Skip to main content

Den store påskeflukten

Enhver som har skaffet seg hytte i fjellheimen istedenfor å investere pengene i allmenningene, som f.eks. det utmerkede Livoll leirsted, burde gå i seg selv. Den suburbane fjellhytta med tilhørende SUV er et like alvorlig naturovergrep som å drepe svarte neshorn. Det finnes ingen som helst forskjell på de som kjører SUV på E6 oppover Gudbrandsdalen til hyttepalassene sine i fjellet, og de som reiser til Afrika for å krypskyte svarte neshorn i påsken.
Når energien brukes til å holde eller helst øke dagens produksjonstempo er det ikke noe som heter miljøvennlig energi. Danmarks 13000 vindmøllevinger av glassfiber som må byttes er et miljøproblem. Uansett energiform er bevegelse av ett tonn bilmetall ikke bærekraftig. Nesten alt av transport og produksjon er oljedrevet, og det finnes ikke noe bærekraftig alternativ. Forbruket må ned, enten vi vil eller ikke. Prosessen må reguleres demokratisk, ellers blir det “ugly”. - T.B.
************

Noe man kan stille et stort spørsmålstegn ved i disse påsketider er den norske hyttedrømmen, som genererer et enormt forbruk, beslag av arealer og transport.
"Men enda finnes det leirsteder i den norske fjellheimen, som et alternativ til den standardiserte norske hyttedrømmen av i dag, et motbydelig privat hyttepalass i tømmer med boblebad, hvor utgruppestrategiene i handikapprinsippet slår ut i full blomst. Den moderne påfuglhalen, supplert med en diger SUV. Hvor "naturopplevelsen" har blitt en voldtekt av naturen!"
Hyttetradisjonen fremstilles gjerne som en moderne variant av setertradisjonen, som om nordmenn hadde setergener. Men den har like lite med denne å gjøre som den suburbane eneboligen har å gjøre med det gamle bondesamfunnet. I dag har tvert imot hyttedrømmen blitt en videreføring av det suburbane helvete, skapt av Le Corbusier og General Motors. Så man reiser fra det suburbane helvete i byen til et likeledes suburbant helvete på fjellet. Eller som Nikos Salingaros oppsummerer det:

- People buy into the utopian dream

- But suburban sprawl represents a toxic disconnectedness

- Isolated houses without community

- Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature

- Replaces nature with dead typologies

Ja, alle disse punktene beskriver i høyeste grad den norske hyttedrømmen!

Det gamle seterlivet var derimot en del av et integrert liv, fullt av fellesskap og som en del av naturen. Bare se hvor organisk seterhusene på Knaisetra i Hurdal er organisert:

Knaisetra.

Knaisetra var en typisk allmenning hvor man levde og samarbeidet i fellesskap, og ikke et privat eiendomsrettshelvete hvor man vil ha minst mulig med hverandre å gjøre.

Et annet symptom med den store påskeutflukten, som man vel heller burde kalle den store PÅSKEFLUKTEN, er nettopp dette at man FLYKTER fra byer, tettsteder og nærmiljø tappet for alt av fellesskap, tilhørighet, mening og tradisjoner. Eller for å sitere hvordan Wendell Berry ser det:
Here we can see the radical nature of Berry’s vision. Our entire economy, our very culture of work, leisure, and home is constructed around the idea of easy mobility and the disintegration of various aspects of our lives. We live in one place, work in another, shop in another, worship in another, and take our leisure somewhere else. According to Berry, an integrated life, a life of integrity, is one characterized by membership in a community in which one lives, works, worships, and conducts the vast majority of other human activities. The choice is stark: “If we do not live where we work, and when we work, we are wasting our lives, and our work too.”
Tenk da på hvordan påsken var, og fremdeles noen steder er, i de kontinentale europeiske landsbyene. Her var det ikke snakk om å rømme landsbyen i påsken, da dette var den store høytiden med prosesjoner, fest og samhold der man bor. Kort sagt, et uttrykk for et integrert liv.

Men enda finnes det leirsteder i den norske fjellheimen, som et alternativ til den standardiserte norske hyttedrømmen av i dag, et motbydelig privat hyttepalass i tømmer med boblebad, hvor utgruppestrategiene i handikapprinsippet slår ut i full blomst. Den moderne påfuglhalen, supplert med en diger SUV. Hvor "naturopplevelsen" har blitt en voldtekt av naturen!

Et av disse leirstedene er Livoll, jeg var der med familien i fjor og tidligere år, men dessverre syntes vi det ble litt mye styr å ta med minstejenta opp dit i år, og tar derfor kun turen over Totenåsen til besteforeldrene.

Livoll leirsted.

Hvis man ikke er allergisk mot litt "sambandsk" påskeforkynnelse er dette et fantastisk sted å ta med familien i påsken, og man har det så meget bedre enn i de omkringliggende vulgære, suburbane, atomiserte hyttene, eller forbrukstemplene, som de mer og mer framstår som.

På familieleir på Livoll leker barna sammen, de store tar seg av de små, og det er fellesaktiviteter for barna slik at de voksne kan få slappe av. Selv om stedet er eid av Misjonssambandet, føler man det som om man er del av en allmenning når man er der, hvor alle tar sin skjerv med matlaging, oppvask, dovask etc. Man opplever akkurat det fellesskapet man så sårt lengter etter, som man hadde til overmål i de europeiske landsbyene, men som helt har forsvunnet fra våre byer og nærmiljø gjennom moderniteten.

Og med et så minimalt fotavtrykk som det vel er mulig å oppnå i dagens Norge.

Relatert


Livollekene 2018

Vidunderlig enkel hytte på Totenåsen

Landskapskonsumenter (Landscape Consumers)

Jesus på tempelplassen

Ny friluftspolitikk bør sikre vilkåra for grøn livskvalitet

Alle bør leige ut hytta si
Her i landet finst det om lag 430.000 hytter. I snitt blir desse brukt 49 dagar i året. Dei resterande 316 dagane bør nokon andre få moglegheit til å bruke dei, meiner organisasjonen.

Eg meiner folk har ei moralsk plikt til å tenke gjennom om det er andre som kan ha glede av å bruke hytta, når dei ikkje bruker henne sjølve, seier Heimdal.

Kvart år bygger vi mellom 3000 og 7000 hytter i Norge. Heimdal meiner vi ikkje har bruk for alle desse, og at vi legg beslag på store naturområde fordi hyttene også skal ha vegar, vatn, kloakk og straum.

Comments

  1. Hei og takk for lenge siden sist!

    Nidar satser alltid på resirkulering til påske, har jeg merket meg: Alle pølsene med sjokoladeovertrukket marsipan som ikke ble solgt i rød emballasje som "Julemarsipan" sist jul, blir pakket om i gult og forsøksvis forsøkt solgt som "Påskemarsipan" året etter. Eller "marsj-i-seng", som jeg pleide å si til guttungene at de kunne få da de var guttunger og maste om sukkervarer.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Godt å høre at du lever og riktig god påske! Ja, hadde Jesus kommet igjen i påsken og landet på CC Gjøvik er jeg stygt redd han ville gått amok der nede. Men jeg kunne gjerne tenkt meg litt hjelp til å få litt bukt med all denne påskegalskapen. Stakkars villrein! Hvorfor kunne vi ikke bare bygd oss oss en masse Village Towns og holdt oss med en mengde prosesjoner og festivaler i påsken, slik de gjorde det i middelalderen?

      Delete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?