Over Adobe Stock og Stein III

Domkirke-ruinene på Hamar. Egentlig burde man hatt et slikt vernebygg over våningshuset i Holmstadengen også, det trengs!

Solgte dette bildet i dag hos Adobe, så det ble en god dagslønn på 0,99 USD. Ikke mange som klarer seg på under en dollar om dagen, men man får leve nøkternt og ikke fyrstelig, slik vår apostel gjorde det.

https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

Da var stabburstunet ryddet for snø, trodde det var tung snø, men det var heldigvis nærmest puddersnø, så det var ikke så mye om å gjøre. Jeg rydder med snøskuffe, og tidligere har dette vært god meditasjon, det å rydde vekk den stille snøen i nattemørket, men vintermørkets fred er borte nå.

Mens jeg gikk der og ryddet, hvor stress-reservoaret tømtes, og ikke fyltes opp, slik det har gjort tidligere når jeg har ryddet snø med stillhetens teknologi på stabburstunet, kom jeg i tanker om at jeg kanskje bør bygge opp skjermingen etter kjørbrua og låvegrava med halmballer? For du verden hvor det har blåst i dag, og du store all verden hvilken fart vinden får nedover Holmstadjordene når det er sønnavind. Derfor kunne det gjort seg med noe tungt og stødig, som halmballer, og fikk man dem uten plast, kunne det kanskje blitt ganske lite stygt også?

Videre leste jeg en meget inspirerende artikkel nå nettopp!

- The Truth About Why People Don’t Care About Meaningful Photography

Men dette bryr vi oss ikke noe om vi! For nå er det fullt kjør med meningsfullt fotografi, fra Holmstadengen, Grythengen og Overnengen, fra høybedehuslandet, fra Olterudelva, Sagelven og Riselva, fra Dahlsleden, kulturlandskapet etter Knai, Knaisætra, Rustad og Solhøy bedehus, fra Totenåsen som ble reddet fra vindkraftverks-katastrofen, etc. Så kan folk bry seg så lite de vil!

"I know some people reading this will be shouting at their screens, “Who is this person to tell us what we should and shouldn’t care about?” And you’re right. I shouldn’t be telling you what you should find important in the world of photography. But I can use this platform to tell you why I feel you should care.

Imagine a world in which photographers didn’t take it upon themselves to document stories that show the world’s troubles and injustice. Think of a time where the only stories we consume are those given to us by the mainstream. If fewer people invest time in consuming meaningful, educational photography, photographers will have less inspiration to do the work."

Det er derfor jeg ikke bryr meg om at folk sier at det å kjempe for enga mi, er spilt møye, for det er det ikke, det er intet annet enn meningsfullt fotografi. Så med kameraet i hånda, er ingen kamp meningsløs!

Vi kan ikke frarøve kommende generasjoner deres Grytheng-rett!

Etter å ha tenkt videre på sitatet av Christopher Alexander, har jeg kommet til at det å frata kommende generasjoner muligheten til å gjenvinne sin Grytheng-rett, vil være en ugjerning!

"HUMAN FREEDOM IS NOT ONLY IN OUR MINDS: IT IS A STATE OF GRACE, NATURAL TO US, BUT TOO OFTEN PREVENTED BY THE PHYSICAL ENVIRONMENT IN WHICH WE LIVE"

Ingen grythenger kan være fri uten et verdig fedrealter! Derfor kan vi ikke frata kommende generasjoner retten til å kjempe for sitt fedrealter, da dette er deres frihet og verdighet! Så selv om det å gjenvinne vår Grytheng-rett, vil kunne ta mange generasjoner, ja århundrer, kan vi ikke frata våre etterkommere retten til å kjempe for sin Grytheng-rett!

I første omgang kommer jeg nå til å skaffe meg en traktor med lastbærer og henger, for å bygge opp en kunstig gardskorona rundt enga vår, som kan komposteres og gå tilbake til jorda, i takt med at ny skog vokser opp. Her vil jeg satse på å benytte mugne halmballer fra bygda, og kvist fra allmenningen, da vi har allmenningsrett.

Uten verdighet som kulturbærere, vil vi måtte ta med stabburet til et sted hvor dette kan få stå i verdighet, sammen med oss, mens vi kjemper videre for Grythengens frihet, gjennom fotografiet, for slik å gjenvinne vår frihet, i et frigjort landskap. Dette vil si at Grythengen får ligge i fred ved elva si, omgitt av en kjempestor, herlig, vernende og nærende gardskorona. All komfort-teknologi skal bort, og erstattes med lokal, stedegen kretsløps-teknologi.

Å være kulturbærer i Grythengen, skal ikke være et liv i komfort, men et liv etter vår apostels forbilde, hvor man fornekter seg selv det meste, og konsentrerer seg om det essensielle!

- Time to Abandon Comfort And Defend Essentials

Vidunderlig gardskorona i Totenvika ned mot Panengen😊

"It is in the subtle interplay of factors of this kind that the environment has its effect – positive or negative – on human life." - Christopher Alexander

- The Stress Reservoir

Ja, her i enga er stress-reservoaret tomt nå, egentlig skulle Grythengen vært et sted hvor man kunne fylle opp stress-reservoaret, men så tømmes det istedenfor. Akkurat som i lommehullet vårt på Gjøvik. Og så underlig det er, nå har jeg kjempet for et bedre miljø i ti år, og så kollapser alt.

Er det ikke rart dere, at jeg, som er den som er aller mest glad i gardskoronaer på hele Toten, har mistet hele gardskoronaen min. Ja, det er helt vanvittig, og etter at de tok siste rest av gardskoronaen vår i fjor høst, samt gardskorona-blafringen, så trodde jeg ikke det kunne bli verre. Men så gikk det fra gardskorona-blafring til TV-blafring på nyåret. Noen ganger har jeg undret på om jeg har blitt gal, men nei, jeg har ikke det, jeg er helt sikker på at disse TV'ene er nye for året. Tidligere har de ikke vært der, så dette var veldig trist😕

"WE ARE TRYING TO DO WHAT WE CAN, IN OUR LIMITED WAY, TO HELP ALL PEOPLE ON EARTH BECOME FREE

WE ARE TRYING TO FIGHT AGAINST THE ENSLAVEMENT OF PEOPLE BY MONEY, BY POWER, AND BY BUILDINGS AND BY DEADLY LANDSCAPES AND CITY NEIGHBORHOODS

IT WILL TAKE ALL OUR ENERGY TO FIND WAYS OF REPLACING DEAD CITIES AND ENVIRONMENTS, WITH THOSE IN WHICH WE CAN MORE EASILY BE FREE

HUMAN FREEDOM IS NOT ONLY IN OUR MINDS: IT IS A STATE OF GRACE, NATURAL TO US, BUT TOO OFTEN PREVENTED BY THE PHYSICAL ENVIRONMENT IN WHICH WE LIVE

THIS IS OUR FIGHT TO GIVE BACK THE WORLD TO ITS PEOPLE: YOU AND ME"

- CHRISTOPHER ALEXANDER

"HUMAN FREEDOM IS NOT ONLY IN OUR MINDS: IT IS A STATE OF GRACE, NATURAL TO US, BUT TOO OFTEN PREVENTED BY THE PHYSICAL ENVIRONMENT IN WHICH WE LIVE"

Menneskelig frihet er en tilstand av verdighet, skriver Alexander. Og denne verdigheten, den finnes ikke i våre sinn, men i våre omgivelser, og er det ikke frihet i omgivelsene, da mister mennesket sin verdighet.

Så grunnet tilstanden til himmelenga mi, Grytheng-ættenes fedrealter, har jeg som kulturbærer i Grythengen, mistet all verdighet. Men ikke bare jeg, alle Grytheng-ættene har mistet sin verdighet, grunnet at vårt fedrealter har mistet sin verdighet.

Derfor, uten et friskt fedrealter, kan man ikke være ei slekt, det går ikke, da slektens helbred og verdighet, er en refleksjon av fedrealterets verdighet.

Så hva skal vi gjøre med dette? Hvordan kan vi vinne tilbake vår verdighet? Hvordan kan vi igjen gjøre Grythengen verdig? Hvor mange generasjoner vil dette ta? Er det i det hele tatt mulig? Hvordan skal vi kunne fortsette å leve uten verdighet, uten røtter, uten opphav?

For meg var den digitale foto-revolusjonen en velsignelse, uten denne ville jeg aldri kommet tilbake til fotografiet.

"I tried to do bird photography in my teenagers, but the results were so frustrating that I gave up. Only in 2018 I started shooting again, a gap of 30 years, and it was because of the digital revolution and the a7III I came back to photography." - PermaLiv

Underlig at man skulle komme inn i fotografiet igjen samtidig som verden kollapset, men da får man gjøre det beste utav det hele, og dokumentere vår vandring inn i endetiden. Det var rett og slett min a7III som reddet meg, og nå, tre år etter lanseringen av dette fantastiske kameraet, kommer jammen Sony med en stor programvare-oppdatering. Og det samme gjør Capture One.

Videre tror jeg det var lurt å skaffe en Fujifilm X-T200 som familie-kamera, slik at jeg også kan bli kjent med et kamera-system utover Sony, ikke minst fordi Fujifilm også satser stort på mellom-format.

Det siste vi må få til nå, er å finne oss et sted vi kan trekke oss tilbake sammen med stabburet. Denne enga nytter det ikke å redde, men jeg må skaffe meg en traktor med henger og lastbærer, så får jeg bare bygge opp en kunstig gardskorona, til biofilt vern den tiden vi må være her. Siste del av livet blir det helt og fullt å vie seg til fotografiet, filosofien og minnene.

Dessuten vil jeg arbeide for Motvind Innlandet, samt demokrati-modellen til kaptein Bongard.

Kapitalismen, staten og modernismen, denne sataniske treenigheten, må bare avvikles momentant nå. Det finnes ikke lenger noe skille mellom kapitalen, staten og modernismen, de har glidd sammen til et monster, som vi må ta ned. Uten at dette trehodete trollet felles, har vi ingen framtid. Absolutt ingenting er vits i å satse på, før staten, kapitalismen og modernismen forbys og viskes vekk fra vårt fedreland.

I fjor gikk Østvollen, som var mitt frilufts-foto-atelier, og nå må jeg også bygge inn Stabburstunet, våningshuset og gårdshagen, for å bevare min biofile helsetilstand, slik at dette heller ikke lenger kan fotograferes. Så da får man gjøre som Madeleine Lenagh, trekke inn i våningshuset for å leite etter mønstre, skygger og form, her gardinene i kammerset.

Dessuten har jeg jo Olteruddalen da, det er bare å ta fart fra låvegrava og hoppe over det forbannede pumpehuset og vegen det, så er man "vonnom" der👍

Dette var manna fra himmelen det:

- Lockdown Landscapes

Tenk det, nå var jeg så lei meg fordi jeg ikke kan fotografere himmelenga vår mer, annet enn interiøret, og så kommer en slik artikkel til meg. For det er slike abstrakte fotografier jeg må satse på nå, den siste tiden i vårt fedrealter, hvor jeg istedenfor å fotografere våningshuset og hagen i de grønne enger, leiter etter mønstre og skygger innomhus.

"Deprived of the freedom to go out to my favourite landscape haunts with my camera and, at times, even confined to my home, I sat in the house thinking, ‘So what shall I do now?’ And as I gazed around, I started seeing familiar objects in a new light. Items in the house were transformed from their objective identities into patterns of shadow and light, reflections, and textures. So I started photographing them." - Madeleine Lenagh

Og selv om det selvsagt er irriterende at jeg må forspille så mye tid på å bygge inn enga vår, får jeg ta med kameraet i traktoren når jeg kjører rundt på bygda for å spørre bøndene om de har noen mugne halmballer, kvist eller kasserte potetkasser å avse, til ei arme himmeleng. Og kanskje får jeg slik noen helt unike fotografier:-)

Madeleine Lenagh tok, i likhet med undertegnede, opp igjen fotografiet på sine gamle dager, og slikt er også inspirerende å lese om. Så dobbelt inspirerende fra Madeleine Lenagh!

"Madeleine grew up in the 50’s on the north-eastern coast of the United States. She bought her first camera when she was 18, following in her mother’s and grandfather’s footsteps. But life got in the way, as it sometimes does, so it wasn’t until after her retirement in The Netherlands that she started taking her photography seriously. She has had her work published in On Landscape and the Dutch Natuurfotografie.

As a nature lover, she’s committed to treating nature with respect and is Community Advocate (Netherlands and Belgium) for Nature First, the Alliance for Responsible Nature Photography.

www.lenagh.nl"

Flere slike fotografier blir det ikke av himmelenga vår😢

Ps! Har noen et sted til oss hvortil vi kan ta med stabburet til galleri, hvor vi kan få utføre vår gjerning i fred, ville dette vært herlig😌

Dette blir det siste fotografiet av fedre-alteret til Grytheng-ættene, da jeg nå har begynt innbyggingen av enga vår, en konsekvens av at den har blitt nedbygd. Dette hadde ingen rett til, den nedbyggingen som har vært av denne eldgamle enga, kan ikke på noe vis forsvares. Man har å skille konsekvent mellom urban og rural kultur, hvor den rurale kultur er til for våre gamle historiemalerier, fedrealtre og himmelenger. De som ikke er kulturbærere og historiemalere, de skal leve i levende urbane omgivelser.

Dag og natt kommer jeg til å fotografere, samt bygge inn enga vår, uten stans begge deler. Hvordan det blir seende ut, har ingen betydning lenger, for allerede med de plankene jeg har satt mot veggen, har våningshuset i Grythengen mistet sin verdi som foto-objekt. Etter hvert får jeg tak i traktor med lasteapparat og henger, og da kommer jeg til å kjøre til gards alt jeg kommer over, all kvist jeg får tak i, alle mugne halmballer, alle sjanglete potetkasser.

Imidlertid, skulle de omkring har igjen ønske å nyte synet av et vakkert kulturlandskap og et gammelt våningshus, er dette meget enkelt. Det er bare å bestemme seg for at fra nå av viser vi lysvett og slutter å plassere TV'er i vinduene, slutter å ha masse lyspunkter omkring på husene våre og i hagen, man demper alle lys så godt det lar seg gjøre, bytter ut gressklipper-tanksene med ljå eller elektriske versjoner, samt begynner å føre lavmælte, dannede samtaler.

Med andre ord, man begynner å oppføre seg som kulturvesener, slik de gjør det på plassen til Klaus, og ikke lik barn fostret av ulver, slik Kalb omtaler mennesker uten tro og tradisjoner.

Edward Feser skriver:

"Many readers will be familiar already with the Thomistic Institute’s outstanding Aquinas 101 series of videos, which provide brief introductions to a wide variety of topics from Aquinas’s thought. The Institute has now announced a new video series, Aquinas 101: Science and Faith, which will explore topics such as evolution, neuroscience, miracles, quantum mechanics, psychology, scientific method, reductionism, and the like. The series begins on March 16, and the videos will be released weekly. And on March 10, the trailer for the series will premiere and the Institute will host a live Q & A.

The Thomistic Institute also makes available a wide variety of other excellent video materials. And while we’re on the subject, I should also call attention to a similar but different project, the superb iAquinas series of videos, which are in English, French, and Spanish. Hours and hours of worthwhile viewing!"

Selv skulle jeg også aller helst ha dyrket husmannstroen og arven etter vår apostel her i enga, da han fortjener dette, i likhet med St. Thomas Aquinas.

Derfor kommer jeg til å kjempe for en tilbakeføring av Grythengen, sammen med Holmstadengen, som skinnende perler etter Olterudelva, til hyllest for høybedehuslandet. Og kommende generasjoner skal følge meg. Hvor mange generasjoner og århundrer denne frigjørings-kampen vil ta, er likegyldig, sett i et kirkehistorisk perspektiv.

St. Thomas Aquinas var en mann som satte sin ære i å fornekte seg selv all komfort, på samme vis som for apostelen i Holmstadengen. Fram til himmelengene tilbakeføres til originalen, kommer jeg til å fortsette å fotografere dag og natt, uten stans, men når jeg kan gjenoppta min gjerning som kulturbærer, legger jeg vekk kameraet, for å fornekte meg all komfort og konsentrere meg om det essensielle!

- Time to Abandon Comfort And Defend Essentials

Håper mange av PermaLivs følgere vil ta seg tid til å følge forelesningene om St. Thomas Aquinas, og kanskje kan vi en gang i tiden få til noe lignende om vår apostel her i gråsteinsjorda i Øverskreien, mannen som var selve inkarnasjonen av høybedehuslandet!

Blomsterbukett av villblomster fra låvegrava, satt sammen av hun som skulle vært sjette generasjon kulturbærer i Grythengen. Dette skulle vært hennes Grytheng-rett! Og hun kunne gjort denne enga i grytha til en rett som verden aldri har sett maken til, fikk hun ha enge-grytha vår i fred.

Ah, Grythengen, ei eng i ei grythe, det er rett det! Fylt av de mest eksotiske ingredienser og velduftende urter. Eiendomsretten, den stinker, dette er en rett som har gått ut på dato. Det er Grytheng-retten vi trenger nå, putrende i grytha si!

Dessverre har det kommet malurt i grytha vår. Dette er en urt som ikke på noe vis hører hjemme her, slik som husmannstros-urten gjør det, Tjuvåselvs-urten, gardskorona-urten, brønnhus-urten, "Pris Herren"-urten, Stabburstunet-urten, og så mange andre urter og ingredienser, som skulle gjort dette til en velduftende, velsmakende og nærende Grytheng-rett.

Vi opplevde det samme i Gjøvik, der ble vi angrepet av tre covert-høner på rekke og rad, og det var så vidt vi fikk berget oss vekk i live. Stakkars lille Malin og lommekroken vår!

Men nå er vi altså i Grythengen, og dette er ikke et hvilket som helst sted, sammen med Holmstadengen og Overnengen.

Slike vinduer har jeg ikke noe imot, mens TV-vinduer, de er like ille som blinkende vindturbiner med hinderlys👿

Samme som sist korpsøvelse, sørgelig å komme hjem og ha disse TV'ene flommende innover enga vår, ja og det er to TV'er nå, slik at jeg må bygge inn hele enga mot vest. Får begynne på kjørbrua og arbeide meg oppover mot onkel, som selvsagt blir kjempelei seg for at det blir så stygt her. Og det blir jeg også, skulle naturligvis helst kunnet fortsette å fotografere denne eldgamle husmannsenga vår til glede for kommende slekter, og ikke bare innvendig.

Men oppe på plassen til Klaus, der er de fortsatt like hyggelige, og å se opp mot huset deres, uten noen form for lys-vulgaritet overhodet, varmer om hjerterota. Og som John Horvat sier det, er det først når ingen lenger vet hva frihet er, at alt er tapt.

- When No One Knows What Freedom Is, All Is Lost

For frihet, det er å vise hensyn det, eller rettere sagt positiv, ulik frihet. Og det er kun under denne formen for frihet, at menneskelivet kan blomstre!

Ingen dødslast i syne på Mjøsa💝

"DØDSLASTEN.

Her kommer lasten med Død til Øyfjellet. En endeløs rekke turbintårn og turbiner, utenlandske trailere vant anbudet om all frakt opp til andre utlendinger i fjellet som skal montere tragediens maskiner i den istykkerskutte fjellverdenen. En hard og jævlig maktrøre blandet med norsk naivistisk moral river i stykker en fjellheim som skulle vare evig. Nesten Ikke for kraft, bare for penger.

Tre sørsamiske storfamilier mister sin verden, sitt livsrom, sitt arbeide og kultur. Deres store bærekraftige virkelighet og bidrag skulle bli offer for grønnfarget statsvold.

Dette er faktisk Norge, for faen." - Erlend Leirdal

Erlend Leirdal er en dyktig kunstner, som har kastet seg inn i kampen for vårt fedreland. Norge har blitt lik et dødens skip, Norge er bare død nå, overalt, døde mennesker, døde himmelenger, død tro, døde fedrealtre, døde elver, døde fjell, døde lommetun, døde lommekroker, døde stabbur, dødens pumpehus, død skitrase-motorveg til Hongsætrene, døde vennskap, døde bedehus-slekter, død lik negativ frihet, døde urbane landsbyer, bare død, død, død, så langt øyet kan se.

Kun tåre-fotografiet står tilbake...

Hjemmedyrket knaskegulrot med Grytheng-jord på😋

The Chronicles har en interessant artikkel i dag:

- Paul Ehrlich, the Real Founder of Environmentalism

Det er nyttig å vite litt om miljøvernets opphav, selv om Nils Faarlund skiller skarpt mellom miljøvern og naturvern. For egen del har jeg apostelen i Holmstadengen, sammen med økofilosof Nils Faarlund, som mine forbilder, hvor Faarlund er en sterk inspirasjon for det enkle friluftsliv uten skitrase-motorveger, og vår apostel en inspirator for vern av miljøet, gjennom å leve et enkelt, lavteknologisk liv i det lokale, hvor man setter sin ære i å fornekte seg selv det meste, i tråd med slavemoralen til de første kristne.

Forresten forundret det meg å finne at også buddhismen delte seg i to greiner, på linje med det lutherske standssamfunnet og bedehuslandet, hvor man fant en krasj mellom slavemoralen til bøndene og herremoralen til herskerne. Dette gjorde seg praktiske utslag under Khmer-riket.

Men nå kan vi ikke lenger leve ut vår apostels miljøverns-forbilde her i enga vår, slik at Grythengen ikke lenger kan være et aktivt fedrealter. Så det beste man da nok kan gjøre, er å la den få kvile som et passivt fedrealter, fram til den forhåpentligvis en gang i framtida kan gjenoppstå som et aktivt fedrealter.

I så måte er den fornyede kinesiske fedrealter-dyrkelsen til inspirasjon, og kanskje reiser PermaLiv til Kina for å studere denne? Her må man dog ha tunga rett i munnen, slik at man ikke gjennom det fjerde bud bryter det første bud. Så hvordan kan en passiv fedrealter-dyrkelse integreres med husmannstroen, mens man venter på at Grythengen en gang i tidens fylde kan gjenoppstå som aktivt fedrealter?

Vi har ikke valgt å være kulturbærere i Grythengen, dette er en identitet vi har arvet, som en del av tradisjonene.

"Today’s secular world is dominated by a technological outlook that views reality as a matter of neutral resources and human choice and skill. Such a view does away with intrinsic goals and meanings in the world around us, and thus with a nature suited to completion by grace. It makes meanings something we create ourselves, and so makes it difficult to see the point of the Christian account of God becoming present in a world he created, found good, and loved. Even charity changes its nature and becomes a celebration of the diversity of human choices: we shouldn’t love what people are, since there are no settled identities, nor what they should be, since the very concept is oppressive, but instead we should love whatever they choose to make of themselves." - James Kalb

- How to Accentuate the Positive

"Such a view does away with intrinsic goals and meanings in the world around us, and thus with a nature suited to completion by grace."

Dessverre, dette tror de, alle som har kringsatt enga mi, alle Grytheng-ættene, at det ikke lenger finnes noen intrinsike mål i Grythengen, og ei heller noen mening med Grythengen, slik at det å være kulturbærer her, uansett ville vært meningsløst.

PermaLiv er sterkt uenig i dette! Tvert imot mener PermaLiv at denne eldgamle husmannsenga vår har noen av de sterkeste, intrinsike mål og den dypeste mening som tenkes kan! 

"...but instead we should love whatever they choose to make of themselves."

Nettopp, at det å være kulturbærer i Grythengen liksom skulle være noe jeg velger, og ikke er født til, som del av en tradisjon.

På Toten er det ikke spektakulært, men det er ikke jeg heller, så det passer i grunnen bra👍

Her skogen ned mot Sundvika.

Da ble jeg styre-medlem i nystartede MotVind Innlandet, som eneste oppmøtte fra gamle Oppland, og jeg håper det er hyggeligere styre-medlemmer her, enn i mitt forrige styre. Men jeg er klar på at jeg ikke reiser noe sted for å se på maltrakteringen av vårt fedreland!

"Takk for møte! Trist det ikke var flere fra Oppland. Jeg reiser som sagt ikke lenger ut av Oppland, kun til Gardermoen for å komme ut av landet, men kan strekke meg til Koigen på Hamar, for å nyte Totenåsen Skyline vindturbinfritt.

Å være fb-administrator høres fryktelig kjedelig ut, men kan være med tidvis i nødsfall. Har min egen blogg jeg administrerer.

For tiden forsøker jeg å opparbeide meg som landskaps-fotograf, men vil kun fotografere rundt Totenåsen og i Oppland, derfor blir jeg med i Motvind Innlandet, for å forsikre meg om at det ikke blir vindkraftverk rundt Totenåsen og i Oppland, slik at jeg i alle fall kan være fotograf her i denne lille delen av landet, som fremdeles er spart fra vindkraftverks-vandalene.

Ps! Kvalitets-sikrede fotografier fra Totenåsen og Oppland kan MotVind få gratis av meg, men er fremdeles i startgropa på å opparbeide en portefølje: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

Mvh,

Øyvind Holmstad,

Skreia"

En del av gardskoronaen til Grue gård etter det utvalgte kulturlandskapet etter Knai i Hurdal. Men som kulturbærer kjenner man seg ikke mye utvalgt, verken der eller her😫

I går var vi over åsen en tur, egentlig tenkte jeg ikke å ta noen bilder, men allikevel ble det hele 16 stk., to fra Totenåsen, seks fra Høverelva/Hurdalselva, sju fra kulturlandskapet i sentrale Hurdal, samt et av koking av spinat-suppe, så får vi se hvor mange Adobe tar inn?

De fleste av disse tok jeg etter en rusletur om Verket og Knaimoen, hvor jeg avsluttet med å gå på skaren etter det utvalgte kulturlandskapet etter Knai. Som kulturbærer av Grue gård skulle jeg selvsagt kjent meg utvalgt mens jeg gikk der og ruslet sammen med min a7III, men det gjorde jeg ikke. Tvert imot ble jeg overveldet av en sterk følelse av at hele Bærekraftsdalen har gått fortapt og strandet, ja er uttæret og har visnet på rot, nettopp fordi man ikke begynte dette prosjektet fra bunnen av, med å styrke røttene.

Og det er her Grue gård kommer inn, en gård som er av de eldste i Hurdal, og en del av det utvalgte kulturlandskapet, men så har man bare kjørt gården i grøfta, hvoretter man gir helt blaffen.

Dessverre er det ikke nok at noen byråkrater skriver ut en flott klistrelapp med "UTVALGT KULTURLANDSKAP" på, som man høytidelig klistrer over det utvalgte kulturlandskapet etter Knai, samtidig som man holder en flott tale, uten at man foretar en grundig analyse av dette kulturlandskapets helsetilstand.

Og denne er elendig! Den største tragedien var at min bestefars bror fikk revet av den ene siden av gårdstunet, for å plassere en meningsløs, løsrevet Hurdals-bunker der, med alle vinduene plassert innover gårdstunet. Dette går ikke, som kulturbærer MÅ man få være i fred med sitt fedrealter, uten å eksponeres som om man var en skuespiller i en reality-serie. Samtidig blir man eksponert for andre menneskers luner, innfall og konsument-livsstil, som de nye 80 tommers 8K kjempe-TV'ene, som ALLE nå skal ha, og som blafrer innover gårdstunet.

Videre har man vegen rett bak våningshuset fra 1873, sammen med flomlyset, og det er en vanvittig gjennomfarts-trafikk i Hurdal, hvor masse mennesker kjører rundt vakre Hurdalssjøen på søndagstur, ikke minst store flokker av motorsykler.

Derfor, skal man berge Bærekraftsdalen, må man få revet denne meningsløse Hurdals-bunkeren etter langsida til Grue gård, og tilbakeføre dette området som en nærende del av gårdstunet, flytte avkjørselen til Knaimoen nordover, samt få bygd en stor skjermingsvoll i en bue bak våningshuset, slik at dette får ligge helt i fred for vegen og annet fanteri.

Ønsker Grue-slektene å fortsette å ha et fedrealter, for slik å kunne fortsette å være ei slekt, samt å vite at man kommer fra et sted, at man har et opphav, og ikke bare er løsrevne, nihilistiske atomer i et tomt univers, får de sørge for at så skjer!

Gammelt interiør-foto fra Skreiens bedehus.

"Hittil har Herren hjulpet", står det på tekst-tavla bak koret. Men nå har nok Herren forlatt oss, og det er ikke så rart, da det er lenge siden noen priste Herren her nå, og nå er intet tilbake å prise, annet enn minnene, som blir svakere for hver dag som går.

Egentlig burde man avfotografert alle slike gamle bilder og lagt dem inn i en Flickr-konto, som koster ca 100 USD i året, men det hadde man hatt råd til hvis man gikk sammen 1000 stykker, for å ta vare på vår fotografiske arv fra Øverskreien og rundt Totenåsen, i en felles data-base.

Selv tenker jeg å fotografere to av de gjenværende bedehusene våre, hvilket er Rustad bedehus i Sør-Hurdal, hvor jeg vil konsentrere meg om interiøret, og Solhøy bedehus i Nord-Hurdal, som ikke har så spennende interiør, men som ligger aller flottest til i kulturlandskapet.

-Wikimedia.

Kommer det et vindkraftverk på Totenåsen, da bærer det rett til Portugal, selv om vi definitivt kommer til å savne lyset og skylandskapet over Mjøsa.

"Thank you so much for generous advice! I started uploading to Adobe Stock in mid December last year: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

I shoot only in my neighborhood, and just started in 2018 to take photography seriously. Will really start thinking about magazine covers from now on:-)

I plan to keep on shooting here, until there become a wind power plant up on the Totenåsen Hills here I live, then I'll probably move to Portugal as well, although I'll miss the rich cloudscape here above Lake Mjøsa. So it's interesting to see how you're doing there.

One tip, get some kids, that will really help you coming in contact with the locals!" - PermaLiv

I morgen drar Motvind Innlandet i gang, vi får støtte dem som best vi kan, slik at vi kan fortsette å fotografere på Totenåsen, selv om resten av landet har gått tapt og nå er uegnet for fotografiet. Endelig har Rødt tatt full avstand til alle former for vindkraft, så til høsten får jeg og kona stemme på dem, for nå ser vi rødt.

Skulle vi få et vindkraftverk på Totenåsen, da bærer det rett til Portugal, evt. Tolfa i Italia, vi får prøve ut begge deler. Uansett ville det vært godt å ha litt passive inntekter innen den tid, på Adobe går det dårlig hittil, men kanskje hvis jeg forsøker å følge rådene til Brendan van Son, at det kan gå bedre?

JCristina gir gode råd for hvordan å begynne en YouTube-kanal, han har kjempegode foto-rants, selv har jeg tenkt at dette er noe som ligger langt over hodet på meg, men med disse generøse rådene, kanskje bør PermaLiv satse på stabburs-rant?

Alt styret med å filme i felt, det virker fryktelig stressende. Men kanskje en stabburs-rant kunne vært tingen? Stabburet skal vi jo uansett ha med når vi finner en fredeligere plass, hvor vi bedre kan konsentrere oss om fotografiet, filosofien og minnene.

Hvis det ikke blir vindkraftverk på Totenåsen da, slik at vi må emigrere til Portugal. Å ta med stabburet etter oldefar til Portugal, det blir nok for mye styr. Men vi får se, kanskje går dette også? Tenk om "Husmannstroens katedral" til slutt havner ved den portugisiske rivieraen!

Mayaenes sivilisasjon varte vel i omkring 500 år, mens den kollapset i løpet av kun en 50 års tid. Høybedehuslandet i Øverskreien varte kun i 50 år, så brukte det ca 50 år på å kollapse dette også. Nå er bedehuslandet glemt, på samme vis som med mayaenes kultur, mayaene glemte sin kultur, sitt skriftspråk og sine ritualer, på samme vis som oss.

På tross av at bedehuslandet kun bygde enkle hverdags-bedehus, og ikke storslåtte templer, tror jeg vi her også kan snakke om tapet av en sivilisasjon. Og jeg tror også dette er en sivilisasjon, og en sivilisasjons-kollaps, som det kan være verdt å prøve å forstå.

Ja, ikke bare det, men nå kollapser også den sivilisasjonen som overtok for bedehuslandet. Da tror jeg det kan være lurt å søke tilbake til røttene, og slutte å drømme om tekno-luftslott, slik Greer skriver om det lenger ned her.

Personlig trodde jeg ikke jødene ble utsatt for hellenisering før under romerne, men det begynte med Alexander den store, så med Reeves forelesninger faller de historiske linjer på plass.

Det er å håpe mange der ute lytter til Reeves forelesninger nå, vi må dette alle nå, for å få nøstet opp i de siste trådene fra etter haugianerne, fram til høybedehuslandet i Øverskreien. Dette er kun de siste centimetre på et uendelig langt garnnøste, men disse tror jeg ikke er skikkelig forstått enda, hvilket nok delvis kommer av at de ligger så nært i tid. Men også fordi avansert liberalisme frykter konkurranse, fordi liberalistene ser seg overlegne bedehuslandet og dette landets verdier og tenkning, noe de nok ikke er.

Å bevise at vår apostel i Holmstadengen var mer avansert, og stod for en høyere utviklet tenkning og kultur, enn kommunalsjefen med hans hoff, dette er det oss makkabeeres oppgave å gjøre!!!!😡 

Tja, grekerne, de var svært stolte over kulturen sin, og det var man her i grenda også, men ikke nå lenger. Men det er heller ikke noe tilbake å være stolt over. På et vis kan vel avansert liberalisme sammenlignes med grekernes, de ser seg helt overlegne, og mener de ikke har noe å lære av andre verdensanskuelser.

Men jeg har nok blitt en makkabeer, jeg, og har fått nok av den liberale arroganse. Så jeg gjør opprør, og satser på å vinne tilbake alt sammen, ikke minst enga mi, i løpet av de neste 500 år. For når man lytter til Ryan Reeves og vår kirke-historie, er 500 år ingenting!

Ryan Reeves har nøstet opp i alle trådene, alt vi trenger å gjøre, er å lytte oss gjennom Reeves forelesninger, så får vi nøste opp i de aller siste trådene selv, fram til vår apostel i Holmstadengen. Hvor vi slik kan finne ut hvor vi kommer fra, hva vi har til felles med tidligere tråder og trådstubber, og hvorfor den kulturen som oppstod her i grenda, ble slik den ble. For den rosenianske kristendom som rådde her, var nok en form for seiers-kristendom, etter at haugianerne i sitt gravalvor hadde gjort grovarbeidet. I grunnen skummet vi bare fløten her i grenda, hvor vi plutselig befant oss selv i høybedehuslandet, hvor hele det lutherske standssamfunnet allerede var i ferd med å bli et bleikt minne.

Uansett, dette var en underlig tid, hvor folk fant sammen i sterke institusjoner helt utenfor statsmakten, hvor man fant identitet og ære i egen kultur, eget bedehus, egen tro, og egen grend med grende-musikklag.

En tid hvor man hadde grunn til å "Prise Herren", da rekken av seire for hverdagsmennesket syntes uendelige.

Er det flere makkabeere der ute, lytt dere gjennom Reeves forelesninger, og kanskje kommer vi i kontakt når jeg begynner med foto-tema-utstillinger? For nå er det opprørstid i landet!

Kveldsskyer over Lensbygda.

Glemte å nevne at han-kineserne, jammen var de flinke til å bygge festningsvoller de også. Skulle hatt noen av dem til å bygge opp voller rundt Grythengen, da kunne det blitt fart i vellinga. Men får vel neppe noe hjelp, selv om det ville ikke vært mange traktorlassene med mugne halmballer, før man kunne bygd opp noe tilsvarende her. Det ville vært deilig, og en god erstatning for den dypt savnede gardskoronaen!

Så synd jeg må bruke tid på dette, nå som jeg kjemper en fortvilet kamp for vår sivilisasjons overlevelse, sammen med min a7III. For uten Grythengen, Holmstadengen og Overnengen, har vi ingen framtid!

Hvordan skal man gå fram? Det nærmer seg målet på 1151 fotografier hos Adobe, men tenker jeg fortsetter til jeg har fått gått gjennom de gamle katalogene mine også, så kanskje blir det enda noen til?

I dag tenkte jeg at det kan være lurt å lage til små tema-utstillinger på stabburet, så kan man etterpå se om andre kan være interessert i å stille dem ut også? Deretter lager jeg ei lita foto-bok om hvert tema, som jeg byr fram på neste utstilling, om et annet tema. Slik at altså hver foto-bok, som jeg trykker i ca 10 eksemplar, tilbys under utstillingen av neste tema. Dette i tilfelle nye opplysninger dukker opp under tema-utstillingen.

"Allikevel kan man ikke gi opp, man må bare fortsette å fotografere og fotografere, til den bitre slutt, hvor alt som ikke lenger er går opp i aske uten røyk og ild." - PermaLiv

Da har jeg sett podkasten om Han-dynastiets fall, en sann glede, og jeg lærte ordet "usurper", som ikke har noe tilsvarende norsk ord, men jeg vil foreslå "oppsurper", altså en person som surper i seg alt man kommer over.

Tenker på barndomshjemmet mitt, gamlefar bygde visst der fordi det var ei flott, lita slette der, hvor de brukte å leke som barn. Antar det var Johan Grythengen som ryddet denne i sin barndom, slik at han, Even Helmer og August kunne leke der, kanskje spilte de ball der. Seinere fortsatte Johan Grythengen med å rydde vollen foran den første, lille trevarefabrikken sin ved Olterudelva, 1400 hestelass med stein kjørte han vekk, sikkert med litt hjelp av sin far og bror, men tipper han gjorde det meste selv. For åpent, grønt og fint, det ville han ha det foran trevaren sin.

Hvorfor kunne ikke denne lille leke-sletta fått lov til å ligge i fred ved dalkanten, slik at jentene mine kunne få leke der, sammen med kaninene?

Ja, ingen skjønnhet finnes tilbake, gardskoronaen er borte, og denne er utrolig viktig for gode grendemiljøer. Særlig når man ikke lenger har noe til felles, slik at hver mann kan få holde på med sitt i fred.

Og tenk det, nå har vi falt nedi avgrunnen, alle sammen, vi er der Han-dynastiet var like før det styrtet nedi avgrunnen. Samtidig er det kun husmannstroen som kan frelse oss, men den kan kun gro her i gråsteinsjorda i Øverskreien, i himmelengene, i Holmstadengen, i Grythengen og i Overnengen. Her, hvor intet lenger kan gro, hvor all godhet, alle minner og all tro har forlatt oss!

Allikevel kan man ikke gi opp, man må bare fortsette å fotografere og fotografere, til den bitre slutt, hvor alt som ikke lenger er går opp i aske uten røyk og ild.

Det jødiske kvarteret i Venezia, og så vidt jeg kunne se, var det fremdeles kun jøder som holdt til her. Eller rettere sagt, de var jøder, nå er de kun helt vanlige mennesker. Fordi nå, nå er det kvite, middelaldrende, kristne menn, uten status og posisjon i samfunnet, som er de nye jødene!

- Folk må bo veldig tett før flere reiser gjøres kollektivt enn med bil

Skal man bo tett, må man bo bra. Det gjør vi ikke i Norge i dag, vi har av verdens verste bokvalitet. Her i Grythengen, et av de viktigste historiemaleriene på Toten, er det nå bare sorgen, hvor vi er helt ute av stand til å utføre vår gjerning som kulturbærere. Hvorfor? Fordi vi er omringet av kultur-fiendtlige Toten-bunkre og neddynget i gjennomstrøms-teknologi. Grythengen skulle vært et sted for sjelen, men her er intet sjelelig tilbake.

Alle disse menneskene, som ødelegger vårt liv og suger all livskraft ut av himmelenga vår, skulle selvsagt levd gode, urbane liv nede i Skreia. Men er det tilbake urban kultur i Skreia? Nei, våre forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, er like ødelagt som denne eldgamle husmannsenga vår!

 

"Village Forum"

&

"MARKETTOWNS NZ"

Så da finnes ikke annen råd enn å bygge ei høybedehuslands-grendeklynge for dem, et sted etter Dahlsleden over Toten. Så kan de leve gode liv der, så kan vi gjenoppta vår gjerning her, som kulturbærere på kanten av Grythe-platået.

"Jeg skulle ønske at hele Norge samlet seg, lot de regionale historiske grensene komme tilbake og dermed være budbringere for et samfunn som viser vilje til å lytte til seg selv.

Vår snill, ta godt vare på samfunnslydene.

Ta vare på historiene fra Finnmark, fra Troms, fra Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark. Vekk minnene fra Hordaland, fra Sogn og fjordane, Hedmark og Oppland.

Minner skaper historiene og historiene blir til syvende og sist samfunnets egen arv. Arverekken blir til generasjonskultur og det sosiale mangfoldet er dermed skapt.

Vær med på reisen hjem igjen. Ikke la samfunnslydene bli gråmalte kontorbygg i altfor trange gater." - Þekkja

"Det er viktig å ta vare på historien fra hver lille krok i landet vårt. Hvis ikke vi gir den videre, blir det snart ikke noen historie igjen til våre etterkommere! Vi må bli flinkere til å skrive ned vår egen historie, alle familier og bygder har sitt eget særpreg!🤓" - Bergljot Skjærstein

Amen! Og da er det klart, Grythengen må tilbakeføres til pre-historisk tid, som Grythes eneste naturlige satellitt. Så ille det har blitt her nå, finnes ikke annet alternativ, alt må bort.

Men å kun redde Grythengen ville selvsagt vært egoistisk, hele den hellige treengighet må tilbakeføres til fordums storhet, med Holmstadengen, Grythengen og Overnengen. Sammen med sæterstien til våre forfedre og Nedre Hongsætra.

Alle Grytheng-ættene har å støtte opp om kampen for engene i Øverskreien, både praktisk, moralsk og økonomisk. Hvor lang tid kampen vil ta, er likegyldig, 5 år, 50 år eller 500 år, det spiller ingen trille, vi skal vinne til slutt uansett! Fordi vi har fotografiet, som alltid skal stå i fremste rekke✌

Kampen tar til så snart vi har nådd 1151 godkjente fotografier hos Adobe. Vi har nå fått godkjent 1040 stk., og 16 stk. ligger inne til godkjenning, ca 25 stk. trenger modellerklæring, hvilket vil si at vi nå mangler ca 75 stk. for å nå målet.

Følg PermaLiv i innspurten hos Adobe Stock Photo her.

Nå gleder jeg meg til snøen smelter, for nå skal det bli godt å søke tilflukt fra galskapen nede i Olteruddalen, Risdalen og Sagdalen, hvor vi her ser sistnevnte dal avbildet ved Østby, hvor min bestemors mor kom fra.

Selvsagt sammen med min a7III, min siste kamera(t).

Grythengen skulle egentlig vært et fort for bevaring og styrking av husmannstroens verdier og arven etter høybedehuslandet, samt en hyllest til kulturelva vår fra Tjuvåsen.

Er det ikke rart da, ei Grytheng skal være ei eng i ei grythe, hvor det syder og bobler av liv, men så ble det et Grythøl, lik et svart, tomt hull i kulturlandskapet, som suger til seg alt lys fra gardskoronaen som ikke er (sammen med låven som ikke er), fra alle lyspunktene i 360 grader rundt enga vår.

På samme vis var det i kvasi-lommetunet vårt i Gjøvik, et lommetun skal bestå av et tunfellesskap hvor mennesker styrker og nærer hverandre, for å knytte vennskapsbånd for livet. Og så havner vi i et lommehull med ei covert-høne, som ser det som sin oppgave at vi skal råtne vekk i lommehullet vårt, for slik å maltraktere det herlige vennskapet mellom lille Marlin og storesøster, to fantastiske jenter som sammen kunne utført store ting for verden, men så kverker denne covert-høna dette unike vennskapet for all framtid, samtidig som hun ødelegger sin beste venninnes eneste datters viktigste vennskap, med et smil om munnen.

Så var det fabrikken min da, plutselig var den senket nedi et hav av asfalt, hvor den mistet ethvert snev av moderasjon og sjarme.

"Nobody will vote for the people who will do the things necessary to avoid a disaster. The people want freedom without responsibility for their actions. Nothing will change until nature forces us to change. Future generations will hate their ancestors." - Chris Ward

Og nå har vi på toppen av det hele, fått vindkraftverks-infernoet!

Morgenstund på Toten.

Gleder meg skikkelig til vi finner et sted etter Dahlsleden rundt Totenåsen, hvortil vi kan ta med stabburet som galleri, og hvor vi kan få leve i fred med vårt fotografi, vår filosofi og våre minner. Her i Grythengen har dessverre alle disse tre verdiene meget magre vekstvilkår😢

Og kanskje får vi en dag også tilstrekkelig gjennomslag, til at vi kan ta steget opp til Fujifilms medium-format?

En meget interessant video om Fujifilms film-simuleringer fra Booray Perry. Personlig begriper jeg ikke at folk kjøper mobil-kameraer, når man kan få et topp Fujifilm kamera til en langt billigere pris, dette er da mye morsommere.

Perry gjorde faktisk sitt skifte til Fujifilm på slutten av 2020, du kan se hans bevegede video om dette skiftet her, og allerede har han laget til den beste videoen jeg har kommet over hittil om Fujifilms filmsimuleringer. Perry gikk nedover til crop-sensor, men som landskaps-fotograf ville jeg måttet gå oppover til medium-format, derfor kan ikke et fullt systemskifte forsvares, før jeg evt. fikk et fullt profesjonelt gjennombrudd.

Uansett, meget inspirerende, og jeg må nå prøve å få solgt mitt Canon-utstyr, slik at jeg kan veksle inn dette mot en Fujifilm XF 27mm F2.8 R WR.

Innertier av Booray Perry!

Potet-løe nord for Lena på Toten.

John Michael Greer har kan hende skrevet sitt viktigste essay noensinne, og det sier ikke lite!

- Strange Days Dawning

Jeg har ventet spent i fire dager nå på James Kalbs neste essay, men det skal mye til at selv Kalb overgår dette her. Greer kommer med så mange nye begrep, tanker og metaforer, at det er bare å gi seg ende over. Som begrepet "Overdeveloped Nations", og er det en nasjon som er overutviklet, så er det Norge. Finnes ikke verre eksempel på en "Overdeveloped Nation" enn vårt tapte fedreland!

Men også de rådene Greer gir for å overleve denne galskapens tidsalder, er gull verdt. Og måten han avslører og gjør narr av "the entitlement" på, disse avskyelige skapningene som sitter i regjeringskontorer og bedriftsledelser i Norge i dag.

Greers essay kommer vi selvsagt tilbake til både titt og ofte i tiden som kommer. Takk, herr Greer!

Iskant i Olterudelva.

- Hands on Review: Fujifilm GFX 100S & 80mm f/1.7

Fujifilm GFX 100S er naturligvis et drømme-kamera, men helt uansvarlig å anskaffe hvis man ikke er en sann profesjonell. I mellomtiden får jeg øve meg på vårt nye familiekamera, Fujifilm X-T200, som også har filmsimuleringer. Men jeg må få skikkelig optikk til dette, da kit-linsa som fulgte med, langt fra er god nok. Skal prøve å få solgt Canon-utstyret først, men tenker på nye Fuji 27 mm.

"For her i Grythengen, her lever vi i mudderet på bunnen av en tapt sivilisasjon." - PermaLiv

Hva jeg ikke visste, er at film-simuleringene til Fuji er utviklet av de samme folka, som i sin tid utviklet de ekte filmene. Så det var morsomt:-) Heller enn å lære nye redigerings-programmer, vil jeg satse på å lære meg å benytte film-simuleringene direkte i kamera i jpeg, når jeg får en 27 mm.

Ellers går det raskt mot 1151 godkjente fotografier hos Adobe nå, egentlig er jeg vel allerede der, får jeg skrevet modell-kontrakter på de bildene som trenger dette, samt dykke litt ned i mine gamle kataloger. Da skal det bli godt å begynne med prints, så får vi prøve å få til en liten utstilling på stabburet.

Godt skal det også bli når vi finner et nytt sted å ta med stabburet til, slik at vi helt og fullt kan konsentrere oss om fotografiet, filosofien og minnene. For her i Grythengen, her lever vi i mudderet på bunnen av en tapt sivilisasjon.

Nei, der hadde jeg solgt et bilde til gitt hos Adobe, så da ble det 0,99 USD til, og siden jeg begynte å laste opp bilder hos dem i midten av desember, har jeg tjent 12,87 USD, så det å være landskaps-fotograf på Toten er fett.

"Og vi gråter vårt hjerteblod her i Grythengen også"

Håpet er at jeg kan ha såpass inntjening på sikt, at det dekker Adobe-abonnementet mitt, for da de tilbyr gallerier over bildene mine, samt at dette er kvalitets-sjekkede fotografier, kan jeg ikke se at det finnes et bedre alternativ inntil videre.

Men nå er jeg lei, igjen😕, for nå er det to TV'er som blafrer innover Grythengen nå, en stor over Stabburstunet, og en liten over gårdshagen. De setter dem mot vest, for ikke å få kveldssola på skjermene, men jeg gidder ikke å ha forståelse for dette, for var det de som holder til på plassen til Klaus, som hadde holdt til der, da ville de gjemt vekk svineriet uansett. For der holder det til en svært sjelden art mennesker for vår tid, hvilket er ulik-positiv-frihets-elskere👏

Denne menneske-arten hadde sin storhetstid under høybedehuslandet, men nå er arten like sjelden som dobbeltbekkasiner, som tradisjonelt var en art som også trivdes i grønne enger.

Så nå setter jeg ei lita disko-kule på taket, mellom skorsteinene, så får vi bli en del av showet vi også. Så får det være slik, til folk forstår at man får skjerme vekk skjermer, klare seg med et par dempede utelys, føre dannede, lavmælte samtaler, samt bytte ut gressklipperne med elektriske versjoner.

"Et absolutt grusomt bilde. Et av bildene våre ansvarlige i Regjering og Storting ikke vil forholde seg til, de vil bare ha ordene «Det grønne skifte», «Fornybarsamfunnet», de vil bare ha løgnen.

Dette er Petter J. Holth, en av dem som har satt livet på vent for å bruke all tid og alle ressurser på naturødeleggelsene som ødelegger landet vårt. Dette er - EGENTLIG - skogen hans, der han kommer fra, i Nord-Odal. Den var en selvfølge, for alle med tilhørighet til stedet, slik Jærheiene var (vi gråter, vi gjør det) en selvfølge for oss på Jæren, i Sør-Rogaland, skogen var selvsagt for skogfinnene, Finnskogen, Frøya var selvsagt for - Frøya.

Det er våre aller største verdier, vårt aller viktigste, som blir revet fra oss, på aller skjendigste vis. Og så spør de hva vindkraftmotstanden kommer av? Prøv igjen, ærede forståsegpåere, ikke dum dere, det er ikke så vanskelig. Gi bare en liten åpning for fornuft, for følelser, og for medmenneskelighet. Og se bildet.

Dette er ett av mange tusen vi kan presentere, et menneske som står i sine hjemtrakter, i sin natur, i sin identitet, og så blir det alt sammen bare revet opp, og ødelagt. De som kjenner på tapet, på offeret, de må betale, mens de som ikke bryr seg, de tar gevinsten.

Det er urettferdighet satt i system. Folk som tjener millioner på dette og gjør personlig karriere kan strø om seg med rustgrønne fraser som «ofre litt for klima» og «låne litt natur», mens folk som gråter sitt hjerteblod av dette må betale avgifter gjennom grønne sertifikat og økt nettleie." - Eivind Salen

Amen! Og vi gråter vårt hjerteblod her i Grythengen også, over tapet av vårt fedrealter. Og når alt kommer til alt, er det bare vi her i Grythengen, som hører til her på kanten av Grythe-platået, fordi enga vår har de dypeste røttene, samt den viktigste gjerningen å utføre.

Kveldshimmel over parkeringsplassen ved Spar på Lena på Toten. Tenk at det kan være så vakkert over en skitten parkeringsplass og de skrekkelige nye funkis-blokkene, på hva som var Meierigården. Så nå i heslighetens tidsalder, gjelder det å være himmelvendt!

Ja, kjære følgere, nå har dere vel ligget i spenning i hele natt, for å få vite om PermaLivs gamle kataloger i Capture One var korrumperte, slik at våre redigeringer hadde forduftet. Dette forstår vi godt, for det har vi også, og nå er det med glede vi kan melde at det har de ikke👏

Allikevel, etter å ha sett videoen av Kasia Zmokla nedenfor, samt lest rådene til eminente Randall, kommer vi i fortsettelsen til å følge følgende strategi:

"@Randall - Excellent! I checked and my empty external hard-drive is on 3TB, so I'll make this my Master Catalog right away, and start editing all my images in Sessions from today on, and later import them into that Master Catalog, just for storage and organizing, but not for future editing. All editing will be in Sessions from now on!" - PermaLiv

Men nå må vi ut en tur, selv om vi nesten ikke tør å gå ut lenger, da WOKE-bølgen i disse dager slår innover Grythengen fra ALLE kanter😱

- The Origins of Woke Madness

- Mímir og pave Francis

Ja, dette her, det likte jeg absolutt ikke, at paven og Guds bank har alliert seg med internasjonal storkapital, og at pave Francis promoterer en "grønn" stake-holder-kapitalisme, som Erik Plahte hos Steigan har avslørt som korporativ fascisme.

Så da er det kun husmannstroen som representerer et reelt alternativ, men dessverre er det langt igjen til PermaLiv har samme innflytelse som paven, og at himmelengene, med Holmstadengen, Grythengen og Overnengen, blir behandlet med samme respekt, samt innehar samme autonomi, som Vatikanet.

Etter Overnvegen på Toten, også kalt byvegen.

 

Som PermaLivs følgere vet, er Ryan Reeves og Kasia Zmokla våre to aller største YouTube-helter, hvor disse foreleser hhv. i historisk teologi og Capture One. Tenk om det var disse to som holdt til i gardskoronaen rundt Grythengen, da ville livet vært herlig tross alt! Men jeg begynner nå virkelig å forstå hvor pervertert ideen om den like friheten er, det er klart at under prinsippet om lik frihet, da MÅ samfunnet gå til grunne, og dette er nettopp hva som har skjedd nå, hele Norge har gått til grunne i en pøl av lik frihet, som er negativ, i motsetning til ulik frihet, som er positiv.

Men videoen av Kasia ovenfor, den var fantastisk, og nå går jeg rett over til å redigere fotografiene mine i Sessions, så får jeg bare tro ikke mine data i Catalog har gått tapt, når jeg har flyttet dem over fra laptop'en, til ekstern lagringsenhet? Dette må jeg finne utav i morgen tidlig.

"Over Adobe Stock og Stein II"