a living whole. He identifies 15 such features. The first five are:

• Levels of scale. A building looks better if it’s made of smaller structures maybe a third or quarter its size, which in turn are made of things that are similarly scaled-down, and so on down to the level of fine detail (and up to the level of the whole world). Contemporary buildings violate this rule all the time, which is a big reason they’re so off-putting.
• Strong centers. A thing is more compelling if its components point toward some central region or structure and so integrate it as a whole.
• Boundaries. Something is more noticeable if it’s framed, and the whole of which it’s part is more integrated if something connects one component to another. Well-articulated boundary regions serve both purposes.
• Alternating repetition. Repetition intensifies if it’s rhythmic, and if it’s rhythmic it alternates.
• Positive space. You won’t like the shape of something, at least not in the long run, unless you like the shape of the surrounding space it creates through its presence. Modern design often violates that requirement and so seems imposed and alienating." - James Kalb

- Order gets physical

Hyggelig å se at Kalb leser de samme bøkene, og har de samme forbildene, som PermaLiv😍

-Wikimedia.

Flott inngangsdør til Balke kirke. Bildet ble forresten usedvanlig skarpt, hvis du ønsker å gå inn på detaljene.

-Wikimedia.

Traditionalist conservatism takes its stand on principle. It opposes philosophical modernity, and its expressions such as liberalism, on fundamental grounds. The issue that distinguishes it from modernity is very basic indeed: whether you start with what there is, or with what you know. The first is the way of traditional faith, the second of modern science. Modernity chooses the second quite singlemindedly. It wants to replace God and tradition by man and science. Starting with Descartes’ cogito ergo sum, it demands in effect that all things be cut to the pattern of our investigations. Conservatism, in contrast, holds that what there is is more important than what we know. It therefore starts with inherited understandings and God’s I am that I am, and emphasizes common sense and faith over formal reason and ideology. - James Kalb

- Traditionalist Conservatism

"The issue that distinguishes it from modernity is very basic indeed: whether you start with what there is, or with what you know."

Det er ikke mye jeg vet, ei heller er her meget tilbake, men man får starte med hva man vet og hva der er, så får man se hvorhen det bærer?

Uansett er jeg nokså grundig lei av hele det moderne eksperimentet nå. Tror vi hadde det bedre under Gud og tradisjonene...

"It wants to replace God and tradition by man and science."

Gammelt fotografi fra Holmstadsveen i ny drakt, faktisk er jeg usikker på om bildet tidligere er publisert?

-Wikimedia.

Whoever fails to toe the line liberal sectarians draw is now defined as an extremist and bigot, if you want to discuss things with the world you have to use the world’s language. Rather than argue the point it is better to accept that we are extremists or whatever and get on with the substance. - James Kalb

- On to Restoration!

Det er pussig å leve i verden nå, rammet av denne pandemien, samtidig som sivilsamfunnet har brutt sammen forlengst, hvor enhver som ikke klarer å balansere på den tynne lina liberale sekterister har tegnet opp, nå er ut-definert som ekstremist og fanatiker. Selv er jeg utstøtt av bedehusslekta på Toten, og vel forsåvidt også av bedehusgrenda, men man får bare akseptere dette og heller konsentrere seg om det substansielle, slik James Kalb så treffende beskriver det.

Og her er Kalb et forbilde! Er ikke sikker på hvor lenge han har drevet på nå, men det må være minst to tiår, hvor han dag ut og dag inn hamrer løs på en fallen verden med tettpakket substans, uten stopp! Skulle ønsket Terje Bongard ville vært like tøff, men han har trukket seg tilbake etter at det ble klart at verden ikke ville lytte til hans budskap. Kalb derimot, han gir blaffen i dette. Han bryr seg ikke det ringeste om ingen vil lytte, og at han blir ut-definert som fanatiker og ekstremist, er ham revnende likegyldig. Pål Steigan har forresten de samme egenskapene!

The point is that today’s public order, the one all respectable public institutions and authorities support, is antihuman because it denies fundamental aspects of human nature. It tells us that safety, comfort, and the satisfaction of desire are the point of life; that increasing and equalizing such things is the noblest goal conceivable; that love, loyalty and sacrifice are personal tastes like any other. Such a view cannot last or long remain tolerable. It must and will change. - James Kalb

Ja, det var jo meget trist da, at alle og enhver vendte seg mot himmelengene og husmannstroen til 100-års jubileet for Husmannstroens katedral. Og så fikk man denne pandemien med det samme 100-års jubileet tok til. Et tilfeldig sammentreff? Ikke vet jeg?

Tro om det hele kan stanse etableringen av Hovdetoppen som tempelhøyden for vår nye verdensreligion, hovdetroen? For det burde jo være klart for alle og enhver nå hvor fordelaktig det er med et slikt vidunderlig skogsbad midt i byen sin, under slike karantene-perioder. Hvor vi må regne med at neste virus-angrep får det nåværende til å blekne!

Selv har jeg levd et liv av kjærlighet, lojalitet og selvoppofrelse, men så viser det seg at disse verdiene ikke er annet enn personlig preferanse, og derfor intet verdt. Kjærligheten til stedet mitt, lojaliteten til mine forfedre og husmannstroen, selv-oppofrelsen for fabrikken min, alt personlig preferanse og derfor uten verdi. Det eneste som betyr noe for dem er trygghet, komfort og tilfredsstillelsen av begjær. Liberalismens eneste tillatte dyder! 

Fikk lyst til å ta en liten tur ned til kulturelva mi, som dessverre har mistet kulturen sin, sammen med bekkørreten, som det var så flust av her, men dette bryr ikke Knut Storberget seg det ringeste om, den nye fylkesmannen vår for nye Region innlandet, der han sitter i sjefsstolen sin i de nye kontorene for den nye regions-hovedstaden vår Hamar, hvor han skuer opp hit mot elva mi, der den kaster seg så vilt ned fra Totenåsen, for å prøve min nye Sigma 14-24 mm. Denne kan man ikke benytte polarisasjons-filter på, da den har bulende front-element, men da slipper man å tenke på dette😄

Til høyre ligger telthuset, på grunnmuren til den første Solhaug Trævarefabrikk.

-Wikimedia.

Kort og tettpakket med informasjon om polarisasjons-filter. Ser at det ikke tar bort refleksjoner fra metaller, kun vann og glassflater, som vel egentlig er ei slags størknet væske. Kjøpte selv et Nisi-sett, men er ikke helt fornøyd, ville satset på PolarPro Summit i dag, samt et mindre sett.

Tenkte jeg skulle lese inn stabburs-poesien min her i dette stabburs-rommet, det har sikkert et navn. Men har blitt usikker. Kanskje bedre å lage til ei lita foto-bok istedenfor? Eller at jeg printer noen bilder for å henge på veggene her? Vi får se:-)

-Wikimedia.

Blåser noe voldsomt i dag, men syntes allikevel at jeg måtte ut en liten tur for å forevige krokusen ved stakitten.

-Flickr.

-Wikimedia.

Community always has some sort of religious basis. We recognize the authority of a community, when there is some principle that makes it part of what we are and directs it toward what we should be. For a community to maintain its own integrity over against a larger society of which it is part, and to which it is legally subject, its religious basis must be explicit and capable of maintaining boundaries. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 175

-Wikimedia.

Pre-modern Western society was based on Christianity, local traditions, and general understandings of what is natural and good. - Against Inclusiveness: How the Diversity Regime is Flattening America and the West and What to Do About It, by James Kalb, page 135

Den vestlige sivilisasjon så dagens lys i en stall i Bethlehem, og endte sine dager i bryggerhuset i Holmstadengen. Den ble født i det kreaturlige, og døde i det kreaturlige. Vår sivilisasjons opphav var på det mest utenkelige sted, i en liten landsby omgitt av beitemarker og saue-gjetere, mens den ble avsluttet på en minst like ubegripelig plass, i steinrøysa i Øverskreien. Kristendommen ble båret fram som en slave-religion, av de ynkeligste av de ynkelige, de som bar Romerriket på sin rygg. Hvor den slo ut i full blomst i Øverskreien, blant tidligere husmanns-slaver, som bar geistligheta og storbøndene over Balke-høgda på sine skuldre. Hvor de ble frie borgere, med egen apostel og dele-religion.

Pussig var det at 100-års jubileet til stabburet etter oldefar, husmannstroens katedral, skulle sammenfalle med den pandemien og økonomiske krisa, som nå brer om seg. Nærmest som om det var en straff fordi vi har forkastet hele vår fedrearv og vårt sivilisatoriske fundament. For ingen sivilisasjon kan være bærekraftig uten troen og tradisjonene som bærende fundament, slår James Kalb fast.

Vi har mistet all respekt for vårt landskap. Da jeg kjørte hjem fra Gjøvik i dag, så jeg Tema Eiendom har satt opp stort skilt for nye næringseiendommer over Kapphøgda, hvor denne hesligheten vil bli liggende og skjære en stakkars tårefotograf i øynene over hele Helgøya og halve Mjøslandet. Narsissister har det med at de vil synes, det være seg på Hovdetoppen, Kapphøgda, Furnesfjorden eller Østhøgda.

Enga mi er ødelagt, her hvor jeg skulle dyrket de fire H'er, Husmannstroen, Husmannskosten, Husmannsteknologien og Husmannsdemokratiet, de fire bærebjelkene for et bærekraftig samfunn.

Så hvor går vegen videre? Kanskje til Tolfa, for å være med å bygge opp igjen allmenningene der? Vi får se. Uansett blir det sammen med min a7III.

I fortsettelsen slår jeg sammen mine vandringer i Mjøslandet med livet her i enga, og i samme slengen tar jeg nok også med hele Østlandet og kanskje Norges rike med. Slik blir det litt enklere for meg:-)

 "Walking the Lake Mjøsa Land XXI"

"Dei siste fossemøllingar III"