 |
| Banco Rosso at de Gheto Novo, Cannaregio, Venice, Metropolitan City of Venice, Italy. Hit skal vi tilbake ved neste besøk i Venezia, fordi Banco Rosso, Holmstadengen og himmelengene i Øverskreien, deler samme skjebne. Historien skrives alltid av seierherrene, men slaget er enda ikke tapt, for de som trodde det💪 Følg PermaLiv hos Adobe Stock Photo og se flere fotografier fra verdens eldste, jødiske ghetto, Gheto Novo😃 |
"This small museum offers a fantastic story of the first pawn shop in the world and the history of the Jewish getto in Venice. It's presented in the ground floor of the building in the same rooms as the first licensed pawn shop in Venice and one of the few legitimate businesses and trades for Jews at the time. The staff is very friendly and enthusiastic to tell not only about the pawn business in particular but also about the history of the getto and the life of the Jewish community through time. It's really worth a visit when you come to Venice and want to see something different from the main stream tourist sights." - Cfaroe
"This is in the oldest Ghetto in the world and used to be shut off at night so that none of the Jewish people could leave ( doctors were the exception to this rule). There were originally three banks the red the green and the black and they survived until the end of the republic in 1797. The red one has re-opened as a museum and a short film explains the origins of the ghetto and the banks, there are also some interesting documents and artifacts on view; the human hair that the women used to sell for wigs was particularly poignant. Well worth a visit." - MrandMrsSid
"This a chiao(2€) experience. You get a 10 minute video and a look at facsimile artefacts and documents in one of the three original pawn shops in Venice - possibly the oldest pawn shop in the world. Called the 'banco rosso' because they issued their receipts on red paper - hence the saying; to be in the red." - John F
Banco Rosso ser ut til å være hva jeg kaller et Erich Auerbach - sted, i likhet med Holmstadengen. Auerbach er kjent for å ta utgangspunkt i tekstpassasjer som ved første øyekast virker helt trivielle og ubetydelige, men så bygger han lag på lag med historie utenpå disse ukjente tekstene, slik at de til slutt blir historiens sentrum.
Noe som var veldig rart i Venezia, var at alle de litt mindre turist-stedene stengte kl. 16:00, selv midt i turistsesongen, så de fem dagene vi var der rakk vi nesten ikke å besøke noen ting, så også med den jødiske ghettoen, som vi kom til etter stengetid. Uansett var det en fin plass, hvor jeg fikk noen fine bilder.
Men det var først da jeg hadde fått godkjent fotografiet ovenfor, hvor jeg skulle inn å hente informasjon om et nytt bilde av den italienske synagogen, og igjen, jeg syntes jødene der var meget pussige, hvor det var først nå under redigeringen jeg fant ut at dette var fordi de var italienske jøder, kanskje ikke så underlig da vi befant oss i Italia, at jeg ble klar over at jeg tilfeldigvis hadde knipset Banco Rosso, og dette gjorde meg litt interessert, slik at jeg søkte opp litt informasjon om stedet.
Igjen ble jeg overraket, da det ikke fantes en eneste artikkel om denne banken på Wikipedia, kun hos Tripadvisor, hvor turister hadde lagt igjen sine erfaringer. Og dette er jo veldig pussig, da det viser seg at hele det moderne bankvesenet og vår moderne kapitalisme, har sitt opphav nettopp i Banco Rosso!😱🙏
Selv trodde jeg bankvesenet stammet fra Siena og Banca Monte dei Paschi di Siena, og dette er nok en myte italienerne gjør alt de kan for å opprettholde, men så viser det seg at vårt moderne bankvesen har sitt opphav i en skitten, jødisk ghetto, i en liten pante-bank, som nå nesten ingen veit hvor er, som ikke har noen artikler hos Wikipedia (tenker Banca Monte dei Paschi di Siena har en egen ansatt, som hele tiden sitter og manipulerer Wikipedia og andre media), og som vi ikke engang klarte å få øye på under vårt besøk i ghettoen.
Så alt dette minner stygt om skjebnen for vår apostel i Holmstadengen, mestersurferen av 1800-tallets tredje store vekkelsesbølge, den rosenianske, mannen som var en personifisert inkarnasjon av alle vårt lands åndsstrømninger under oppløsningen av personal-unionen med Sverige i 1905, hvilket var ny-romantikken, bureisnings-tida og rosenianismen!
Allikevel er det kun Hans Nielsen Hauge som gjelder, den første pietist som vandret ut fra Østfold med det glade budskap, mens husmannssønnen i Holmstadengen var den siste pietisten som vandret ut fra samme fylke, men med et enda gladere budskap, en pietisme fundamentert i den frie, norrlandske nåde👍
"“Cancel culture” is nothing new, though it is particularly virulent at the moment. Indeed, two of this magazine’s most distinguished writers, Sam Francis and Joe Sobran, experienced it firsthand. The way to combat it—the only way to combat it—is to do what Sam and Joe both did: keep telling the truth as you see it. Not recklessly, nor provocatively, but insistently. As Sam said to me, it doesn’t take long for beliefs that everyone knows to be true but that no one is willing to defend in public to vanish. Such has been the fate of so much of what the conservative movement set out to conserve, since that movement was, from its inception, shot through with tactical timidity. If we can’t stand up and defend what we believe to be true, we may as well just stay locked in our houses." - Tom Piatak
Det er nok minst like mange lag med historie i Holmstadengen som for det eldste huset i St. Augustine, Florida, ja for alle himmelengene i Øverskreien er det lag på lag med historie, hvor man til slutt favner hele verden!
 |
| Stakkars, arme etterkommere! |
"Ulovligheter legitimeres, vår forvaltning dør i synden og blir aldri tilgitt - vårt land mister sin mest grunnleggende verdi." - Eivind
Amen! Norge er nå ødelagt, korrumpert og forfalt til en svinesti. Vi entret vår selvstendighet som nasjon under nyromantikken, rosenianismen og bureisningstida, anført av apostelen i Holmstadengen, som var vårt lands fremste representant, ja selve inkarnasjonen av disse verdiene.
I denne situasjonen tror jeg det viktigste er å forstå og å dokumentere restene av hva her var, da vi entret vår tid som selvstendig nasjon i 1905, etter at personal-unionen med Sverige ble oppløst på fredelig vis, trolig mye grunnet en fredens roseniansk ånd, som hvilte over våre to land på denne tiden.
Her håper jeg fotografiet kan ha sitt å bidra med!
 |
| Abstrakt monocrome vannrefleksjoner med fisker i Venezia. |
"Excellent! Norwegian society has collapsed utterly, so now I just look for a place where I can withdraw myself from all hopelessness, together with my a7III and great-grandfather's beautiful stabbur, which I'll bring with me as a photo gallery. Then I devote the rest of my life to landscape photography, and hope and pray that the Totenåsen Hills and former Oppland County will remain wind turbine free!!!!" - PermaLiv
Det er meget rart, men i hele verden har det kun vært to som har satt pris på mitt fotografi, hvor den ene var en greker, mens den andre nå er Adobe Stock Photo, verdens største bildebehandlings-selskap, som i fjor gikk med et overskudd på over 100 milliarder kroner. Og i dag tok de jammen inn to abstrakte fotografier også, som ikke er annet enn reint kreative uttrykk, hvorav det ene er vist ovenfor.
Fremdeles tas de fleste bildene med min Tamron 28-75 mm, som jeg leste en meget god anmeldelse av i dag, som jeg lærte mye av.
Så det er nok ikke den aller beste zoom-linsa dette, og kanskje hadde jeg tjent på å skaffe meg Sonys utmerkede 24-105 mm med det samme?
Men først må jeg få en 27 mm til vårt nye Fujifilm X-T200, og få dette under fingrene:
Samt få solgt Canon-utstyret mitt.
Godt man har fotografiet, når alt annet har kollapset! Skikkelig morsomt ville det vært hvis noen ville benyttet fotografiene mine i et prosjekt, f. eks. å utsmykke et kontorlandskap med det aller beste fra rurale Toten og urbane Venezia, som begge deler er av det flotteste Europa har å by på. Men mens venetianerne gjør alt de kan for å redde sitt bylandskap, gjør totningene så godt de kan for å maltraktere kulturlandskapet vårt!
Uansett, PermaLiv gjør sitt beste for å feste de siste fragmentene av hva som var kanskje verdens aller vakreste kulturlandskap, på kamera-sensoren, før det er for seint. Og kanskje synes du noe av det kan være verdt å feste på veggen?
29 nye fotografier kom inn hos Adobe i dag, ta en titt og døm selv: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind
 |
| Sju pietistiske ungbjørker i vårsola. |
"Ja, den ekte hippie var apostelen i Holmstadengen, med fri nåde istedenfor fri kjærlighet, og ulik positiv frihet som ideal, i skarp kontrast til 60-tallets hippier, med sin like, negative frihet. En rotekte pietist og mester-surferen av 1800-tallets tredje store vekkelsesbølge, rosenianeren M.J. Dahl, også han husmannssønn utvandret fra Østfold.
Pietismen, rosenianismen, bureisningstida og ny-romantikken smeltet sammen i M.J. Dahl og småbruket hans, en sann pietist i likhet med Hauge, men muligens også den siste ekte pietist, dog i en helt annen setting, hvor konventikkel-plakaten for lengst var opphevet, og det lutherske stands-samfunnet allerede i ferd med å bli et bleikt minne." - PermaLiv
Kan ha lyst til å se maleriet "American Gothic" ved Art Institute of Chicago, når vi skal til Wisconsin og treffe etterkommerne av Ovren Mikkelson.
Dette var jo et bilde som i ettertiden har blitt stående som en god representasjon av pietismen hos de amerikanske nybyggerne, som de tok med seg fra Hauge og Rosenius.
I de glade mellomkrigs-tida var det imidlertid ingen som ville assosieres med pietismen, hvor dette endret seg under den store depresjonen.
Kanskje på tide å på nytt bringe våre forfedres pietistiske idealer til heder og verdighet igjen?
Wikipedia om American Gothic:
"Etter hvert som 1930-årene bød på dårligere tider, kjent som Great Depression, ble oppfatningene av bildet forandret. Bildet ble nå tolket som en positiv skildring av en utholdende amerikansk pioner-ånd. Wood støttet selv opp under en slik oppfatning av bildet da han tok avstand fra sin tidligere bohemperiode, og knyttet seg til folkelige malere i Midtvesten, som John Steuart Curry og Thomas Hart Benton. Det var i denne perioden at Wood sa at «Alle de gode ideene jeg har hatt, har kommet til meg mens jeg melket kyr». Det var denne nedgangstidstolkningen av bildet som avstedkom den første parodien: Gordon Parks' fotografi fra 1942 som viser renholderen Ella Watson, Washington D.C."
 |
| Det blir masse fra Venezia hos Adobe:-) Follow PermaLiv at Adobe Stock Photo! Heisan, mens jeg la inn denne lille posten har Adobe godkjent ni fotografier til fra Venezia, mye morsommere å redigere når noen setter pris på innsatsen din😁 Og du verden hvor mye jeg lærer under dette arbeidet, fordi jeg må jo prøve å finne ut hvor bildene er tatt, og dette har jeg som regel kun en vag fornemmelse av. Så da er det inn på Google Maps, for å forsøke å finne igjen stedene der. |
Dagene går med til å redigere bilder, fra Venezia viste det seg å være langt mere å glede seg over enn hva jeg trodde, dette kommer nok både av at jeg har blitt bedre til å redigere, men også ikke minst at Lr CC har blitt utrolig mye kraftigere i løpet av det siste året, slik at det blir enklere å oppnå gode resultater. I tillegg blir det en del bilder i hverdagen, selv om jeg for tiden ikke oppsøker motivene, men tar med meg det som kommer i min veg i det daglige.
Fikk tid til å lese en meget god artikkel i dag:
"The tendency to teach the Inferno to the exclusion of the Purgatorio and the Paradiso, already established as common practice by the Protestants, was continued by the children of the superciliously self-named Enlightenment. Whereas these skeptic-souled secularists might not believe in hell, any more than they believed in purgatory or heaven, they could at least see that evil existed, even if they no longer called it sin, and they could perceive its harmful consequences. As such the "Inferno" still resonated psychologically, even if its theology was now ignored." - Joseph Pearce
I grunnen har vi nå i altfor lang tid vært opptatt med å lovprise Helvetet, på samme vis som med Dantes komedie, så skal vi komme oss videre, må vi nok nå bare innse at det er tid for å entre Skjærsilden, for å sone våre mange synder, før vi på nytt kan entre Paradis, eller den skjønne tiden, slik vi fant denne her i Øverskreien rundt forrige århundreskifte.
Ellers er gode, gamle Audun Engh igjen ute med storslegga, hvor han sabler ned forstokkede modernister, som tviholder på Helvetet:
Og her er en meget dyktig anmeldelse av Samyangs 75 mm f1.8, som jeg har i kikkerten, men jeg vet sannelig ikke? De har sine problemer med kvalitets-kontrollen, Samyang, ingen tvil om det:
Ja, og her også kom jeg over ei Stock Photo - side, er visst mange som holder på med dette: https://www.dreamstime.com/
Fysj, sier jeg, hvem kjøper slike fotografier? Ser ut til å være glorete HDR alt sammen. Så folk eier ikke smak!
Glemte nesten et interessant avsnitt om Caravaggio hos Wikipedia:
Så mens man i Norge på 1800-tallet tok etternavnet til gården man bodde på, og ble døpt med gardsnavnet der man ble født, hadde de en tilsvarende tradisjon i Italia, ved at man tok etternavnet av byen eller landsbyen sin.
Til slutt vil jeg ta med at Rick Steves er i gang med reisedokumentarer igjen, og det ser ut til at han har benyttet oppholdet til å skaffe seg nytt film-kamera, muligens nye Sony A1, da dette er en kvalitet som kan ligne på 8K!
 |
| Mye roseniansk vekkelses-vann har rent i Mjøsa. I hvilken grad innvirket dette på livet i Øverskreien og Mjøslandet? |
Her var det ei svensk side om Carl Olof Rosenius:
Og her har de en liten forsknings-oversikt:
"Som teolog har han imidlertid fram till i dag uppmärksammats mycket litet utanför Skandinavien och som forskningsobjekt varit en angelägenhet för några få specialister. Även när man betraktar den svenska Roseniusforskningen kan man säga att han i den vetenskapliga teologin inte varit föremål för ett intresse som motsvarar hans stora kyrkohistoriska betydelse." - Flemming Kofod-Svendsen
Dette står i skarp kontrast til Hauge, som her til lands opplever en enorm interesse, ikke minst fra næringslivet, som har gjort Hauge til en maskot for kapitalismen. Så kan man spørre: I hvor stor grad er norsk næringsliv i vår tid preget av en sann pietistisk ånd? Eller benytter de kun Hauge som en maskot til å forherlige seg selv?
Uansett, Øverskreien, og særlig grenda mi, var nok som et lite Bornholm, øya hvor rosenianismen fikk slik stor gjennomslags-kraft. Men kan ikke se at Bornholm har en tilsvarende apostel som emissær M.J. Dahl, som brakte rosenianismen hit, etter kallelse av Andreas Berg.
Videre kan man spørre, hvorfor var øverskreiingene så ivrige etter å få en rosenianer hit? Var dette grunnet deres nære forhold til de av deres sambygdinger som utvandret til Wisconsin og ble metodister? Kanskje vendte også Martine tilbake hit fra den skandinaviske metodist-kirka i Cambridge, og ivret etter å få en ny-evangelist hit, da rosenianismen ligger nærmere metodismen enn haugianismen?
Selv er jeg også interessert i sammensmeltingen mellom rosenianismen, nyromantikken og bureisningstida, da dette var kulturelle strømninger som smeltet sammen til et hele her i Øverskreien og grenda mi.
 |
| Foreløpig er det stort sett fotografier fra urbane og rurale landskap jeg har lastet opp hos Adobe, mens skal man kunne tjene noe på dette, er det nok livsstil og familie som er tingen. Som Liderina fra Serbia, som har klart å få inn hele 33.050 fotografier av familien sin hos Shutterstock! |
Unsplash var jeg ikke klar over, hvor man tilbyr gratis, kvalitets-sjekkede bilder. Selv begynte jeg å laste opp fotografier hos Adobe Stock Photo før jul, og har hittil fått godkjent 1210 bidrag. At det ble Adobe, skyldes vel at jeg ikke fikk til å logge meg inn hos Shutterstock, og da jeg klarte å komme på hos Adobe, samtidig som de aksepterte bildene mine, ble dette så morsomt at jeg ikke tenkte videre på andre alternativer.
Nå søkte jeg litt på Shutterstock igjen, hvor jeg gikk rett inn på albumet til ei Liderina fra Serbia, som har fått godkjent 33.050 fotografier av egen familie! Familie er jo noe som selger, men 33.050 fotografier a gitt! Så Liderina, hun driver vel bare på og tar bilder av familien sin hun, og lever av dette. Noe å tenke på for PermaLiv, med tre jenter og to kaniner!
Men jeg bør nok holde meg selv utenfor, eller bak kameraet, hvis ikke er jeg redd for at det kan bli vanskelig å få solgt noe. Uansett fortsetter jeg kun hos Adobe, da jeg har fått et forhold til dem, så får jeg tro det er lurt? Mitt poeng er dessuten først og fremst å ha kvalitets-sikrede fotografier å tilby, også til andre enn kunder hos Adobe, dessuten tror jeg Adobe er alene om å tilby egne gallerier, hvor kunder kan kontakte fotografen direkte. Denne tjenesten fordrer imidlertid at man har et Adobe-abonnement, som Lr CC, som jeg har.
Redigering av prints og foto-bøker tror jeg det er best å utsette til høsten. Det blir mye arbeide å skjerme ut himmelenga mi før vinteren igjen, dessuten må jeg også prøve å få familiens nye Fujifilm X-T200 under huden, hvis ikke blir dette kameraet bare surrende som et uløst stress-moment i underbevisstheten. Videre må jeg bli kvitt Canon-utstyret mitt, da dette lager unødvendig kompleksitet i hyllene mine. Så å begynne med prints under sommer-sesongen, som allikevel er hektisk nok som den er, vil nok medføre en for stor grad av kompleksitet. Men til vinteren igjen håper jeg virkelig det kan løsne for prints!
En god dokumentar om vikingetida jeg fordøyde i går kveld, som begynner med norrøn mytologi, hvoretter man følger vikingenes sjørøver-tokter i Vest-Europa, hvor man til slutt ser hvordan Europas herskere og vikingene inngår fred i England og Frankrike, hvor vikingene får land, mot at vikingene lar seg kristne og setter en stopp på plyndringstoktene.
 |
| Tro om det blir noen minnemynt over Dahls 250-års jubileum i 2112? Fremdeles har vi 91 år på oss til å informere om mestersurferen av 1800-tallets tredje store vekkelsesbølge, den rosenianske, så vi får stå på! |
Syntes det var mye om Hauge for tida, men hadde ikke fått med meg at han har 250-års jubileum i år, og tross alt får vi vel være glade for at man feirer en rotekte pietist med egen jubileumsmynt:-) I hvor stor grad det var en forskjell på haugiansk og roseniansk pietisme, vil jeg ikke si for mye foreløpig, men har merket meg at rosenianeren M.J. Dahl hadde "For meg er livet Kristus og døden en vinning", som livsmotto. Dette kan man vel tenke at blir litt livsfjernt, men dette er kun hvis man ikke forstår pietismen, fordi for en sann pietist realiseres livet i Kristus i hverdagen, i arbeidet, hvor for Dahl bestod dette i hans store åndelige vitnesbyrd for Øverskreiingene, mønsterbruket i Holmstadengen.
Dette vil si at for hver eneste kampestein Dahl reiv opp av gråsteinsjorda i Øverskreien og kastet nedover dalsida mot Olterudelva, så så han ikke på dette som et nådeløst blodslit, fordi for Dahl var dette livet i Kristus det, intet mindre. Hver eneste mosegrodde gråstein som nå ligger i dalsida nedenfor Holmstadengen, ligger der som en følge av livet i Kristus, slik en sann pietist tolker dette livet inn i hverdagen.
Så å leve i Kristus er ikke på noe vis noe slags livsfjernt, svevende liv i skyene, nei, ta en tur etter Olterudelva du, og se på all den mosegrodde gråsteinen øverst i dalsida, hver eneste av disse steinene vitner om livet i Kristus, for en sann pietist!
 |
| Giant's Stairway of the Doge's Palace, Venice, Italy. |
"You gave me some very serious thoughts for the weekend! Anyway, I continue photographing old barns, before they're all gone. The snowy winter of 2018 a lot of them collapsed, and one winter more like that one, the rest might be gone. Too I'll photograph the static ash trees before they are gone as well, because of the new beetle that is likely to kill them all. And remember, we have no culture left, like in the Mid West or Latin America." - PermaLiv
Mye å tenke på her, og kanskje var det dumt å øke kompleksiteten med vårt nye Fujifilm X-T200? Men skal i alle fall skaffe til en 27 mm pannekake-linse (41 mm ff), og satse på å lære meg å benytte film-simuleringene for jpeg rett i kamera. Man trenger uansett et lite backup-kamera for reise, og der blir mitt gamle EOS 70D for svært, straks jeg er ferdig med galleriet mitt hos Adobe, må pri1 være å få solgt det gamle Canon-utstyret mitt, dette må gjøres før jeg tar til med å redigere til prints.
Uansett, jeg heller mer og mer mot trioen 24 mm GM f1.4, 24-105 mm G f4.0, samt Samyang 75 mm f1.8, som mitt nye reise-kit. Men venter helt fram til vi skal til å reise igjen, før jeg investerer i dette, i tilfelle nye, bedre alternativer dukker opp.
Videre program-vare vil jeg ikke lære meg, holder meg til Lr CC, Capture One og litt Nik Collection, bildemanipulerings-programvare holder jeg meg unna i overskuelig framtid, for i alle fall å ikke øke på med kompleksitet innenfor redigerings-alternativene.
Holder ennå på med å gå gjennom foto-fangsten fra Venezia-turen sommeren 2019, og her finner jeg overraskende mye nytt, som jeg overså ved første gjennomgang. Selv om det skulle vært godt å være der nå, uten turist-strømmen, er det jo litt spesielt å ha fanget den siste normale sommeren i Venezia før flom og lock-down, også;-) Og kanskje ble bildene såpass bra som de ble, nettopp fordi jeg da kun hadde ett kamera og ei linse?
Neste tur håper jeg blir til Cambridge, Wisconsin, for å se hvor tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson tilbrakte alderdommen. Og Martine, hun kan det hende returnerte til Overnengen, da jeg har fått vite at remigrasjon, dette var mye vanligere enn hva de fleste er klar over.
Det kan også hende det blir kulturvandring mellom Thorud og Overnengen etter Overnvegen sammen med gamle Jan til sommeren, vi får krysse fingrene, dette kunne blitt uhyre spennende!
Ps! Imponerende mange gode artikler å fordøye hos eminente "The Chronicles" for helga, får dem ikke inn i feeden min, så følger dem ikke fast, men hender jeg tar en titt innom dem, hvilket viste seg å være lurt denne gangen:
Samt en artikkel til om woke-bølgen hos Steigan:
Som kvit, middelaldrende, kristen mann uten status og posisjon i samfunnet, tilhørende de nye jødene, er man selvsagt et Target One - angrepsmål for woke-aktivistene, nettopp derfor er det utrolig viktig å vite hva man har med å gjøre, slik at man kan sette inn passende mot-taktikk.
 |
| Endelig synes jeg at jeg har forstått overgangen fra det lutherske standssamfunnet og husmannsvesenet, til nyromantikken og bureisningstida, med rosenianismen som fundament og drivkraft. Pussig å tenke på at under 1800-tallets første religiøse bølge, den haugianske, var idealet å realisere sin åndelige gudstjeneste gjennom bedrifts-etableringer, mens under den siste religiøse bølge, den rosenianske, var idealet å realisere sin åndelige gudstjeneste gjennom småbruker-drømmen. Og ingen vitnet bedre enn apostelen i Holmstadengen, med det stolte åndelige vitnesbyrdet sitt høyt hevet over Mjøslandet, her i Øverskreien👍 Et vidunderlig, herlig, pietistisk småbruk her ved Olterudelva, var Holmstadengen. Slik Grythengen skulle vært det, og vitnet om denne vidunderlige tiden, som alle nå har glemt og ingen lenger forstår😢 |
"En av de mest markante kvinnene i nordisk kirkeliv gjennom tidene er Lina Sandell (1832 – 1903). Hun var en yngre samtidig av Rosenius og var helt fra ungdomsårene barn av den rosenianske vekkelsen. Etter Rosenius’ død skrev hun et langt diktverk om ham." - Egil Sjaastad
Da var det som jeg følte, Lina Sandell var også rosenianer, i likhet med vår apostel i Holmstadengen, og selv om Dahl vel ikke skrev sine egne sanger, antar jeg Sandell var en av hans favoritter, glad i sang og musikk som han var.
Hva man kan undres, er om det noensinne har eksistert noen mann, som har medført en større nordisk forbrødring, enn Carl Olof Rosenius? I Norge fikk han jo en voldsom gjennomslags-kraft, men også i Danmark innvirket han, hvor særlig øya Bornholm ble preget av rosenianismen, i likhet med Øverskreien. Videre kan man fundere over hvor stor betydning Rosenius hadde, for at personalunionen mellom Sverige og Norge ble oppløst på slikt fredelig vis?
"Dessuten innebærer det å gjøre godt mot alle, også i arbeidslivet og i samfunnslivet generelt. Man ser tydelig at Rosenius slutter seg til Luthers kallstanke. I korthet innebærer denne at en kristen utfører sin åndelige plikt (gudstjeneste) i hoved-sak ved trofast å skjøtte sin hverdagsoppgave gjennom et vanlig jordisk arbeid. Og Rosenius minner om at “en rett pietist må alltid søke å gjennomføre sine verdslige anliggender bedre enn den ugudelige.”" - Göran Holmgren
"Og Rosenius minner om at “en rett pietist må alltid søke å gjennomføre sine verdslige anliggender bedre enn den ugudelige.”"
Og her ser vi grunnen til at Holmstadengen ble et slikt mønsterbruk, som fikk Landbruksselskapets diplom:-) Vår apostel i Holmstadengen ønsket å overgå alle andre med mønsterbruket sitt, for slik å virkeliggjøre sin åndelige gudstjeneste i det praktiske liv!
På slutten av 1800-tallet tror PermaLiv at rosenianismen, nyromantikken og bureisningstida, smeltet sammen til en kulturell enhet, hvor dette var ingrediensene i samfunnsånden, da vi gikk inn i vår tid som selvstendig nasjon. Rosenianismen, nyromantikken og bureisningstida var slik sett vår nye nasjons fundament!
Idealet ble å realisere sin pietistiske tro gjennom småbruker-drømmen, hvor man samtidig dyrket norsk særegenhet, som dragestilen. Alt dette ble forenet i grendeklynga til Klaus, Even Helmer og Johan Albert, her på kanten av Grythe-platået.
Derfor var det så om å gjøre for Klaus og Johan Albert å få seg hvert sitt småbruk, slik at de gjennom dette kunne vitne om sin tro ved en åndelig gudstjeneste som småbrukere, slik idealet var, og Even Helmer kunne selvsagt ikke nekte sine trosbrødre dette, selv om Grythengen slik ble liggende veldig inneklemt, og opphørte som Grythes eneste naturlige satellitt.
Vi ser jo også på gamle fotografier at de bygde våningshusene sine i dragestil.
 |
| Dette fotografiet solgte jeg i dag, og jeg fikk faktisk hele 3 USD for det, hvilket var overraskende, da vanligvis får jeg kun 0,99 USD. Vi skuer her fra Helgøya opp mot grenda mi, og på overflaten kan det synes idyllisk å leve her i enga mi, men øyet vil bedra, da her har blitt umulig å leve. Imidlertid har jeg kommet til at hele Norge har blitt ulevelig nå, det er umulig å leve et verdig liv her lenger på noe som helst slags vis, så det eneste alternativet synes å være å gjemme seg vekk som best man kan, og vie seg til fotografiet. |
"In the end, what persuades people of an outlook is its truth to their own experience. If we are at our most attentive and living as best we can, how does the world end up appearing to us? Does it look like the world described by experts and social planners, or the world described by tradition, revelation, and common sense? And which outlook helps us live better?" - James Kalb
Kalb er tilbakelent reflekterende denne måneden. Selv har jeg også reflektert en del i påsken, og jeg er takknemlig fordi jeg har funnet igjen så mye av min historie den siste tiden. Men ting gjenstår, som hva som skjedde med Martine, hvem var Bernt og Marte Overnengen, hvor hadde Thorvald Lindstad fiolinverkstedet sitt, var det han som laget til de dobbelthalsede gitarene, hvordan få kontakt med Ovren Mikkelsons slekt i USA, etc.???
Mitt største gjennombrudd er imidlertid at jeg helt har skiftet syn på husmannsvesenet, som var en rein velsignelse, som aldri skulle vært avskaffet, kun reformert. Husmannsvesenet var til for å beskytte odelsgården, men det beskyttet også, ironisk nok, husmannsengene. Odelsloven, slik vi hadde den i første halvdel av 1800-tallet, skulle vi aldri rørt ved. Odelsloven var for Norges del viktigere enn moseloven, ja jeg vil ta så sterkt i som å hevde at odelsloven var moseloven x10!!!
Nå, etter at odelsloven ble avskaffet, og landsbygda har blitt fritt vilt for markedet, er alt revet i fillebiter, hvor vi kun står tilbake med et meningsløst lappeteppe. Grythe, trolig den eldste gården i Øverskreien, er borte, og hvor det ble av grythingene, aner jeg ikke? Samtidig ligger Holmstadengen, Grythengen og Overnengen livløse tilbake i kulturlandskapet. Hvorfor? Jo, nettopp fordi de sluttet å være husmannsplasser!!!
Nå er himmelenga vår revet i fillebiter også, og den har blitt ei søppelfylling for gjennomstrøms-teknologi, for at bunkers-folket skal kunne leve sine meningsløse konsument-liv i Le Corbusiers og General Motors ånd.
Hadde vi beholdt odelsloven, odelsgården og et reformert husmannsvesen, kunne vi levd her i den største lykke! Og det samme med Holmstadengen og Overnengen!!!!
- Nordmenn ble skremt av arbeiderbevegelsen i USA (Her ser vi hvordan bureisningstida ble til, ved oppstykkingen av odelsgården, og det gikk bra ei stund. I dag kan vi vel trygt si at vi burde latt odelsgården være i fred, og heller satset på ekte urbanisme.)
 |
| Ekte urbanisme i Venezia! "The Sestieri: the Six Venice Areas" |
"The French Revolution began a process in Europe of sweeping away these institutions. Charitable organizations such as Catholic hospitals, educational institutions, and poor relief were suppressed. The guilds were banned. The wiping out of these social supports left the peasants and landless workers defenseless against the more powerful. Pope Pius XI commented that, “following the overthrow and near extinction of that rich social life which was once highly developed through associations of various kinds, there remain virtually only individuals and the State” (QA, 78). This presented a practical challenge to Catholics because the institutions that provided a way for people act in virtue were now gone." - Theodore Misiak
Det er vel omtrent det samme som har skjedd her også, bedehuslandet og andre institusjoner og tradisjoner er forsvunnet, hvor kun individet og staten står tilbake. Nå har vi vært tre år her på Grythe-platået, og vi har enda ikke snakket med noen av naboene, men hva skal vi snakke om?
Her er 11 hus nå, egentlig 11 utgruppe-stammer, da for alle husene er fellesskapet oppløst i individet, slik idealet er etter avansert liberalisme. Og det pussige er, jeg tror Grythe må være den eldste gården i Øverskreien på Toten, men denne gården er borte, som en følge av at odelsloven ble opphevet, hvoretter denne eldgamle odelsgården ble revet i fillebiter.
I århundrer var Grythengen Grythes eneste naturlige satellitt, men nå står også denne eldgamle husmannsenga for tur, da den er omringet og neddynget, og ingen er lenger glade verken i oss, i enga vår, i vår tro eller vår historie, som alt sammen er en voldsomt rik historie, sammen med Holmstadengen og Overnengen, disse tre engene i Øverskreien som er så tett sammenvevd i slekt, historie og tro. Men å ta vare på dette, nei det har blitt helt umulig, som en følge av at man begynte å tukle med odelsloven og odelsgården.
Nå er hele Toten et fragmentert lappeteppe, hvor alt rives fra hverandre og blir en del av markedet, hvor alt kan kjøpes og selges, hvor alt landskap, all historie og alle spor forsvinner bit for bit.
Nei, det hadde vært mye bedre om vi hadde fått lov til å fortsette å leve her som husmenn under herren på Grythe, slik at odelsgårdene kunne blitt bevart. Man kunne heller reformert litt på hva det var å være husmann, slik at pliktarbeidet ikke ble så tungt å bære.
For man begynte med å rive husmannsplassene vekk fra odelsgården, så fortsatte det med at man reiv i filler husmannsengene og delte dem opp til tomter for slekt og venner, og bøndene også selger vekk jorda si til byggefelt. Alt dette skulle vært strengt forbudt!
For de som ikke kunne være husmenn, som jeg ikke lenger kaller et uvesen, da husmannsvesenet beskyttet odelsgården, skulle man selvsagt bygd skikkelige, urbane landsbyer, slik som man finner det i Venezia.
Ja, og en ting til, kunne vi fått fortsette å leve som husmenn her i Grythengen, da kunne vi virkelig hatt en skikkelig husmannstro å være stolte over!
 |
| Da var jeg i mål, med 1151 godkjente fotografier hos Adobe, helt på innspurten av 2. påskedag 2021. Og da kan det jo passe godt med denne flotte mosaikken fra inngangspartiet til Markuskirken i Venezia. |
Tenk det, da kom jeg i mål med 1151 godkjente fotografier hos Adobe Stock Photo, mandags kveld 2. påskedag 2021. Så det var morsomt! Begynte å se igjennom igjen fotografiene fra turen til Venezia og Milano sommeren 2019, og har funnet mye bra som hadde gått meg hus forbi ved første gjennomgang, det eneste som irriterer meg, er at jeg har hatt for lite fokus på de aller minste detaljene. Men det er slikt man lærer av til man skal ut å reise igjen.
Ikke det at man blir rik av Stock Photo, skulle man kunne leve av dette måtte man nok hatt 1 million godkjente fotografier, men kanskje kan det bli noen tusenlapper i året med tiden? Videre er det selvsagt slik at Adobe ikke aksepterer noe særlig av kunstneriske utskeielser heller, men dette har jeg da heller ikke store ambisjoner om, foretrekker naturalistiske fotografier, slik som Jacob Gløersen, mitt store forbilde.
Så nå slipper jeg å stresse med å fotografere videre utover våren, men har igjen tre dager til fra Venezia-turen jeg vil gå igjennom, hvoretter jeg håper å komme i gang med å redigere til prints om ikke så altfor lenge.
Dessuten er det først nå under gjennomgangen av fotografiene, at jeg finner ut hvor jeg har vært, ved å søke meg fram på Google Maps. Mens jeg vaste rundt med kameraet i sommervarmen og turiststrømmen, var jeg egentlig helt i ørska, så det forundrer meg at jeg fikk til såpass som jeg gjorde, i tillegg til at da hadde jeg kun min Tamron 28-75 mm.
Begynte vel å laste opp hos Adobe i midten av desember 2020, så det tok meg snaut fire måneder å nå målet på 1151 godkjente bidrag.
 |
| Vi beklager på det sterkeste, jeg, jentene og kaninene, at vi ikke kan akseptere den vettløse lysforurensningen og andre overgrep denne eldgamle husmannsenga vår hele tiden utsettes for, og vi ikke har annen måte å signalisere på at dette ikke er greit, enn med ei bitte lita, 3 watts diskokule, som kommer opp etter at feieren har vært her. Men straks folk bestemmer seg for at det er hyggelig å være snille og å ta hensyn til hverandre, slik her var under vår apostel og bedehuslandet, kommer den ned igjen. For det å være snill og hensynsfull, det er fryktelig enkelt det, hvis man har hjertet på det rette stedet. Og har man det, da kan vi bli ei stjernegrend, istedenfor et beksvart mareritt, hvor alle hater alt og alle, og vi går til grunne sammen, lik barn fostret av ulver, slik Kalb omtaler mennesker uten tro og tradisjoner. |
Og lysforurensning har totalt ruinert Stabburstunet og gardskoronaen i Grythengen, som ikke lenger er.
Alltid like trist å komme hjem fra hyggelig lag, og så å bli møtt av fotballkamp blafrende innover Stabburstunet. Og som i videoen ovenfor, lysforurensningen blir hele tiden verre og verre.
Så etter at feieren har vært her, blir det diskokule på taket. Og nåde den som klager på denne, ei bitte lita diskokule på tre watt, ikke større enn ei vanlig lyspære. Hva er vel dette mot en 80 tommers 8K TV?
Og det er veldig enkelt å få ned igjen denne diskokula, det er bare å være snill det, hvis det lenger er noen som vet hva dette er?
Men tenk om vi kunne blitt ei stjernegrend dere! Ville ikke det vært kult da💞
 |
| Lønn etter Solgløtt-vegen. |
I deres verdensbilde er det ingen plass for:
• Historie
• Erfaringskunnskap
• Verdirefleksjon
• Økologisk refleksjon
• Og heller ikke en refleksjon over mål og mening med
tilværelsen.
• Mål, og midler er ett, og det samme:
o Hurtigere
o Større
o Mer aggressivt
– Hans Anton Grønskag
 |
| Kanskje på tide å sette den siste, store vekkelsebølge-surferen, mestersurferen av 1800-tallets tredje og siste store vekkelsesbølge, på en pidestall også? Selv synes jeg Dahl avsluttet denne æraen i norsk historie på et uforlignelig stilig vis! |
"Religiøsiteten i vår del av verden har ikke alltid vært like dannet, rasjonell, intellektualistisk og fattig på symboler og konkrete uttrykk. Som vi så på det første bilde, stimulerte middelalderens religiøsitet alle sanser på en helt annen og mer direkte måte. Det var pilegrimsferder og valfarter som ekte botsøvelser, det var dåp med djevleutdrivelse, det var farverike prosesjoner på gater og torv, det var talende ritualer ved de fleste av livets tilskikkelser, og den som trådte inn i en middelalderkirke, trådte inn i en rik symbolverden." - Trond Enger
Nok en artikkel om Hauge, mens for Dahls vedkommende finner man kun noen snutter fra tid til annen på PermaLiv, selv om han var mannen som avsluttet vekkelsesbølgenes tid i Norge, og dette gjorde han kjempestilig, som den mestersurferen han var, av den tredje av 1800-tallets store vekkelsesbølger, den rosenianske. Og mens Hauges pietisme var preget av bot og bedring, var Dahls pietisme kjennetegnet av den frie nåde, hvor man ikke tenkte mye på bedring, for dette var noe som kom av seg selv, som en følge av den frie nåden, som aldri gikk tom.
Fra de få beretningene som finnes om Dahl, eller kanskje står det en hel del i boka til Martin Kløvrud, som bare er å finne på Nasjonalbiblioteket, og dit vil jeg ikke lenger, da dette er flyttet ned i Bjørvika, slik at jeg aldri får sett denne boka, virker han ikke så meget dannet. På bedehuset var han svær til å leke med barna og gjøre ablegøyer når de gikk rundt juletreet, og han stod ikke stille på talerstolen, men løp fram og tilbake på podiet, mens han trampet i gulvet. Sin bror frelste han ved å ta ham hardt i jakkekragen, og snakket alvorlig til ham. Kanskje frelste han de fleste på denne måten? Når han var ute på forkynneroppdrag, gikk han sine venner i senk, og gjorde uttøyninger mens de kvilte ut på fjelltoppene. Og når han kom til gårdstunene i Norrland, greip han tak i den første gamle gubben han fikk øye på, og danset omkring med ham i pur livsglede.
Turene til Norrland var nok en slags pilegrimsreise for Dahl, da han ser ut til å ha ansett dette som roseniansk kjerneland. Ellers er det jo slik at musikken i stor grad erstattet ritualene innenfor protestantismen, og Dahl var da også en stor musiker. Selv mener jeg også at bedehuskunsten var stor kunst, og noen bedehus, som Rustad, er da nesten litt ortodokse. Ellers er nok ikke bedehuset noen norsk idé, slik jeg trodde, da det ser ut til at John Wesley var den første som tok til med å bygge bedehus, i England, for at omreisende forkynnere kunne ha et sted å tale.
Vi må også huske på at Dahl var et barn av bureisningstida og nyromantikken, i motsetning til Hauge, som var industri-grunder under opplysningstiden. Så dette blir som natt og dag, og selv ser jeg faktisk på Dahl som den første ekte hippie. Ja, ikke bare det, jeg anser ham for å være både den første og den siste ekte hippie, da han levde etter fri nåde istedenfor fri kjærlighet, samt etter prinsippet om positiv frihet, mens de såkalte hippiene praktiserte negativ frihet, og begge disse hovedidealene til hippiene, som liksom representerte personlig frihet, har nå ødelagt samfunnet.
Ellers, selv om jeg er aldri så glad i Dahl og husmannstroen, med småbrukernes tid, førte denne stadige fragmenteringen av landsbygda, til at hele vår rurale kultur til slutt kollapset, hvor alle de tre engene i Øverskreien, som var sammenvevd i tro, slekt og historie, nå alle er døde. Et stort paradoks!
Ellers, selv om jeg er aldri så glad i Dahl og husmannstroen, med småbrukernes tid, førte denne stadige fragmenteringen av landsbygda, til at hele vår rurale kultur til slutt kollapset, hvor alle de tre engene i Øverskreien, som var sammenvevd i tro, slekt og historie, nå alle er døde. Et stort paradoks!
- Nordmenn ble skremt av arbeiderbevegelsen i USA (Her ser vi hvordan bureisningstida ble til, ved oppstykkingen av odelsgården, og det gikk bra ei stund. I dag kan vi vel trygt si at vi burde latt odelsgården være i fred, og heller satset på ekte urbanisme.)
En fotnote:-)
I artikkelen til Trond Enger hevdes det at storfamilien ble svekket i tiden under bedehuslandet, og at vennesamfunnet var et surrogat for storfamiliens oppløsning. David Brooks hevder tvert imot det motsatte, at dette var storfamilens storhetstid, hvor vi må se vennesamfunnet som en utvidelse av storfamilien igjen, heller enn en erstatter av denne.
- The Nuclear Family Was a Mistake
 |
| Bryggerhuset eller grovkjøkkenet i Holmstadengen. |
"Altså en ny-romantisk småbruker med en religiøs orientering hentet fra Norrland i Nord-Sverige! Reine hippie’n med andre ord, og overhodet ikke egnet til å spille rollen som maskot for næringslivet, ei heller for noen andre, ser det ut til." - LeveVeg
Hans Nielsen Hauge, som representerte den første av 1800-tallets tre store vekkelsesbølger, ser det ut til at næringslivet og kapitalistene har tatt patent på, så istedenfor å utfordre dem, satser heller PermaLiv på å ta patent på M.J. Dahl som maskot for det sanne grønne skiftet. Dette er et skifte jeg gjerne skulle levd ut her i Grythengen, men det går ikke lenger, derfor satte jeg i går maskinene etter oldefar ut i Vestenga, så får de stå der å vitne om en tapt storhetstid. Egentlig skulle de vært statister i Østvollen, som var PermaLivs frilufts-atelier, inntil gardskoronaen ble tatt i fjor høst, hvor med dette hele bakteppet forsvant.
Et problem med Dahl er selvsagt at mange automatisk vil knytte mannen opp mot "white supremacy", men dette er like tåpelig som det "grønne" skiftet elitene står for.
I løpet av natta har jeg tenkt videre på Dahl som hippie, da hippie forstått som absolutt frihet, hvor jeg har kommet til at Magnus Johansen Dahl er verdenshistoriens eneste suksessfulle hippie. For hippiene, de forstod ikke hva frihet var, de trodde frihet var lik negativ frihet, men dette er en "frihet" som endte opp i lik frihet likefordelt av en avansert liberal elite gjennom statsmakten. Hippie-friheten fra 1960-tallet måtte ende opp i et totalt liberalt tyranny, dette er meget klart for enhver som studerer James Kalb.
Sann frihet derimot er positiv ulik frihet, og dette er en frihet som kun kan blomstre gjennom særegne, lokalt forankrede kulturer innenfor institusjoner av folket, slik vi ser det i videoen ovenfor av Ryan Reeves, hvor han viser at amerikansk, evangelisk kristendom, var særdeles anti-autoritær i sine røtter. Men vi fant den samme anti-autoritære frihetstrangen i norsk kristendom som i USA, hvor PermaLiv da tror vår apostel i Holmstadengen var den ypperste representant for denne typen frihets-søkende, anti-autoritær evangelisk kristendom.
Hva som gjorde Dahl til en sann hippie, var at han byttet ut "fri kjærlighet" med "fri nåde", samt at han byttet ut 60-tallets "negative frihet" med "positiv frihet", som alltid har vært fundamentet for kristen etikk, men som jeg tror slo ut i full blomst under den tredje og siste av 1800-tallets vekkelsesbølger.
I tillegg hadde jo Dahl et uendelig fritt utsyn fra Holmstadengen, hvor han så like til sitt åndelige hjemland i Sverige, og nesten til Norrland også, og aldri ble han observert som så hoppende glad, som da han besøkte sine åndsbrødre i Norrland, som var roseniansk kjerneland. Det står skrevet at da han kom inn på gårdstunet hos sine trosbrødre i Norrland, da greip han tak i en gammel gubbe og danset rundt omkring med ham på tunet, som er gårdens hjerte.
Men i stabburstunet i Grythengen, der er det ingen lenger som danser, slik som Dahl danset i Norrland, her, i naboenga hans, i grenda til Totenåsens apostel, som også var Mjøslandets apostel, samt Namdalens apostel.
Selv tror jeg aldri det har eksistert noe friere menneske enn M.J. Dahl, hvor den frie nåden fløt i strie strømmer, i motsetning til 60-tallets "frie kjærlighet", og hvor folk levde lykkelige liv sammen, innhyllet av den positive friheten Dahl forkynte i ord og gjerning, i motsetning til 60-tallets negative frihet, som nå har materialisert seg i det avanserte, liberale tyranni, som Kalb omtaler som et tyranni på linje med fascismen og kommunismen, da de alle tre er barn av moderniteten, som alltid må lede til den ultimate katastrofe. Hvor vi er nå.
Så vi har hatt tre vekkelsesbølger i Norge, hvor jeg selv synes den siste var den flotteste av disse tre bølgene, selv om de alle tre var imponerende. I århundret som fulgte, det tjuende århundre, har vi opplevd to ultimate katastrofer, som følge av moderniteten, hvor vi nå, på begynnelsen av det tjueførste århundre, ser modernitetens tredje ultimate katastrofe utfolde seg i all sin gru, med den avanserte liberalismens sammenbrudd.
Hva kommer i kjølvannet av modernitetens tredje sammenbrudd? Kalb ser for seg at enten vender folk tilbake til kristendommen, ellers så går vi til grunne, lik barn fostret av ulver, slik Kalb omtaler mennesker uten tro og tradisjoner.
I mellomtiden forsøker PermaLiv å samle mest mulig farger, til det ultimate mørket senker seg ned over oss, lik et klamt, kvelende teppe, slik Fredrik mus gjorde det, mens alle musene omkring lo av ham. Men da mørket og kulden kom, sluttet de å le, og takket Fredrik mus for alle fargene han hadde samlet for dem.
 |
| M.J. Dahl frelste store skarer på begge sider av Mjøsa, og Fellesmisjonen ble offisielt innstiftet i Romedal i 1899. |
Selv har jeg ofte omtalt M.J. Dahl som Totenåsens apostel, men han var også Mjøslandets apostel, samt Namdalens apostel, hvor han gikk under navnet Toten-Dahl.
Men som nevnt, Dahl surfet på en roseniansk bølge, sammen med andre surfere, som Jakob Traasdahl og Paul Gerhard Sand. Selv om Rosenius til dels var kontroversiell i sin samtid, ser han ut til å ha blitt anerkjent i Sverige mot slutten av 1800-tallet. Hva man kan undres over er hvor stor betydning denne åndelige forbrødringen kunne ha for den fredelige splittelsen av den svensk-norske unionen? Kunne M.J. Dahl, sammen med andre rosenianske forkynnere, være medvirkende til å forhindre en blodig splittelse av denne personalunionen? Litt som John Wesley åpenbart var en sterkt medvirkende faktor til at den blodige franske revolusjonen ikke fikk fotfeste i England?
Dette er selvsagt bare spekulasjoner, men kanskje var vår apostel i Holmstadengen en liten medvirkende årsak til at det gikk så godt som det gjorde?
"«Den rosenianske bevegelse brøt ikke som et stormvær over vårt land. Stille og umerket gled de nye tanker og synspunkter inn i forkynnelse,» skriver kirkehistoriker Godvin Ousland (Ousland 1978, s. 89). Den rosenianske forkynnelsen fant vei over Kjølen til Norge dels gjennom svenske lekpredikanter som virket hovedsakelig på Østlandet og dels gjennom bladet Pietisten som i en viss utstrekning ble lest her i landet. Oppbyggelsesbladet Budbæreren som forlagsbokhandler Wm Gram gav ut, bestod hovedsakelig av oversettelser fra Pietisten. Et par mindre oppbyggelsesblader brakte også mye stoff fra Pietisten. I 1874 utkom i bokform Klar og usvikelig veiledning til fred som den senere biskop N.J. Laache stod bak utgivelsen av. Det er en bok som har betydd mye for mange mennesker og som fortsatt utgis og leses med rikt utbytte. Rosenius sin store og omfattende kommentar til Romerbrevet ble oversatt til norsk av presten Chr. Dick og kom ut i bokform i slutten av 1860-årene. Dick oversatte og utgav også Husandaktsboken til Rosenius. I 1952 utkom Husandaktsboken i ny oversettelse av brødrene Øivind og Knut Andersen. Da den kom ut i 17. opplag, var den trykt på norsk i 120 000 eksemplar. I våre dager er den og andre bøker av Rosenius utgitt i ny språkdrakt av Hermod Hogganvik i Mandal. Flere enkeltstående bøker og bokserier av Rosenius er like til vår egen tid utgitt på norsk. Også bøker av Rosenius i dansk språkdrakt har hatt stor utbredelse i Norge." - Erik Kjebekk
For man går da ikke til blodsutgytelse mot sine åndsbrødre, gjør man vel?
Etter å ha lest Erik Kjebekks artikkel om nyevangelismen i Norge, har jeg kunnet sette M.J. Dahl inn i en litt større kontekst, da det er klart at Dahl var del av en tredje vekkelses-bølge på 1800-tallet, som var Norges store vekkelses-bølges-århundre. Den første vekkelsesbølgen var haugiansk, den midterste var johnsonsk, hvor den siste, som M.J. Dahl surfet på, var roseniansk, og jeg synes Dahl surfet godt på denne bølgen.
For man går da ikke til blodsutgytelse mot sine åndsbrødre, gjør man vel?
 |
| Tre små vekkelses-bølger ved Mjøsa. |
Når jeg ser denne forelesningen om Jonathan Edwards, av Ryan Reeves, undres jeg hvorfor ingen foretar en tilsvarende analyse av M.J. Dahl? Tenkte kanskje brennsætringene hadde gjort dette, men det ligger ingenting på YouTube.
Ryan Reeves begynner med de tre fundamentale spørsmålene:
Hvor kommer Edwards fra?
Hva er Edwards perspektiver på ting?
Hvor passer Edwards inn i det raskt endrende landskapet i amerikansk protestantisme på hans tid?
Samme type spørsmål bør naturligvis danne utgangspunkt i en tilsvarende analyse av M.J. Dahl.
Etter å ha lest Erik Kjebekks artikkel om nyevangelismen i Norge, har jeg kunnet sette M.J. Dahl inn i en litt større kontekst, da det er klart at Dahl var del av en tredje vekkelses-bølge på 1800-tallet, som var Norges store vekkelses-bølges-århundre. Den første vekkelsesbølgen var haugiansk, den midterste var johnsonsk, hvor den siste, som M.J. Dahl surfet på, var roseniansk, og jeg synes Dahl surfet godt på denne bølgen.
Så Dahl var på intet vis et isolert fenomen, men del av en bølge som begynte med Rosenius i Norrland, og etter hvert nådde Norge, hvor denne bølgen kanskje hadde aller størst innflytelse i Mjøs-regionen og på Nord-Vest-landet, særlig i områdene rundt Ålesund, men også noe nedover Sør-landet.
I dag virker det som om de fleste har glemt de to siste vekkelses-bølgene, hvor det kun er den første som gjelder, den haugianske vekkelses-bølge. Alle kjemper nå for å gjøre Hauge til maskot for eget syn og virke, hvor det holdes en uendelig mengde seminarer om Hauge, og ny-publisert materiale om Hauge bare fosser ut. Mye kommer nok av at næringslivet har utpekt Hauge til sin mann, et alibi for kapitalismen, hvor de drysser penger over enhver som vil være med på å opphøye Hauge til det moderne næringslivs representant, hvor næringslivet tilbyr egne studier om haugiansk etikk.
Rosenius derimot, bryr ingen seg om lenger, hvor en av rosenius fremste følgere, apostelen i Holmstadengen, er helt marginalisert, hvor det kun er en særling etter Olterudelva, som synes å være opptatt av arven etter denne mannen. Interessen for Dahl gjenspeiles i grunnen i hvordan det står til i enga hans, hvor vindskia nå henger rett ned over inngangspartiet, uten at noen gidder å løfte så mye som en liten hammer.
Hadde Hauge derimot holdt til i Holmstadengen, da ville næringslivet på Toten og i Mjøs-regionen drysset hundrevis av millioner over Holmstadengen, hvor det gule våningshuset nå ville vært i tipp-topp stand, med et kjempestort vernebygg over seg, som ville fått selv verne-bygget over domkirke-ruinene på Hamar til å bleikne!
Mye skyldes nok det at Rosenius var svenske, altså var Norges tredje store vekkelses-bølge importert, og ikke norsk-produsert. Man kan derfor ikke klistre et "Ekte norsk!" på vår apostel i Holmstadengen. I tillegg var han jordbruker og et barn av bureisningstida og ny-romantikken, og ikke industri-bygger og et barn av opplysnings-tiden, slik som Hauge.
Altså en ny-romantisk småbruker med en religiøs orientering hentet fra Norrland i Nord-Sverige! Reine hippie'n med andre ord, og overhodet ikke egnet til å spille rollen som maskot for næringslivet, ei heller for noen andre, ser det ut til.
Den eneste som har Dahl til maskot i dag, er skammingen i engen, og dette er vel bare med på å ytterligere sementere oppfatningen av at Holmstadengen, og mannen som bodde der, dette var en bølge som ikke noe vettug, moderne og fremadstormende menneske, kunne finne på å surfe på i vår tid. Selv om gult er kult, og det er jo synd da, at det okergule våningshuset til tenkeren i tenketanken i Holmstadengen, er i en slik forfatning at selv ikke undertegnede lenger finner krefter til å fotografere det, da jeg bare blir trist og nedstemt av synet.
Den eneste som har Dahl til maskot i dag, er skammingen i engen, og dette er vel bare med på å ytterligere sementere oppfatningen av at Holmstadengen, og mannen som bodde der, dette var en bølge som ikke noe vettug, moderne og fremadstormende menneske, kunne finne på å surfe på i vår tid. Selv om gult er kult, og det er jo synd da, at det okergule våningshuset til tenkeren i tenketanken i Holmstadengen, er i en slik forfatning at selv ikke undertegnede lenger finner krefter til å fotografere det, da jeg bare blir trist og nedstemt av synet.
Allikevel skulle jeg ønsket en intellektuell, med Ryan Reeves kunnskaper og intelligens, kunne ta fatt på vår apostel i Holmstadengen, med utgangspunkt i de samme spørsmålene Reevs stiller for Jonathan Edwards. Kanskje noen da kunne blitt fristet til å ta den tredje vekkelses-bølgen allikevel?
Da kjører jeg på dere, da nå har jeg et skikkelig prosjekt, som ikke bare vil være til glede for meg selv, men også sjuende generasjon etter Ovren Mikkelsson og Marte, hvor jeg særlig vil dedikere dette prosjektet til jentene mine, hvor den eldste skulle vært engebærer her i Grythengen.
 |
| Prosjektet "Seven Generations Mikkelson's" er ikke akkurat spikersuppe, hvis noen skulle tro det💪 |
Seven Generations Mikkelson's
Sommeren vil nok mye gå med til å skjerme ut enga mi, slik at jeg kan få større sjelefred til vinteren, men da tror jeg at jeg melder meg inn både i Toten historieforening og Toten fotoklubb, slik at jeg kanskje kan få litt ordentlig feedback.
De som kjenner på inspirasjon til det får bli med å støtte prosjektet slik de finner det mest formålstjenlig. Men dette tror jeg er et så givende prosjekt, at det kan fungere som en blokkering for alt mulig annet svineri, som hele tiden forurenser livet. Samt at det ikke minst vil være et stort plaster på såret for at vi ikke kan få leve som kulturbærere her i Grythengen, hvor vårt dypeste ønske er å kunne hedre våre forfedre, vår tro og kulturelva vår i fred.
Om det er riktig å kvitte seg med Grythengen, fordi stedet har blitt så inderlig forbannet, eller om vi bør forsøke å bevare vårt fedrealter, i håp om at denne eldgamle husmannsplassen igjen kan få blomstre om sju nye generasjoner, håper jeg å få klarhet i under prosjektet.
Uansett, nå kjører jeg på, samme hva jeg støter på🙋
"Thank you so much for this brilliant documentary explaining to me so well the new faith my great-great-great-grandfather Overn Mikkelson embraced when he came to Cambridge, Wisconsin, in 1871, leaving from Skreia, Norway on May 26., 73 years old, together with his two youngest children Augustinus and Martine.
"That turns out to be billionaires and bureaucrats who are sufficiently aware of their common interests to act together. Such people run the media companies and educational system, so they’re in a position to promote the claim they advance everybody’s interests and make it difficult for others to dispute it effectively. In recent years even the Church has come to accept the claim, and now offers them her full cooperation, sometimes even at the expense of her claimed principles." - James Kalb
Resilience har en flott artikkel om skogsbad i dag, et tema PermaLiv har vært mye opptatt av:
 |
| Ilden har sloknet i Holmstadengen. |
"Thank you so much for this brilliant documentary explaining to me so well the new faith my great-great-great-grandfather Overn Mikkelson embraced when he came to Cambridge, Wisconsin, in 1871, leaving from Skreia, Norway on May 26., 73 years old, together with his two youngest children Augustinus and Martine.
I just found out about him, and wanted to learn about his new faith, and you really made me fall in love with John Wesley and his Methodist movement." - PermaLiv
Dette var bra dokumentatar dette! Ikke bare den beste jeg har sett om John Wesley hittil, må bare dele selv om jeg ikke har sett den helt ferdig enda, men det er en av de beste dokumentarene jeg har sett overhodet. Utrolig at man kan komme over en slik dokumentar, kort tid etter at man fant ut at tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson ble metodist i Cambridge, Wisconsin.
Ikke minst elsker jeg starten, med den grundige innføringen om hvor stor betydning Wesleys mor hadde i hans liv, hvor han elsket å bli kalt metodist grunnet sin metodiske mor;-)
Bare digger alt her altså, en knakende god dokumentar, hvor man får en strålende innføring i Wesleys samtid, hvor man slik forstår Wesleys budskap inn i en større sammenheng. Dessuten har man en meget tydelig artikulering.
Så er det synd da, at det ikke lages til like gode dokumentarer om apostelen i Holmstadengen, da M.J. Dahl spilte en minst like stor rolle for Øverskreien, som Wesley for England.
Hvor er Skreia Tett-TV?
En til, ser nokså bra ut denne også, og uansett hyggelig å se hvor stolte englenderne er over sin apostel👍
 |
| Et lite slekts-tre på Totenåsen. |
Mens jeg dreiv og bar småstein fra Olterudelva nå, for å fylle i kjørsporene opp til Stabburstunet, tenkte jeg videre på Herman Nettums ord om at man bør kjenne til sin slekt sju generasjoner tilbake i tid, hvor jeg plutselig fikk en fantastisk idé:
Seven Generations Mikkelson's
Dette er arbeids-tittelen til vårt nye trans-atlantiske prosjekt, og en gave til mine døtre, slik at de kan bære med seg kunnskapen om sjuende far i huset, Overn Mikkelson og hans Marte. Prosjektet fikk jeg ideen til i dag, 29. mars 2021.
Med dette prosjektet skal vi følge vår slekt fra livet til Even og Marte, med alle avgreininger, på begge sider av Atlanteren, fram til vår tid. Det endelige målet må være ei stor slektsbok, men med mange stopp undervegs, med tematiske utstillinger og mindre hefter.
Å ha flere små delmål, med et hovedmål langt der framme, vil gjøre vandringen mye enklere, med hyppige små stopp, hvor man nyter utsikta og fordøyer siste etappe, før man begynner å tenke på neste etappe.
I første omgang må vi derfor begynne med livene til Even og Marte, om disse våre kjære forfedre har sikkert vår store slektsforsker Herman Nettum nedskrevet mangt og meget, hvilket vil kunne gi oss en pangstart, hvis vi klarer å spore opp Nettums arkiver.
Vi må selvsagt også få med Mikkelsons etterkommere i USA, så disse må spores opp.
Så nå får jeg prøve å redegjøre for vårt nye, store prosjekt, i en engelsk tekst, som kan gå ut til Mikkelsons etterkommere i USA, hvor vi får tro mange entusiastisk blir med. Det er jo da også fantastisk at vi kan ta til med prosjektet "Seven Generations Mikkelson's", nettopp under 150-års jubileet for Ovren Mikkelsons utreise til USA.
 |
| Alt har nå kjørt seg fast, det har blitt umulig å videreføre vår gjerning som kulturbærere i Grythengen, og det at vår byråkratiske elite fremmer våre interesser, er løgn! Dette mener de skjer gjennom en likefordeling av den like friheten. |
Nei, nå blir verden bare rarere og rarere. Som sagt, min kontakt med verden foregår nå kun gjennom nettet, og de eneste som setter pris på mine fotografier, er Adobe, et konsern som gikk med 13,6 milliarder dollar i overskudd i fjor. Allikevel deler de kun 1% av fortjenesten ved salg av mine fotografier, med meg. Men da ingen andre enn Adobe verdsetter min gjerning som fotograf, får jeg allikevel være takknemlig. For ellers er jeg og enga mi fullkomment samfunnsforlatt, og det er i grunnen veldig rart dette også.
Personlig tror jeg denne voldsomme samfunnsforlattheten kommer av at jeg har forkastet elitenes krav på å fremme alles interesser, slik Kalb uttrykker det:
"...make it difficult for others to dispute it effectively."
Så de er dyktige!
Her i Grythengen er alt borte, det eneste vi har tilbake er ei slekts-tavle av en Herman Nettum fra 1976. Han stammer fra min tipp-oldefars eldste datter Berte Overnengen, som han omtaler som stam-mor for Nettumsslekta.
Denne slekts-tavla har jeg ærlig talt sett på mest som ei skryte-tavle, og ikke tatt det helt alvorlig at jeg stammer fra Harald Hårfagre (dette er jo veldig rart, da jeg ikke akkurat er hårfager) og Karl den Store.
Men så fant jeg ei årbok til fra Toten, fra 1982, hvor jeg håpte å finne kapitlet om den gamle mølla som stod i Kloppen før den brant ned til grunnen. Denne var ikke her heller, men jeg begynte å lese på et kapittel om slektsforskning, og ble glad da jeg kom til at kjenner man sin slekt sju generasjoner tilbake i tid, skal man være fornøyd. Etter sju generasjoner begynner noe som kalles "slektstap" å slå inn, hvor slektene etter hvert går over i hverandre og alle mer eller mindre blir i slekt med alle. Hvor jeg tenkte at nå kjenner jeg min slekt sju generasjoner tilbake i tid, på vegne av mine døtre, som er etterkommere i sjuende ledd etter Overn Mikkelson og Marte Overnengen, som er det ekteparet i min slekt jeg har blitt aller mest glad i. Og dette syntes jeg var en fin gave å overlevere mine døtre:-)
Overraskelsen kom på slutten, hvor artikkelen var signert nettopp Herman Nettum! Så da er altså ikke dette en amatør, men en av Totens fremste slektsforskere!
Her er et portrett av en Hermann Nettum, som vel da er slektsforsker Nettums far. Herman Nettum må da være oppkalt etter min tippoldefar, da Hermann her skrives med to n'er.
Videre må dette bety at Herman Nettum må ha visst utrolig mye om mine to store helter, Even og Marte! Han må ha visst om deres liv i USA, sikkert mye om deres slekt nå, og mange detaljer fra deres liv på Toten. Hvem har alt dette materialet? Hvordan får jeg tilgang til det?
Dessuten, vet Overn Mikkelsons etterkommere i USA, at de har aner tilbake til Harald Hårfagre og Karl den store? Etter hovedartikkelen på s. 120-128, i Totens årbok for 1982, har Herman Nettum en liten tillegsartikkel på s. 128-129. Her skriver han mer om slektstavla vår, som jeg må prøve å få avfotografert på en god måte, samt få glass på igjen. Samtidig må jeg avfotografere disse nye opplysningene i årboka, som et tillegg til slektstavla. Tar med litt fra innledningen.
***
Tillegg til artikkelen i TOTN 1976 om Harald Hårfagres etterkommere på Toten
I TOTN 1976 hadde jeg en slektsoversikt over en del totninger som i dag med ganske stor sikkerhet kan føre sine aner tilbake til kong Harald Hårfagre og keiser Karl den Store. Jeg brukte dengang oberstløytnant Knut von Hadeln som utgangspunkt både for stamtavlen og etterslektstavlen. Nå har det altså lykkes meg å knytte hans tyskfødte hustru, Anna Zeitlose Schenck, til disse historisk velkjente personer.
De stamtavler jeg vil vise nedenfor er - såvidt jeg vet - ikke tidligere kjent, og det er derfor en stor glede for første gang å bringe disse stamlinjer som et supplement til de jeg laget i 1976. Våre to aner vil med dette forsterke sin tilknytning til kong Harald og keiser Karl, og det gjelder da selvfølgelig de mange hundre etterkommere av Knud von Hadeln og Anna Zeitlose både på Toten og andre steder.
For ordens skyld vil jeg nevne at de oppgitte fødselsår ikke er helt å stole på. Kritiske lesere vil se at noen gifter seg svært tidlig. Dette kommer av at adelige og fyrstelige personer i middelalderen av og til inngikk såkalte barneekteskap.
- Herman Nettum
***
Et eldre fotografi av stamtavla ligger her. Ellers ser det ut til at man kan studere denne i TOTN Årbok 1976, året for det store slektsstevnet. Synd jeg ikke hadde vett til å spørre Herman om alt jeg lurer på nå, den gang😖 Mener å huske at slektsstevnet stod på Kronborgsætra?
Nå blir det nok aldri noe slektsstevne igjen, da alle ser ut til å ha forlatt både sitt fedrealter, sin kulturbærer og sin apostel. Synd, for det skulle vært skikkelig moro å lage til ei skikkelig slektsbok med utgangspunkt i Even og Marte.
Men kanskje står det bedre til på andre sida av Atlanterhavet? Vi får se?
 |
| Banken i Lillehammer. |
Dette var symboltungt det, i motsetning til modernistenes bleike, konseptuelle kopier, som ikke symboliserer annet enn arkitektens liberale ego.
 |
| Kanskje det? Kanskje blir jeg 150 år og legger alle mine fiender i grus til slutt? Vi får se? Uansett tror jeg første steg må være å dokumentere og å finne tilbake til og utav alt, alt om min tipp-tipp-oldefar og hans liv og familie, alt om husmannstroen, alt om vår apostel og hva som gjorde ham unik, og om tiden som gjorde ham og hans følgere til dem de var. Alt om Overnengen, Grythengen og Holmstadengen. Så må alt fotograferes og inn i foto-bøker og utstillinger. Selvsagt burde alle hjulpet meg, men kanskje er min lodd å kjempe alene, sammen med min a7III? I helga ble det ni nye fotografier, kommer de alle inn kommer vi opp på 1120 fotografier, og da er det 31 fotografier igjen til vi er i mål på 1151 godkjente fotografier hos Adobe Stock Photo. |
 |
| I dag har vi tenkt å kjøre ned til Evjua og gå en søndags-tur etter Mjøsa, da her i Øverskreien er det bare is og sørpe. |
Er det ikke rart dere, at det er først når man finner ut at tipp-tipp-oldefar var metodist, at man selv begynner å studere sitt eget religiøse opphav, rosenianismen. Men det var nok forskjeller både bakover til Wesley, og framover til M.J. Dahl. Wikipedia skriver om Rosenius:
"Svakhetene i hans forkynnelse lå særlig på det etiske området. Den fremadskridende utvikling i helliggjørelsen til en kristelig karakterutvikling kom ikke mye frem, og en viss engstelse for verden gjorde at han lukket øynene for samfunnslivets oppgaver.
Den svenska kyrkan elsket han ikke. Hans livselement var konventikkelen, kretsen av fromme «trossøsken». I liten grad brukte han den svenske kirkens salmebok. I stedet for den brukte han sangbøker av mer intim karakter, særlig Ahnfelts sånger. Hele sitt liv stod han likevel som medlem i Svenska kyrkan, lot døpe sine barn der, tok nattverden der og var mot all separasjon og fri nattverdsutdeling."
Så her ser vi store forskjeller til Wesley, som var svært opptatt av helliggjørelse, nærmest som en kristen utgave av miljøbevegelsens Erik Dammann, som også har stor tro på at mennesket kan bli godt. Dette trekket ved Dammann mener humanøkolog Terje Bongard er meget farlig, vi må innse at vi aldri kan bli gode på noe som helst slags vis, annet enn ved å akseptere hvor skrøpelig den menneskelige vilje er under handikapp-prinsippet, som ble oppdaget av Amotz Zahavi i Negev-ørkenen.
Derfor skiller PermaLiv her lag med metodismen, hvor vi ser all menneske-atferd som varianter av taper- og vinner-strategier, ut fra proksimate og ultimate mål. PermaLivs store oppgave består derfor i å forene humanøkologien, teologien og filosofien, hvilket aldri noen tidligere har forsøkt.
Samtidig praktiserte vel, så vidt jeg har forstått det, Dahl fri nattverd, hvor man vel kan si at det allmenne presteskapet slik ble styrket. Dette tror jeg ikke haugianerne gjorde, og haugianerne tror jeg mer forstod det allmenne presteskap som at man skulle vitne om Kristus gjennom sine gjerninger, og da først og fremst ved å dyrke sine talenter gjennom arbeidet, og da særlig industri-arbeid. Derfor var for haugianerne latskap en forferdelig synd, fordi da forspilte man sine talenter. Hauge var svært opptatt av arbeidets betydning og det at man skulle la sine talenter blomstre, til nytte for fellesskapet. Slik sett liker jeg rosenianismen mye bedre, selv om ble vi kvitt kapitalismen, da kunne vi se en revitalisering av arbeidet, hvor dette igjen ble en meningsfull del av våre liv, slik som det var på Hauges tid.
Uansett, jeg tror M.J. Dahl var en helt unik rural person, hvori vi fant fullbyrdelsen av en rural frihets-kristendom, og at Dahl slik sett var en helt spesiell person, som vi bør etterleve og kan være stolte over, først og fremst gjennom sammensmeltingen av hans rurale livsførsel og de kristne strømningene han ble født utav.
Dessverre kan jeg ikke etterleve forbildet til apostelen i Holmstadengen her i Grythengen, naboenga hans. Den suburbane livsstilen, som har overtatt Grythe-platået, kveler ethvert forsøk på å videreføre vår unike rurale kultur og tro, som vår apostel gav oss gjennom sitt forbilde.
 |
| Fra påskeleiren på Livoll i 2019. Du verden hvor vi savner denne, der er det mange herlige mennesker der:-) Ja, det er så rart å være der, det er som om man ikke er blant nordmenn der, men et helt annet folkeslag. Og det er det kanskje også, det "livollske" folkeslag😊 |
Vi må bare videre i vår utforskning av rosenianismen, som det ser ut til at var nokså forskjellig fra metodismen allikevel. Men hva vi håper å finne fram til etter hvert, er om det var noe som var helt eget ved Dahl, utenom hans fysikk, som kan gjøre ham spesiell for oss?
For dette er jo det som skaper identitet, som vi så sårt trenger i vår tid, at vi hadde noe som var unikt. Hvor vår apostel ikke kun var en av mange, selv om han selvsagt på mange måter var et barn av sin tid, men stod for noe eget som vi kan gjøre til vårt, for slik å reetablere en kultur som kan knytte oss sammen gjennom tradisjoner og felles identitet.
- Martin Luther var grunnleggeren av den lutherske doktrinen mens John Wesley kan tilskrives grunnleggelsen av metodistlæren.
- Metodister legger stor vekt på at Guds ånd er til stede overalt mens lutheranerne har en generell tro på at man bare kan oppsøke Gud på hellige steder.
- Metodister legger stor vekt på at tilhengerne gjør gode handlinger mens lutheranerne fokuserer mer på tro og trosbekjennelse.
- Metodister tror at de kan bli helliggjort på jorden selv ved å leve et liv med renslighet, fromhet og renhet, mens lutheranere ikke deler denne troen.
- Metodister hengir seg ikke til obligatoriske bekjennelsesritualer mens lutheranere hengir seg til disse.
I tillegg er noen forskjeller i synet på dåp og nattverd, hvor metodistene mener nattverden er mer til inspirasjon, og at man døpes i troen, ikke til troen. Metodistene har således et mer positivistisk syn på mennesket, hvor man tror på at mennesket kan bli godt, noe undertegnede ikke tror mye på, med utgangspunkt i handikapp-prinsippet, hvor man hele tiden møter seg selv i døra.
Det viser seg også at selv om Rosenius var inspirert av metodistene, avvek han ikke fra lutheranismen i viktige spørsmål, og kom nok ikke til så drastiske konklusjoner som at mennesker kan bli helliggjort på jorden.
Punkt to ovenfor er feil, da Luther ikke trodde på hellige steder overhodet, da for ham var kun Ordet hellig. Så her er PermaLiv mer på linje med metodismen, da vi mener alle steder har større eller mindre grad av hellighet, hvor noen steder er helt vanhelliget, som himmelengene i Øverskreien.
Selv vil jeg kanskje gå så langt som til å hevde at vår apostel var en hellig mann, som levde på et hellig sted, i ei hellig grend, ved ei hellig elv, uten at verken han eller noen av disse stedene ble helliggjorte for det.
En meget god artikkel:
Så da var avstanden mellom Rosenius og Wesley heller stor, viser det seg, hvor Rosenius befant seg omtrent midt mellom Wesley og Hauge.
Men "Den lille husandaktsboken" kan det være morsomt å ha, hvis vi ikke har den allerede, hvis vi leiter litt?
Da har vi fått noe greie på hva som skilte Wesley og Rosenius, så er spørsmålet; hadde M.J. Dahl noen særegenheter som gjorde ham unik blant vekkelses-predikantene på slutten av 1800-tallet? Dahl var som vi leser i artikkelen ovenfor, del av den tredje vekkelses-bølgen på 1800-tallet, og denne hadde hovedsakelig utgangspunkt i Rosenius sin innflytelse.
Eller var Dahl kun en av mange? Uansett en tøff tid, meget godt representert av tøffingen i Holmstadengen;-)
 |
| House sign in Old Town, Prague. The Black Sun at Dům U Černého slunce. Moravianerne fra Böhmen og Moravia i Tsjekkia hadde stor innflytelse på John Wesley, som videre influerte Rosenius i Norrland, som så influerte M.J. Dahl. Så da var det ikke det ringeste rart at jeg kjente meg så hjemme i Praha, da jeg i denne byen har mine åndelige røtter. Nå blir det ekstra morsomt å komme til Praha igjen, for uten Praha, ingen apostel i Holmstadengen! Tror jammen jeg ønsker PermaLivs følgere god påske med denne svarte påskesola fra Malá Strana. Så lar vi minnet om Martine, som kom tilbake fra Cambridge i Wisconsin til Øverskreien på Toten, for å frelse sine sambygdinger, være med oss til ettertanke denne påsken i 2021, under 150-års jubileet for Even, Augustinus og Martines utreise til USA. God Påske😎 |
Vet dere hva dere, jeg tror Martine kan ha reist tilbake til Øverskreien som forkynner, som utsending for metodist-kirken i Cambridge, Wisconsin. Det er selvsagt også en mulighet at en gammel beiler fikk kloa i Overnengen, hvor han tenkte at nå som jeg har Overnengen, da er Martine min! Men selv heller jeg mer mot teorien om at hun ble sendt tilbake til Toten, fordi de andre totningene i Cambridge, som ble inderlige metodister, syntes så inderlig synd om sin slekt og venner tilbake i gamlelandet, som ikke hadde fått motta nåden.
At de sendte ei ung dame, er ikke det minste rart, da John Wesley hadde den høyeste respekt for sin mor, og så det som helt naturlig å benytte kvinner i sin tjeneste.
I så måte var da altså Martine en forløper, eller en slags kvinnelig "Johannes døperen", for M.J. Dahl, som også var metodist, hvilket jeg heller ikke var klar over. Store norske leksikon skriver:
"Carl Olof Rosenius, svensk vekkelsesleder.
Rosenius var sønn av en prest og vekkelsespredikant i Norrland og forkynte selv allerede som gutt. En religiøs krise førte til at han i 1839 oppgav teologistudiene. Han søkte hjelp hos metodistpredikanten George Scott i Stockholm, ble hans medarbeider og fortsatte som fripredikant i Scotts virksomhet etter at Scott ble fordrevet fra Sverige i 1842. Fra 1855 virket Rosenius ved Betlehemskyrkan i Stockholm. Bladet Pietisten, som han redigerte fra 1842 til sin død, fikk stor utbredelse.
Rosenius er grunnleggeren av den såkalte nyevangelismen som fra Sverige bredte seg til legmannskretser i Danmark og Norge. «Ny-evangelismen» var en luthersk nådeforkynnelse («Kom som du er») med tilbakeholdenhet i formuleringen av etiske krav."
Det var derfor ikke M.J. Dahl som frelste min oldefar, Johan Grythengen, August Holmstad, Andreas Berg med flere, dette var Martine! Samtidig kan vi regne med at metodist-kirken i Cambridge sendte pamfletter og annen vekkelses-litteratur tilbake til Øverskreien. Derfor var det heller ikke tilfeldig at Øverskreiingene sendte bud etter M.J. Dahl, etter tips fra Andreas Berg, fordi de var klare på at de ville ha en forkynner som var metodist, og ikke haugianer.
"Nyevangelisme er en kristen vekkelsesretning som oppstod i Norrland i Sverige. Betegnelsen «nyevangelisme» har vært i bruk siden 1850-åra. Det er en lavkirkelig bevegelse som legger stor vekt på at den enkelte tar et personlig standpunkt."
Det var jo selvsagt også derfor de kalte på M.J. Dahl i Namdalen, da rosenianerne hadde kommet vandrende innover Namdalen fra Sverige, hvor Dahl brukte å ta seg en tur inn i Norrland under sin årlige visitt i Namdalen, fordi dette var roseniansk kjerneland.
John Wesley rei rundt i England, hvor han holdt flere vekkelsesmøter om dagen, mens M.J. Dahl gikk. Men Dahl trengte jo ingen hest, da han var en hest, hvor han gikk selv Bjørtomt-kara i Skrukkelia i senk, når de var ute på vandringer. Wesley derimot var en liten tave på 170 cm, omtrent som Johan Grythengen og min oldefar. Og da var nok min tipp-tipp-oldefar Overn Mikkelson en liten tave han også. Gamlefar husker Johan Grythengen så vidt fra barndommen, og minnes ham som en liten fyr på ca 170 cm, så vi var små den gangen.
Om det var noen nyanse-forskjeller mellom Wesley, Rosenius og Dahl, og evt. hva disse bestod i, får jeg forsøke å finne utav etter hvert. Uansett artig å vite at M.J. Dahl var vår lokale John Wesley, og at metodist-kirken i Cambridge, Wisconsin, har hatt slik stor innflytelse på det åndelige livet i Øverskreien. Undres hvorfor det ikke stod noe om dette i Fellesmisjonens jubileumsbok?
Så alt dette, det skal det bli artig å fortelle om til metodistene i kirka til tipp-tipp-oldefar. Men tipper de husker det, og undres hvorfor vi har glemt dem.
Og M.J. Dahl, vår lokale Wesley, frelste Øverskreien.
Tenk det, John Wesley var lommedemokrat, og organiserte arbeidet sitt helt i tråd med demokrati-modellen til humanøkolog Terje Bongard, med inngruppa som prinsipp. Se fra 8 min.
Var det noe rart at metodistene gjorde suksess!
 |
| Inngangen til Hemningsdalen, hvor Olterudelva, kulturelva mi fra Tjuvåsen, renner. |
Som PermaLivs følgere vet har Gjøvik by nå knertet alle skogsbadene sine, hvor galskapen toppet seg ved at de tok Hovdetoppen, villmarkstoppen midt i byen. Var bortpå der på mandag, og da så jeg at bytingene hadde tatt den siste lille resten av skog på Hovdetoppen også, skogteigen mot Mustad. Så slik går det når man får en gammel speiderleder for Jerv til byens rådmann!
Og som man vet har både Blåveissvingen og siste rest av gardskoronaen gått tapt her i Grythengen, så dette går ikke lenger. Med tiden kommer jeg nok til å gå på både kommune og stat, for en tilbakeføring av Grythengen til slik her var på slutten av 1800-tallet, men først har vi bestemt oss for å dra i gang et skikkelig foto-galleri i Cambridge, hvor min tipp-tipp-oldefar Overn Mikkelsen slo seg ned, og dette skal bli et galleri det skal gå gjetord om i hele Wisconsin!
Ellers har det blitt et nytt skogs-reservat på Totenåsen, Skålåsen naturreservat, mellom Grønsjøen og Bjørnåsen i lodd nr. 2. Se her. Men hva jeg ikke visste, var at Bjørnåsen og Fjellsjøkampen er slått sammen i ett naturreservat, så det var godt. På Bjørnåsen har jeg ikke vært, så dit må jeg på topptur til sommeren, og det er lenge siden jeg har vært på Fjellsjøkampen også, så denne fortjener et nytt besøk. Da besøker jeg selvsagt det nye naturreservatet med det samme. Hva jeg også ser er at Bjørtomt ligger like nedenfor Fjellsjøkampen, og i Fellesmisjonen var det mye Bjørtomt, så dette er en plass som også bør avlegges et lite besøk.
Videre virker de øvre delene av nye Dokkajuvet naturreservat spennende det også, så bærer turen over Nordre Land i sommer, får man prøve å avlegge et besøk. Se her.
 |
| Gammel låve-hengsle i Lensbygda. Kanskje var det Overn Mikkelson, sammen med sin sønn Augustinus, som smidde til denne i smia i Overnengen? |
Du verden, den fjerde Adobe-vandringen her på PermaLiv ble virkelig over stokk og stein, hvor jeg fant tilbake hele min slekts-historie. Og du store all verden hvor glad jeg har blitt i tipp-tipp-oldefar og tipp-tipp-oldemor, Even og Marte. Så det var sannelig godt jeg fant igjen dem og deres historie, slik at jeg kan ha noe å sette min ære i. Og tenk at alt dette skjedde i 150-års jubileet til Evens utreise med båten Hero 26. mai 1871!
Nå bærer det over til USA så fort råd er, hvor jeg i løpet av natten har blitt helt bestemt på at jeg skal etablere meg med foto-galleri i Cambridge, Wisconsin, til ære for min tipp-tipp-oldefar. Helt hva jeg skal kalle galleriet, vet jeg ikke enda, men det må bli noe slik som:
"The Norwegian Heritage Photo Gallery to the Honor of Ovren Mikkelsson".
Ellers har jeg tenkt videre på fiolin-maker Thorvald Lindstad og Lindstad-fiolinene, Totens svar på Stradivarius-fiolinene. Da det fremdeles var FM-radio, DAB-radio er noe svineri som jeg nekter å lytte til, husker jeg det var et innslag om Stradivarius-skogen, hvor virket til fiolinene ble hentet. Dette var sakte-voksende gran i ei østvendt li med mye skodde, og hvor finner vi det totenske tilsvaret til Stradivarius-skogen? Jo, i nedre del av Torsæter-lia ned mot Skjeppsjøen! Så jeg tror det var her Thorvald Lindstad hentet virket til sitt fiolin-makeri!
Ellers husker jeg jo Lars Sørumshagen (1917-1999) spille på fiolinen sin. Var dette en Lindstad-fiolin? Og var det Thorvald som laget til de dobbelt-halsede gitarene for Fellesmisjonens musikere og predikanter?
I så fall, tenk om jeg kunne sette i stand gitaren til oldefar, og noen fant igjen fiolinen til Lars, så kunne man lage til en duo hvor de sammen spilte noen av de gamle, glemte bedehus-sangene som Lars tonesatte, før de ble glemt!
Selvsagt skulle jeg gjerne også visst hvor Thorvald hadde verkstedet sitt.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.